9 Endringer i reglene om retningslinjer for godtgjørelse

9.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 6-16 a første og andre ledd skal selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked utarbeide og fastsette retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til «daglig leder, andre ledende personer, og ansatte som er medlem av styret og bedriftsforsamlingen».

Allmennaksjeloven § 6-16 a gir overordnede føringer for hvordan retningslinjene skal være utformet, jf. tredje ledd, og hvilke muligheter det er for å fravike retningslinjene, jf. fjerde ledd. Etter femte ledd følger det at generalforsamlingen skal behandle og godkjenne retningslinjene ved «enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år». Sjette ledd regulerer selskapets plikt til å offentliggjøre retningslinjer som er godkjent av generalforsamlingen på selskapets nettside. I sjuende ledd er departementet gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om innholdet i retningslinjene i forskrift.

Allmennaksjeloven § 6-16 b fastsetter regler om at det for hvert regnskapsår skal utarbeides en rapport som gir en samlet oversikt over utbetalt og innestående lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene i § 6-16 a, jf. andre ledd. Generalforsamlingen skal også holde en rådgivende avstemning over rapporten, jf. andre ledd. Generalforsamlingens avstemning skal omtales og hensyntas i etterfølgende rapport, jf. tredje ledd. Etter fjerde ledd skal en revisor kontrollere at rapporten inneholder opplysninger som nevnt i allmennaksjeloven § 6-16 b og tilhørende forskrift. Også rapporten skal offentliggjøres på selskapets nettside etter ordinær generalforsamling, og være gratis tilgjengelig i en periode på ti år, jf. femte ledd. I sjette ledd er departementet gitt myndighet til i forskrift å fastsette nærmere regler om innholdet i rapporten.

Nærmere regler om innholdet i retningslinjene og rapporten er fastsatt i forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.

Paragrafene og forskriften skal gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/828 av 17. mai 2017 om endring av direktiv 2007/36/EF artikkel 9a og 9b om retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer i norsk rett, jf. Prop. 135 L (2018–2019) kapittel 4.

Direktivforpliktelsene er begrunnet i at åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk er sentralt for å bidra til at aksjeeierne har reell innflytelse over lønnspolitikken i selskapet. Ett av formålene med direktivet er å skape en lønnskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser, ved å gi aksjeeierne anledning til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse.

Artikkel 9a og 9b stiller krav til åpenhet og informasjon om godtgjørelse til «directors». Ettersom den enkelte medlemsstaten har nasjonal selskapslovgivning, som ikke er fullharmonisert i EØS, peker ikke begrepet på bestemte typer roller. Derimot ble det tatt inn forklaringer i artikkel 2 på hva som vil være definert som en «director» i direktivets forstand:

• any member of the administrative, management or supervisory bodies of a company,

• where they are not members of the administrative, management or supervisory bodies of a company, the chief executive officer and, if such function exists in a company, the deputy chief executive officer,

• where so determined by a Member State, other persons who perform functions similar to those performed under point (i) or (ii).

Etter allmennaksjeloven § 6-10 fastsettes godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører av generalforsamlingen, eller av bedriftsforsamlingen for styremedlemmer valgt av denne. Allmennaksjeloven gir ikke regler om størrelsen på godtgjørelse for slike personer, men det følger av allmennaksjeloven § 6-16 a at generalforsamlingen skal vedta retningslinjer som oppstiller rammer for hvordan godtgjørelse kan tildeles eller mottas, jf. forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 § 4 første ledd nr. 2.

9.2 Forslaget i høringsnotatet av 19. mai 2023

I høringsnotatet foreslo departementet at allmennaksjeloven § 6-16 a andre ledd burde endres, slik at det fremkommer tydelig at medlemmer av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer (uavhengig av hvordan disse er valgt og hvem som har valgt dem), daglig leder og andre ledende personer omfattes. Departementet viste blant annet til hva som etter direktiv (EU) 2017/828 er definert som en «director», og la til grunn at medlemmer av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer med forvaltnings-, tilsyns- eller kontrollfunksjon utvilsomt var omfattet av direktivets definisjon.

Departementet viste også til at justeringen vil medføre at styret foreslår retningslinjer for generalforsamlingen som også vil omfatte styrets egen godtgjørelse, men at ettersom det er generalforsamlingen som skal behandle og godkjenne retningslinjene, kan generalforsamlingen pålegge styret å utarbeide nytt forslag til retningslinjer dersom aksjeeierne ønsker dette. I høringsnotatet ble det også pekt på at styret i sin forberedelse av forslag til retningslinjer skal ivareta de hensyn som de er satt til å ivareta etter allmennaksjeloven, og ikke ser hen til mulig påvirkning på egen godtgjørelse. Departementet vurderte derfor at generalforsamlingens eksklusive myndighet til å fastsette styrets godtgjørelse ikke ble redusert gjennom at styret forbereder forslaget til retningslinjer.

