11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Lovforslagene forventes å bidra til å nå regjeringens mål om å fjerne hindringer for digitalisering, målet om mer effektiv ressursbruk i det offentlige, og å legge til rette for økt samlet verdiskaping.

De foreslåtte endringene vil medføre kostnader både for næringslivet og Brønnøysundregistrene. Etter departementets vurdering vil kostnadene ved ikke å gjennomføre de foreslåtte endringene overstige de tilpasningskostnadene som endringene innebærer.

11.2 Konsekvenser for næringslivet

Utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Departementet foreslår at reglene om utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i større grad blir harmonisert med reglene i folkeregisterloven om utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Folkeregisteret.

Når personopplysninger overføres til disse brukerne med en unik identifikator (fødselsnummer eller d-nummer), fjernes usikkerhet om hvem opplysningene gjelder. Ved sammensetting av datasett som inneholder personopplysninger, vil den unike identifikatoren knytte opplysninger til rett person og tidligere kilder til feil lukes ut. Forslaget sikrer kvalitet i opplysninger som skal være offentlig tilgjengelige, og bidrar til økt samfunnsøkonomisk nytte.

For de nevnte brukerne, herunder private virksomheter, vil ikke forslaget ha en merkbar direkte betydning, utover at opplysninger som gjelder rolleinnehavere i foretaket er korrekt via koblingen med en unik identifikator.

Registrering av enkeltpersonforetak

Departementet foreslår å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7. Forslaget innebærer å fjerne registreringsplikten i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak som «driver handel med dertil innkjøpte varer» eller «sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling». Departementet foreslår ikke endringer i gjeldende regler om at enkeltpersonforetak frivillig kan registreres i Foretaksregisteret. Forslaget gjør ikke endringer i plikten for enkeltpersonforetak til å registrere seg i Foretaksregisteret dersom de er pålagt dette etter særlovgivningen, som for eksempel revisorloven § 6-3.

Forslaget innebærer en betydelig reduksjon i antallet enkeltpersonforetak som har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret. Det er 30. september 2023 registrert 20 875 enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret som har registreringsplikt, jf. regelen i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7. Av disse er 9 597 også registrert i et annet tilknyttet register, og har dermed registreringsplikt i Enhetsregisteret ifølge enhetsregisterloven § 4. Dette betyr at 11 278 enkeltpersonforetak ikke lenger vil ha plikt til å registreres i hverken Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret hvis foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 blir opphevet.

Etter revisorloven § 6-3 skal en statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn, registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Det samme gjelder for statsautoriserte regnskapsførere som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn, jf. regnskapsførerloven § 1-2 fjerde ledd. Per 30. september 2023 omfatter dette totalt 843 enkeltpersonforetak. Disse vil fremdeles ha plikt til registrering i Foretaksregisteret selv om foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 oppheves.

Forslaget innebærer at registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret først og fremst vil følge av at næringsvirksomheten registreres i annet tilknyttet register enn Foretaksregisteret, i hovedsak Merverdiavgiftsregisteret og arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Opplysningene i de innsendte meldingene til tilknyttet register vil bli lagt til grunn for registering i Enhetsregisteret.

Personer som starter næring i eget navn, med unntak for revisorer og regnskapsførere som driver i eget navn eller andre som eventuelt har registreringsplikt i Foretaksregisteret etter særlovgivningen, vil dermed ikke lenger måtte undersøke om virksomheten skal meldes til Foretaksregisteret. Andre plikter som gjelder for virksomheter vil ikke bli berørt, som for eksempel krav til registrering av forskudd på skatt, krav til å melde merverdiavgiftspliktig omsetning eller krav til å melde eventuelle arbeidsforhold til NAV.

Utforming og registrering av foretaksnavn

Departementet foreslår at navnet til norskregistrerte utenlandske foretak som skal registreres i Foretaksregisteret, skal inneholde betegnelsen NUF. Forslaget vurderes ikke å ha merkbare konsekvenser for de som registrerer et NUF.

Departementet foreslår også at det utenlandske hovedforetakets navn og reelle organisasjonsform skal være en del av navnet til den norske avdelingen av den utenlandske virksomheten. Hovedforetakets navn og organisasjonsform skal det allerede opplyses om i meldingen som sendes til Foretaksregisteret. Forslaget vil innebære en innskrenkning i valgfriheten knyttet til utforming av navn på NUF. Opplysningen om hovedforetakets navn og organisasjonsform vil imidlertid være nyttig både for tredjeparter som skal gjøre avtale eller handle med virksomheten eller på annen måte skal forholde seg til NUF-et, offentlige myndigheter og allmennheten generelt. Departementet vil vedta overgangsregler for eksisterende NUF som ikke oppfyller lovens krav ved ikrafttredelsen. For disse vil forslaget kunne medføre økonomiske og administrative byrder knyttet til å oppdatere dokumenter og annet materiell, samt å informere kunder, leverandører og andre om navnendringen.

