11 Opphevelse av lov om embedsed etter Grunnloven § 21

11.1 Innledning

Lov 22. mai 1981 nr. 23 om embedsed etter Grunnloven § 21 (embetsedloven) gir utfyllende bestemmelser til plikter som tidligere fulgte av Grunnloven § 21. Stortinget vedtok 14. mai 2020 endringer i Grunnloven § 21 andre punktum, slik at plikten til avgivelse av embetsed eller forsikring ble opphevet. Etter endringene i Grunnloven § 21 har bestemmelsene i embetsedloven ingen selvstendig funksjon.

11.2 Gjeldende rett

Før endringen 14. mai 2020 lød Grunnloven § 21:

«Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse skal før beskikkelse finner sted, sverge eller, hvis de ved lov er fritatt for edsavleggelse, høytidelig tilsi konstitusjonen og kongen lydighet og troskap; dog kan de embetsmenn som ikke er norske borgere, ved lov fritas for denne plikt. De kongelige prinser må ikke bekle sivile embeter.»

Stortinget vedtok 14. mai 2020 å endre Grunnloven § 21 andre punktum, jf. Dokument 12:34 (2015–2016) og Innst. 259 S (2019–2020). Bestemmelsen lyder nå:

«Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen. De kongelige prinser må ikke bekle sivile embeter.»

Ved endringen av Grunnloven § 21 andre punktum ble plikten om avgivelse av ed eller forsikring opphevet, men lydighets- og troskapsplikten til konstitusjonen og kongen ble bevart.

Det vises til omtalen av endringen i Innst. 259 S (2019–2020) side 2:

«For å understreke de plikter embetsmenn har, bør lydighets- og troskapsplikten fortsatt følge direkte av Grunnloven. Forslaget om å oppheve kravet om at embetsmenn skal avgi ed eller forsikring om å tilsi konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap, er begrunnet i administrative hensyn og hensynet til rettslig klarhet. Forslaget om å fjerne vilkåret om at embedsmannen skal avgi ed, er i tillegg begrunnet i at den norske stat etter endringer i Grunnloven § 2 ikke lenger har noen statsreligion, se om bakgrunnen for endringen Dokument nr. 12:10 (2007–2008), Innst. 233 S (2011–2012), St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S nr. 287 (2007–2008). Når staten ikke lenger har en statsreligion, er det ingen grunn til å ha som krav at embetsmenn skal avgi ed.

Dersom Stortinget vedtar forslaget til endringer i Grunnloven § 21, vil ikke embetsedloven lenger ha noen funksjon, da den gjelder ed og forsikring som avgis etter reglene i Grunnloven § 21. Såfremt forslaget vedtas, bør derfor embetsedloven oppheves. Endringen berører ikke Stortingets adgang til å gi lovregler som stiller som vilkår for å inneha et embete at embetsmenn avgir forsikring om lydighet og troskap.»

Embetsedloven gir utfyllende bestemmelser om eds- og forsikringsplikten som tidligere fulgte av Grunnloven § 21 andre punktum. Etter endringen av Grunnloven § 21 har lovens bestemmelser ingen selvstendig funksjon.

Embetsedloven inneholder tre bestemmelser. Etter § 1 kan det ved utnevning i embete avgis forsikring istedenfor ed dersom den som utnevnes, hører til et trossamfunn som ut fra sin bekjennelse eller religiøse oppfatning ikke tillater ed. Etter § 2 kan utenlandske statsborgere fritas plikten til å avlegge ed eller forsikring dersom slik avleggelse medfører en risiko for tap av utenlandsk statsborgerskap. Bestemmelsen i § 3 er av prosessuell karakter og setter rammer for når avgivelse av ed eller forsikring må være gitt, og angir de rettslige konkvensene av at ed eller forsikring ikke er avgitt.

11.3 Høring

Det følger av utredningsinstruksen punkt 3-3 at høring kan unnlates dersom høring må anses åpenbart unødvendig. Etter departementets vurdering vil en opphevelse av embetsedloven kun innebære en opphevelse av bestemmelser som ikke har en selvstendig funksjon, og høring kan derfor unnlates i dette tilfellet.

11.4 Departementets vurdering

Bestemmelsene i embetsedloven forutsetter at det foreligger en plikt til avgivelse av ed eller forsikring i Grunnloven § 21. Etter departementets vurdering bør embetsedloven oppheves når Stortinget har vedtatt opphevelse av plikten etter Grunnloven § 21. Opphevelse ble også forutsatt av Stortinget ved behandlingen av endringsforslagene til Grunnloven § 21, jf. de siterte avsnittene ovenfor fra Innst. 259 S (2019–2020).

Opphevingen er ikke til hinder for at Stortinget gir bestemmelser i lov med tilsvarende innhold, for eksempel at det i særlovgivningen inntas en plikt til avgivelse av forsikring som vilkår for embetsutnevnelse.