I høringsnotatet viste departementet til at det ikke ble foreslått endringer i bestemmelsen om at ansattevalgte medlemmers godtgjørelse som ansatt i selskapet, ikke omfattes av bestemmelsen.

9.3 Høringsinstansenes syn

9.3.1 Endringer i personkretsen

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) støtter ikke den foreslåtte endringen. Advokatforeningen skriver at det vil være styret som etter den foreslåtte regelen fastsetter sin egen godtgjørelse, ikke generalforsamlingen. Foreningen skriver at dette strider mot grunnleggende aksjerettslige prinsipper, og at generalforsamlingens kompetanse til å fastsette styrets godtgjørelse vil begrenses. Advokatforeningen viser også til at valgkomiteens «frihet til å fastsette forslag til styremedlemmers godtgjørelse» vil begrenses, herunder redusere valgkomiteens funksjon og vanskeliggjøre dens arbeid med å «vurdere og legge frem et helhetlig forslag».

Advokatforeningen stiller spørsmål ved om de alminnelige reglene for habilitet i allmennaksjeloven § 6-27 vil gjelde ved styrets utarbeidelse av forslag til retningslinjer. Foreningen legger som utgangspunkt til grunn at styremedlemmene i noterte selskaper antageligvis vil være inhabile i styrets behandling av retningslinjer for egen godtgjørelse.

Foreningen stiller også spørsmål ved generalforsamlingens anledning til å fravike retningslinjene.

KPMG AS (KPMG) støtter den foreslåtte endringen. KPMG peker på at det «vil være en nyttig avklaring som bidrar til en mer ensartet rapportering», og at formålet med bestemmelser tilsier at det gis opplysninger om den foreslåtte personkretsen. KPMG viser også til at deres undersøkelser av rapporteringen om godtgjørelse til ledende personer i 2021 viste at ca. 60 prosent ikke inkluderte alle styremedlemmer i rapporten.

Norges Rederiforbund stiller seg bak høringsforslaget. Forbundet er enig med departementet i at det er uklart hvilke personer som skal omfattes av både retningslinjer og rapport, og at praksisen varierer mellom ulike selskaper. Forbundet peker på viktigheten av å endre regelverket, slik at det fremgår tydelig hvem som omfattes.

Norges Rederiforbund skriver at det kan være hensiktsmessig at det gis en utfyllende veiledning i forarbeidene om personkretsen som skal omfattes, samtidig som at lovbestemmelsen tar høyde for at selskaper kan ha ulik organisering. Forbundet viser til at den foreslåtte lovendringen gjør dette.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er enig i at det kan være behov for å tydeliggjøre ordlyden i § 6-16 a dersom «ledende personer» er ment å omfatte valgte personer i selskapsorganer.

NHO skriver at direktivforpliktelsene i artikkel 9a og 9b er «lite tilpasset til den norske modellen for eierstyring og selskapsledelse i de selskapene det er snakk om»:

Når alt kommer til alt, er det generalforsamlingen, alternativt bedriftsforsamlingen, som årlig fastsetter godtgjørelsen til medlemmene i de valgte organene, som regel etter forslag fra valgkomiteen. At styret må fastsette retningslinjer om egen godtgjørelse, gir begrenset mening. Enda mindre mening gir det overfor bedriftsforsamlingen, som fører tilsyn med og velger styremedlemmer. Ordningen kan i praksis redusere generalforsamlingens innflytelse, som er det motsatte av det direktivet sikter mot.

NHO gir særlig uttrykk for at direktivkravet vil medføre en forskyvning i myndigheten til å fastsette godtgjørelse fra generalforsamlingen til styret:

Når styret må utarbeide retningslinjer for egen godtgjørelse, innebærer det i praksis at styret selv legger føringer for egen godtgjørelse, overfor generalforsamlingen og i praksis også valgkomiteen, selv om det er generalforsamlingen som behandler retningslinjene. Det kan ikke forventes at generalforsamlingen er i stand til å gå inn i alle enkeltheter i retningslinjene.

Organisasjonen skriver også at ordlyden i § 6-16 a fjerde ledd kan tolkes dithen at styret kan fravike retningslinjene, men at generalforsamlingen ikke har tilsvarende kompetanse.

NHO ber departementet om å klargjøre enkelte elementer i forarbeidene til en eventuell lovendring. For det første viser NHO til at faste kontantbeløp må kunne anses som «godtgjørelse» etter allmennaksjeloven §§ 6-16 a og 6-16 b, og at de fleste styremedlemmer får sin godtgjørelse som faste kontantbeløp. Til dette skriver NHO at departementet burde avklare hvordan faste kontantbeløp kan bidra til «selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne» når faste kontantbeløp ikke vil være resultatbaserte. NHO viser til at dette også har betydning for forståelsen av forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer § 6 andre ledd nr. 3 og nr. 8.

