5 Gjeldende rett

5.1 Straffebestemmelser som rammer handlinger som kan inngå i påvirkning fra fremmed etterretning

Det finnes ikke egne bestemmelser i dagens straffelovgivning som retter seg direkte mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra fremmede stater. Visse aspekter av slik virksomhet kan imidlertid rammes av eksisterende straffebud.

Innhenting av opplysninger som er tiltenkt brukt i skadelig påvirkningsvirksomhet, kan i enkelte tilfeller rammes av bestemmelsene om etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter og annen ulovlig etterretningsvirksomhet i straffeloven §§ 121, 122 og 126. Straffeloven § 121 retter seg mot den som mottar eller selv aktivt samler inn hemmelige opplysninger knyttet til nærmere angitte grunnleggende nasjonale interesser. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse dersom avsløring av opplysningene kan skade de aktuelle interessene. Straffeloven § 122 retter seg mot grove overtredelser av § 121. Straffeloven § 126 retter seg mot ulovlig etterretning på norsk territorium rettet mot andre interesser enn norske grunnleggende nasjonale interesser. Alternativet i bokstav a rammer primært såkalt flyktningspionasje, mens alternativet i bokstav b rammer etterretning mot andre staters sikkerhetsinteresser.

I den grad hemmelig opplysning som nevnt i § 121 brukes til å påvirke konkrete beslutninger eller opinionen, vil straffeloven §§ 123 og 124 være anvendelige. Straffeloven § 123 retter seg mot den som uten aktverdig grunn offentliggjør, overleverer eller på annen måte avslører en hemmelig opplysning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser som nevnt i § 121. Straffeloven § 124 retter seg mot grove overtredelser.

Skadelig påvirkningsvirksomhet rettet mot de høyeste statsorganene, herunder regjeringen, Stortinget og Høyesterett, og deres medlemmer vil etter omstendighetene kunne rammes av straffeloven §§ 115 og 116. Straffeloven § 115 retter seg mot den som ved bruk av makt eller trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at de nevnte organene eller medlemmer av disse hindres eller påvirkes i sin virksomhet. Som eksempler på handlinger som kan omfattes, nevner forarbeidene blant annet datainnbrudd, manipulasjon og trusler om å avsløre pikant informasjon, se Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 12.2.2 side 303–304. Grove overtredelser rammes av straffeloven § 116.

Straffeloven § 117 rammer den som griper inn i virksomheten til viktige samfunnsinstitusjoner, som for eksempel en offentlig myndighet, et politisk parti eller et medieforetak, og på den måten setter betydelige samfunnsinteresser i fare. Inngrepet må skje ved bruk av makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert måte. Høyesterett har lagt til grunn at uttrykket «makt» omfatter alle typer makt, og uttalt at «[f]oruten våpenmakt, omfattes eksempelvis også fysisk makt, psykisk makt, cybermakt og makt utøvet gjennom bruk av teknologi», se HR-2017-2333-U avsnitt 18. Forarbeidene nevner både eksempler på inngrep som hindrer virksomheten og eksempler på inngrep som påvirker virksomheten på andre måter. Det kan tenkes å være en viss overlapp mellom straffeloven § 117 og de foreslåtte straffebudene om påvirkning fra fremmed etterretning.

Det er også andre bestemmelser som etter omstendighetene kan tenkes å ramme elementer av skadelig påvirkningsvirksomhet som utøves av fremmed etterretningstjeneste. Dette omfatter blant annet straffeloven § 111 om krenkelse av Norges selvstendighet og fred, § 151 om stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning og § 389 om påvirkningshandel samt den straffesanksjonerte bestemmelsen i partiloven § 17 a, som blant annet forbyr politiske partier å motta støtte fra utenlandske givere.

5.2 PSTs og Etterretningstjenestens oppgaver når det gjelder påvirkning fra fremmed etterretning

Ansvaret for å forebygge og etterforske brudd på de tidligere bestemmelsene i straffeloven 1902 § 97 a om forbud mot å ta imot økonomisk støtte fra fremmed makt for politiske formål og § 97 b om forbud mot spredning av uriktige opplysninger mv. som kan bringe rikets sikkerhet i fare, lå til PST. PST har, som Norges nasjonale innenlands sikkerhets- og etterretningstjeneste, ansvaret for å avdekke, innhente opplysninger om og motvirke trusler i Norge, herunder ansvaret for å forebygge og etterforske forbrytelser mot Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser, jf. politiloven §§ 17 a og 17 b.

Konsekvensen av opphevelsen av bestemmelsene i straffeloven 1902 §§ 97 a og 97 b var at PSTs mandat til å forebygge og etterforske skadelig påvirkningsvirksomhet ble betydelig innsnevret. PST kan bare forebygge, etterforske og iretteføre påvirkning fra fremmede stater i Norge dersom påvirkningsvirksomheten skjer som ledd i overtredelser av andre straffebud innenfor PSTs mandat, herunder straffeloven kapittel 17, som blant annet rammer ulovlig etterretningsvirksomhet, avsløring av statshemmeligheter og inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner.

I 2023 ble PSTs etterretningsmandat lovfestet i politiloven § 17 a, jf. Prop. 31 L (2022–2023) Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon). Etter bestemmelsen skal PST utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Samtidig ble det vedtatt endringer i politiregisterloven § 64 som gir en korresponderende hjemmel til å behandle opplysninger som er nødvendige for PSTs etterretningsarbeid. Endringene trådte i kraft 1. september 2023. I tillegg ble det vedtatt en ny § 65 a i politiregisterloven, som åpner for at PST kan behandle åpent tilgjengelig informasjon dersom det antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Sistnevnte bestemmelse har foreløpig ikke trådt i kraft. Lovendringene gir PST i oppgave å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om påvirkningsvirksomhet i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, men åpner ikke for at PST kan forebygge eller etterforske konkrete bidrag til slik påvirkningsvirksomhet. Endringene gir heller ikke PST adgang til å benytte skjulte tvangsmidler for å forebygge eller etterforske skadelig påvirkningsvirksomhet.

Etterretningstjenesten har ansvaret for utenlandsetterretningen, og skal blant annet innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til å avdekke og motvirke fremmede sabotasje- og påvirkningsoperasjoner, jf. etterretningstjenesteloven § 3-1 bokstav e. Innenfor rammene av denne loven kan Etterretningstjenesten innhente informasjon om fremmede påvirkningsoperasjoner, uavhengig av om handlingene er straffebelagte etter norsk rett. Som hovedregel skal Etterretningstjenesten ikke drive informasjonsinnhenting på norsk territorium, jf. etterretningstjenesteloven § 4-1 første ledd. Unntaket er dersom informasjonsinnhentingen skjer overfor utenlandske eller statsløse personer som opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, jf. etterretningstjenesteloven § 4-2, se også Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) punkt 8.3 side 47 flg. Innhentingen er avgrenset til å avdekke og motvirke trusler mot Norge fra utlandet.

Etterretningstjenesten kan på bestemte vilkår utlevere informasjon til PST om fremmed påvirkningsaktivitet. Et vilkår er at utleveringen vurderes nødvendig for å fremme PSTs oppgaver, jf. etterretningstjenesteloven § 10–2 første ledd bokstav a. Etterretningstjenesten kan derfor dele informasjon om påvirkningsoperasjoner rettet mot norske interesser med PST, dersom opplysningene er nødvendige for PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste, jf. politiloven § 17 a. Opplysningene vil imidlertid ikke per i dag kunne deles med det formål at PST skal forebygge eller etterforske konkrete påvirkningsoperasjoner.