5 Registrering av enkeltpersonforetak

5.1 Gjeldende rett

5.1.1 Om begrepet «enkeltpersonforetak»

Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet «enkeltpersonforetak». I forarbeidene til enhetsregisterloven, Ot.prp. nr. 11 (1993−94) punkt 4.4.3, er enkeltpersonforetak (enkeltmannsforetak) beskrevet som «en næringsvirksomhet drevet under fullt personlig ansvar av en enkeltperson (fysisk person)». I samme punkt står det:

Det forutsettes utøvelse av en økonomisk virksomhet av en viss varighet og omfang. Mer hobbypreget virksomhet vil dermed ikke omfattes av begrepet enkeltmannsforetak. Avgrensningen mellom næringsvirksomhet og hobby må foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering der omsetningens størrelse vil være et viktig moment. Et naturlig utgangspunkt er den grensen som gjelder for merverdiavgiftspliktig virksomhet.

Det er som oftest i sammenheng med skatte- og avgiftsplikter, at skillet mellom næringsvirksomhet og annen aktivitet må avgjøres. Skatteetatens vurdering av hva som er merverdiavgiftspliktig aktivitet, vil normalt kunne brukes som et utgangspunkt. I tillegg til omsetningens størrelse vil omfanget av virksomheten i tid, og innsatsen av arbeidskraft, ha betydning for vurderingen av om en aktivitet anses som skattepliktig næringsvirksomhet.

I et enkeltpersonforetak har den fysiske personen fullt og ubegrenset økonomisk ansvar for næringsvirksomheten. Et enkeltpersonforetak er dermed ikke et eget skattesubjekt, men er en del av innehaverens skattemessige subjekt. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det er innehaveren (den fysiske personen) som er ansvarlig for betaling av skatt på overskuddet av næringsvirksomheten. Den fysiske personen identifiseres gjennom fødselsnummer eller d-nummer. Hverken den fysiske personen eller myndighetene har dermed et skattemessig behov for et organisasjonsnummer for å identifisere foretaket. Selv om det ikke er et skattemessig behov for et eget organisasjonsnummer for den fysiske personens næringsvirksomhet, krever enkelte oppdrags- eller støttegivere at organisasjonsnummer oppgis.

Ved registrering i Enhetsregisteret tildeles enkeltpersonforetak organisasjonsnummer, og oppfattes som en virksomhet. Det kan være misvisende, fordi et enkeltpersonforetak er en registrering av en fysisk person som kommer i tillegg til registeringen av vedkommende i Folkeregisteret. Enkeltpersonforetaket er med andre ord ikke en egen juridisk person. Rettigheter og plikter er knyttet til den fysiske personen, og registrering i Enhetsregisteret og eventuelt i Foretaksregisteret, kan derfor bli oppfattet som om innehaveren og innehaverens næringsvirksomhet er to ulike subjekter.

Et enkeltpersonforetak kan ha ansatte. Den fysiske personen som er innehaver, kan imidlertid ikke være ansatt i sitt eget enkeltpersonforetak. En konsekvens av dette er at trygdeavgiften for innehavers næringsinntekt1 er forskjellig fra trygdeavgiften (arbeidsgiveravgift) for lønnsinntekt. For personer med aktivitet på flere forskjellige geografiske steder og/eller i forskjellige bransjer, kan de forskjellige aktivitetene registreres for seg som egne enkeltpersonforetak, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 9.

5.1.2 Antall enkeltpersonforetak

Enkeltpersonforetakene er en stor og uensartet gruppe. Sammen med aksjeselskaper er det enkeltpersonforetak det årlig blir registrert flest av i Norge.

Per 30. september 2023 er det registrert 416 883 enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret inneholder alle enkeltpersonforetak som er registrert. Per 30. september 2023 er det 222 188 enkeltpersonforetak som kun er registrert i Enhetsregisteret, uten å være registrert i tilknyttet register.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2020 viser 171 961 aktive enkeltpersonforetak utenom primærnæring, offentlig sektor og forsvaret. Mange virksomheter i primærnæringen er også registrert som enkeltpersonforetak. Se tabell 5.1.

SSBs tall viser bare såkalte aktive enkeltpersonforetak. Informasjonen om enheter kobles til andre opplysninger som statistikkloven2 gir byrået rett til. Et enkeltpersonforetak vil bare bli inkludert hvis det har vært aktivitet i et utvalg administrative registre (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, terminfiler fra Merverdiavgiftsmanntallet, Regnskapsregisteret og Selvangivelsesregisteret). Typisk vil det være hvis innehaver enten betaler skatt, er registrert som arbeidsgiver i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret eller leverer næringsoppgave (enkeltpersonforetak med inntekt på 50 000 kroner brutto eller mer i året). SSBs vurdering av aktive og inaktive enkeltpersonforetak er dermed basert på ulike tall for næringsvirksomhetens størrelse, og sammenfaller ikke nødvendigvis med Skatteetatens vurderingskriterier for skatteplikt.

De alle fleste enkeltpersonforetak er innehavernes egen arbeidsplass, og har ikke ansatte. Tabell 5.2 viser en oversikt over antall ansatte i SSBs oversikt over aktive enkeltpersonforetak og aksjeselskaper.

Tabell 5.3 viser de åtte næringsgruppene der det er registrert flest enkeltpersonforetak med aktivitet.

Tabell 5.4 viser SSBs tall over ulike selskapstyper der det er aktivitet, antallet enheter som har ansatte, og antallet ansatte i hver selskapstype.

5.1.3 Registreringsplikt og registreringsrett for enkeltpersonforetak

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 at enkeltpersonforetak skal registreres i Foretaksregisteret dersom de «driver handel med dertil innkjøpte varer» eller «sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling». Ifølge forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 50 (1984−85) i kapittel 7 i merknaden til § 2-1, vil vilkåret «mer enn fem ansatte i hovedstilling» oppfylles når den sjette personen ansettes i hovedstilling. Midlertidig ansatte, vikarer o.l. teller ikke med. Hovedstilling er definert som en «stilling hvor det arbeides mer enn 20 timer per uke». Med «handel med dertil innkjøpte varer» menes salg av varer som er innkjøpt for videresalg. Salg av varer som er bearbeidet, eller varer som er egenproduserte, faller utenfor. For at aktiviteten skal karakteriseres som handel, står det at «virksomheten må ha karakter av ervervsvirksomhet». Den må således være av et visst omfang som går både på hyppigheten og omsetningens størrelse.

Enkeltpersonforetak kan også være pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret etter særlovgivningen, jf. foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 12. Blant annet følger det av lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 6-3 at en statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn, skal registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. På tilsvarende måte følger det av lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven) § 1-2 fjerde ledd bokstav b, at statsautoriserte regnskapsførere som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn må registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret, jf. også Prop. 130 L (2021–2022), kapittel 4.2.

Norske enkeltpersonforetak som ikke har registreringsplikt i Foretaksregisteret, har rett til å registrere seg i registeret, jf. foretaksregisterloven § 2-2.

Enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav c fastsetter at enkeltpersonforetak som registreres i et «tilknyttet register», skal registreres i Enhetsregisteret. Hva som er et tilknyttet register, er angitt i enhetsregisterloven § 2 bokstav b. Dette omfatter blant annet Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister. Er et enkeltpersonforetak registrert i et tilknyttet register, skal det registreres i Enhetsregisteret uavhengig av hvilken type næringsvirksomhet som utøves.

