4 Utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

4.1 Gjeldende rett

4.1.1 Om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Enhetsregisteret ble opprettet i 1995, og samler informasjon om virksomheter i ett sentralt register. Enhetsregisteret reguleres av enhetsregisterloven med forskrifter. Formålet med enhetsregisterloven er å «fremme effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter gjennom regler for oppretting, organisering og drift av et landsdekkende enhetsregister», jf. enhetsregisterloven § 1 første ledd.

Enhetsregisteret registrerer grunndata om virksomhetene, og tildeler det unike nisifrede organisasjonsnummeret. Enhetsregisteret er også sammen med blant annet Folkeregisteret, Altinn og ID-porten en av de nasjonale felleskomponentene som bidrar til å gi innbyggerne mer enhetlige digitale tjenester på tvers av forvaltningen.

Grunndata er basisopplysninger om virksomheter, for eksempel navn, adresse, aktivitet, organisasjonsform og organisasjonsnummer. Ved at Enhetsregisteret registrerer grunndata om virksomheter, meldes opplysningene én gang, og virksomhetene slipper å melde de samme opplysningene flere ganger. Disse opplysningene brukes i stor skala både på tvers av forvaltningen og av private aktører. Gjenbruk av grunndata bidrar til å redusere antallet opplysninger som næringsdrivende må sende inn til det offentlige. Enhetsregisteret bidrar på denne måten til forenkling både for virksomhetene og offentlig forvaltning. Når Enhetsregisteret deler grunndata om virksomheter, bidrar det til gode tjenester både for virksomhetene og offentlig forvaltning.

Enhetsregisterloven § 4 regulerer hvilke virksomheter som er registreringspliktige i Enhetsregisteret. En virksomhet skal registreres i Enhetsregisteret dersom den registreres i et tilknyttet register. Et tilknyttet register er et register som etter lov, har rett og plikt til å bruke grunndata fra Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 11. De tilknyttede registrene er i dag Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Foretaksregisteret, Stiftelsesregisteret, Merverdiavgiftsregisteret (MVA-registeret), Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister, Skattedirektoratets register over upersonlige skatteytere og Konkursregisteret, jf. enhetsregisterloven § 2 bokstav b.

Enhetsregisteret skal straks tilgjengeliggjøre registrerte opplysninger for det tilknyttede registeret som har behov for dem, jf. enhetsregisterloven § 21. De tilknyttede registrene skal også forsyne Enhetsregisteret med opplysninger, jf. enhetsregisterloven § 13. Om virksomheten er registrert i MVA-registeret eller hvor mange ansatte det er i virksomheten, er eksempler på opplysninger som registreres og deles. I tillegg er opplysningene i Enhetsregisteret (bortsett fra fødselsnummer og d-nummer) offentlig tilgjengelige for enhver som ønsker informasjon om en virksomhet, jf. enhetsregisterloven § 22 andre ledd.

Enhetsregisteret utleverer data på ulike måter, blant annet i sanntid (som åpne data). Enhetsregisteret leverer også informasjon om daglige endringer i registeret til en rekke aktører i offentlig forvaltning og privat sektor.

Foretaksregisteret ble opprettet i 1988, og har videreført funksjonene til de tidligere nærmere 100 forskjellige lokale handelsregistrene. Foretaksregisteret har ansvar for registrering av alle norske og utenlandske næringsdrivende foretak i Norge.

Formålet med Foretaksregisteret er å samle opplysninger om næringsdrivende virksomheter. Foretaksregisteret sørger for at opplysninger om foretaksnavn, organisasjonsform, eiere, ledelse, fullmaktsforhold osv. er offentlig tilgjengelige. Registeret gir legitimasjonsvirkninger og økonomisk oversikt, og bidrar til trygghet i næringslivet. Registeret er en kilde for alle som trenger opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

Foretaksregisterloven § 2-1 nr. 1 til 12 lister opp hvilke foretak som plikter å registrere seg i Foretaksregisteret. Dette gjelder blant annet aksjeselskaper, samvirkeforetak, næringsdrivende stiftelser, kommunale foretak, foreninger som driver næringsvirksomhet, og noen enkeltpersonforetak med visse kjennetegn. Registrering i Foretaksregisteret gir blant annet foretaket rett til foretaksnavnet, firmaattest som legitimasjon overfor långivere, tinglysnings-, avgifts-, og tollmyndigheter og legitimasjon for utøvende personer i et foretak (rolleinnehavere). Registrering i Foretaksregisteret gir også den næringsdrivende mulighet til å pantsette driftstilbehør og varelager, jf. lov 8. februar 1980 om pant § 3-5 a og § 3-11.

Selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, enkeltpersonforetak og andre enheter som er registrert i Foretaksregisteret, blir også registrert i Enhetsregisteret jf. enhetsregisterloven § 4.

4.1.2 Fødselsnummer og d-nummer registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Fysiske personer som registreres med roller i virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, registreres med navn, adresse og enten fødselsnummer eller d-nummer, jf. enhetsregisterloven § 7 og foretaksregisterloven § 3-7 andre ledd. Eksempler på slike roller er daglig leder, styremedlem, kontaktperson og signaturberettiget i en virksomhet. For organisasjonsformen NUF, som er norske avdelinger av utenlandske virksomheter, registreres eventuelle styremedlemmer og daglig leder i den norske avdelingen.

Når virksomhetene sender inn meldinger til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, må meldingen inneholde fødselsnummeret eller d-nummeret til de rolleinnehaverne som skal registreres. For å verifisere at oppgitt fødselsnummer eller d-nummer er korrekt, kontrolleres opplysningene opp mot Folkeregisteret. Fødselsnummer eller d-nummer fastsetter identiteten til de personer som blir registrert med roller i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Utenlandske statsborgere som ikke har norsk fødselsnummer, kan få et såkalt d-nummer fra Skatteetaten. D-nummeret brukes på tilsvarende måte som et norsk fødselsnummer. Det registreres i Folkeregisteret om et d-nummer er kontrollert ved fysisk fremmøte eller ikke. Slik id-kontroll foretas i forbindelse med registrering og tildeling av d-nummer.

4.1.3 Utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Folkeregisteret

Folkeregisteret inneholder grunndata om personer, og er det sentrale registeret over personer som er bosatt i Norge eller som har en tilknytning til Norge som gjør at de trenger et administrativt identifikasjonsnummer her. Folkeregisteret er i likhet med Enhetsregisteret en nasjonal felleskomponent, og en av de nasjonale byggeklossene for utvikling av offentlige digitale løsninger. Skatteetaten har ansvaret for Folkeregisteret.

Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 2-1 og § 2-2 gir regler om hvem som skal registreres i Folkeregisteret og få tildelt fødselsnummer eller d-nummer. Fødselsnummer og d-nummer er ikke taushetsbelagte opplysninger, jf. folkeregisterloven § 9-1 andre ledd.

Ifølge folkeregisterloven § 10-1 første ledd kan enkelte aktører få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret elektronisk gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer. Dette gjelder offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak. Finansforetak er virksomheter som har konsesjon etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) kapittel 2, jf. forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven (folkeregisterforskriften) § 10-1-1 første ledd. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er offentlige myndigheter, og kan dermed få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Folkeregisteret.

4.1.4 Utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1 regulerer hvilke opplysninger Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere til andre.

Enhver har rett til å få tilgang til opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 22 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer og d-nummer. Etter gjeldende lov har bare tilknyttede registre, offentlige myndigheter og kredittopplysningsvirksomhet som har avtale godkjent av Datatilsynet, tilgang til opplysninger om rolleinnehaveres fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret. Private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige og finansforetak, får ikke tilgang til rolleinnehaveres fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret.

Enhver har også rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i Foretaksregisteret, med unntak for fødselsnummer og d-nummer, jf. foretaksregisterloven § 8-1. Foretaksregisterloven åpner ikke for en utvidet tilgang til rolleinnehaveres fødselsnummer og d-nummer for tilknyttede registre, offentlige myndigheter mv., slik enhetsregisterloven § 22 gjør. For opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, er bestemmelsen om innsyn dermed mer begrenset enn i enhetsregisterloven. Personer som er registrert med en rolle i Foretaksregisteret, vil imidlertid også være registrert med de samme opplysningene i Enhetsregisteret.

Folkeregisterloven åpner dermed for at Folkeregisteret kan utlevere fødselsnummer og d-nummer til flere aktører enn det Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har adgang til.

4.2 Forslaget i høringsnotatet av 4. august 2022

I høringsnotatet foreslo departementet at enhetsregisterloven § 22 endres, og at det tas inn en ny bestemmelse i foretaksregisterloven, slik at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere rolleinnehaveres fødselsnummer eller d-nummer til de samme aktørene som kan få tilgang til denne informasjonen fra Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Departementets forslag innebærer en utvidelse av hvem som kan få opplysninger om fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Reglene for utlevering av fødselsnummer og d-nummer i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven vil etter dette forslaget innebære at den kretsen som kan få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Folkeregisteret § 10-1 første ledd, også kan få utlevert dette fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Departementet skrev i høringsnotatet at enhetsregisterloven gjeldende § 22 åpner for at kredittopplysningsvirksomhet, etter avtale godkjent av Datatilsynet, kan få tilgang til fødselsnummer og d-nummer til intern bruk.

