8 Rusmiddeltesting av biologisk materiale

8.1 Gjeldende rett og forslaget i høringen

Gjeldende lov og forskrift åpner for at institusjonene kan ta urinprøver for å avdekke rusmiddelmisbruk hos pasienter eller brukere under oppholdet. For tvangsinnlagte pasienter kan urinprøver pålegges dersom fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har fastsatt det i forbindelse med vedtaket om tvangsinnleggelse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3. For frivillig innlagte pasienter og brukere kreves det samtykke.

Direktoratet foreslo i sin rapport å gjøre forskriften teknologinøytral og endre til «testing av biologisk materiale». Dette vil fremdeles gi adgang til å ta urinprøver. I tillegg kan det blant annet være aktuelt med testing via spytt og hår, noe som allerede er under utprøving.

Departementet foreslo i høringsbrevet endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4 fjerde ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd for å åpne for slik forskrift om andre rusmiddeltester enn urinprøve.

Etter anbefaling fra direktoratet ble det i høringen også foreslått tilsvarende endringer i psykisk helsevernloven. Slik ville både regelverket for psykisk helsevern og for rusomsorgen omfatte ulike typer «biologisk materiale» og ikke bare «urinprøve».

8.2 Høringsinstansenes syn

Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden hvor 16 høringsinstanser hadde realitetsmerknader til temaet. Ingen var negative. To av instansene har hatt presiseringer.

Uttalelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus er representativ for flertallets syn:

«Fylkesmannen er enig i at testing av urin for å kontrollere russtatus endres til at det er adgang til å teste på biologisk materiale. Dette fordi prøvetaking av annet biologisk materiell enn urin/blod kan være mer skånsomt å avgi for pasienten/brukeren. Videre åpnes det for at nye testmetoder kan tas i bruk raskt dersom de kvalitativt holder mål, uten at man må ha regelendringer i forkant.»

Akershus friomsorgskontor tar opp bruken av avføringsprøve:

«En generell og teknologinøytral hjemmel vil lett kunne føre til avgrensningsspørsmål. Det bør avgrenses mot kroppslige undersøkelser generelt. Det bør klargjøres om bruk av spesialtoalett for avføringsprøve kan gjennomføres etter denne bestemmelsen.»

Brukerorganisasjonen MARBORG tar opp bruken av hårprøver:

«Selv om MARBORG er opptatt av innføring av mindre krenkende metoder for rusmiddeltesting (for eksempel spyttprøver), er vi likevel skeptisk til hårprøver. Urinprøver og annen rusmiddeltesting bør være et terapeutisk verktøy til hjelp for både pasient og behandlinger i den foreliggende behandlingssituasjonen.

Vi kan ikke se i hvilke tilfeller det ville være interessant for hverken pasient eller behandler å få vite hva pasienten brukte av rusmidler for eksempel for tre eller 12 mnd. enn si enda lengre tilbake i tid.

I forhold til hårprøver er vi også opptatt av personvernet og hårprøvenes mulighet til å gå tilbake i tid og fremskaffe informasjon om rusmiddelbruk, informasjon som ofte ikke vil være relevant for den nåværende behandlingen. Pasienten vil i all hovedsak være i stand til å informere om hvilken type rusmidler han/hun har brukt, uten at hårprøver trengs å benyttes. MARBORG er derfor ikke imot endringen til «Rustesting av biologisk materiale», så lenge dette utelukker hårprøver.»

8.3 Departementets vurderinger og forslag

Forslaget om å gjøre hjemmelen for rusmiddeltesting teknologinøytral har fått bred støtte av høringsinstansene. Når det foreligger nye metoder for å gjennomføre rusmiddeltesting, er det lite hensiktsmessig at regelverket kun skal omtale urinprøver. Noen nye typer tester kan virke mindre inngripende for pasienter og brukere. En teknologinøytral bestemmelse tar også høyde for at det kan komme flere nye metoder i framtida, som vil kunne tas i bruk uten behov for lov- eller forskriftsendring.

Departementet mener at de bekymringene som tas opp av MARBORG og Akershus friomsorgskontor, blant annet imøtekommes av kravet i psykisk helsevernloven § 4-7 a om at rusmiddeltestingen må være strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Dette kravet vil sette grenser for hvilke metoder som kan benyttes. Se også forskriftsutkastet § 3 med krav om at tvang og restriksjoner skal begrenses til det strengt nødvendige, og § 6 hvoretter rusmiddeltesting bare skal benyttes når det er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet. Departementet vil i tillegg ta med innvendingene i det videre arbeidet med forskriften.

Departementet foreslår derfor lovendringer langt på vei i samsvar med høringsutkastet, men med mindre endringer og språklig presisering i enkelte av bestemmelsene.

Psykisk helsevernloven § 4-7 a vil da omfatte alle typer biologisk materiale fra pasienten. Se lovforslaget punkt I.

Tilsvarende gjelder endringene i forskriftshjemlene i spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4. Begge bestemmelsene åpner for regulering av samtykkebasert testing, men bare § 3-14 andre ledd tredje punktum bokstav h gir hjemmel for tvungen rusmiddeltesting. Se lovforslaget punkt II og III.

Departementet tar sikte på å benytte tilsvarende formuleringer i den nye forskriftens bestemmelser om rusmiddeltesting.