Ifølge enhetsregisterloven § 12 andre ledd har registreringsenheter, herunder enkeltpersonforetak, som ikke registreres i et tilknyttet register, rett til å bli registrert i Enhetsregisteret. Denne bestemmelsen fanger opp de tilfellene hvor en enhet ikke registreres i et tilknyttet register, men likevel ønsker å bli tildelt organisasjonsnummer gjennom registrering i Enhetsregisteret. Kravet for å kunne bli registrert, er at minimumsvilkårene for tildeling av organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven § 5 (hvilke opplysninger som skal meldes) og § 8 (dokumentasjon av opplysningene), er oppfylt. Ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter § 4, samt om en innmeldt rolleinnehaver kan registreres i registeret, kan registerføreren også prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter, jf. enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum. For enkeltpersonforetak innebærer dette at det også vil være et minimumskrav at det drives næringsvirksomhet for en fysisk persons regning og risiko.

Når et enkeltpersonforetak skal registreres i Enhetsregisteret, kontrollerer Enhetsregisteret samtidig om foretaket også skal registreres i Foretaksregisteret. For å kontrollere om de særskilte vilkårene i foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7 er oppfylt, må denne kontrollen gjøres manuelt. Kontrollen kan i dag ikke gjøres maskinelt selv om innsender har brukt den digitale løsningen for å melde registrering av enkelpersonforetaket.

5.1.4 Bakgrunn for dagens regler om registreringsplikt og registreringsrett

Dagens regelverk om registrering av næringsdrivende enkeltpersonforetak har bakgrunn i lovgivning om handelsregistre, firma og prokura fra 1890. Reglene i foretaksregisterloven bygger i stor grad på det tidligere regelverket om handelsregistre. Handelsregistre over registreringspliktige virksomheter ble ført av by- og herredsrettene i det enkelte domssogn. I 1985 var det 96 handelsregistre i Norge.3

I handelsregistrene var det registreringsplikt for foretak med begrenset ansvar, næringsdrivende enkeltpersoner og andre selskaper som drev handel med innkjøpte varer og i tillegg noen særskilte bransjer.4 Andre næringsdrivende hadde rett til registrering. At handelsregistrene var enkeltstående registre som var spredt over hele landet, kan forklare et historisk behov for å kunne registrere sine enkeltpersonforetak i flere sogn. I 1988 ble handelsregistrene overført til Foretaksregisteret.

I forarbeidene til foretaksregisterloven, Ot.prp. nr. 50 (1984−85) punkt 6.1.3, beskrives bakgrunnen for at antall sysselsatte og handel med innkjøpte varer, ble valgt som vilkår for å utløse registreringsplikt i Foretaksregisteret.

I proposisjonen ble det ikke foreslått en generell registreringsplikt «for enkeltpersoner som driver næringsvirksomhet under fullt personlig ansvar». Det ble vist til at enkeltpersonforetakene «har liten selvstendighet i forhold til innehaveren». I og med at de fleste bruker innehavers navn i foretaksnavnet, var identifikasjonen av foretaket klar. Det ble vist til at det heller ikke ville være noe stort behov for å beskytte foretaksnavnet.

For visse større virksomheter ble det imidlertid vurdert at det var «i det offentliges interesse å ha sikre opplysninger om virksomheten», selv om den «drives av en enkeltperson under fullt personlig ansvar». Forslaget var derfor at det burde være registreringsplikt for enkeltpersonforetak som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling. I proposisjonen ble det vist til at «dette vil medføre en faktisk opprettholdelse av registreringsplikten for de fleste industri- og bergverksvirksomheter drevet av enkeltperson under personlig ansvar», samtidig som de fleste såkalte liberale yrkesutøvere og enkeltpersonforetak innenfor primærnæringene, ville falle utenfor registreringsplikten.

Det ble i proposisjonen også vist til at handelsnæringen sto i en særstilling og at det var grunn til å opprettholde registreringsplikt for handlende enkeltpersoner, altså for enkeltpersonforetak som driver handel med innkjøpte varer.

For enkeltpersonforetak som faller utenfor registreringsplikten, ble det i proposisjonen fremholdt at disse likevel kunne ha behov for enten beskyttelse av foretaksnavnet eller for å registrere daglig leder eller prokura. Enkeltpersonforetak som ikke hadde plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, fikk derfor rett til å bli registrert i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-2.

Lovarbeidet førte dermed til dagens regler om både registreringsplikt og registreringsrett for de som driver næringsvirksomhet i eget navn gjennom et enkeltpersonforetak, jf. foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 og § 2-2.

5.2 Behovet for endringer i reglene om registrering av enkeltpersonforetak

5.2.1 Behov for et enklere og mer konsekvent regelverk

Reglene om registrering av enkeltpersonforetak er ikke tidsmessig. Uten kunnskap om bakgrunnen for reglene kan det være vanskelig for næringsdrivende å forstå hvorfor reglene er utformet slik de er. For mange næringsdrivende gir heller ikke dagens regelverk klart svar på hvilket register de skal registrere seg i. Som eksempel kan nevnes en fysisk person som gjennom enkeltpersonforetak driver kafé, der varene bearbeides før de selges. I utgangspunktet har ikke enkeltpersonforetaket registreringsplikt i Foretaksregisteret. Plikten til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret vil likevel oppstå hvis en del av salget er varer som er kjøpt inn for videresalg, uten at de bearbeides. At blant annet avgrensningene ikke er tilpasset hvordan næringsdrift drives i dag, kan medføre at reglene ikke overholdes.

På tidspunktet for registreringen er det ikke alltid klart hverken hva som vil være den vesentlige delen av aktiviteten, eller hvor mange ansatte enkeltpersonforetaket vil få. Vilkårene i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 er derfor ikke så godt egnet når virksomheten starter opp.

Per i dag er et relativt stort antall enkeltpersonforetak registrert i Merverdiavgiftsregisteret uten at de er registrert i Foretaksregisteret (ca. 75 000). Dette vil for eksempel være tilfellet der den momspliktige omsetningen overstiger grensen for registrering etter reglene om merverdiavgift. Foretaket er da registrert både i Merverdiavgiftsregisteret og i Enhetsregisteret, men så lenge enkeltpersonforetak ikke driver handel med innkjøpte varer eller har over fem fast ansatte, utløses ikke registreringsplikten i Foretaksregisteret.

Det er også et stort antall enkeltpersonforetak som er registrert i Enhetsregisteret uten at de er registrert i et tilknyttet register. Innehaverne av disse kan ha hatt et ønske om å ha et organisasjonsnummer for virksomheten, eller sett andre behov for å registrere virksomheten i Enhetsregisteret.

5.2.2 Utnytte ny teknologi

Nyregistrering av enkeltpersonforetak behandles i dag manuelt både i Foretaksregisteret og i Enhetsregisteret. Det kan dermed ta tid før virksomheten er registrert og får organisasjonsnummer. Tilsvarende vil det ta tid før opplysninger om virksomheten blir gjort offentlig tilgjengelige.

