1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Regjeringen ønsker at foretakslovgivningen skal innrettes slik at den innenfor bærekraftige rammer stimulerer til verdiskaping i næringslivet. I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med elleve milliarder kroner innen 2025 (Hurdalsplattformen side 15). Tiltak som legger til rette for økt bruk av digitale løsninger, kan bidra til effektivisering og ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder.

Nærings- og fiskeridepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i foretakslovgivningen. Begrepet «foretakslovgivningen» brukes i denne proposisjonen som et samlebegrep for selskapslovgivningen, registerlovgivningen og andre tilknyttede lover, slik som foretaksnavneloven. Departementet foreslår endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven), lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven), lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven), lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).

Forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal normalt skje gjennom digitale, nettbaserte tjenester som skal være trygge, helhetlige, brukervennlige og universelt utformet. Målet er at offentlig sektor skal tilby brukerne digitale tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. På den måten kan brukernes møte med det offentlige oppleves sammenhengende og effektivt, som én digital offentlig sektor. På side 15 i Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil gjennomgå det norske lovverket med mål om å identifisere og fjerne hindringer for digitalisering. Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er ikke utformet med tanke på at de skal legge til rette for økt digitalisering. Brønnøysundregistrene har kartlagt mulige endringer i regelverket for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Flere av forslagene i proposisjonen kan bidra til at offentlig sektor kan utnytte potensialet i digitalisering til å lage brukervennlige tjenester, ved at regelverket legger bedre til rette for deling av data som myndighetene har samlet inn. Dette kan føre til en mer effektiv forvaltning og mer brukervennlige tjenester, og dermed legge til rette for økt samlet verdiskaping.

Kapittel 2 gir en oppsummering av bakgrunnen for forslagene til endringer som fremmes i proposisjonen. I kapittel 3 omtales og kommenteres overordnede høringsinnspill til lovforslagene.

Kapittel 4 omhandler forslag knyttet til utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret utleverer opplysninger om personer med en rolle i en virksomhet til brukere av registerinformasjon. Enhetsregisteret kan etter nåværende regler bare utlevere rolleinnehaveres fødselsnummer og d-nummer til tilknyttet register, offentlige myndigheter og kredittopplysningsvirksomhet som har avtale godkjent av Datatilsynet. Foretaksregisteret kan ikke utlevere fødselsnummer og d-nummer. Departementet foreslår å utvide Enhetsregisterets og Foretaksregisterets adgang til å gi offentlige myndigheter mfl. tilgang til fødselsnummeret og d-nummeret til fysiske personer som har en rolle i en virksomhet. Formålet med forslaget er at offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, som i dag får fødselsnummer og d-nummer fra Folkeregisteret, skal få den samme identifikasjonen av rolleinnehavere fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Kredittopplysningsvirksomhet som har avtale godkjent av Datatilsynet, har fortsatt rett til utlevering fra Enhetsregisteret, og får i tillegg rett til utlevering fra Foretaksregisteret.

Endringene vil gjøre det mulig å overføre komplett rolleinformasjon fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Komplett rolleinformasjon betyr både korrekt identifisering av rolleinnehavere og økt kvalitet på opplysningene for den som mottar og bruker informasjonen. Når det ikke er tvil om hvem som har en konkret rolle, slipper virksomhetene selv å finne forbindelsen mellom navnet på rolleinnehaver og samme person med fødselsnummer eller d-nummer fra Folkeregisteret. Dette er ressursbesparende for de som mottar og gjenbruker denne informasjonen. Endringen vil også kunne gi økt tillit til at opplysningene er korrekte, og bety færre utgifter for offentlige og private aktører. Både hver for seg og samlet vil endringene gi samfunnsøkonomiske gevinster.

I kapittel 5 behandles forslag til endringer i reglene om registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret. Ifølge foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7 skal «[e]nkeltpersonforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling» registreres i Foretaksregisteret. Andre enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-2. Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen om registreringsplikt for enkeltpersonforetak i foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7. Det foreslås å opprettholde at enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret. Det betyr at personer som ønsker å registrere et enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret fortsatt vil ha denne muligheten. Formålet med forslaget er å oppdatere regelverket slik at det i større grad er tilpasset den form for virksomhet som i dag drives i enkeltpersonforetak. Forslaget kan gjøre regelverket om registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret lettere å forstå for brukerne og gi innehavere av enkeltpersonforetak mer fleksibilitet enn etter dagens regler. Forslaget medfører også at registerfører slipper å vurdere om et enkeltpersonforetak oppfyller et skjønnsmessig krav til registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det kan gjøre det lettere for registerfører å administrere systemet med registrering av enkeltpersonforetak og redusere ressursbruken i Brønnøysundregistrene.

