Prop. 51 LS (2023–2024)

Lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter (PRIIPs-loven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 67/2020 av 30. april 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) nr. 1286/2014, (EU) 2016/2340, (EU) 2016/1904, (EU) 2017/653 og (EU) 2019/1866 (PRIIPs) og EØS-komiteens beslutning nr. 329/2022 av 9. desember 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2021/2259 og direktiv (EU) 2021/2261

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/2014 av 26. november 2014 om nøkkelinformasjonsdokumenter om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer (PRIIP)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité2,

etter den ordinære regelverksprosessen, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Ikke-profesjonelle investorer tilbys stadig oftere et bredt utvalg av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer (heretter kalt «PRIIP-er») når de overveier å foreta en investering. Noen av disse produktene tilbyr særskilte investeringsløsninger skreddersydd for ikke-profesjonelle investorer, er ofte kombinert med forsikringsdekning eller kan være kompliserte og vanskelige å forstå. Den informasjonen ikke-profesjonelle investorer får i dag om slike PRIIP-er, er ikke samordnet og hjelper ofte ikke de ikke-profesjonelle investorene å sammenligne forskjellige produkter eller å forstå deres særtrekk. Ikke-profesjonelle investorer har derfor ofte foretatt investeringer uten å forstå de risikoene og kostnadene som er forbundet med dette, og har iblant lidt uforutsette tap.

  • 2) Et viktig tiltak for å verne investorene og en forutsetning for å gjenoppbygge ikke-profesjonelle investorers tillit til finansmarkedet er å øke PRIIP-enes gjennomsiktighet, særlig etter finanskrisen. De første skrittene i denne retningen er allerede tatt på unionsplan med utviklingen av den ordningen med nøkkelinformasjon som ble innført ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF3.

  • 3) Forskjellige regler for PRIIP-er som varierer alt etter hvilken bransje som tilbyr PRIIP-ene, og forskjeller i nasjonal lovgivning på dette området skaper ulike konkurransevilkår for de forskjellige produktene og distribusjonskanalene og flere hindringer for det indre marked for finansielle tjenester og produkter. Medlemsstatene har allerede truffet forskjellige tiltak som ikke er samordnet, for å bøte på manglene ved investorvernet, og denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette. Ulike tilnærmingsmåter når det gjelder informasjon om PRIIP-er, hindrer utviklingen av like konkurransevilkår for de forskjellige PRIIP-produsentene og dem som gir råd om eller selger disse produktene, og vrir dermed konkurransen og fører til ulike nivåer for investorvern i Unionen. Slike forskjeller utgjør en hindring for det indre markeds opprettelse og virkemåte.

  • 4) For å unngå forskjeller er det nødvendig å innføre ensartede regler for gjennomsiktighet på unionsplan som får anvendelse på alle deltakerne på PRIIP-markedet, og dermed bedre investorvernet. Det er nødvendig med en forordning for å sikre at det innføres en felles standard for disse dokumentene på en ensartet måte, slik at dokumentenes format og innhold kan harmoniseres. De reglene i en forordning som får direkte anvendelse, bør sikre at alle som gir råd om eller selger PRIIP-er, er underlagt ensartede krav når nøkkelinformasjonsdokumenter gjøres tilgjengelige for ikke-profesjonelle investorer. Denne forordning berører ikke tilsynet med reklamedokumenter. Den berører heller ikke andre produktinngrepstiltak enn dem som henger sammen med forsikringsbaserte investeringsprodukter.

  • 5) Det er av avgjørende betydning å bedre informasjonen om PRIIP-er for å gjenoppbygge ikke-profesjonelle investorers tillit til finansmarkedene, men det er like viktig effektivt å regulere salgsprosessen for disse produktene. Denne forordning utfyller distribusjonstiltakene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU4. Den utfyller også de tiltakene som gjelder distribusjon av forsikringsprodukter i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF5.