Når foretaksregisterloven skiller mellom hvilke typer næringsvirksomhet som krever eller ikke krever registrering i Foretaksregisteret, begrenses muligheten til å innføre maskinelle løsninger. Dagens regler gjør at Brønnøysundregistrene ikke kan utnytte ressursene effektivt. Servicen overfor brukerne blir også påvirket fordi det tar tid å saksbehandle meldinger om enkeltpersonforetak manuelt.

De siste årene har det årlig blitt registrert om lag 40 000 nye enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret. Disse utgjør mer enn 40 prosent av det totale antallet nyregistrerte enheter i Enhetsregisteret. De fleste brukerne legger inn opplysningene i den digitale utgaven av Samordnet registermelding. Det er dermed lagt til rette for at Brønnøysundregistrene kan behandle meldinger maskinelt, forutsatt at regelverket åpner opp for det. En maskinell behandling av meldinger vil være til nytte for brukerne, og kreve færre ressurser til registerforvaltningen.

5.3 Forslaget i høringsnotatet av 4. august 2022

Innledning

Forslag til endringer i reglene om registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret er behandlet i høringsnotatet kapittel 4. I høringsnotatet punkt 4.3 pekte departementet på at næringslivet og det offentlige har behov for et oppdatert regelverk. Der står det:

For at regelverket skal være egnet over tid, må det endres og tilpasses når utvikling gjør det nødvendig. De offentligrettslige hensyn som tidligere lå til grunn for dagens regler, er ikke lenger til stede hverken for å kreve registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret (…). Det er dermed departementets vurdering at tiden har løpt fra gjeldende regler både om registreringsplikt og -rett for enkeltpersonforetak (…). Det er departementets vurdering at reglene bør endres. Etter departementets vurdering er gjeldende regler om registreringsplikt i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak, ikke lenger hensiktsmessige for den typen næringsvirksomhet som i hovedsak drives i enkeltpersonforetak i dag. Etter at Enhetsregisteret ble opprettet i 1995, har dette registeret også overtatt oppgaven med å registrere nødvendige opplysninger om enkeltpersonforetak for tilknyttede registre. Enhetsregisteret ivaretar dermed også de behov tredjepart har for opplysninger når tredjepart inngår avtaler eller handler med enkeltpersonforetak.

Departementet fremholdt at ved vurderingen av hvilke regler som bør gjelde for registrering av enkeltpersonforetak, bør det legges vekt på hvilke behov og krav som gjelder for enkeltpersonforetak, at registerregelverket er tilpasset dagens næringsstruktur, økonomiske og administrative konsekvenser for næringsdrivende, samspillet mellom offentlige registre, og at opplysningene i registrene gir korrekt informasjon. Det ble også fremholdt at hensynet til brukervennlighet bør vektlegges, reglene bør innrettes slik at de er enkle å forstå og bruke.

Departementet skisserte i høringsnotatet ulike alternativer for å regulere registrering av enkeltpersonforetak. Alternativene omtales nedenfor.

Alternativ 1 – Endre kriteriene for registreringsplikt i Foretaksregisteret

Alternativet innebærer å beholde dagens løsning, men endre kriteriene for registreringsplikt i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7. Departementet nevnte at man for eksempel kan tenke seg at antallet sysselsatte og/eller omsetningens størrelse settes som kriterium for registreringsplikt i Foretaksregisteret. Departementet fremholdt at det er vanskelig å sette noen kriterier for hvilke enkeltpersonforetak som skal ha registreringsplikt, som både er enkle å forstå og som kan stå seg over tid. Departementet viste her til at næringslivet stadig er i endring. Det ble også vist til at i de tilfeller enkeltpersonforetaket blir registrert i et tilknyttet register, skal det i dag som hovedregel først registreres i Enhetsregisteret. Dermed ivaretas hensynet til tredjeparters behov for opplysninger om enkeltpersonforetaket.

Alternativ 2 – Innføre registreringsplikt for alle enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret

Et annet alternativ er å innføre registreringsplikt for alle enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret. Departementet påpekte at for andre registreringspliktige virksomheter enn enkeltpersonforetak, medfører registrering i Foretaksregisteret en kontroll av at formelle kriterier og eventuelle faktiske krav for organiseringen er til stede. For en person som driver virksomhet i eget navn og for egen regning, stilles det ikke tilsvarende formkrav til stiftelse, vedtekter o.l. Den kontrollen som registrering i Foretaksregisteret innebærer, vil derfor ikke være nødvendig for legitimitetsvirkningene, og dermed ikke være av betydning for enkeltpersonforetakene. En generell registreringsplikt i Foretaksregisteret vil derfor ikke gi noen merverdi. Selv om det kan være behov for registrering i noen tilfeller, kunne ikke departementet se at det er generelle kjennetegn ved enkeltpersonforetakene som kan rettferdiggjøre behov for generell registreringsplikt i Foretaksregisteret for alle enkeltpersonforetak. Departementet viste også til at det er svært få av enkeltpersonforetakene som har flere enn én ansatt. Se tabellene i punkt 5.1.2. I tillegg viste departementet til at det er en kostnad knyttet til registrering i Foretaksregisteret. Se omtalen av alternativ 3 nedenfor. Departementet skrev at det ikke har identifisert andre konkrete positive konsekvenser ved et slikt alternativ, enn at alle næringsdrivende samles i ett register. Departementet vurderte derfor at en generell registreringsplikt i Foretaksregisteret hverken er hensiktsmessig eller ønskelig for enkeltpersonforetak.

Alternativ 3 – Registreringsplikt i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak som er registrert i Enhetsregisteret

Et tredje alternativ som ble skissert i høringsnotatet, er at alle enkeltpersonforetak som er registrert i ett av de tilknyttede registrene, og dermed i Enhetsregisteret, eller som frivillig registrerer seg i Enhetsregisteret, også skal registreres i Foretaksregisteret.

Departementet skrev at dette alternativet ikke vil utvide gjeldende registreringsplikt som sådan, men vil innebære at en rekke virksomheter som i dag er registrert i tilknyttede registre og Enhetsregisteret, også må bli registrert i Foretaksregisteret. Blant annet vil det bety at all virksomhet i primærnæringene som drives for innehavers regning, vil måtte registrere seg i Foretaksregisteret. Forslaget vil eventuelt innebære at det blir større samsvar mellom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Departementet fremholdt i høringsnotatet at det kan være en fordel at alle opplysninger om næringsdrivende blir samlet i ett register, Foretaksregisteret. Regelverket kan også bli enklere for Brønnøysundregistrene som i større grad vil kunne behandle meldinger fra enkeltpersonforetak maskinelt. Departementet skrev at en slik løsning også kan ha negative konsekvenser. Om dette står det i høringsnotatet:

For det første er det en rekke enkeltpersonforetak som er registrert i Enhetsregisteret, som ikke driver næringsvirksomhet, eller som er i oppstartsfasen. Tallene fra Enhetsregisteret og SSB i punkt 4.1.2 understøtter denne antakelsen. Det er departementets oppfatning at mange innehavere av registrerte enkeltpersonforetak driver i relativt beskjeden målestokk. Registreringen i Enhetsregisteret kan skyldes forskjellige forhold, men det antas at mange først og fremst er registrert fordi de ønsker et organisasjonsnummer for virksomheten. Selv om det skal kontrolleres at frivillig registrering av enkeltpersonforetak ikke skal omfatte hobbyaktiviteter o.l., kan det være utfordrende fordi Brønnøysundregistrene ikke kan foreta en konkret vurdering av aktiviteten. Departementet ser betenkeligheter ved en løsning som legger til rette for at antallet foretak i Foretaksregisteret blåses opp, og dermed vil inneholde en rekke virksomheter som reelt sett ikke driver næringsvirksomhet.