For det andre viser NHO til at bestemmelsen burde utformes slik at valgkomiteen ikke omfattes.

Wikborg Rein Advokatfirma AS (Wikborg Rein) støtter ikke forslaget, og skriver at det vil være styret som etter den foreslåtte regelen fastsetter sin egen godtgjørelse, ikke generalforsamlingen. Wikborg Rein skriver at dette strider mot grunnleggende aksjerettslige prinsipper, og at generalforsamlingens kompetanse til å fastsette styrets godtgjørelse vil begrenses. Wikborg Rein viser også til at valgkomiteens «frihet til å fastsette forslag til styremedlemmers godtgjørelse» vil begrenses, herunder redusere valgkomiteens funksjon og vanskeliggjøre dens arbeid med å «vurdere og legge frem et helhetlig forslag».

Wikborg Rein stiller spørsmål ved om de alminnelige reglene for habilitet i allmennaksjeloven § 6-27 vil gjelde ved styrets utarbeidelse av forslag til retningslinjer. Advokatfirmaet legger som utgangspunkt til grunn at styremedlemmene i noterte selskaper antageligvis vil være inhabile i styrets behandling av retningslinjer for egen godtgjørelse.

Advokatfirmaet stiller også spørsmål ved generalforsamlingens anledning til å fravike retningslinjene.

9.3.2 Andre innspill i høringen

KPMG har i forlengelsen av sitt innspill, kommet med to innspill til endringer knyttet til rapport om lønn og annen godtgjørelse etter allmennaksjeloven § 6-16 b. For det første skriver KPMG at rapporten burde avlegges senest samtidig med årsregnskapet:

Siden det er åpnet for at pliktige noteopplysninger kan tas ut av årsregnskapet og inkluderes i lederlønnsrapporten, mener vi det er mest hensiktsmessig å årsregnskapet og lederlønnsrapporten avlegges samtidig.

For det andre skriver KPMG at det bør lovfestes at rapporten skal signeres av styret:

Styret har utarbeidet retningslinjene. Retningslinjene er godkjent av aksjeeierne på generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at det utarbeides en lederlønnsrapport for hvert regnskapsår og denne rapporten er styrets kommunikasjon med og rapportering til aksjeeierne om hvordan de ledende personene er avlønnet innenfor retningslinjene. Vi mener derfor det er naturlig at styret viser at de står inne for det som står i lederlønnsrapporten ved å underskrive rapporten. Dette mener vi bør lovfestes. I vår praksisundersøkelse fant vi at ca. 40 % av lederlønnsrapportene ikke var signert. Det er også ulik praksis når det gjelder hvem som underskriver lederlønnsrapporten.

9.4 Departementets vurdering

9.4.1 Overordnet om departementets forslag

Departementet har mottatt få høringsinnspill til forslaget. Dette kan skyldes den korte høringsfristen eller at berørte aktører ikke har sterke innvendinger mot en tydeliggjøring av personkretsen.

Flere høringsinstanser støtter departementets synspunkt om at det kan være behov for å utvide personkretsen som er ment å være omfattet av allmennaksjeloven § 6-16 a og dermed § 6-16 b. Flere høringsinstanser peker samtidig på at forslaget kan innebære en forskyvning av generalforsamlingens myndighet etter § 6-10 til styret.

Etter departementets syn kan det ikke være tvil om at styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer omfattes av ordlyden i artikkel 2 («any member of the administrative, management or supervisory bodies of a company»).

Advokatforeningen og Wikborg Rein viser til at det er andre mekanismer i lovverket og selskapenes rapportering som gjør at hensynet bak direktivforpliktelsene likevel ivaretas, og at det derfor ikke er behov for å la visse selskapsorganers medlemmer være omfattet av § 6-16 a (og § 6-16 b). Blant annet fordi det i Norge er slik at fastsettelse av godtgjørelse til styremedlemmer allerede ligger til generalforsamlingen, og fordi informasjon om styrets godtgjørelse fremgår av innkallinger og protokoller til generalforsamling, selskapets rapport for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b mv., som publiseres på selskapenes hjemmesider.