  • 6) Denne forordning bør få anvendelse på alle produkter, uansett form og oppbygning, som bransjen for finansielle tjenester produserer for å gi ikke-profesjonelle investorer investeringsmuligheter, der det beløpet som skal tilbakebetales til en ikke-profesjonell investor, er gjenstand for svingninger på grunn av eksponering mot referanseverdier eller avkastningen av en eller flere eiendeler som den ikke-profesjonelle investoren ikke har kjøpt direkte. I denne forordning bør disse produktene kalles PRIIP-er, og de bør blant annet omfatte investeringsprodukter som investeringsfond, livsforsikringspoliser med et investeringselement, strukturerte produkter og strukturerte innskudd. Finansielle instrumenter som er utstedt av spesialforetak, og som er i samsvar med definisjonen av PRIIP-er, bør også omfattes av virkeområdet for denne forordning. Ingen av disse produktene utgjør en form for direkteinvestering som ved kjøp eller innehav av selve eiendelene. Produktene trer isteden inn mellom den ikke-profesjonelle investoren og markedene ved at eiendelene settes sammen eller pakkes for å oppnå andre eksponeringer, andre produktegenskaper eller andre kostnadsstrukturer enn ved direkte innehav. Slik pakking kan gjøre det mulig for ikke-profesjonelle investorer å benytte investeringsstrategier som ellers ville ha vært utilgjengelige eller upraktiske, men kan også kreve at flere opplysninger må gjøres tilgjengelige, særlig for å gi mulighet til å sammenligne forskjellige typer sammensatte investeringer.

  • 7) For å sikre at denne forordning får anvendelse bare på slike PRIIP-er, bør investeringsprodukter som ikke gir investeringsmuligheter, og innskudd som bare er eksponert for rentesatser, utelukkes fra denne forordnings virkeområde. Når det gjelder livsforsikringsprodukter, menes med «kapital» kapital som er investert på anmodning fra den ikke-profesjonelle investoren. Dessuten bør ethvert innskudd eller innskuddsbevis som gjelder tradisjonelle innskudd, med unntak av strukturerte innskudd som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 43 i direktiv 2014/65/EU, utelukkes fra denne forordnings virkeområde. Eiendeler som innehas direkte, som foretaksaksjer eller statsobligasjoner, er ikke PRIIP-er og bør derfor utelukkes fra denne forordnings virkeområde. Investeringsfond som er forbeholdt institusjonelle investorer, utelukkes fra denne forordnings virkeområde ettersom de ikke selges til ikke-profesjonelle investorer. Private pensjonsprodukter og tjenestepensjonsprodukter som i henhold til nasjonal rett er anerkjent å ha som hovedformål å gi investoren en pensjonsinntekt, bør utelukkes fra denne forordnings virkeområde i betraktning av sine særlige egenskaper og formål, mens andre individuelle forsikrings- eller spareprodukter som gir investeringsmuligheter, bør omfattes av denne forordning.

  • 8) Denne forordning berører ikke medlemsstatenes rett til å regulere tilgjengeliggjøringen av nøkkelinformasjon om produkter som faller utenfor dens virkeområde. I samsvar med sitt forbrukervernmandat i henhold til artikkel 9 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/20106, europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/20107 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/20108 bør den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet) («EBA»), den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner) («EIOPA») og den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) («ESMA»), som er opprettet ved disse forordningene, (heretter kalt «de europeiske tilsynsmyndighetene»), overvåke produkter som er utelukket fra denne forordnings virkeområde, og bør ved behov utstede retningslinjer for hvordan eventuelle problemer skal behandles. Det bør tas hensyn til slike retningslinjer i den gjennomgåelsen som skal foretas fire år etter at denne forordning har trådt i kraft, om en eventuell utvidelse av virkeområdet og oppheving av visse unntak.

  • 9) For å klargjøre forholdet mellom forpliktelsene fastsatt i denne forordning og forpliktelsene fastsatt i andre rettsakter der det kreves at informasjon skal gjøres tilgjengelig for investorer, herunder, men ikke begrenset til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF9 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF10, er det nødvendig å fastsette at disse rettsaktene fortsatt får anvendelse i tillegg til denne forordning.