Både alternativ to og tre ovenfor har en økonomisk side. Departementet viste til at gebyr for å registrere et foretak i Foretaksregisteret er på henholdsvis 2 250 kroner og 2 832 kroner avhengig av om meldingen er elektronisk eller sendes på papir, jf. forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene (gebyrforskriften) § 5 andre ledd, mens registrering i Enhetsregisteret per i dag er gratis.

Departementet skrev at hvis det blir et krav om at alle eller mange enkeltpersonforetak skal registreres i Foretaksregisteret, vil det trolig kunne medvirke til å redusere det samlede antallet fordi innehavere av inaktive enkeltpersonforetak vil velge å slette foretaket. Samtidig vil en rekke næringsdrivende virksomheter bli påført et gebyr, eller et høyere gebyr.

Alternativ 4 – Oppheve registreringsplikt, men beholde registreringsrett i Foretaksregisteret

Et fjerde alternativ som ble skissert i høringsnotatet, er at det ikke skal være registreringsplikt for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret. Alternativet innebærer at bestemmelsen i foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7 om at et enkeltpersonforetak skal registreres hvis det har mer enn fem ansatte i hovedstilling eller driver handel med innkjøpte varer, faller bort. Samtidig vil nåværende regler om at enkeltpersonforetak som registreres i et tilknyttet register, også skal registreres i Enhetsregisteret, bli opprettholdt. Det samme gjelder retten for enkeltpersonforetak til å registrere seg frivillig i Enhetsregisteret og i Foretaksregisteret.

Departementet fremholdt at dette alternativet vil legge til rette for digitalisering og maskinell behandling og bidra til å redusere saksbehandlingstiden i Brønnøysundregistrene. I tillegg vurderte departementet at reglene vil bli lettere å bruke. Departementet skrev om dette:

I utgangspunktet vil det være personer som driver virksomhet for egen regning og risiko i et omfang som krever registrering i tilknyttet register, som gjør at en næringsdrivende person registrerer et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret. Ved å opprettholde en ordning med frivillig registrering i Foretaksregisteret vil hensynet til foretak som for eksempel kan ha behov for å beskytte foretaksnavnet eller pantsette driftstilbehør, bli ivaretatt.

Departementet skrev at det også kan tenkes et femte alternativ der det ikke åpnes for registrering i Foretaksregisteret. En slik løsning kunne ifølge departementet ha gode grunner for seg, fordi enkeltpersonforetaket ikke er et foretak.

Departementets vurdering var at en løsning med frivillig registrering gjør at reglene blir enklere å forstå og bruke, og samtidig tilfredsstiller de behov for offentlig registrering myndighetene har.

Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre reglene slik at registreringsplikt og -rett for enkeltpersonforetak er i tråd med det fjerde alternativet ovenfor. Det vil si at bestemmelsen om registreringsplikt for enkeltpersonforetak i foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7 oppheves, mens registreringsrett for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret opprettholdes.

Departementet la i høringsnotatet vekt på at det hverken skattemessig eller regnskapsmessig er noe behov for et organisasjonsnummer for fysiske personer som driver en form for aktivitet som ikke utløser registreringsplikt i tilknyttet register:

En person som driver virksomhet i beskjeden målestokk vil i de fleste tilfeller ikke ha behov for et eget identifikasjonsnummer for virksomheten, utover sitt eget fødselsnummer. Skattemessig er det som nevnt i punkt 4.1.1 ikke problematisk, i og med at fødselsnummeret eller d-nummeret uansett er identifikatoren.

Regnskapsmessig er det heller ikke noe i veien for å holde regnskapene til en fysisk person og dennes aktiviteter fra hverandre. Det samme gjelder hvis en fysisk person driver flere aktiviteter med ulikt innhold, for eksempel fotograf og salg av egenproduserte klær, og ønsker å holde regnskapene atskilt. Aktivitetene vil likevel beskattes under ett sammen med innehaver.

Departementet la også vekt på at det å oppheve bestemmelsen om registreringsplikt i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7, kan redusere byrdene for næringsaktører og forkorte saksbehandlingstiden i Enhetsregisteret:

Hvis man fjerner plikten til å registrere visse enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, vil heller ikke personer som starter en næring i eget navn måtte undersøke om virksomheten skal meldes til Foretaksregisteret. Mange virksomheter i primærnæringen vil dermed bare være registrert i Enhetsregisteret. Også saksbehandlingstiden ved frivillig registrering i Enhetsregisteret vil reduseres ved at Enhetsregisteret ikke lenger må sjekke om enheten også skulle vært registrert i Foretaksregisteret.

Hva gjelder næringsaktørers behov for å ha et organisasjonsnummer, viste departementet til at dette vil sikres ved at enkeltpersonforetak som ikke er registrert i tilknyttet register, har og fortsatt vil ha registreringsrett i Enhetsregisteret:

[O]ver 230 000 enkeltpersonforetak er registrert i Enhetsregisteret uten å være registrert i tilknyttet register. Dette kan tyde på at mange som driver enkeltpersonforetak, oppfatter at de har behov for et organisasjonsnummer, for eksempel for å kunne søke om støtte hvis støttegiver krever organisasjonsnummer. Hvis innehaver av et enkeltpersonforetak har behov for eller ønske om å ha et organisasjonsnummer for virksomheten, eller har andre behov for å registrere virksomheten, kan vedkommende registrere enkeltpersonforetaket frivillig i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 12 andre ledd. Som det fremgår av forarbeidene til enhetsregisterloven (…), kreves det utøvelse av en økonomisk virksomhet av en viss varighet og omfang for at virksomheten blir å regne som et enkeltpersonforetak. Mer hobbypreget virksomhet omfattes ikke, og har ikke registreringsrett etter denne bestemmelsen.

Departementet fremholdt at flere forhold tilsier at en registreringsrett for enkelpersonforetak i Foretaksregisteret opprettholdes. Ett forhold er at registrering i Foretaksregisteret gir rett til å pantsette driftstilbehør. Departementet skrev:

Hvis innehaver av et enkeltpersonforetak ønsker å pantsette driftstilbehør, må vedkommende dermed registrere sitt enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret. For de enkeltpersonforetak som har behov for å pantsette driftsløsøre eller har andre behov for registrering i Foretaksregisteret, vil dermed en frivillig adgang til registrering i Foretaksregisteret fylle behovet. Dette tilsier at en registreringsrett i Foretaksregisteret skal opprettholdes.