Departementet vil understreke at forslaget ikke er ment å innskrenke generalforsamlingens enerett til å fastsette styrets godtgjørelse. Imidlertid gir den bestemmelser om at generalforsamlingen, etter forslag fra styret, må oppstille visse rammer som fremtidig godtgjørelse må ligge innenfor. Dette innebærer igjen at valgkomiteen ikke vil stå fullstendig fritt i de forslag som komiteen kommer med når det gjelder den konkrete godtgjørelsen til det enkelte styremedlemmet. Dersom valgkomiteen skal avgi begrunnelse for sine forslag til godtgjørelse, vil en vurdering av hvordan retningslinjene er fulgt, også måtte tas inn i begrunnelsen. Generalforsamlingen har, som øverste myndighet i selskapet, allerede anledning til å legge føringer for valgkomiteens virksomhet. Ved endringsforslaget vil generalforsamlingen også få plikt til å fastsette ytre rammer for hva valgkomiteen kan foreslå. Departementet er heller ikke nødvendigvis enig i Advokatforeningens og Wikborg Reins innspill om at valgkomiteens funksjon vil reduseres dersom departementets forslag vedtas. Som nevnt i § 6-16 a annet ledd skal retningslinjene «bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne». I kommentaren til NUES-anbefalingen1 punkt 7 om valgkomité heter det:

Formålet med anbefalingen om valgkomiteer er blant annet å sørge for en best mulig forberedelse av generalforsamlingens beslutninger.

Departementet peker på at retningslinjene skal bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Etter departementets syn vil retningslinjene derfor ikke være til hinder for at valgkomiteen samtidig sørger for en best mulig forberedelse av generalforsamlingens beslutninger. Det er imidlertid klart at de forslag valgkomiteen fremsetter vil påvirkes av retningslinjene, som igjen vil kunne ha påvirkning på hvilke vedtak generalforsamlingen treffer. Denne påvirkningen vil derimot være betinget av de rammer som generalforsamlingen selv har vedtatt. Som departementet kommer tilbake til i punkt 9.4.5, vil det også åpnes for en snever unntaksregel for generalforsamlingens mulighet for å fravike retningslinjene midlertidig, på lik linje som den styret har etter § 6-16 a fjerde ledd. Dette vil gi generalforsamlingen en viss fleksibilitet dersom det ikke er rom for å vedta endringer i gjeldende retningslinjer før fastsettelse av styrets godtgjørelse.

Til innspillet om at informasjonen allerede fremgår andre steder, vil departementet bemerke at noe av hensikten bak direktivforpliktelsene er åpenhet og offentlighet rundt selskapers fastsettelse av godtgjørelse. I stedet for at ulike aktører skal måtte oppdrive informasjonen og måtte sammenstille denne selv, er det etter departementets syn et poeng at en sammenstilling av ulike ledende personers godtgjørelse i ett og samme dokument tilgjengeliggjøres av selskapet. Dette vil særlig være et viktig moment i selskaper med mange minoritetsaksjeeiere, som hver for seg ikke har kapasitet til å sammenstille informasjon fra selskapene. Dette legges også til grunn i fortalen punkt 32 og 33 om «remuneration report» (departementets uthevinger):

In order to provide shareholders with easy access to the remuneration report, and to enable potential investors and stakeholders to be informed of directors’ remuneration, the remuneration report should be published on the company’s website.

The disclosure of individual directors’ remuneration and the publication of the remuneration report are intended to provide increased corporate transparency and increased accountability of directors, as well as better shareholder oversight over directors’ remuneration. This creates a necessary prerequisite for the exercise of shareholder rights and shareholder engagement in relation to remuneration.

Etter departementets syn er det mest nærliggende at arbeidet med å sammenstille informasjonen legges til selskapet, ikke den enkelte aksjeeier eller interessent. Det er nettopp åpenhet og informasjonssammenstilling som er fremhevet som viktige formål bak bestemmelsen. Informasjon som er spredt i flere ulike dokumenter, vil etter departementets vurdering ikke alltid gi samme tilgjengelighet og offentlighet rundt selskapsledelsens godtgjørelse som en samlet rapport vil.

Etter dette kan ikke departementet se at det er andre eksisterende mekanismer som fullt ut oppfyller direktivforpliktelsene i artikkel 9a og 9b. Dette tilsier etter departementets syn at det er nødvendig å utvide ordlyden i nåværende § 6-16 a, i tråd med forslaget fra høringsnotatet. Det er imidlertid reist spørsmål fra flere høringsinstanser som departementet ser behov for å belyse nærmere, for å vurdere om det er andre sider ved den norske aksjeselskapsretten som medfører at direktivforpliktelsene ikke bør gjennomføres i norsk rett. Dette vil også gi en bredere oversikt over de ulike handlingsalternativene for å oppfylle direktivforpliktelsene.

9.4.2 Styrets behandling av retningslinjer og habilitet

Advokatforeningen og Wikborg Rein viser i sine innspill til at «styremedlemmene i noterte allmennaksjeselskaper antakeligvis som et utgangspunkt vil være inhabile til å delta i styrets behandling av retningslinjer for egen godtgjørelse», og viser til inhabilitetsregelen for styret i allmennaksjeloven § 6-27 første ledd.