  • 10) For å sikre et systematisk og effektivt tilsyn med oppfyllelsen av kravene i denne forordning bør medlemsstatene utpeke de vedkommende myndighetene som skal ha ansvar for dette tilsynet. I mange tilfeller er vedkommende myndigheter allerede utpekt til å føre tilsyn med andre forpliktelser som påhviler produsenter og selgere av samt rådgivere for PRIIP-er, i henhold til andre bestemmelser i nasjonal rett og i unionsretten.

  • 11) Vedkommende myndigheter bør på anmodning, også på forhånd, gis alle de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere innholdet i nøkkelinformasjonsdokumentene, for å vurdere overholdelsen av denne forordning og sikre vernet av kunder og investorer på finansmarkedene.

  • 12) PRIIP-produsenter som f.eks. fondsforvaltere, forsikringsforetak, kredittinstitusjoner og verdipapirforetak bør utarbeide nøkkelinformasjonsdokumentet for de PRIIP-ene de produserer, ettersom de kjenner produktene best. De bør også være ansvarlige for at nøkkelinformasjonsdokumentet er riktig. Nøkkelinformasjonsdokumentet bør utarbeides av PRIIP-produsenten før produktet kan selges til ikke-profesjonelle investorer. Dersom et produkt ikke selges til ikke-profesjonelle investorer, bør det imidlertid ikke være en plikt til å utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument, og dersom det er upraktisk for PRIIP-produsenten å utarbeide nøkkelinformasjonsdokumentet, bør det være mulig å delegere oppgaven til andre. De forpliktelsene i henhold til denne forordning som er fastsatt i bestemmelsene om utarbeiding og reglene for gjennomgåelse av nøkkelinformasjonsdokumentet, bør få anvendelse bare på PRIIP-produsenten og bør fortsatt få anvendelse så lenge det handles med PRIIP-et på annenhåndsmarkedene. For å sikre omfattende spredning av og tilgang til nøkkelinformasjonsdokumenter bør det i denne forordning fastsettes at PRIIP-produsenten skal offentliggjøre nøkkelinformasjonsdokumentene på sitt nettsted.

  • 13) For å dekke ikke-profesjonelle investorers behov er det nødvendig å sikre at opplysningene om PRIIP-er er korrekte, redelige, klare og ikke villedende for disse ikke-profesjonelle investorene. I denne forordning bør det derfor fastsettes felles standarder for utarbeiding av nøkkelinformasjonsdokumenter for å sikre at de er forståelige for alle ikke-profesjonelle investorer. Ettersom mange ikke-profesjonelle investorer har problemer med å forstå finansterminologi, bør det legges særlig vekt på ordvalg og uttrykksmåte i dokumentet. Det bør også fastsettes regler for hvilket språk nøkkelinformasjonsdokumentet skal utarbeides på. Dessuten bør ikke-profesjonelle investorer kunne forstå selve nøkkelinformasjonsdokumentet uten at det vises til andre opplysninger som ikke gjelder markedsføringen.

  • 14) Ved utarbeiding av tekniske standarder for innholdet i nøkkelinformasjonsdokumentet slik at det nøyaktig gjenspeiler produktets investeringsstrategi og mål i samsvar med denne forordning, bør de europeiske tilsynsmyndighetene sikre at PRIIP-produsenten bruker et klart og forståelig språk som er tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer, og at det i beskrivelsen av hvordan investeringsmålene nås, blant annet beskrivelsen av de finansielle instrumentene som anvendes, unngås finanssjargong og finansterminologi som ikke-profesjonelle investorer ikke umiddelbart forstår.