Også muligheten til å beskytte foretaksnavn for næringsdrivende enkeltpersonforetak kunne etter departementets syn være et argument for at enkelpersonforetak fortsatt bør ha rett til å registrere seg i Foretaksregisteret. Om dette står det i høringsnotatet:

Foretaksnavneloven regulerer bare foretaksnavn for næringsdrivende enkeltpersonforetak som er registrert i Foretaksregisteret, se foretaksnavneloven § 2-1, jf. § 1-1. Foretaksnavneloven § 2-2 første ledd stiller krav om at innehavers etternavn skal inngå i virksomhetens registrerte foretaksnavn i Foretaksregisteret. Det er ikke krav om at det skal registreres et eget navn for enkeltpersonforetak som ikke registreres i Foretaksregisteret. Selv om det ikke [er] et krav at enkeltpersonforetak har et eget navn, er det likevel mange som velger et eget navn for sitt enkeltpersonforetak. Den offentlige kontrollen av foretaksnavn gjøres når virksomheten registreres i Foretaksregisteret. Den samme kontrollen gjøres ikke for virksomheter som registreres i Enhetsregisteret. Det gjøres i dag ikke noen kontroll av navnet på virksomheten i Enhetsregisteret, men Brønnøysundregistrene mottar en del henvendelser med spørsmål om navnelikhet med en virksomhet som er registrert i Foretaksregisteret. Innehaver av et enkeltpersonforetak som ønsker beskyttelse for sitt navn, vil kunne velge å registrere sin virksomhet frivillig i Foretaksregisteret.

Departementet fremholdt samtidig at beskyttelse av foretaksnavn i seg selv ikke er tilstrekkelig til å godtgjøre en registreringsrett i Foretaksregisteret. Departementet pekte på at det som et alternativ til registreringsrett i Foretaksregisteret kunne vurderes å gi tilsvarende beskyttelse etter foretaksnavneloven eller varemerkeloven for navn på enkeltpersonforetak som ikke er begrenset til innehavers navn. Departementet ba om høringsinstansenes syn på dette.

5.4 Høringsinstansenes syn

Regnskap Norge støtter forslaget om at det ikke lenger skal være registreringsplikt for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, men at enkeltpersonforetak fortsatt skal ha rett til å registrere seg i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det samme gjelder forslaget om å opprettholde kravet til at enkeltpersonforetak som registreres i et tilknyttet register, også skal registreres i Enhetsregisteret. Regnskap Norge skriver:

Dagens registreringspliktregel i Foretaksregisteret er lett å tape av syne for enkeltpersonforetakene, og mange har dermed ikke tilstrekkelig kontroll eller forståelse for når en registreringsplikt utløses. Det er uheldig, og vi er blant annet derfor enige med departementet i at en regel om registreringsrett er tilstrekkelig. For øvrig er det vesentlig at reglene og vilkårene for plikten til registrering i Enhetsregisteret ikke lempes eller endres.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver at for de som har med et enkeltpersonforetak å gjøre, kan det være viktig å kunne identifisere foretaket (innehaveren) og å skaffe seg opplysninger om for eksempel foretakets adresse. Ifølge NHO gjelder behovet antagelig særlig for private, ettersom det offentlige kan kreve identifisering med fødselsnummer. NHO skriver at enkeltpersonforetak vil ha egeninteresse i at behov for identifisering blir dekket, og at den mest praktiske måten å gjøre dette på, er at enkeltpersonforetak har muligheten til å skaffe seg et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, med tilhørende plikt til å registrere visse opplysninger. Også regler om kjøps- og salgsdokumentasjon kan gjøre det nødvendig å ha organisasjonsnummer. Etter NHOs syn ser det ikke ut til å være tungtveiende argumenter for pliktig registrering. NHO skriver at de er enig i forslaget om at om at enkeltpersonforetak skal ha rett til å registrere seg i Foretaksregisteret, av de grunner departementet viser til i høringsnotatet. NHO fremholder at foretaksnavn kan være viktige å beskytte for næringsdrivende. NHO skriver:

Før man fjerner muligheten til å beskytte foretaksnavn ved å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, bør det utredes nærmere om det kan gis andre muligheter til beskyttelse.

Brønnøysundregistrene skriver at de er enig med departementet i at dagens regelverk knyttet til registrering av enkeltpersonforetak er vanskelig å forstå og håndtere, og at det forhindrer økt digitalisering og automatisering. Etter Brønnøysundregistrenes syn er det et klart behov for å justere regelverket, slik at det er i tråd med dagens næringsliv. Brønnøysundregistrene skriver:

Idag medfører regelverket en forskjellsbehandling av typer aktiviteter som er vanskelig å begrunne. Personer som driver næringsvirksomhet med stor omsetning trenger nødvendigvis ikke å registrere næringsvirksomheten i Foretaksregisteret, med mindre de driver med handel med dertil innkjøpte varer eller har flere enn fem sysselsatte i hovedstilling. Næringsdrivende som driver for eksempel med småskala import av varer for videresalg, må derimot registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret.

Primært støtter Brønnøysundregistrene alternativet i høringsnotatet om at alle enkeltpersonforetak som registreres i Enhetsregisteret, enten på grunn av registreringsplikt i et tilknyttet register eller frivillig registrering i Enhetsregisteret, også skal registreres i Foretaksregisteret. Dette alternativet vil etter Brønnøysundregistrenes syn bidra til et enklere regelverk, både for næringsdrivende og for brukerne av registerinformasjonen fra Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene fremholder at dette alternativet i tillegg åpner opp for økt digitalisering og automatisering, og det vil ikke lenger være et behov for manuell kontroll av registreringsplikt. Brønnøysundregistrene skriver:

Dette bidrar til at nesten 90 prosent av alle nye enkeltpersonforetak som meldes elektronisk kan saksbehandles helautomatisk. Ved å gå for alternativ tre vil det ikke bli nødvendig verken for den som melder registrering eller for saksbehandlerne ved Brønnøysundregistrene å ta stilling til om særlov krever registreringsplikt i Foretaksregisteret i hvert enkelt tilfelle. Dette vil fremdeles være en utfordring ved departementets foreslåtte alternativ om å fjerne registreringsplikten i foretaksregisterloven – ettersom særlovgivningen ikke er foreslått endret. Det er ikke mer byrdefullt å melde registrering til Foretaksregisteret, da samme løsning som registrering til Enhetsregisteret benyttes. Den eneste forskjellen er at registrering i Foretaksregisteret er gebyrbelagt, mens registrering i Enhetsregisteret er gebyrfritt. Det foreligger imidlertid et forslag til endring av gebyrforskriften for Brønnøysundregistrene som vil innføre gebyr også for registrering i Enhetsregisteret. Hvis dette blir vedtatt, vil ikke denne forskjellen være avgjørende lenger.

Brønnøysundregistrene skriver at dette alternativet samtidig samsvarer med Foretaksregisterets formål, som er å samle alle næringsdrivende i ett felles register og dette innebærer også at det ikke lenger vil være forskjellsbehandling av enkeltpersonforetak basert på type næringsvirksomhet. Registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret vil etter Brønnøysundregistrenes syn bidra til å synliggjøre at enkeltpersonforetak faktisk driver næringsvirksomhet. Brønnøysundregistrene skriver:

Et enkeltpersonforetak må alltid oppfylle vilkåret om å drive næringsvirksomhet for å kunne registreres. Kravet om næringsvirksomhet gjelder både ved registrering i Enhetsregisteret og ved registrering i Foretaksregisteret. Per 14. september 2022 er det registrert 433 967 enkeltpersonforetak, kun 80 013 av disse er registrert i Foretaksregisteret. Tallene viser at det er store mengder med næringsvirksomhet som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Brønnøysundregistrene mener at det blir misvisende å lene seg på tall fra SSB om aktive enkeltpersonforetak og derfra konkludere med at den resterende mengden enkeltpersonforetak ikke driver næringsvirksomhet.

