2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Direktivet
EU-kommisjonen fremmet 28. november 2013 forslag til et nytt direktiv om beskyttelse av fortrolig knowhow og fortrolige forretningsopplysninger (forretningshemmeligheter) mot ulovlig ervervelse, bruk og videregivelse, KOM (2013)813 endelig. I to rapporter (Hogan Lovells rapport fra januar 2012 og Baker & McKenzies rapport fra april 2013), samt en omfattende spørreundersøkelse initiert av Kommisjonen, ble det i 2012 og 2013 identifisert betydelige forskjeller mellom medlemsstatenes regulering av vernet av forretningshemmeligheter. I EU var det kun Sverige som hadde en egen særlov om forretningshemmeligheter. I de øvrige medlemsstatene var vernet for forretningshemmeligheter i hovedsak regulert gjennom bestemmelser i konkurranseretten, arbeidsretten og strafferetten. Flere av medlemsstatene hadde ikke lovfestede definisjoner av hva som utgjorde en forretningshemmelighet, og det ble også avdekket store innbyrdes forskjeller når det gjaldt vernets rekkevidde, tilgjengelige håndhevingsmidler og sanksjoner, og prinsipper for fastsettelse av vederlag og erstatning ved inngrep i forretningshemmeligheter.
Den manglende helhetlige reguleringen av forretningshemmelighetsvernet ble vurdert å ha flere negative effekter for det indre markedet. I bakgrunnen for forslaget viser Kommisjonen til følgende:
«Økonomerne er enige om, at virksomheder, uanset størrelse, tillægger forretningshemmeligheder mindst lige så stor værdi som alle andre former for IP.
Forretningshemmeligheder er særlig vigtige for små og mellemstore virksomheder (SMV) og opstartsvirksomheder, idet disse ofte mangler specialiserede menneskelige ressourcer og finansiel styrke til at forfølge, styre, håndhæve og forsvare IPR.
Selv om forretningshemmeligheder ikke er beskyttet som en klassisk IPR, er de dog et afgørende supplerende led i de nødvendige skridt til beskyttelse af intellektuelle aktiver, som er drivkraften i det 21. århundredes videnøkonomi. Forretningshemmelighedshaveren har ikke eneret på de oplysninger, som forretningshemmeligheden omfatter. For at fremme en økonomisk effektiv og konkurrencedygtig proces er det dog berettiget at begrænse brugen af en forretningshemmelighed i tilfælde, hvor en tredjepart med uhæderlige midler har erhvervet relevant knowhow eller relevante oplysninger fra forretningshemmelighedshaveren mod dennes vilje. Vurderingen af, hvorvidt og i hvilket omfang sådanne begrænsninger er nødvendige, underkastes, fra sag til sag, domstolskontrol.
Det er ensbetydende med, at det står konkurrenter frit for, og at de bør opfordres til, at udvikle og bruge de samme, lignende eller alternative løsninger og således at konkurrere om innovation, men at det ikke er tilladt at snyde, stjæle eller bedrage for at erhverve forretningshemmeligheder, som andre har skabt.
Samtidig med at udvikling og styring af viden og information har fået endnu større betydning for resultaterne i EU’s økonomi, udsættes værdifuld fortrolig knowhow og information (forretningshemmeligheder) i stigende omfang (globalisering, outsourcing, længere forsyningskæder, øget brug af informations- og kommunikationsteknologi, osv.) for tyveri, spionage eller andre former for uretmæssig tilegnelse og brug. Der er også større risiko for, at stjålne forretningshemmeligheder bruges i tredjelande til at fremstille krænkende varer, som derefter konkurrerer inden for EU med de varer, som tilhører ofrene for uretmæssig tilegnelse og brug. Den gældende forskelligartede og opsplittede lovgivning om beskyttelse af forretningshemmeligheder mod ulovlig erhvervelse, brug og videregivelse er dog til hinder for grænseoverskridende FoU og videregivelse af innovativ viden, fordi den gør det vanskeligt for europæiske virksomheder at svare igen på uhæderlige angreb på deres knowhow.
En bedre infrastruktur for IP er en af grundpillerne i «Innovation i EU», og i den forbindelse vedtog Kommissionen i maj 2011 en samlet IP-strategi og forpligtede sig til at undersøge beskyttelse af forretningshemmeligheder. Dette forslag er endnu et resultat af forpligtelsen til at skabe et indre marked for intellektuel ejendomsret.»
2.2 Regelverket i Sverige og Danmark
Mens det på immaterialrettens område tidligere har vært utstrakt lovgivningssamarbeid mellom de nordiske landene med sikte på nordisk rettsenhet, har det ikke vært tilfelle for reguleringen av forretningshemmeligheter.
Sverige har siden 1990 hatt en egen lov om forretningshemmeligheter (lag (1990:409) om skydd för företagshemligheter). De første reglene om vern av «yrkeshemligheter» kom ved lag (1919:446) med vissa bestämmelser mot illojal konkurrens. Bestemmelsene ble uendret overført til lag (1931:152) med samme navn. I utredningen Otillbörlig konkurrens (SOU 1966:71) ble det foreslått en vesentlig utvidelse av vernet for «yrkeshemligheter». Forslagene ble ikke fulgt opp. Utredningen Företagshemligheter (SOU 1983:52) foreslo en ny lov om forretningshemmeligheter. Etter en omfattende og langvarig behandling i Riksdagen ble lag (1990:409) om skydd för företagshemligheter vedtatt 30. mai 1990. Loven inneholdt regler om sanksjoner og håndhevingsmidler mot inngrep i forretningshemmeligheter som straff, erstatning, dom på forbud mot fortsatt inngrep samt pålegg om utlevering, endring eller ødeleggelse av gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten. Loven regulerte også spørsmål om tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter i forbindelse med varsling om kriminelle forhold og spørsmål om forretningshemmeligheter tilegnet i god tro. Loven ble opphevet 1. juli 2018 ved ikrafttredelsen av lag (2018:558) om företagshemligheter som gjennomfører forretningshemmelighetsdirektivet.