  • 15) Ikke-profesjonelle investorer bør gis de opplysningene som er nødvendige for at de skal kunne treffe en informert investeringsbeslutning og sammenligne forskjellige PRIIP-er, men med mindre opplysningene er korte og konsise, er det en fare for at de ikke vil bruke dem. Nøkkelinformasjonsdokumentet bør derfor bare inneholde nøkkelinformasjon, særlig om produktets art og egenskaper, herunder om investoren kan tape kapital, produktets kostnader og risikoprofil samt relevante opplysninger om avkastning, og visse andre særlige opplysninger som kan være nødvendige for å forstå enkelte produkttypers egenskaper.

  • 16) Kalkulatorer for investeringsprodukter utvikles allerede på nasjonalt plan. For at disse kalkulatorene skal bli så nyttige som mulig for forbrukerne, bør de imidlertid omfatte de kostnadene og gebyrene som forskjellige PRIIP-produsenter krever, samt eventuelle ytterligere kostnader eller gebyrer som kreves av formidlere eller andre aktører i investeringskjeden, og som PRIIP-produsentene ikke allerede har inkludert. Kommisjonen bør rapportere om hvorvidt disse verktøyene er tilgjengelige på internett i hver medlemsstat, og hvorvidt de gir mulighet for en pålitelig og nøyaktig beregning av de samlede kostnadene og gebyrene for alle produkter som omfattes av denne forordnings virkeområde.

  • 17) Nøkkelinformasjonsdokumentet bør utformes i et standardisert format som gjør det mulig for ikke-profesjonelle investorer å sammenligne forskjellige PRIIP-er, ettersom forbrukernes atferd og forutsetninger gjør at opplysningenes format, presentasjon og innhold må tilpasses nøye for at forståelsen og bruken av opplysningene skal bli best mulig. I alle dokumenter bør disse opplysningene og deres overskrifter ha samme rekkefølge. Dessuten bør nærmere opplysninger som skal inngå i nøkkelinformasjonsdokumentet for forskjellige PRIIP-er, og presentasjonen av disse opplysningene harmoniseres ytterligere gjennom tekniske reguleringsstandarder som tar hensyn til tilgjengelig og pågående forskning om forbrukeratferd, herunder resultater av undersøkelser av hvor hensiktsmessige ulike måter å presentere informasjon for forbrukerne på er. Dessuten gir noen PRIIP-er ikke-profesjonelle investorer mulighet til å velge mellom flere underliggende investeringer, f.eks. interne fond som innehas av forsikringsforetak. Det bør tas hensyn til disse produktene når formatet utarbeides.

  • 18) Ettersom noen av de investeringsproduktene som omfattes av denne forordning, ikke er enkle og kan være vanskelige for ikke-profesjonelle investorer å forstå, bør nøkkelinformasjonsdokumentet, der det er relevant, inneholde en advarsel til ikke-profesjonelle investorer om dette. Et produkt bør anses for ikke å være enkelt og som vanskelig å forstå særlig dersom det investeres i underliggende eiendeler som ikke-profesjonelle investorer ikke vanligvis investerer i, dersom det benyttes en rekke forskjellige mekanismer for å beregne investeringens endelige avkastning, noe som øker risikoen for misforståelser fra den ikke-profesjonelle investorens side, eller dersom investeringens avkastning utnytter den ikke-profesjonelle investorens atferdsmønster, f.eks. en lokkerente som følges av en mye høyere flytende rente knyttet til visse vilkår, eller en iterativ formel.

  • 19) Ikke-profesjonelle investorer har stadig oftere andre mål for sine økonomiske investeringer ved siden av økonomisk avkastning, som sosiale eller miljømessige mål. Det kan imidlertid være vanskelig å sammenligne eller finne opplysninger om de sosiale eller miljømessige resultatene PRIIP-produsenten søker å oppnå. Den forventede bærekraftige miljømessige og sosiale utviklingen innenfor finansielle investeringer samt anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 346/201311 kan derfor gjøre det mulig å integrere disse aspektene på en bedre måte og fremme dem i unionsretten. Det finnes imidlertid ingen fastsatte kriterier eller noen formell framgangsmåte for på en objektiv måte å kontrollere slike sosiale eller miljømessige kriterier, slik det allerede er tilfellet i næringsmiddelsektoren. Det er derfor ønskelig at Kommisjonen i forbindelse med gjennomgåelsen av denne forordning grundig vurderer utviklingen innenfor sosiale og miljømessige investeringsprodukter og resultatene av gjennomgåelsen av forordning (EU) nr. 346/2013.