Subsidiært støtter Brønnøysundregistrene alternativet i høringsnotatet om å fjerne registreringsplikten for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, og samtidig beholde registreringsretten i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak. Brønnøysundregistrene skriver at også dette forslaget legger til rette for økt digitalisering og automatisering, siden det ikke lenger blir nødvendig å vurdere typen næringsvirksomhet og antall ansatte. Regelverket vil etter Brønnøysundregistrenes syn også bli mer brukervennlig og forståelig. Brønnøysundregistrene skriver:

De enkeltpersonforetak som har behov for registrering i Foretaksregisteret, for eksempel som følge av lovkrav, vil ikke få avskåret muligheten til registrering. Det vil imidlertid fremdeles måtte gjøres en vurdering av registreringsplikt i Foretaksregisteret etter særlovgivningen. Som eksempel kan nevnes revisorloven § 6-3 om plikt til å registrere et enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret.

Når det gjelder de øvrige alternativene som er omtalt i høringsnotatet, er Brønnøysundregistrene enig med departementet i at det ikke er gitt at disse vil bidra til et enklere og mer håndterlig regelverk for brukerne eller for Brønnøysundregistrene.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) skriver at de forstår at det kan være tidkrevende å kontrollere om virksomhet som er registrert i Enhetsregisteret også, etter dagens regler, skal registreres i Foretaksregisteret. LO anser at samfunnet er tjent med at virksomheter i størst mulig grad blir registrert og ønsker å hindre at enkeltpersonforetak blir misbrukt. LO skriver:

Pr. i dag er det forholdsvis lett å etablere en virksomhet som knytter til seg mange forskjellige enkeltpersonforetak (enkeltpersoner). Dette kan også representere virksomheter som i realiteten har en driftsform som betinger fast ansettelse. Det vil si at arbeidsgiver holder alt av utstyr og driftsmidler som biler osv. slik at de aktuelle personer kun stiller sin arbeidskraft til disposisjon. Istedenfor fast ansettelse blir da enkeltpersoner mer eller mindre tvunget til å ‘la seg ansette’ i virksomheten (selskapet) som enkeltpersonforetak. Spesielt innvandrere eller andre med midlertidig oppholdstillatelse kan være utsatt for slikt misbruk. Et slikt misbruk bidrar til å ødelegge for det organiserte arbeidsliv.

LO skriver at de anser at «myndighetene i regelverket for registrering av foretak må tilstrebe at misbruk av enkeltpersonforetak ikke finner sted». En mulighet for dette er ifølge LO at det i Samordnet registermelding for registering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret tas inn et spørsmål om det aktuelle enkeltpersonforetaket som søkes registrert skal inngå i annen virksomhet. LO skriver at Enhetsregisteret da kan følge opp slike enkeltpersonforetak videre, enten generelt eller på stikkprøvebasis.

LO ber om at departementet på et generelt grunnlag vurderer tiltak for å hindre at enkeltpersonforetak blir misbrukt til å dekke over sosial dumping.

5.5 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 om plikt for enkeltpersonforetak «som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling» til å registrere seg i Foretaksregisteret. Det samme gjelder forslaget i høringsnotatet om å opprettholde registreringsretten etter foretaksregisterloven § 2-2 for enkeltpersonforetak.

Regnskap Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter forslaget. Også Brønnøysundregistrene er positiv til forslaget.

Som Brønnøysundregistrene skriver, legger forslaget til rette for økt digitalisering og automatisering, siden det ikke lenger blir nødvendig å vurdere om et enkeltpersonforetak må registreres i Foretaksregisteret på grunn av en bestemt type næringsvirksomhet eller antall ansatte. Tiltak som legger til rette for økt bruk av digitale løsninger, kan bidra til effektivisering og ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder. Det vil etter departementets syn også gjøre reglene om registrering i Foretaksregisteret mer forståelig for brukerne.

Departementet fastholder vurderingen i høringsnotatet om at det er vanskelig å fastsette kriterier for hvilke enkeltpersonforetak som skal ha registreringsplikt i Foretaksregisteret, som både er enkle å forstå og som kan stå seg over tid. Departementet viser her til at næringslivet stadig er i endring. Ingen av høringsinstansene har kommet med forslag til mulige kriterier. Forslaget om å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 gjør at både innehavere av slike enkeltpersonforetak og registerfører slipper å måtte vurdere om kriteriene for registreringsplikt i Foretaksregisteret er oppfylt. Det kan både redusere de administrative byrdene for næringslivet og ressursbruken i Brønnøysundregistrene.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å beholde en registreringsrett for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, jf. forslaget til foretaksregisterloven § 2-2. Ingen av høringsinstansene er imot dette. Forslaget gjør at personer som ønsker å registrere et enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret fortsatt vil ha denne muligheten. Det vil gi innehavere av enkeltpersonforetak fleksibilitet og mulighet til å utnytte de rettighetene og den beskyttelsen som registrering i Foretaksregisteret medfører. Departementet viser her til at for næringsdrivende forutsetter pantsettelse av driftstilbehør og varelager at foretaket er registrert i Foretaksregisteret, jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) § 3-5 bokstav a og § 3-11. Registering i Foretaksregisteret gir også vern av foretaksnavnet etter reglene i foretaksnavneloven.

Departementet har merket seg innspillet fra NHO om at «[f]ør man fjerner muligheten til å beskytte foretaksnavn ved å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, bør det utredes nærmere om det kan gis andre muligheter til beskyttelse». Forslaget om å opprettholde registreringsrett for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret vil nettopp ivareta næringslivets behov for fortsatt å kunne beskytte foretaksnavnet til enkeltpersonforetak etter foretaksnavneloven.

Brønnøysundregistrene skriver at de primært ønsker en regulering hvor alle enkeltpersonforetak som er registrert i Enhetsregisteret også skal registreres i Foretaksregisteret. Departementet ser i likhet med Brønnøysundregistrene at det kan være en fordel at alle opplysninger om næringsdrivende blir samlet i ett register. Det kan også gjøre regelverket om registrering av enkeltpersonforetak enklere for Brønnøysundregistrene å forvalte, siden etaten i større grad vil kunne behandle meldinger fra enkeltpersonforetak maskinelt. En slik løsning vil imidlertid også ha negative konsekvenser. For det første er det en rekke enkeltpersonforetak som er registrert i Enhetsregisteret som ikke driver næringsvirksomhet, eller som er i oppstartsfasen. Det er departementets oppfatning at mange innehavere av registrerte enkeltpersonforetak driver i relativt beskjeden målestokk. Registreringen i Enhetsregisteret kan skyldes forskjellige forhold, men det antas at mange først og fremst er registrert fordi de ønsker et organisasjonsnummer for virksomheten. Selv om det skal kontrolleres at frivillig registrering av enkeltpersonforetak ikke skal omfatte hobbyaktiviteter o.l., kan det være utfordrende fordi Brønnøysundregistrene ikke kan foreta en konkret vurdering av aktiviteten. Departementet ser betenkeligheter ved en løsning som legger til rette for at antallet foretak i Foretaksregisteret blåses opp, og dermed vil inneholde en rekke virksomheter som reelt sett ikke driver næringsvirksomhet. Dette taler mot at alle enkeltpersonforetak som er registrert i Enhetsregisteret også skal registreres i Foretaksregisteret. Departementet merker seg også at ingen andre høringsinstanser enn Brønnøysundregistrene har gått inn for dette alternativet i høringen. Det kan tilsi at et slikt alternativ ikke vurderes som hensiktsmessig blant næringsaktører eller andre brukere av Brønnøysundregistrenes tjenester. Også dette tillegger departementet vekt.

