13 Merknader til de enkelte bestemmelsene

13.1 Til endringene i psykisk helsevernloven

Til § 1-1 a andre ledd andre punktum

I andre ledd tilføyes et nytt andre punktum. Endringen innebærer tilsvarende adgang til å rusmiddelteste pasienter innlagt med tvang i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 som for andre pasienter i psykisk helsevern som er innlagt med tvang (tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern), jf. psykisk helsevernloven § 4-7 a andre ledd. Se kapittel 11.

Til § 4-7 a

Endringene innebærer en oppdatering av regelverket, slik at hjemmelen for rusmiddeltesting blir teknologinøytral og ikke spesifikt omtaler urinprøver. Se kapittel 8.

13.2 Til endringene i spesialisthelsetjenesteloven

Til § 3-14 andre ledd

Ved lov 22. juni 2012 nr. 46 er det vedtatt endringer i § 3-14 andre ledd, for å få en mer detaljert og presis forskriftshjemmel for tvangsbruk og gjennomføring av opphold ved rusinstitusjoner. Endringene i andre ledd har så langt ikke blitt satt i kraft. Det foreslås nå enkelte presiseringer og utvidelser i forskriftshjemmelen i andre ledd. Dersom forslaget her vedtas, vil dette tre i stedet for den vedtatte endringen, som oppheves, jf. lovforslaget punkt IV.

Det presiseres at forskriftshjemmelen også omfatter bestemmelser om forvaltning av pasientens midler, pasientens plikter og saksbehandling og klage. Videre utvides hjemmelen for regler knyttet til rusmiddeltesting til å gjelde alle typer biologisk materiale, ikke bare urinprøver, jf. andre punktum som gjelder samtykkebasert testing, og tredje punktum bokstav h om tvungen testing.

I bokstav d presiseres at det er adgang til å gi forskrift om rutinemessig kroppsvisitasjon og kontroll av pasientens eiendeler ved ankomst til institusjon. Forskriften kan åpne for at institusjonen kan innføre en slik ordning når dette er nødvendig ut fra formålet med oppholdet. De rutinemessige kontrollene kan gjennomføres ved innleggelsen og etter «utgang» og annet fravær fra institusjonen. Dette gjelder både avtalt fravær som permisjoner, og tilbakeføring eller frivillig retur etter rømming. Undersøkelse av munnhulen nevnes uttrykkelig for å klargjøre at dette omfattes av hjemmelen. Andre undersøkelser av kroppens hulrom omfattes ikke. Se kapittel 7.

I bokstav g foreslås det hjemmel for å gi regler om beslag av pasientens elektroniske kommunikasjonsmidler av hensyn til andre pasienters og brukeres eller ansattes personvern. Dette kan for eksempel gjelde PC, nettbrett eller mobiltelefon med kamera- eller lydopptaksfunksjon.

Forskriftshjemmelen i § 3-14 gjelder både offentlige og private institusjoner som tilbyr spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, jf. punkt 6.3. Dette omfatter også institusjoner uten avtale med regionalt helseforetak eller offentlig finansiering.

Videre gjelder den både for frivillig innlagte og tvangsinnlagte pasienter, med unntak av tredje punktum bokstav h om pålagt rusmiddeltesting. Rusmiddeltesting av frivillig innlagte kan bare skje etter samtykke. Det kan fastsettes nærmere regler også om dette i medhold av § 3-14 andre ledd, jf. andre punktum.

Se også kapittel 8 og 9.

13.3 Til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven

Til § 10-2 andre ledd andre punktum

I andre ledd oppheves andre punktum. Dette innebærer at fylkesnemndas kompetanse til å vedta at det er adgang til å kreve rusmiddeltesting av pasienten, oppheves. Etter utkastet til ny gjennomføringsforskrift skal denne kompetansen ligge hos den enkelte institusjon. Se kapittel 10.

Til § 10-3 første ledd andre punktum

I første ledd oppheves andre punktum. Dette innebærer at fylkesnemndas kompetanse til å vedta at institusjonen kan kreve rusmiddeltesting av pasienten, oppheves. Etter utkastet til nye gjennomføringsforskrifter skal denne kompetansen ligge hos den enkelte institusjon. Se kapittel 10.

Til § 10-4 fjerde ledd

Fjerde ledd oppheves. Dette innebærer at adgang til å kunne sette vilkår om samtykke til urinprøver ved frivillig inntakelse i institusjon etter § 10-4, oppheves. Se kapittel 10.

Til § 12-4 fjerde ledd

Bestemmelsen viderefører dagens forskriftshjemmel i § 12-4 fjerde ledd. Forskriftshjemmelen blir mer detaljert og harmoniseres i stor grad med spesialisthelsetjenesteloven § 3-14, se merknad til denne paragrafen. Se også kapittel 7, 8 og 9.

Bestemmelsene skiller seg imidlertid fra hverandre ved at hjemmelen i § 12-4 ikke er begrenset til institusjoner for personer med rusmiddelproblemer slik spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 er. Dessuten inneholder ikke § 12-4 hjemmel for å kreve rusmiddeltesting slik § 3-14 andre ledd tredje punktum bokstav h gjør. Dette har sammenheng med at testing med tvang bare skal kunne brukes overfor tvangsinnlagte, og at slik innleggelse skjer i institusjoner i spesialisthelsetjenesten.

Fjerde punktum innebærer at forskriftshjemmelen i § 12-4 fjerde ledd utvides til også å gjelde private rusinstitusjoner uten avtale med kommunen. Dette må sees i sammenheng med helse- og omsorgstjenesteloven § 1-2 som fastsetter at loven «gjelder helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her». Lovens alminnelige virkeområde omfatter ikke private tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen.

Se også kapittel 6.

13.4 Til endringene i lov om endringer i helseregisterloven mv.

De vedtatte endringene i spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd er ikke satt i kraft. Siden det nå foreslås ytterligere endringer i § 3-14 andre ledd, jf. lovforslaget punkt II, oppheves de endringene i § 3-14 som ble vedtatt i 2012, jf. lovforslaget punkt IV.