17 Øvrige spørsmål

17.1 Tvungent verneting

Advokatforeningen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP) har tatt opp spørsmålet om Oslo tingrett bør gjøres til tvungent verneting i saker om forretningshemmeligheter. Advokatforeningen viser i den forbindelse til likhetstrekkene mellom saker om forretningshemmeligheter og saker om immaterialrettigheter, og uttaler:

«Høringsnotatet inneholder ingen vurdering av behovet for særlige vernetingsregler for saker om forretningshemmeligheter. Etter Advokatforeningens mening bør dette spørsmålet vurderes nærmere i forbindelse med det foreliggende lovarbeidet. Det vises til at saker om forretningshemmeligheter har mange likhetstrekk med saker om immaterialrettigheter, og at sakene ofte reiser kompliserte faktiske og rettslige spørsmål, slik departementet er inne på side 93 i høringsnotatet. De hensynene som taler for at saker om immaterialrettigheter hører under Oslo tingrett som obligatorisk verneting – hensynene til kompetanseoppbygging og enhetlig behandling – gjør seg på tilsvarende måte gjeldende for saker om forretningshemmeligheter. Dette tilsier at samme vernetingsregler bør gjelde.»

Også FFI og NIP viser til at Oslo tingrett alt er tvungent verneting i saker om immaterialrettigheter. FFI uttaler:

«FFI foreslår at det vurderes å innta en bestemmelse om Oslo tingrett som tvunget verneting. Slike bestemmelser finnes i annen immaterialrettslovgivning, eksempelvis i patentloven §63, designloven §46, varemerkeloven §62 og åndsverkloven §85.»

NIP viser i tillegg til at forretningshemmelighetsvernet i mange tilfeller vil ha en komplementær funksjon til vernet etter immaterialrettslovgivningen, og uttaler:

«Forskning og vår erfaring viser at bedrifter ikke bruker én og én rettighet for å beskytte innovasjon. (Se for eksempel Hall, B., Helmers, C., Rogers, M., & Sena, V. (2014). The Choice between Formal and Informal Intellectual Property: A Review., og EUIPO. (2017). Protecting Innovation through Trade Secrets and Patents: Determinants for European Union Firms.) Patentsøknader er generelt forretningshemmeligheter de første 18 månedene. Proprietær kildekode er ofte forretningshemmeligheter, men også dekket av opphavsrett. En søknad om design kan, som for patent, hemmeligholdes i en periode. Konflikter om alle disse rettighetene må kunne behandles samlet av en kompetent rett. Videre, er det viktig at det blir lik rettspraksis rundt bedømmingen av hva som er «rimelige tiltak for å sikre hemmelighold». Dette er et svært vanskelig område som vil være avgjørende i mange saker. Oslo tingrett som verneting vil sikre en lik vurdering.»

Departementet ser at hensynene som ligger til grunn for at Oslo tingrett er tvunget verneting i saker om immaterialrettigheter, særlig hensynet til ensartet praksis og kompetanse på immaterialrettens område, vil kunne være relevante for enkelte former for forretningshemmeligheter som er beslektet med immaterialrettigheter. Til forskjell fra immaterialrettigheter er vernet av forretningshemmeligheter ikke utledet av en enerett, men knyttet til en rettslig standard som forbyr rettsstridige handlinger. Bevisføringen i saker om inngrep i forretningshemmeligheter vil i mange tilfeller være annerledes enn i saker om inngrep i immaterialrettigheter, og geografisk nærhet til bevis og vitner vil kunne være viktig. Spørsmål knyttet til forretningshemmeligheter kan også komme opp for domstolene i andre saker enn de som dreier seg om inngrep i forretningshemmeligheter.

Departementet viser i tillegg til at der en sak om forretningshemmelighet har nær tilknytning til en sak om inngrep i en immaterialrett, vil sakene kunne forenes til felles behandling i Oslo tingrett etter domstolloven § 38.

Departementet har derfor kommet frem til at Oslo tingrett ikke gjøres til tvungent verneting i saker om forretningshemmeligheter.

17.2 Rett til informasjon ved inngrep i forretningshemmeligheter

Advokatforeningen mener at forretningshemmeligheter bør omfattes av bestemmelsen i tvisteloven § 28 A-1, og uttaler:

«Når likheten med øvrige immaterielle rettigheter er fremtredende, slik det påpekes i høringsnotatet, fremstår det som uheldig at forretningshemmelighetene unntas fra det vern som følger både direkte og indirekte av denne bestemmelsen.»

Tvisteloven § 28 A-1 om rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m. ble innført i forbindelse med håndhevingsreformen i 2013. Bestemmelsen er utformet etter mønster av regler i direktiv 2004/48/EF for å sikre rettighetshavere gode rammevilkår for å avdekke og forfølge inngrep. I den forbindelse ble det vurdert om reglene skulle gjelde i saker om inngrep i forretningshemmeligheter etter markedsføringsloven §§ 28 og 29, se Prop. 81 L (2012–2013) side 79 til 80. Det ble lagt til grunn at en slik løsning ikke var ønskelig fordi vernet etter markedsføringsloven §§ 28 og 29 «har en ganske annen karakter enn vernet etter lovgivningen om immaterialrettigheter». Departementet antar at det også er grunnen til at forretningshemmelighetsdirektivet ikke inneholder tilsvarende regler som håndhevingsdirektivet på dette punkt. Departementet har ikke funnet grunn til å fravike standpunktet som ble tatt i 2013.