Brønnøysundregistrene skriver at selv om foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 oppheves, vil registerfører fortsatt måtte kontrollere om enkeltpersonforetak skal registreres i Foretaksregisteret etter særlovgivningen, herunder revisorloven § 6-3.

Til dette bemerker departementet at forslaget her gjelder å oppheve bestemmelsen i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 om registreringsplikt for enkeltpersonforetak «som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling». Forslaget berører ikke foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 12 om at foretak kan være pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret i særlovgivningen. Dette kan også omfatte enkeltpersonforetak. Den særskilte plikten i revisorloven § 6-3 for statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon i eget navn, til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret, kom inn i den nye revisorloven i 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. I lovproposisjonen som ligger til grunn for revisorloven 2020, Prop. 37 LS (2019–2020) punkt 8.1.5, er følgende angitt som begrunnelse for registreringsplikten i revisorloven § 6-3:

Departementet er enig med utvalget i at statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon i eget navn skal registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Departementet mener dette er et hensiktsmessig tiltak for å bidra til åpenhet om revisjonen og at den drives i ordnede former. Registrering i [F]oretaksregisteret vil bidra til å klargjøre ansvarsforhold knyttet til revisjonen.

Det kan være særlige hensyn som tilsier at visse typer foretak skal være pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret, tilsvarende det som gjelder for statsautoriserte revisorer etter revisorloven § 6-3. Innføring av slik særskilt registreringsplikt må vurderes konkret og vil måtte bero på en avveining av ulike hensyn.

Den kontrollen som Foretaksregisteret må foreta etter revisorloven § 6-3 eller andre bestemmelser i særlovgivningen som pålegger enkeltpersonforetak å bli registrert i Foretaksregisteret, er etter departementets syn ikke et tungtveiende argument for å pålegge en registreringsplikt i Foretaksregisteret for alle enkeltpersonforetak. Hensynet til å unngå at næringslivet pålegges unødvendige eller uforholdsmessige byrder taler mot at alle enkeltpersonforetak må registreres i Foretaksregisteret.

Når det gjelder registreringsplikten etter revisorloven § 6-3, bemerker departementet for øvrig at statsautoriserte revisorer er profesjonelle aktører som det må forventes at har kunnskap om gjeldende krav for revisjonsvirksomhet, herunder registreringsplikten i Foretaksregisteret og hvilke krav som gjelder ved innsending av registreringsmeldinger til Foretaksregisteret. Departementet kan derfor vanskelig se at den særskilte registreringsplikten etter revisorloven § 6-3 skulle medføre særlig merarbeid for Brønnøysundregistrene ved registrering av disse i Foretaksregisteret. Den særskilte kontrollen som registerfører må foreta som følge av registreringsplikten i revisorloven § 6-3 er heller ikke unik. Tilsvarende kontroll må foretas for andre typer foretak eller enheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret etter særlovgivningen.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) anser at samfunnet er tjent med at virksomheter i størst mulig grad blir registrert.

Registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret gir offentlige myndigheter og andre tilgang til opplysninger om enkelpersonforetak, herunder om dets formål og bransjen de driver innenfor, rolleinnehavere, kontaktopplysninger mv. Registrering medfører også at enkeltpersonforetaket tildeles en unik identifikator, organisasjonsnummer. Tilgang til slike opplysninger gir offentlige myndigheter mulighet til å identifisere enheter og rolleinnehavere i forbindelse med kontroll etter annet regelverk. Samtidig kontrollerer registerfører opplysninger som meldes til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Registrerte opplysninger er dessuten offentlige. Samlet kan dette bidra til at registrering har en viss preventiv og disiplinerende virkning. Næringsaktører vil normalt være mer tilbakeholdne med å sende inn feilaktige opplysninger om foretaket, dets rolleinnehavere mv., dersom meldte opplysninger skal kontrolleres av registerfører og eventuelt også kan ettergås av andre offentlige myndigheter og aktører.

Forslaget om å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 vil etter departementets syn i mindre grad påvirke omfanget av enkeltpersonforetak som faktisk registreres i Enhetsregisteret. Det samme gjelder tilgangen til opplysninger om enkeltpersonforetak. Dette skyldes flere forhold.

Forslaget medfører ikke endringer i enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav c om at enkeltpersonforetak som registreres i et tilknyttet register også skal registreres i Enhetsregisteret. Tilknyttet register omfatter ikke bare Foretaksregisteret, men også blant annet Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og Statistisk Sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister, jf. enhetsregisterloven § 2 bokstav b.

Enkeltpersonforetak som i dag driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling, vil ofte være registrert i ett eller flere av disse tilknyttede registrene og dermed også i Enhetsregisteret. Departementet viser her til at enkeltpersonforetak som er arbeidsgiver, vil omfattes av reglene om registrering i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25-1. Per 30. september 2023 var det 15 339 enkeltpersonforetak registrert i Enhetsregisteret som også var registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

For næringsdrivende vil det være krav om registrering i Merverdiavgiftsregisteret dersom omsetning og uttak av varer og tjenester til sammen overstiger 50 000 kroner i en periode på tolv måneder, jf. lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1 første ledd. Per 30. september 2023 var det 9 481 enkeltpersonforetak registrert i Enhetsregisteret som også var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Slike enkeltpersonforetak vil som følge av registreringen i et tilknyttet register fortsatt måtte være registrert i Enhetsregisteret selv om foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7 oppheves.

Enkeltpersonforetak som ikke har registreringsplikt i et tilknyttet register vil dessuten ofte være registrert i Enhetsregisteret, fordi innehaveren har behov for eller ønske om organisasjonsnummer for enkeltpersonforetaket. Det store antallet enkeltpersonforetak (222 188) som er registrert i Enhetsregisteret uten å være registrert i et tilknyttet register, tyder på dette.5

Registrering i Foretaksregisteret gir heller ikke tilgang til flere opplysninger om enkeltpersonforetak enn der enkeltpersonforetaket bare er registrert i Enhetsregisteret. For enkeltpersonforetak skal Foretaksregisteret inneholde opplysninger om foretaksnavn, innehaver, hva slags næringsvirksomhet som skal drives, forretningskommune og adresse, samt daglig leder dersom foretaket har dette, jf. foretaksregisterloven § 3-5. Har enkelpersonforetaket daglig leder, skal Foretaksregisteret inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og bopel, jf. foretaksregisterloven § 3-7 andre ledd. Det følger av enhetsregisterloven §§ 5 og 7 at samme opplysninger skal registreres i Enhetsregisteret. Tilknyttede registre og offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret til bruk i deres virksomhet, jf. enhetsregisterloven § 22 første ledd. Samlet kan dette tilsi at hensynet til offentlig kontroll vil være tilstrekkelig ivaretatt om et enkeltpersonforetak bare er registrert i Enhetsregisteret, og at det av den grunn ikke er behov for registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret i tillegg.