Bestemmelsen oppstiller en skjønnsmessig ramme for når et styremedlem ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelse av spørsmål som har en personlig eller økonomisk særinteresse for styremedlemmet eller en nærstående. I NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper, kapittel 9 Til § 9-17 (nåværende § 6-27 bygger på disse forarbeidene2) står det om begrunnelsen for regelen og terskelen for inhabilitet:

Ved vurderingen av spørsmålet om inhabilitetsregelen bør endres, må inhabilitetsreglene ses i sammenheng med styremedlemmenes og administrerende direktørs alminnelige lojalitets- og aktsomhetsplikt overfor selskapet og aksjeeierne, og plikten til ikke å la selskapsfremmede hensyn motivere de avgjørelser de er med på å treffe. Videre begrunnes også inhabilitetsreglene i hensynet til tilliten til styremedlemmene og administrerende direktør. De skal også beskytte disse mot ubehaget ved å være med på å treffe avgjørelser i saker hvor de føler de har særinteresser. Når det gjelder dette siste argumentet, må man imidlertid ikke glemme at utgangspunktet er at styremedlemmet og administrerende direktør har plikt til å være med på å behandle og ta avgjørelser i selskapssaker, og dette gjelder selv om det kan være personlig ubehagelig å treffe avgjørelsen. Inhabilitetsreglene må altså ikke være en sovepute som styremedlemmene eller administrerende direktør kan skyte seg inn under.

Generelt er det også uheldig med vidtgående inhabilitetsregler. Konsekvensen av at styremedlem eller administrerende direktør er inhabil, blir at vedkommende må fratre. Dette kan i seg selv være uheldig – og kanskje mer uheldig enn at han eller hun fungerer på tross av sin tilknytning til saken. Ekstra ille kan situasjonen bli dersom inhabiliteten rammer så mange at styret ikke blir beslutningsdyktig, og det må velges et «settestyre». Aksjeloven har for øvrig andre regler som skal verne selskapet og aksjeeierne mot at styremedlemmene og administrerende direktør tar selskapsfremmede hensyn. Sentralt her står generalklausulen i § 8-14, og reglene om styreansvar.

Det følger av dette at inhabilitetsregelen er en skjønnsmessig regel som skal balansere flere hensyn og faktorer på en gang. Det er også flere andre sikkerhetsmekanismer i lovgivningen som skal beskytte selskapet, aksjeeierne og andre berørte parter dersom det er mistanke om inhabilitet i styrebehandlingen av saker.

Retningslinjene setter rammer for utmålingen av godtgjørelsen til styremedlemmer. Det kan stilles spørsmål ved om styrets ansvar for å utarbeide forslag til retningslinjer for vedtakelse av generalforsamlingen, kan medføre at styremedlemmene må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken, og dermed er inhabile etter allmennaksjeloven § 6-27.

Etter departementets syn taler flere forhold for at styrets medlemmer ikke som utgangspunkt vil være inhabile. For det første er det snakk om forslag til retningslinjer som skal vedtas av generalforsamlingen. Det er med andre ord ikke styret som har kompetanse til å bestemme om styrets forslag skal vedtas eller ikke. For det andre legger retningslinjene bare de ytre rammene for godtgjørelsen, ikke den konkrete godtgjørelsen til det enkelte styremedlemmet. For det tredje vil også retningslinjene potensielt gjelde utover det enkelte styremedlemmets tjenestetid. Departementet viser her til at retningslinjene skal oppdateres minst hvert fjerde år, mens styremedlemmers tjenestetid normalt er to år, jf. allmennaksjeloven § 6-6. Det forslaget som styret legger frem for generalforsamlingen vil med andre ord kunne treffe en større krets personer.

I Lovavdelingens uttalelse JDLOV-1982-3091 legges det til grunn at ansattes styrerepresentanter har anledning til å delta i styrebehandling som berører de ansattes lønnsforhold. Selv om uttalelsen gjelder aksjeloven av 1976, vurderer departementet at uttalelsen har overføringsverdi til vurderingen av styremedlemmers habilitet opp mot § 6-16 a.