Departementet foreslår at den norske foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i det offisielle foretaksnavnet. Forslaget gjelder alle organisasjonsformer med registrert foretaksnavn. Forslaget innebærer at organisasjonsformen til foretaket blir mer synlig og tydeligere for tredjeparter. Forslaget gjelder både for nye foretak som registreres i Foretaksregisteret, og for eksisterende foretak som er registrert i Foretaksregisteret som oppfyller kravet i dag. For disse vil ikke forslaget medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

Per juni 2023 er det om lag 3 800 foretak som har foretaksbetegnelsen plassert et annet sted enn bakerst i foretaksnavnet. Departementet foreslår et unntak for disse, slik at de kan beholde sitt foretaksnavn. Heller ikke for disse vil forslaget medføre admistrative eller økonomiske konsekvenser. De vil imidlertid måtte oppfylle kravet dersom foretaksnavnet endres.

Nye krav til stiftelsers navn

Departementet foreslår at det innføres en fast betegnelse for stiftelser, slik at foretaksnavnet til alle stiftelser enten skal inneholde ordet «stiftelse» eller forkortelsen «STI». For registrerte stiftelser som i dag ikke oppfyller kravet, vil tillegget STI legges til maskinelt i registeret.

Forslaget vil gi offentlige myndigheter og tredjeparter bedre informasjon om hvilke foretak som er stiftelser. For stiftelsene vil forslaget kunne medføre kostnader til å oppdatere vedtekter, hjemmesider og annen relevant informasjon. Forslaget antas ellers ikke å ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringer for å gjøre lovteksten teknologinøytral

De foreslåtte språklige endringene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven for å gjøre regelverket teknologinøytralt og digitaliseringsvennlig vil kunne medføre enkelte besparelser for næringslivet. Denne nytteeffekten er ikke prissatt.

Endringer i reglene om retningslinjer for godtgjørelse

I Prop. 135 L (2018–2019) punkt 7.2 ble konsekvensene av å endre allmennaksjelovens regler om retningslinjer for lederlønn for å gjennomføre kravene i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) vurdert. Der står det:

Endringsdirektivets krav til retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen er mer omfattende enn kravene som i dag følger av allmennaksjeloven § 6-16 a. Disse vil føre til noe økte administrative byrder for noterte allmennaksjeselskaper. Styret må utforme mer utførlige retningslinjer og utforme en rapport om lederlønninger. I tillegg må generalforsamlingen ta stilling til både retningslinjene og rapporten på generalforsamling. Den økte opplysningsplikten vil påvirke selskapets arbeidsmengde. Departementet mener likevel at allmennaksjeselskapene er godt rustet for å imøtekomme disse endringene.

Også endringsdirektivets krav til lønnsrapport for godtgjørelse til ledende personer er mer omfattende enn noteopplysningskravene i regnskapsloven § 7-31b, og vil føre til merarbeid for noterte allmennaksjeselskaper. For å unngå dobbeltarbeid ved at samme lønnsopplysninger må rapporteres både i noter til årsregnskapet og i lønnsrapporten, foreslås at selskapene kan innta noteopplysningene etter regnskapsloven § 7-31b, i lønnsrapporten som skal utarbeides etter allmennaksjeloven § 6-16 b. Det reduserer den økte byrden for selskapene noe. Rapporten skal sjekkes av revisor. Departementet kan ikke se at denne utvidelsen av revisors oppgaver medfører en stor økonomisk byrde for selskapet i form av økte revisorhonorarer.

Etter departementets syn vil den foreslåtte endringen ikke innebære vesentlige konsekvenser for næringslivet. Endringen tydeliggjør hvem som skal omfattes. Samtidig vil det etter departementets vurdering ikke utgjøre en betydelig økt byrde for selskapene at personkretsen presiseres.

11.3 Konsekvenser for det offentlige

Utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

For Brønnøysundregistrene vil forslagene innebære endringer i hvem som kan få tilgang til fødselsnummer og d-nummer ved utlevering av rolleopplysninger. Endringsforslagene innebærer at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere fødselsnummer og d-nummer til samme krets som Folkeregisteret i dag kan etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd, med tillegg av kredittopplysningsvirksomhet. Behovet for tekniske tilpasninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret vil være begrenset. Eventuelle kostnader til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

For tilknyttet register, offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, som mottar opplysninger og eventuelle offentlige registereiere, vil forslaget bidra til kvalitet på rolleopplysningene som mottas. For slike aktører vil forslaget være ressursbesparende ved at de kan få fødselsnummer og d-nummer direkte fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, i stedet for å innhente slike opplysninger fra Folkeregisteret.

Registrering av enkeltpersonforetak

I 2021 ble om lag 43 000 enkeltpersonforetak registrert for første gang i Enhetsregisteret, mens antallet i 2022 var om lag 41 600. I Foretaksregisteret var antallet nyregistrerte enkeltpersonforetak i 2021 om lag 7 800, mens antallet i 2022 var om lag 6 900.