  • 20) Nøkkelinformasjonsdokumentet bør kunne skjelnes tydelig og holdes atskilt fra alt markedsføringsmateriell.

  • 21) For å sikre at opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet er pålitelige, bør det kreves at PRIIP-produsenter holder nøkkelinformasjonsdokumentet oppdatert. Derfor er det nødvendig at det i de tekniske reguleringsstandardene som vedtas av Kommisjonen, fastsettes nærmere regler for vilkårene for og hyppigheten av gjennomgåelsen av opplysningene og for endring av nøkkelinformasjonsdokumentet.

  • 22) Nøkkelinformasjonsdokumentene danner grunnlaget for ikke-profesjonelle investorers investeringsbeslutninger. PRIIP-produsenter har derfor et betydelig ansvar overfor ikke-profesjonelle investorer for å sikre at dokumentene ikke er villedende, unøyaktige eller uforenlige med de relevante delene av PRIIP-ets avtaledokumenter. Det er derfor viktig å sikre at ikke-profesjonelle investorer har en effektiv rett til å kreve erstatning. Det bør også sikres at alle ikke-profesjonelle investorer i Unionen har samme rett til å søke erstatning for skader som følge av manglende overholdelse av denne forordning. Regler for PRIIP-produsenters erstatningsansvar bør derfor harmoniseres. Ikke-profesjonelle investorer bør kunne holde PRIIP-produsenten ansvarlig for en overtredelse av denne forordning dersom skaden skyldes at den ikke-profesjonelle investoren har stolt på et nøkkelinformasjonsdokument som ikke er i samsvar med dokumenter som forelå før avtaleinngåelsen, eller avtaledokumenter, begge deler under PRIIP-produsentens kontroll, eller er villedende eller unøyaktig.

  • 23) Spørsmål om PRIIP-produsenters erstatningsansvar som ikke er omfattet av denne forordning, bør underlegges gjeldende nasjonal rett. Relevante bestemmelser om internasjonal domsmyndighet bør ligge til grunn for valget av vedkommende domstol som skal avgjøre et erstatningskrav som er fremmet av en ikke-profesjonell investor.

  • 24) Ved denne forordning innføres det ikke noe pass som tillater salg eller markedsføring på tvers av landegrensene av PRIIP-er til ikke-profesjonelle investorer, og eventuelle eksisterende passordninger for salg eller markedsføring av PRIIP-er på tvers av landegrensene endres ikke. Ved denne forordning endres ikke ansvarsfordelingen mellom eksisterende vedkommende myndigheter for de eksisterende passordningene. De vedkommende myndighetene som medlemsstatene utpeker med henblikk på denne forordning, bør derfor samsvare med vedkommende myndigheter for markedsføring av PRIIP-er innenfor rammen av et eventuelt eksisterende pass. Vedkommende myndighet i den medlemsstaten der PRIIP-et markedsføres, bør ha ansvar for tilsynet med markedsføringen av det aktuelle PRIIP-et. Vedkommende myndighet i den medlemsstaten der produktet markedsføres, bør alltid ha rett til å suspendere markedsføringen av et PRIIP på sitt territorium i tilfelle av manglende overholdelse av denne forordning.