Departementet legger også vekt på at styret er ansvarlig for å innkalle til generalforsamling og angi hvilke saker som skal behandles, jf. allmennaksjeloven §§ 5-9 og 5-10. Det følger også av forskrift 6. juli 2009 nr. 983 om selskapets opplysningsplikt før og etter generalforsamlingen i visse allmennaksjeselskaper § 3 første ledd at styret skal forberede dokumentene, forslag og eventuelt begrunnelser til generalforsamlingen. Med andre ord har styret allerede en stor innflytelse på saker som potensielt også kan påvirke styret, styrets arbeid og styrets godtgjørelse. Dersom terskelen for hvilke saker styret som organ kan behandle legges for lavt, kunne man risikert at styret heller ikke kunne ført opp behandling av styrets godtgjørelse på dagsordenen, fordi styret har en særlig interesse av at godtgjørelsen blir behandlet og vedtatt av generalforsamlingen.

Departementet legger også noe vekt på at det er snakk om forslag til retningslinjer som skal utarbeides, og at det er hensiktsmessig å legge oppgaven med å utarbeide forslaget hos selskapenes forvaltningsorgan (styret), som skal ha kunnskap om selskapets virksomhet, økonomiske rammer mv. Departementet viser også til at det er åpning for å legge myndigheten til å fastsette retningslinjene hos et annet organ, jf. § 6-16 a andre ledd andre punktum, dersom det ut fra det enkelte selskapets forutsetninger er hensiktsmessig.

Departementet kan derfor ikke se at det skal legges til grunn at styrets medlemmer automatisk er inhabile i behandlingen av utarbeidelsen av forslag til retningslinjer etter § 6-16 a andre ledd. Ettersom inhabilitetsregelen er en skjønnsmessig regel, er det likevel opp til det enkelte selskapet å vurdere om det ut fra det enkelte styremedlemmets situasjon likevel kan anses som inhabil etter § 6-27.

9.4.3 Generalforsamlingens anledning til å fravike retningslinjene

Advokatforeningen, NHO og Wikborg Rein viser i sine høringsinnspill til at loven burde åpne for at generalforsamlingen, på lik linje som styret, har anledning til å fravike retningslinjene. For styrets del følger dette allerede av allmennaksjeloven § 6-16 a fjerde ledd. Unntaksbestemmelsen er snever («under særlige omstendigheter»), og kan bare brukes midlertidig. I forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer § 4 fjerde ledd er det fastsatt krav til at retningslinjene skal inneholde nærmere regler om slik fravikelse. Etter samme forskrift § 6 andre ledd nr. 8 skal lønnsrapporten, der det er relevant, gi opplysninger om at retningslinjene er fraveket, omstendighetene og hvilke deler av retningslinjene som er fraveket.

Departementet viser til at generalforsamlingen til enhver tid kan be styret om å utarbeide forslag til nye retningslinjer som generalforsamlingen kan vedta. Generalforsamlingen har derfor allerede anledning til å endre rammene for hvilken godtgjørelse som gis. Departementet ser imidlertid at det også for generalforsamlingen kan være behov for å kunne fravike retningslinjene uten at det må vedtas reviderte retningslinjer. Etter departementets syn ligger også dette innenfor generalforsamlingens kompetanse til selv å velge hvilke rammer som skal gjelde for godtgjørelsen til ledende personer. Den administrative byrden vil også være lavere hvis generalforsamlingen gis en tilsvarende sikkerhetsventil som den styret har.

Anledningen til å fravike retningslinjene vil likevel være snever, slik den også er for styret. En for vid adgang til å fravike retningslinjene vil ikke være i tråd med direktivforpliktelsene i artikkel 9a nr. 4, som avgrenser til «exceptional circumstances». Dette følger også av direktivets fortale punkt 30:

In exceptional circumstances, companies may need to derogate from certain rules in the remuneration policy such as criteria for fixed or variable remuneration. Therefore, Member States should be able to allow companies to apply such temporary derogation to the applicable remuneration policy if they specify in their remuneration policy how it would be applied in certain exceptional circumstances. Exceptional circumstances should only cover situations where the derogation from the remuneration policy is necessary to serve the long-term interests and sustainability of the company as a whole or assure its viability. The remuneration report should include information on remuneration awarded under such exceptional circumstances.

Dersom adgangen til å fravike prinsippene for godtgjørelse som fastsettes i retningslinjene blir for vid, vil retningslinjene helt eller delvis ikke oppfylle sitt formål. Departementet viser til at generalforsamlingen bør ha adgang til å fravike retningslinjene, blant annet for å forhindre at retningslinjene utformes for vidt. Samtidig bør adgangen til å fravike retningslinjene ikke være for omfattende, da det vil medføre at retningslinjene har liten realitet som ramme for godtgjørelsen. Selskapets ulike interessenter vil heller ikke kunne legge til grunn de forutsetningene som følger av den vedtatte lønnspolitikken. Dette vil kunne skape uforutsigbarhet for berørte parter som kreditorer, investorer, ansatte mv., blant annet når det kommer til selskapets pengebruk. Departementet viser i den forbindelse til omtalen i Prop. 135 L (2018–2019) side 31 til 32:

I tråd med endringsdirektivet […] foreslås det at unntaksadgangen begrenses til situasjoner der fravikelse er nødvendig for å tjene selskapets langsiktige interesser og økonomisk bæreevne som helhet, eller for å sikre selskapets levedyktighet. Unntaksadgangen er dermed snever. Forslaget åpner ikke for at styret kan fravike retningslinjene som følge av generelle mangler eller behov. Omstendigheter som har vært kjent eller som kunne ha vært forutsett før retningslinjene ble vedtatt, kan normalt heller ikke begrunne unntak fra retningslinjene. Dersom vilkårene for å fravike retningslinjene ikke er oppfylt, må styret eventuelt innkalle til generalforsamling […]. Unntakshjemmelen vil særlig ha betydning når styret ikke kan vente med å avholde generalforsamling. […] Åpnes det ikke for unntak i spesielle situasjoner er det etter departementets vurdering sannsynlig at selskapene vil gi retningslinjene uforholdsmessig vide rammer, og dermed uthule formålet om at generalforsamlingen tar del i fastsettelsen av rammene for avlønning.

Etter departementets syn er uttalelsene i Prop. 135 L (2018–2019) overførbare til generalforsamlingens adgang til midlertidig å fravike retningslinjene. Når det gjelder det tilfellet at vilkårene for å fravike retningslinjene ikke er til stede, vil generalforsamlingen eventuelt måtte be styret om å revidere retningslinjene og komme med forslag til nye retningslinjer på ekstraordinær generalforsamling, dersom generalforsamlingen ikke ønsker å fastsette godtgjørelse i tråd med de gjeldende retningslinjene. Dette kan være utfordrende for selskaper som har vedtektsfestet at styrets godtgjørelse skal fastsettes på ordinær generalforsamling. På dette punktet vil generalforsamlingens adgang til å fravike retningslinjene avvike fra styrets adgang til å fravike retningslinjene.

Etter innspill fra høringsinstansene har derfor departementet kommet til at det bør foreslås en adgang for generalforsamlingen til midlertidig å fravike retningslinjene. I tråd med direktivet foreslår departementet en snever unntaksadgang. Departementet har lagt vekt på at generalforsamlingen ikke fratas myndighet ved innføringen av en slik hjemmel, men fremdeles kan utøve den myndigheten generalforsamlingen allerede har til å bestemme over de til enhver tid gjeldende retningslinjene.

Innføring av en hjemmel for generalforsamlingen til å fravike retningslinjene, vil gjøre det nødvendig å vurdere endringer i forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer. Det må blant annet vurderes forskriftsbestemmelser om de materielle og prosessuelle vilkårene for generalforsamlingens adgang til å fravike retningslinjene. Eventuelle endringer vil bli gjenstand for en separat høring, hvor blant annet krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å fravike retningslinjene vil vurderes nærmere.

Se forslaget til allmennaksjeloven § 6-16 a fjerde ledd nytt annet punktum.

9.4.4 Særlig om andre selskapsorganer

NHO har spilt inn at valgkomiteen ikke burde omfattes av begrepet «selskapsorgan», som er foreslått tatt inn i § 6-16 a. Organisasjonen peker blant annet på at valgkomité som organ ikke kan sies å ha forvaltnings-, tilsyns- eller kontrollfunksjon. Departementet er enig i denne forståelsen.

Advokatforeningen har spilt inn at det er uklart hva som er ment omfattet av «andre valgte selskapsorganer»:

Allmennaksjeloven inneholder ikke noe forbud mot at et aksjeselskap oppretter andre organer ved siden av de loven etablerer. Slike organer kan imidlertid ikke gis beslutningsmyndighet der loven legger særlige oppgaver eller myndighet til de lovfestede selskapsorganene. Det må uten videre være klart at verken generalforsamlingen, styret eller bedriftsforsamlingen kan velge selskapsorganer med forvaltnings- og tilsynsmyndighet som etter allmennaksjeloven §§ 6-12 og 6-13 hører under styret.

Departementets forslag i høringsnotatet var ment å lage en samlebetegnelse for eventuelle vedtektsfestede organer hos det enkelte selskapet. «Valgte» ble brukt for å understreke at dette er eventuelle frivillige organer, som selskapet velger å ha selv om loven ikke pålegger slike organer. Departementet ser imidlertid at det kan skape forvirring å lovfeste dette alternativet på nåværende tidspunkt, og vil i derfor ikke gå videre med alternativet «andre valgte selskapsorganer».

Selskapene står for ordens skyld fritt til å vedtektsfeste at retningslinjene også skal omfatte andre organer enn de lovfestede, for eksempel valgkomité eller kompensasjonsutvalg, dersom det er ønskelig ut fra det enkelte selskaps forutsetninger, virksomhet mv.