Kapittel 6 omhandler forslag til endringer i foretaksnavneloven. Departementet foreslår at foretaksnavn til norskregistrert utenlandsk foretak som skal registreres i Foretaksregisteret, skal bruke betegnelsen NUF i navnet. Det blir også foreslått at foretaksnavn til norskregistrert utenlandsk foretak skal være det samme som hovedforetakets navn. Formålet med forslaget er at regelverket skal gi tredjeparter mer relevant informasjon om den norske avdelingen av den utenlandske virksomheten.

Departementet foreslår også at foretaksbetegnelser skal stå bakerst i foretaksnavnet. De aller fleste eksisterende foretak har foretaksnavn som oppfyller dette kravet. For disse vil ikke det nye lovkravet medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. Kravet vil også gjelde for nye foretak og ved endring av foretaksnavn. Om lag 3 800 eksisterende foretak har foretaksbetegnelsen plassert et annet sted enn bakerst i foretaksnavnet. Departementet foreslår et unntak for disse, slik at de kan beholde sitt foretaksnavn. De vil imidlertid måtte oppfylle kravet dersom foretaksnavnet endres.

I kapittel 7 behandles forslag til nye krav til stiftelsers navn. Departementet foreslår at det innføres et krav i stiftelsesloven om at alminnelige stiftelsers navn enten skal inneholde ordet stiftelse eller forkortelsen STI. Foretaksnavn for næringsdrivende stiftelser skal etter foretaksnavneloven § 2-2 inneholde ordet stiftelse eller ordene selveiende institusjon. Departementet foreslår å endre dette slik at foretaksnavnet til næringsdrivende stiftelser skal inneholde ordet stiftelse eller forkortelsen STI.

I kapittel 8 foreslås det enkelte endringer i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven for å gjøre lovteksten teknologinøytral. Det foreslås også noen endringer for å gjøre begrepsbruken i disse lovene kjønnsnøytral.

Kapittel 9 omhandler forslag til endringer i allmennaksjeloven § 6-16 a. Paragrafen gir regler om retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte allmennaksjeselskaper. Det foreslås å tydeliggjøre i bestemmelsen at ethvert medlem av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer skal omfattes av kravene for retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer i allmennaksjeloven §§ 6-16 a og 6-16 b. Departementet har mottatt innspill om at rettskildene er uklare om hvilke personer i selskapsledelsen som skal omfattes av selskapets retningslinjer og den etterfølgende rapporten som skal utarbeides. Å tydeliggjøre personkretsen i allmennaksjeloven § 6-16 a vil også gjøre ordlyden i bestemmelsen i samsvar med direktivforpliktelsene som ligger bak allmennaksjeloven §§ 6-16 a og 6-16 b. Det foreslås også å lovfeste en snever adgang for generalforsamlingen til midlertidig å fravike retningslinjene dersom det er nødvendig for å tjene selskapets langsiktige interesse og økonomiske bæreevne eller for å sikre selskapets levedyktighet.

Kapittel 10 gjelder retting i allmennaksjeloven § 5-10. Som følge av to lovvedtak som gjaldt § 5-10, som Stortinget traff med kort mellomrom, ble feil setning (punktum) opphevet i denne paragrafen. Det foreslås å rette dette slik at riktig setning oppheves, og at setningen som ble opphevet ved en feil tas inn i paragrafen igjen.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er behandlet i kapittel 11. Forslagene forventes å bidra til å nå regjeringens mål om å fjerne hindringer for digitalisering, målet om mer effektiv ressursbruk i det offentlige, og å legge til rette for økt samlet verdiskaping. Enkelte av forslagene vil kreve tekniske tilpasninger i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, mens andre forslag forventes å medføre noe økt administrasjon for Brønnøysundregistrene, som registerfører for disse to registrene. Kostnadene knyttet til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene. Etter departementets vurdering vil nytten for næringslivet, Brønnøysundregistrene og andre berørte aktører overstige de tilpasningskostnadene som endringene innebærer.