  • 25) EIOPAs og de relevante vedkommende myndighetenes myndighet bør suppleres med en klar ordning for å forby eller begrense markedsføring, distribusjon og salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter som vekker alvorlig bekymring for investorvernet, finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller stabiliteten i hele eller deler av finanssystemet, i kombinasjon med hensiktsmessige samordnings- og beredskapsfullmakter til EIOPA. Denne myndighet bør også gjenspeile den myndighet ESMA og EBA er gitt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/201412 for å sikre at slike inngrepstiltak kan anvendes på alle investeringsprodukter uavhengig av deres juridiske form. For at vedkommende myndigheter, og i unntakstilfeller EIOPA, skal kunne utøve slik myndighet, bør et antall særlige vilkår være oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, bør vedkommende myndighet, eller i unntakstilfeller EIOPA, kunne innføre et forbud eller en begrensning av forsiktighetshensyn før et forsikringsbasert investeringsprodukt markedsføres, distribueres eller selges til investorer. Den myndighet som er gitt, innebærer ikke noe krav om å innføre eller søke om godkjenning eller lisens hos vedkommende myndigheter eller EIOPA for et produkt, og fritar ikke produsenten av et forsikringsbasert investeringsprodukt for ansvaret for å oppfylle alle relevante krav i denne forordning. Dessuten bør denne myndighet anvendes bare i offentlighetens interesse, og den bør ikke medføre erstatningsansvar for vedkommende myndigheter.

  • 26) For at ikke-profesjonelle investorer skal kunne treffe en informert investeringsbeslutning, bør personer som gir råd om eller selger PRIIP-er, pålegges å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig i god tid før en transaksjon gjennomføres. Dette kravet bør gjelde uansett hvor eller hvordan transaksjonen skjer. Dersom transaksjonen skjer ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler, kan nøkkelinformasjonsdokumentet imidlertid gjøres tilgjengelig umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført, forutsatt at det ikke er mulig å gjøre dokumentet tilgjengelig på forhånd, og at den ikke-profesjonelle investoren samtykker. Personer som gir råd om eller selger PRIIP-er, omfatter både formidlere og PRIIP-produsentene selv dersom PRIIP-produsentene velger å gi råd om eller selge PRIIP-ene direkte til ikke-profesjonelle investorer. Denne forordning berører ikke europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF13 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF14.

  • 27) Det bør fastsettes ensartede regler som gir personer som gir råd om eller selger PRIIP-er, en viss valgmulighet når det gjelder hvilket medium som benyttes for å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer, slik at det er mulig å benytte elektronisk kommunikasjon når det er hensiktsmessig ut fra omstendighetene ved transaksjonen. Den ikke-profesjonelle investoren bør imidlertid ha mulighet til å få dokumentet på papir. For å sikre forbrukeres tilgang til informasjon bør nøkkelinformasjonsdokumentet alltid være kostnadsfritt.

  • 28) For å sørge for at ikke-profesjonelle investorer har tillit til PRIIP-er og til finansmarkedene generelt, bør det fastsettes krav om hensiktsmessige interne framgangsmåter som sikrer at de ikke-profesjonelle investorene får et fyllestgjørende svar fra PRIIP-produsenter på klager.

  • 29) Ettersom nøkkelinformasjonsdokumentene for PRIIP-er bør utarbeides av enheter innenfor finansmarkedenes bank-, forsikrings-, verdipapir- og fondssektor, er det svært viktig å sikre et smidig samarbeid mellom de forskjellige myndighetene som fører tilsyn med PRIIP-produsenter og personer som gir råd om eller selger PRIIP-er, slik at de har en felles tilnærmingsmåte ved anvendelsen av denne forordning.

  • 30) I samsvar med kommisjonsmeldingen av 8. desember 2010 med tittelen «Reinforcing sanctioning regimes in the financial services sector» og for å sikre at kravene i denne forordning oppfylles, er det viktig at medlemsstatene treffer nødvendige tiltak for å sikre at overtredelser av denne forordning underlegges hensiktsmessige administrative sanksjoner og tiltak. For å sikre at sanksjonene har en avskrekkende virkning, og for å styrke vernet av investorer ved å advare dem mot PRIIP-er som markedsføres i strid med denne forordning, bør sanksjoner og tiltak normalt offentliggjøres, unntatt under visse klart definerte omstendigheter.