I Danmark har regler til vern av «erhvervshemmeligheder og tekniske tegninger m.v.» vært regulert i markedsføringsloven § 23. En ny lov om markedsføring ble vedtatt i 2017 til avløsning for den tidligere loven om markedsføring fra 2005. I forbindelse med lovrevisjonen ble vernet for «erhvervshemmeligheder» i all hovedsak videreført. Markedsføringsloven fra 2017 avgrenset forretningshemmelighetsvernet mot kunnskap eller informasjon som utgjør alminnelig bransjeinnsikt eller generell yrkeserfaring som kan forventes av en fagmann på området. Vernet for forretningshemmeligheter etter loven samsvarte på en rekke punkter med vernet etter den norske markedsføringloven §§ 28 og 29. Den danske markedsføringsloven § 23 første ledd forbød den som er i tjeneste-, samarbeids- eller oppdragsforhold til en næringsdrivende, å tilegne seg forretningshemmeligheten på «utilbørlig måde». Bestemmelsen annet ledd forbød samme persongruppe å «ubeføjet viderebringe eller benytte» en forretningshemmelighet som er rettmessig tilegnet. Forbudet gjaldt i tre år etter at tjenesteforholdet mv. opphørte. Tilsvarende regler gjaldt for tekniske tegninger mv. I tillegg var det forbudt for næringsdrivende å benytte opplysninger eller tegninger tilegnet i strid med andre deler av bestemmelsen.
Loven inneholdt ikke sanksjoner eller håndhevingsmidler som var utformet særskilt med sikte på vern av forretningshemmeligheter. I stedet inneholdt loven en opplisting over håndhevingsmidler som kunne anvendes ved overtredelse av lovens ulike bestemmelser som dom om forbud, ødeleggelse eller tilbakekall av produkter, utsendelse av opplysninger eller rettelse av utsagn. Erstatning for inngrep kunne tilkjennes etter alminnelige erstatningsrettslige regler, mens det ved inngrep som verken er forsettlige eller uaktsomme, kunne fastsettes et rimelig vederlag for bruken av forretningshemmeligheten. Industrispionasje var i tillegg dekket av straffelovens § 263 stk. 3 med en strafferamme på inntil 6 års fengsel.
Ved gjennomføringen av forretningshemmelighetsdirektivet ble det vedtatt en ny lov om forretningshemmeligheder (lov nr. 309 av 25. april 2018). Innholdet i den svenske og danske gjennomføringslovgivningen vil bli nærmere omtalt i det følgende.
2.3 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 26. november 2018 på høring et høringsnotat om lov om vern av forretningshemmeligheter med høringsfrist 15. februar 2019. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Brønnøysundregistrene
DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT)
Domstoladministrasjonen
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvarets forskningsinstitutt
Helsedirektoratet
Havforskningsinstituttet
Klagenemnda for industrielle rettigheter
Konkurransetilsynet
Kulturrådet
Landbruksdirektoratet
Mattilsynet
Norges forskningsråd
Norsk design- og arkitektursenter
Patentstyret
Plantesortsnemnda
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Språkrådet
Statens legemiddelverk
Sysselmannen på Svalbard
Tolldirektoratet
ØKOKRIM
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Handelshøyskolen BI
Kunsthøgskolen i Oslo
Nord Universitet
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU)
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Abelia
Advokatforeningen
ACAPO A
Bedriftsforbundet
Bryn Aarflot
Business Software Alliance (BSA)
Den Norske Dommerforening
Equinor ASA
Farmasiforbundet
Finans Norge
Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)
Forskerforbundet
Håmsø Patentbyrå
IKT-Norge
Innovasjon Norge
Landorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustrien
NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group
Nofima – Matforskningsinstituttet
Norges Bondelag
Norges farmaceutiske forening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)
Norsk Hydro ASA
Norsk Industri
Norsk institutt for markedsforskning
Norsk olje og gass
Norsk regnesentral
Norske industridesignere
Norske patentingeniørers forening (NPF)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Onsagers AS
Patentkontoret Curo
SINTEF Ocean
Stiftelsen SINTEF
Tandbergs Patentkontor AS
Tekna
Telenor AS
Uni Research AS
Virke
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Zacco Norge
Følgende instanser har uttalt seg om realiteten i forslaget:
Sysselmannen på Svalbard
Advokatforeningen
Brønnøysundregistrene
Finans Norge
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarsmateriell
Professor Harald Irgens-Jensen
Hovedorganisasjonen Virke
Klagenemnda for industrielle rettigheter
Legemiddelindustrien (LMI)
NHO
NIP – Norsk forening for industriens patentingeniører
NRK
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag
Oljedirektoratet
Regelrådet
Tax Justice Network – Norge
KS
Det blir redegjort nærmere for høringsinstansenes syn under behandlingen av de respektive spørsmålene i proposisjonen.