I høringsnotatet skrev departementet at Folkeregisteret omfatter nøkkelopplysninger om alle personer som er eller har vært bosatt i Norge, og er den primære kilden til fødselsnummer og d-nummer. Folkeregisterloven § 10-1 andre ledd åpner derfor også for tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte personer til «andre private virksomheter og aktører» «dersom det angis et begrunnet behov».

Departementet skrev at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har et snevrere formål, og skal vise hvem som er registrert med ulike roller. Registrering gir legitimasjonsvirkning for at en konkret person er registrert med en rolle i en virksomhet. Bestemmelsen i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd dekker etter departementets vurdering et annet behov for innsyn i fødselsnummer og d-nummer. Departementet foreslo derfor ikke tilsvarende bestemmelser i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

4.3 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene støtter dette forslaget, og skriver at forslaget «gir mulighet til likebehandling ved avgivelse av data fra Enhetsregisteret/Foretaksregisteret og Folkeregisteret». Videre skriver Brønnøysundregistrene at de «er enige i at dette kan være ressursbesparende for de som mottar informasjonen».

Den norske Revisorforening (Revisorforeningen) skriver i sitt høringsinnspill at Enhetsregisterets og Foretaksregisterets adgang til å utlevere fødselsnummer og d-nummer til blant annet private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, også bør omfatte revisorer. Revisorforeningen skriver:

Revisor har en lovpålagt oppgave i forbindelse med kundetiltak etter hvitvaskingsloven, og må i den forbindelse innhente fødsels- eller d-nummer på personer som er tilknyttet foretak som revisor har som kunde. Revisor har et velbegrunnet behov for å få disse opplysningene fra Foretaks- og Enhetsregisteret på linje med andre private som utfører lovpålagte oppgaver.

Digitaliseringsdirektoratet skriver at et viktig element i digitaliseringspolitikken er at offentlig sektor skal levere sammenhengende tjenester. Direktoratet skriver at forslaget om Enhetsregisterets mulighet til å dele og koble personnummer mot Folkeregisteret og rolle i virksomhet er en positiv endring. Direktoratet skriver at dette gir en verdi for utvikling av digitale tjenester, og at dette er et godt eksempel på «prinsippet om at data deles når man kan og skjermes når man må».

Regnskap Norge støtter at fødselsnummer og d-nummer gjøres enklere tilgjengelig for foretakene, og skriver at de mener at særlig for utlevering av d-nummer vil dette i mange tilfeller være forenklende og tidsbesparende. Regnskap Norge skriver at «slik systemet er i dag kan det ofte være problematisk å måtte kontakte Folkeregisteret når man fra før har sparsomt med opplysninger om vedkommende person». Videre skriver de at «det er viktig at det stilles krav om å identifisere seg for å få utlevert disse personopplysningene, hvilket bør kunne ivaretas ved at man går via en portalløsning».

Skattedirektoratet skriver i sitt høringsinnspill at mulighet til å overføre komplett rolleinformasjon fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til de aktuelle mottakerne vil bidra til økt kvalitet og gi bedre muligheter for kontroll og analyse. Skattedirektoratet skriver følgende om personkretsen som kan få oppgitt fødsels- og d-nummer:

Forslaget innebærer at den samme «personkrets» som får tilgang til fødsels- og d-nummer etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd også vil få tilgang til disse fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Vi erfarer en ikke ubetydelig pågang fra selskaper, spesielt i forbindelse med omorganisering i konsern, som ber om å få oppgitt fødsels- eller d-nummer på egne styremedlemmer. Dette kan utleveres etter folkeregisterloven § [10-1] annet ledd annet punktum. De samme hensynene som NFD peker på gjelder her, ved at også slike virksomheter kan få tilgang til komplett rolleinformasjon, særlig om egne styremedlemmer. Det fremstår som mer rasjonelt om disse kunne få opplysningene fra Enhetsregisteret, og vi ber om at NFD vurderer om det bør åpnes for dette.

Skattedirektoratet har også uttalt seg om identitetskontroll i forbindelse med utlevering av fødselsnummer og d-nummer. Direktoratet skriver at de er positive til forslaget om at fødselsnummer og d-nummer kan gis fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret når opplysninger om rolleinnehavere i foretak avgis til bestemte mottakere. Etter Skattedirektoratets syn er det imidlertid viktig at det stilles krav om at d-nummer skal være kontrollert for de fysiske personer som registreres med roller i virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.