9.4.5 Gjennomføring av direktivforpliktelser i norsk rett

Advokatforeningen, NHO og Wikborg Rein viser i sine innspill til at formålet bak direktivforpliktelsene ikke passer inn i den norske aksjeselskapslovgivningen, blant annet fordi generalforsamlingen allerede har rett til å fastsette styrets godtgjørelse.

Til dette vil departementet bemerke at Norge er forpliktet til å gjennomføre våre EØS-rettslige forpliktelser på en mest mulig hensiktsmessig måte. Direktiver skal gjennomføres i norsk rett på en klar og tydelig måte, men lovgiver kan bestemme formen og virkemidlene for hvordan dette nærmere skal gjøres. Stortinget har i vedtak 4. juni 2021 samtykket til at direktivet tas inn i EØS-avtalen, jf. Innst. 598 S (2020–2021), og skal være bindende for Norge. Som nevnt i punkt 9.4.1, finnes det i dag regler som delvis ivaretar noen av hensynene bak direktivforpliktelsene. Disse er imidlertid spredt i flere regelverk, og er ikke nødvendigvis enkelt tilgjengelig for aksjeeiere eller andre interessenter som ønsker å vite hvilke rettigheter de har til å få tilgang til informasjon om selskapsledelsens godtgjørelse. Etter departementets vurdering er derfor den foreslåtte løsningen den mest hensiktsmessige for å gjennomføre direktivforpliktelsene på en klar og tydelig måte.

Se forslaget til allmennaksjeloven § 6-16 a første ledd, og merknaden til bestemmelsen i punkt 12.4.

9.4.6 Departementets vurdering av andre innspill i høringen

Kontantbeløp

I sitt høringsinnspill skriver NHO om praksis knyttet til godtgjørelse som ytes som faste kontantbeløp:

Godtgjørelse til valgte medlemmer av selskapsorganer ytes som regel som faste kontantbeløp. Departementet bør derfor avklare hva som er forventet av innholdet i retningslinjene når det gjelder bidraget til «selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.

Departementet viser til at direktivet åpner for at både faste og variable godtgjørelser vil kunne være godtgjørelse i direktivets forstand. Departementet antar at når selskapene vurderer nivået på godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen, ses det hen til en rekke faktorer. For eksempel vil konkurransedyktig godtgjørelse være en faktor som også kan sies å bidra til «selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne», hvis konkurransedyktig godtgjørelse gjør at selskapet tiltrekker seg flere kompetente styremedlemmer.

Ikke-aksjeeiervalgte styremedlemmer

Departementet viser til at det i Prop. 135 L (2018–2019) som ligger til grunn for nåværende § 6-16 a, var en diskusjon knyttet til om styremedlemmer som er valgt av andre enn generalforsamlingen, skulle være omfattet av retningslinjene (godtgjørelsen disse mottar i kraft av å sitte i styret, ikke som ansatt). Det ble foreslått og senere vedtatt av Stortinget at denne gruppen styremedlemmer skulle være omfattet.

Disse styremedlemmene er på samme måte som aksjeeiervalgte styremedlemmer fullt ut styremedlemmer som skal delta i og være ansvarlig for selskapets forvaltning. Godtgjørelsen til disse styremedlemmene fastsettes på samme måte som de aksjeeiervalgte styremedlemmene. Etter departementets syn er det vanskelig å se hvorfor høringsinstansene støtter at den ene gruppen skal omfattes, mens den andre skal ekskluderes, all den tid de samme argumentene kunne vært fremført for de ikke-aksjeeiervalgte styremedlemmene. Departementet viser til at Advokatforeningen støttet forslaget om å inkludere de ikke-aksjeeiervalgte styremedlemmene i den nye § 6-16 a.

Samtidig avleggelse av rapport om godtgjørelse og årsregnskap

KPMG oppfordrer departementet til å endre tidspunktet for avleggelse av rapporten om godtgjørelse, slik at denne må fremlegges senest samtidig med årsregnskapet. Departementet vil vurdere hensiktsmessigheten av en slik lovendring på et senere tidspunkt og i samråd med Finansdepartementet, som fagansvarlig departement for regnskapsloven.

Signatur

KPMG oppfordrer også til å lovfeste at rapporten skal signeres av styret, for å vise at styret står inne for rapportens innhold. Etter departementets syn krever en slik endring nærmere vurdering, særlig av hensynet til enkle saksbehandlingsregler for selskapene opp mot en eventuell fordel ved at styret må «sette sitt navn» på dokumentet. Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at styret går god for alle dokumenter som styret utarbeider og behandler, ved godkjenning i styremøte. Eventuelle uenigheter kan også protokollføres.