  • 31) Selv om medlemsstatene kan fastsette regler for så vel administrative som strafferettslige sanksjoner for de samme overtredelsene, bør de ikke være forpliktet til å fastsette regler for administrative sanksjoner for overtredelser av denne forordning som er omfattet av nasjonal strafferett. Medlemsstatene er i samsvar med nasjonal rett ikke forpliktet til å ilegge både administrative og strafferettslige sanksjoner for samme overtredelse, men de bør kunne gjøre det dersom det er tillatt i henhold til deres nasjonale rett. Opprettholdelse av strafferettslige sanksjoner i stedet for administrative sanksjoner ved overtredelser av denne forordning bør imidlertid ikke begrense eller på annen måte påvirke vedkommende myndigheters mulighet for til rett tid å samarbeide med og få tilgang til og utveksle opplysninger med vedkommende myndigheter i andre medlemsstater med henblikk på denne forordning, herunder etter at disse overtredelsene er brakt inn for vedkommende rettsmyndigheter for straffeforfølgning.

  • 32) For å nå målene i denne forordning bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte delegeres til Kommisjonen når det gjelder fastsettelse av nærmere opplysninger om framgangsmåtene for å fastslå om et PRIIP har særskilte miljømessige eller sosiale mål, og vilkårene for EIOPAs og vedkommende myndigheters utøvelse av sin inngrepsmyndighet. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid. Kommisjonen bør ved forberedelse og utarbeiding av delegerte rettsakter sikre at relevante dokumenter oversendes Europaparlamentet og Rådet samtidig, til rett tid og på en egnet måte.

  • 33) Kommisjonen bør vedta utkast til tekniske reguleringsstandarder som utarbeides av de europeiske tilsynsmyndighetene gjennom Felleskomiteen, om presentasjonen av og innholdet i nøkkelinformasjonsdokumentet, nøkkelinformasjonsdokumentets standardiserte format, metoden som skal benyttes for å angi risiko og avkastning og kostnadsberegning, samt vilkårene og laveste hyppighet for gjennomgåelse av opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet og vilkårene for å oppfylle kravet om at nøkkelinformasjonsdokumentet skal gjøres tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, forordning (EU) nr. 1094/2010 og forordning (EU) nr. 1095/2010. Kommisjonen bør utfylle de europeiske tilsynsmyndighetenes tekniske arbeid ved å foreta forbrukerundersøkelser av presentasjonen av det nøkkelinformasjonsdokumentet som de europeiske tilsynsmyndighetene har foreslått.

  • 34) Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF15 får anvendelse på den behandlingen av personopplysninger som skjer i medlemsstatene innenfor rammen av denne forordning og under tilsyn av vedkommende myndigheter. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/200116 får anvendelse på den behandlingen av personopplysninger som foretas av de europeiske tilsynsmyndighetene i henhold til denne forordning og under tilsyn av EUs datatilsyn. Enhver behandling av personopplysninger som foretas innenfor rammen av denne forordning, f.eks. vedkommende myndigheters utveksling eller overføring av personopplysninger, bør skje i samsvar med direktiv 95/46/EF, og de europeiske tilsynsmyndighetenes utveksling eller overføring av opplysninger bør skje i samsvar med forordning (EF) nr. 45/2001.

  • 35) Selv om innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS-er) utgjør investeringsprodukter som definert i denne forordning, innebærer de nylig fastsatte kravene om nøkkelinformasjon til investorer i henhold til direktiv 2009/65/EF at det vil være forholdsmessig å fastsette en overgangsperiode for slike UCITS-er på fem år etter denne forordnings ikrafttredelse, der de ikke vil være omfattet av denne forordning. Etter utløpet av overgangsperioden, og dersom den ikke forlenges, bør UCITS-er omfattes av denne forordning. Denne overgangsperioden bør også gjelde for forvaltningsselskaper, investeringsselskaper og personer som gir råd om eller selger andeler i fond som ikke er UCITS-er, når en medlemsstat anvender regler for nøkkelinformasjonsdokumentets format og innhold i henhold til artikkel 78–81 i direktiv 2009/65/EF på slike fond.

