11 Anvendelse av psykisk helsevernlovens bestemmelser om rusmiddeltesting for pasienter med rusmiddelproblemer i psykisk helsevern

11.1 Gjeldende rett og forslaget i høringen

Som nevnt i kapittel 10, har fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter gjeldende rett eksklusiv kompetanse til å fastsette adgang til rusmiddeltesting for pasienter som er tvangsinnlagt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10. Dette gjelder også når pasienter er tvangsinnlagt i psykisk helsevern med denne hjemmelen. I psykisk helsevernloven § 1-1 a andre ledd er det gjort unntak for deler av lovens kapittel 4 når opphold i institusjon i det psykiske helsevernet skjer i medhold av annen lov. Unntaket gjelder blant annet § 4-7 a andre ledd om urinprøve for å avdekke rusmiddelbruk.

Fylkesnemndas kompetanse vedrørende rusmiddeltesting etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 foreslås opphevet, jf. kapittel 10.

Departementet foreslo i høringen også at det i psykisk helsevern skulle være tilsvarende adgang til å rusmiddelteste pasienter som er tvangsinnlagt på grunn av rusmiddelproblemer, som for andre tvangsinnlagte pasienter. Det ble derfor foreslått en endring i psykisk helsevernloven § 1-1 a andre ledd, slik at lovens § 4-7 a vil komme til anvendelse for disse pasientene.

11.2 Høringsinstansenes syn

Helsedirektoratet støtter forslaget, og skriver:

«Vi støtter forslaget til endring i phvl. § 1-1 a andre ledd, slik at man overfor tvangsinnlagte etter helse- og omsorgstjenesteloven, med opphold i psykisk helsevern, kan treffe vedtak om rusmiddeltest uten eget samtykke etter phvl. § 4-7 a annet ledd.»

KoRus Øst og Asker kommune støtter også forslaget.

Oslo universitetssykehus skriver:

«Generelt støttes en større grad av harmonisering av regelverket når det gjelder regulering av gjennomføringsregler i psykisk helsevern og rus, spesielt ved bruk av tvangsmidler. Det er en økende erkjennelse av at rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse ofte opptrer samtidig.»

Frelsesarmeen støtter også forslaget, og skriver:

«For mange pasienter med rusmiddelavhengighetsproblematikk, vil det også være utfordringer knyttet til psykiatri. Om pasienten får behandling innen rus eller psykiatri, kan derfor være tilfeldig eller ulikt. Vi mener derfor at samme praksis bør gjelde både innen helse- og omsorgstjenesteloven og innen psykisk helsevernlov.»

Forslaget får også støtte fra Actis – rusfeltets samarbeidsorgan.

11.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viste i sitt høringsnotat til at psykisk helsevernloven ofte kommer til anvendelse når personer med rusmiddelproblemer er innlagt med tvang. De kan for eksempel være tilbakeholdt i psykisk helsevern med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10. Deres opphold vil da ikke bli regulert av den foreslåtte gjennomføringsforskriften. I stedet vil gjennomføringsreglene i psykisk helsevernloven kapittel 4 gjelde. Etter psykisk helsevernloven § 1-1 a andre ledd, gjelder likevel ikke alle bestemmelsene i loven hvis oppholdet skjer i medhold av en annen lov, for eksempel helse- og omsorgstjenesteloven. Blant annet er det gjort unntak for § 4-7 a andre ledd, som gir adgang til å fatte vedtak om at det skal tas urinprøve av pasienten ved mistanke om misbruk av rusmidler. Slikt vedtak kan bare fattes såfremt det framstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen.

Det er derimot ikke gjort unntak for § 4-7 a første ledd som gjelder samtykke til rusmiddeltesting.

Forslaget om at psykisk helsevernlovens alminnelige regler om rusmiddeltesting skal gjelde tilsvarende for pasienter som er innlagt i psykisk helsevern med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3, har fått bred støtte i høringsrunden. De høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, er enige i departementets vurderinger. Departementet foreslår derfor en tilføyelse i psykisk helsevernloven § 1-1 a andre ledd i tråd med høringsutkastet, se lovforslaget punkt I.

Se også kapittel 8 om forslag til teknologinøytrale bestemmelser om rusmiddeltesting.