Skattedirektoratet har også uttalt seg om prosessuelle aspekter ved utlevering av fødselsnummer og d-nummer. Direktoratet skriver at det «synes som om prosessen for å få avklart om en konsument skal ha tilgang til fødsels- og d-nummer ikke er omtalt». Direktoratet skriver følgende:

Vi finner å peke på at det, for vår del, er en betydelig arbeidsinnsats knyttet til å få de enkelte konsumenter knyttet til riktig rettighetspakke. Det å gi eller ikke gi tilgang til en rettighetspakke anses, hos folkeregistermyndigheten, som et enkeltvedtak som kan påklages til Skattedirektoratet. Det fremkommer intet om hvordan dette er tenkt for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Dersom de materielle vilkårene er ment å være de samme, burde spørsmålet om hvordan ulik praksis i enkelttilfeller kan håndteres adresseres. Gitt at kriteriene er de samme savner vi en bredere redegjørelse for vår praksis på området; spesielt hva som ligger i kravet til «lovpålagte oppgaver» og «oppgaver på vegne av det offentlige». Til det siste peker vi på at vår praksis er å dele opplysninger med behandlingsansvarlig, som selv må delegere til databehandler. Rent språklig kan dette misforstås, da en databehandler for en offentlig virksomhet vil «utføre oppgaver på vegne av det offentlige». Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til at aktuell databehandler skal få en egen tilgang til Folkeregisteret. En konsekvens av dette er at svært få har tilgang på dette alternativet.

Videre peker vi på at en rekke statlige eide selskaper i noen sammenhenger faller innenfor det offentligrettslige, mens de i andre faller utenfor. Over tid har vi utviklet en praksis på området. Dette gjelder blant annet Norsk Tipping og Vinmonopolet. I høringsnotat punkt 7.3.1 vises det til at forslaget innebærer endring for Brønnøysundregistrene. Det eneste som er omtalt er at det er begrenset behov for tekniske tilpasninger, intet om arbeidsprosessene i drift. Som vist over ser Skatteetaten utfordringer med forslaget, som vi mener burde ha vært omtalt i høringen og løst med klare føringer for fremtidig rettsanvendelse. Slik forslaget står synes dette å måtte løses i praksis, uten klare retningslinjer for å sikre enhetlig praksis.

Norsk Journalistlag skriver at de foreslåtte endringene ikke sørger for harmoniseringen av tilgang til fødsels- og d-nummer, uten at dette er redegjort for eller ser ut til å være tilsiktet. Norsk journalistlag ber derfor om at både første og andre ledd i enhetsregisterloven § 22 harmoniseres med folkeregisterloven § 10-1. Norsk Journalistlag viser til høringsnotatet punkt 3.2, hvor departementet skriver at regelverkene for utlevering av fødselsnummer og d-nummer bør være like, hvis det ikke er særskilte behov som tilsier at utlevering fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bør reguleres annerledes enn utlevering fra Folkeregisteret. Norsk Journalistlag viser til at det i tråd med dette ble foreslått i høringsnotatet å endre enhetsregisterloven § 22 første ledd, slik at mottakere med tilgang til fødselsnummer og d-nummer skal tilsvare den krets av mottakere som kan få disse opplysningene fra Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Journalistlaget skriver at dette ikke omfatter de journalistiske mediene, fordi hjemmelen for pressens tilgang er folkeregisterloven § 10-1 andre ledd. Etter denne bestemmelsen kan «andre private virksomheter og aktører (…) få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer. Opplysning om fødselsnummer og d-nummer utleveres kun dersom det angis et begrunnet behov». Norsk Journalistlag skriver at journalister gjennomgående vil ha et slikt begrunnet behov.

4.4 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er det behov for å legge til rette for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere informasjon om den korrekte identiteten til personer som er registrert med roller i registrene, til flere mottakere enn det som er tillatt i dag. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kunne utlevere fødselsnummer og d-nummer til tilknyttet register, offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak. Forslaget innebærer at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere rolleinnehaveres fødselsnummer eller d-nummer til mottakerne som kan få tilgang til denne informasjonen fra Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd, samt til kredittopplysningsvirksomheter med avtale godkjent av Datatilsynet, jf. lov 20. desember 2019 nr. 109 (kredittopplysningsloven).

Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, Regnskap Norge og Skattedirektoratet støtter forslaget om at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere rolleinnehaveres fødselsnummer eller d-nummer som nevnt ovenfor. Av de høringsinstansene som har kommentert forslaget, er ingen imot dette.

Flere høringsinstanser har gitt innspill til kretsen av mottakere som bør ha adgang til å få utlevert fødselsnummer eller d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Den norske Revisorforening skriver at «private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver» også bør omfatte revisorer.

Etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd kan offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Om den som ber om å få utlevert opplysningene kan karakteriseres som en privat virksomhet som utfører lovpålagte oppgaver, beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Vurderingen etter de foreslåtte lovbestemmelsene i enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1, bør etter departementets syn være lik den vurderingen som gjøres etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd.

Norsk Journalistlag ønsker at pressen skal ha hjemmel for tilgang til fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, i likhet med hjemmelen i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd. Departementet foreslår ikke å ta inn en tilsvarende bestemmelse som i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Norsk Journalistlag skriver i sitt høringsinnspill at dette ikke er redegjort for i høringsnotatet, og at det ser ut til å være utilsiktet at departementet ikke har foreslått en slik regel. Departementet viser her til drøftelsen i høringsnotatet punkt 3.3 siste avsnitt, hvor departementet skriver at regelen i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd dekker et annet behov for innsyn i fødselsnummer og d-nummer. Som nevnt i høringsnotatet har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret et annet formål enn Folkeregisteret, og formålet i denne sammenheng er å vise hvem som er registrert med ulike roller. Registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret gir legitimasjonsvirkning for at en konkret person er registrert med en rolle i en virksomhet.

Departementet viser også til forarbeidene til folkeregisterloven, Prop. 164 L (2015–2016) punkt 18.4.3. Der står det:

Departementet er etter en samlet vurdering kommet til at det i øvrige tilfeller bør knyttes vilkår til adgangen til å få utlevert fødselsnummer fra Folkeregisteret. Det er på det rene at en del personer ser på fødselsnummeret sitt som en opplysning de i minst mulig grad ønsker å utlevere til andre. Departementet legger også betydelig vekt på innspill fra Justisdepartementet som har uttrykt bekymring for om forslaget i høringsnotatet kan medføre at faren for identitetstyveri øker. Departementet foreslår derfor at opplysning om fødselsnummer kun kan utleveres dersom den som ber om opplysningen har et begrunnet behov for den.

Hensynet til å beskytte personopplysninger og forhindre identitetstyveri taler for at kretsen som kan få tilgang til fødsels- og d-nummer bør være snever. Departementet vurderer at kretsen av aktører som har et berettiget behov for tilgang til fødsels- og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er den samme kretsen som er angitt i folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Det er etter departementets syn ikke hensiktsmessig å utvide denne kretsen til å omfatte flere aktører. Brønnøysundregistrene har heller ikke identifisert et behov for at denne kretsen bør være større.

Folkeregisterloven § 10-1 andre ledd åpner for at Folkeregisteret kan utlevere fødselsnummer og d-nummer til andre private virksomheter og aktører dersom det foreligger et «begrunnet behov». Hvorvidt det foreligger et «begrunnet behov» i det enkelte tilfellet vil bero på en konkret vurdering. Etter departementets syn er Folkeregisteret, i kraft av å være nasjonal felleskomponent for fødsels- og d-nummer i Norge, nærmest til å foreta denne vurderingen. Hensynet til å sikre en konsistent skjønnsutøvelse taler etter departementets syn også for at denne vurderingen gjøres av Folkeregisteret.

Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om ikke å ta inn en tilsvarende bestemmelse som i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

De som kan få utlevert fødsels- og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, etter departementets forslag, blir dermed offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak. Som nevnt tidligere, skal kretsen av aktører som omfattes av forslagene til bestemmelser i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven forstås på samme måte som i folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene etablerer dialog med Skattedirektoratet for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av hvilke aktører som har krav på tilgang til fødsels- og d-nummer. Når det gjelder kredittopplysningsvirksomhet foreslår departementet ingen endringer i gjeldende rett.

Andre private virksomheter og aktører som ønsker tilgang til fødsels- og d-nummer vil, som i dag, måtte henvende seg til Folkeregisteret i tråd med reglene i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd.

Departementet foreslår i tillegg enkelte språklige endringer enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1. Hensikten er å gjøre bestemmelsene ensartet og enklere å forstå. Disse endringene innebærer ingen realitetsendringer.

Se forslagene til endringer i enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1, og merknadene til bestemmelsene i punkt 12.3 og 12.1.