Forslaget om å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 innebærer at færre enkeltpersonforetak vil ha registreringsplikt i Foretaksregisteret enn i dag. Forslaget innebærer en forventet reduksjon i antallet registreringsmeldinger til Foretaksregisteret, men det er ikke gjort beregninger av størrelsen på reduksjonen. Det må antas at noen enkeltpersonforetak som ikke lenger vil ha registreringsplikt, likevel vil ønske å registrere seg i Foretaksregisteret. Dette kan for eksempel være aktuelt der innehaveren ønsker å beskytte navnet på enkeltpersonforetaket etter foretaksnavneloven, eller der den næringsdrivende har behov for å pantsette driftstilbehør eller varelager.

For Brønnøysundregistrene innebærer forslaget mulighet til maskinell behandling av meldinger om registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret som kommer fra et tilknyttet register. Det samme vil gjelde ved frivillig registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret.

Brønnøysundregistrene opplyser at det i gjennomsnitt tar syv dager å få registrert et enkeltpersonforetak. Som følge av muligheten for maskinell saksbehandling, vil saksbehandlingstiden kunne reduseres betraktelig. Faktisk behandlingstid vil kunne foregå i tilnærmet sanntid for de fleste nyregistreringer. I tillegg vil endringen innebære reduksjon i behov for saksbehandling og oppfølging som følge av feilregistreringer (at et enkeltpersonforetak som skulle ha vært registrert i Foretaksregisteret kun søker registrering i Enhetsregisteret). Kostnaden ved tilpasning til helmaskinell saksbehandling ble i 2020 estimert til 800 000 tusen kroner. Det er ikke foretatt noen ny estimering av denne kostnaden.

Det kan påregnes at mange av virksomhetene som i dag er registrert i Foretaksregisteret, vil be om å bli slettet fra dette registeret. Dette vil kreve ressurser i en overgangsperiode, men på sikt vil det frigjøre ressurser både i Enhetsregisteret og i Foretaksregisteret.

Bortfall av registreringsplikt for enkeltpersonforetakene i Foretaksregisteret vil ikke virke inn på saksbehandlingen i de tilknyttede registre i Skatteetaten og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Skatteetaten tar selvstendig stilling til om skatteyter skal betale forskudd på inntekt, og om virksomheten skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Tilsvarende vil gjelde Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret når det meldes et arbeidsforhold fra en personlig arbeidsgiver.

Ved mulighet til frivillig registrering i Foretaksregisteret kan det fremdeles oppstå behov for saksbehandling som følge av at et enkeltpersonforetak blir registrert i Foretaksregisteret, men at innehaveren senere ikke ser behov for dette. I noen tilfeller har Brønnøysundregistrene mottatt klager på pålagt gebyr som følge av feilregistrering i Foretaksregisteret, men der enkeltpersonforetaket ikke har plikt til det. Ved at reglene forenkles legger departementet til grunn at antall virksomheter som på grunn av manglende kunnskap om regelverket ber om registrering i Foretaksregisteret, reduseres. Innsparingen er ikke prissatt.

Utover dette vil ikke forslaget innebære vesentlige økonomiske konsekvenser.

Utforming og registrering av foretaksnavn

Forslagene som gjelder utforming og registrering av foretaksnavn vil medføre kostnader knyttet til systemendringer og eventuelt manuell saksbehandling der det må gjøres korrigeringer. Kostnadene er samlet estimert til 1,4 årsverk i Brønnøysundregistrene.

Det er i dag registrert omtrent 6 500 NUF i Foretaksregisteret. Omtrent 5 000 av disse har ikke hverken ett ord som indikerer at det er en avdeling av et utenlandsk foretak, eller betegnelsen NUF i navnet. Tillegget av betegnelsen NUF i navnet til alle avdelinger av utenlandske virksomheter, vil kreve noen tekniske tilpasninger i Brønnøysundregistrene slik at det kan gjøres maskinelt. NUF som bruker «norsk avdeling» eller lignende varianter i navnet, må likevel behandles manuelt. Brønnøysundregistrene undersøker allerede i dag om hovedforetaket til en avdeling av en utenlandsk virksomhet er reelt, og at det er ført i et foretaksregister i hjemstaten. Kostnader til dette er begrenset og dekkes over eksisterende budsjett. Merarbeidet med å føre opplysningen inn i registeret vil være lite.

Nye krav til stiftelsers navn

Stiftelser som i dag ikke oppfyller kravet, vil få lagt til tillegget STI maskinelt. Tillegget av betegnelsen STI i navnet til stiftelser, vil kreve noen tekniske tilpasninger i Brønnøysundregistrene slik at det kan gjøres maskinelt. Kostnadene knyttet til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

Endringer for å gjøre lovteksten teknologinøytral

Forslagene åpner for mer digital behandling i tråd med den teknologiske utviklingen. Økt bruk av digitale løsninger kan redusere ressursbruken i Brønnøysundregistrene, og gi effektiviseringsgevinster på sikt. Effekten er ikke prissatt.

Endringer i reglene om retningslinjer for godtgjørelse

Endringsforslaget antas ikke å ha virkninger for offentlige myndigheter.