LO ber i sitt høringssvar om at departementet på generelt grunnlag vurderer tiltak for å hindre at enkeltpersonforetak blir misbrukt til å dekke over sosial dumping. LO skriver også at de anser at «myndighetene i regelverket for registrering av foretak må tilstrebe at misbruk av enkeltpersonforetak ikke finner sted». LO foreslår som en mulig løsning at det i Samordnet registermelding tas inn et spørsmål om enkeltpersonforetak som søkes registrert i Enhetsregisteret skal inngå i annen virksomhet. LO skriver at «Enhetsregisteret kan da følge opp slike enkeltpersonsforetak videre, enten generelt eller på stikkprøvebasis».

Departementet viser her for det første til at regjeringen 1. oktober 2022 la frem en egen handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Handlingsplanen omtaler 35 tiltak regjeringen vil gjennomføre for å forebygge og bekjempe sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet. Handlingsplanen omfatter tiltak på følgende hovedområder: organisert, arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid, styrke arbeidstakerrettigheter, hindre utnyttelse av arbeidstakere, mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt, øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, kontroll og oppfølging – tverretatlig samarbeid, samt internasjonalt samarbeid. Tiltak nr. 33 i handlingsplanen «Følge opp tjeneste for digital deling av tilsynsdata mellom ulike tilsynsmyndigheter» lyder:

Høsten 2021 lanserte Brønnøysundregistrene og flere tilsynsmyndigheter datadelingstjenesten Tilda, som vil sørge for bedre flyt av tilsynsdata mellom tilsynsmyndigheter. Tilda har som formål å bidra til best mulig planlegging og koordinering av tilsynsvirksomhet på tvers av alle tilsynsmyndigheter, samt bidra til å heve treffsikkerheten på risikovurderinger i forkant av tilsyn. Tjenesten er tilrettelagt for de rundt 80 tilsynsmyndighetene i Norge og utvalgte leverandører av fagsystemer. Denne digitale delingen av tilsynsdata skal utvikles videre, blant annet ved å vurdere hvordan informasjon om enkeltpersonforetak kan inkluderes i tjenesten.

Departementet viser også til at Stortinget ved lov 17. mars 2023 nr. 3 har vedtatt endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), jf. Prop. 14 L (2022–2023) og Innst. 181 L (2022–2023). Blant endringene som ble vedtatt er å presisere arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8. Om endringene står det i Innst. 181 L (2022–2023) punkt 1.2.1:

Det foreslås en presisering av lovens arbeidstakerbegrep, blant annet at sentrale momenter for klassifiseringen tas inn i lovteksten. Dette skal tydeliggjøre når loven får anvendelse, og gi et klarere og mer brukervennlig regelverk. Det foreslås også en presumpsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold. Med forslaget ønsker departementet å gjøre det enklere å avklare sin rettsstilling for de som befinner seg i en «gråsone» mellom arbeidstaker og oppdragstaker.

Det står også i innstillingen punkt 1.6:

Forslaget om endring av ordlyden i arbeidstakerbegrepet i § 1-8 er ment å gjøre regelverket tydeligere og mer tilgjengelig. Det kan være at flere vil klassifiseres som arbeidstakere fremover. Forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslaget om å innføre en ny presumpsjonsregel i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd tredje punktum er et viktig virkemiddel for å holde andelen som befinner seg i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker, lavest mulig. I praksis kan dette innebære at flere får arbeidstakerstatus. Det er usikkert om og i hvilken grad en presumpsjonsregel vil føre til flere saker for domstolene. De foreslåtte endringene, både i arbeidstakerbegrepet og presumpsjonsregelen, vil bidra til å minimere tvilstilfeller og hindre omgåelser. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene vil være begrensede i dagens arbeidsmarked.

Når det gjelder registerlovgivningen, er det som nevnt i punkt 3.2 i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven flere regler som skal hindre misbruk og svik. Blant annet er det i begge lovene regler om at innmeldte opplysninger skal kontrolleres av registermyndighetene. Lovene har også regler som skal sikre at identiteten til innsendere av opplysninger og innehavere av styreverv og andre roller i foretakene kan verifiseres, for eksempel gjennom muligheten til å stille krav om fysisk oppmøte. Nærmere krav til virksomhetene og aktiviteten disse bedriver reguleres ikke av registerlovgivningen, men av annen lovgivning. Det samme gjelder kontroll med at enkeltpersonforetak og andre virksomheter overholder krav i arbeidsmiljølovgivningen og annet regelverk som skal motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Enhetsregisterloven har enkelte krav om innrapportering av opplysninger om tilknytningsforhold mellom virksomheter. Enhetsregisterloven § 6 bokstav k stiller krav om at det skal meldes opplysninger «[o]m enheten inngår i et konsern eller for øvrig tilhører en gruppe foretak under felles ledelse eller eierskap» om slike opplysninger finnes. Det skal i så fall også gis opplysninger om eierforholdet. Enkeltpersonforetak er ikke selvstendige juridiske personer og kan dermed ikke inngå i konsern. Hverken enhetsregisterloven eller foretaksregisterloven har krav om registrering av opplysninger om arbeids- eller tjenestekontrakter eller andre tilknytningsforhold mellom enkelpersonforetak og andre virksomheter. Det er ikke gitt at det er hensiktsmessig. Det er heller ikke åpenbart for departementet hvordan Enhetsregisteret eventuelt skulle fulgt dette opp dersom det ble krav om at aktører skulle melde slike opplysninger i Samordnet registermelding.

Enhetsregisteret skal imidlertid inneholde opplysninger om enhetens formål (art/bransje) og næringskode, jf. enhetsregisterloven § 5 andre ledd bokstav d og § 6 andre ledd. Det samme gjelder enhetens organisasjonsnummer, og fødselsnummer eller d-nummer til personer med en rolle i enheten, jf. enhetsregisterloven § 5 første ledd og § 7. Tilknyttede registre og offentlige myndigheter har tilgang til slike opplysninger, jf. enhetsregisterloven § 22 første ledd. Dette gir offentlige myndigheter mulighet til enkelt å identifisere enkeltpersonforetak og andre enheter, samt rolleinnehavere i slike, som driver innenfor bransjer eller virksomhetsområder som er vurdert som bransjer eller virksomhetsområder med høy risiko for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og til å følge disse opp innenfor sine respektive regelverk.

Departementet vil fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av registerlovgivningen. Det omfatter også spørsmålet om hvilke opplysninger som skal meldes til, og registreres i, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere endringer i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Arbeidet omfatter blant annet å se nærmere på hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, samt hvordan opplysningene skal dokumenteres eller bekreftes. Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å bistå departementet i arbeidet med å utarbeide et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer6. Departementet har som mål å sende forslag til lov- og forskriftsendringer på offentlig høring i løpet av 2024.

Se forslagene til endringer i foretaksregisterloven § 2-1 og § 2-2, og merknadene til bestemmelsene i punkt 12.1.