  • 36) Denne forordning bør gjennomgås fire år etter at den har trådt i kraft, for å ta hensyn til markedsutviklingen, f.eks. framveksten av nye typer PRIIP-er, samt utviklingen på andre områder innenfor unionsretten og medlemsstatenes erfaringer. Gjennomgåelsen bør også omfatte en vurdering av gjennomførbarheten av samt kostnadene og eventuelle fordeler ved å innføre et merke for sosiale og miljømessige investeringer. Dessuten bør gjennomgåelsen omfatte en vurdering av om de tiltakene som er innført, har bedret den gjennomsnittlige ikke-profesjonelle investorens forståelse av PRIIP-er og PRIIP-enes sammenlignbarhet. Det bør også vurderes om overgangsperioden for UCITS-er eller visse fond som ikke er UCITS-er, bør forlenges, eller om andre muligheter for behandling av slike fond kan vurderes. Dessuten bør det i forbindelse med gjennomgåelsen vurderes om unntaket av produkter fra denne forordnings virkeområde bør opprettholdes, på bakgrunn av behovet for forsvarlige standarder for forbrukervern, herunder sammenligninger mellom finansielle produkter. Som en del av gjennomgåelsen bør Kommisjonen gjennomføre en markedsundersøkelse for å fastslå om det finnes nettbaserte beregningsverktøyer på markedet som gjør det mulig for ikke-profesjonelle investorer å beregne de samlede kostnadene og gebyrene for PRIIP-er, og om disse verktøyene er kostnadsfrie. På grunnlag av gjennomgåelsen bør Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet, eventuelt sammen med et forslag til regelverk.

  • 37) I betraktning av EIOPAs pågående arbeid med produktinformasjonskrav for private pensjonsprodukter, og idet det tas hensyn til disse produktenes særtrekk, bør Kommisjonen innen fire år etter denne forordnings ikrafttredelse vurdere om pensjonsprodukter som i henhold til nasjonal rett er anerkjent å ha som hovedformål å gi investoren en pensjonsinntekt, og som gir investoren rett til visse fordeler, fortsatt skal være utelukket fra denne forordnings virkeområde. I forbindelse med sin vurdering bør Kommisjonen overveie om denne forordning er det beste regelverkstiltaket for å sikre informasjon om pensjonsprodukter, eller om andre informasjonstiltak vil være mer hensiktsmessige.

  • 38) For å gi PRIIP-produsenter og andre personer som gir råd om eller selger PRIIP-er, tilstrekkelig tid til å forberede seg på å anvende denne forordning i praksis, bør forordningen først få anvendelse to år etter at den har trådt i kraft.

  • 39) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

  • 40) Ettersom målene for denne forordning, som er å bedre vernet av ikke-profesjonelle investorer og øke ikke-profesjonelle investorers tillit til PRIIP-er, herunder når disse produktene selges på tvers av landegrensene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av sine virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

  • 41) EUs datatilsyn har blitt rådspurt i samsvar med artikkel 28 nr. 2 i forordning (EF) nr. 45/2001 og har avgitt uttalelse17.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

I denne forordning fastsettes ensartede regler for formatet for og innholdet i det nøkkelinformasjonsdokumentet som skal utarbeides av PRIIP-produsenter, og for tilgjengeliggjøringen av nøkkelinformasjonsdokumentet for ikke-profesjonelle investorer for å gjøre det mulig for ikke-profesjonelle investorer å forstå og sammenligne PRIIP-ers viktigste egenskaper og risikoer.

Artikkel 2

  • 1. Denne forordning får anvendelse på PRIIP-produsenter og personer som gir råd om eller selger PRIIP-er.

  • 2. Denne forordning får ikke anvendelse på følgende produkter:

    • a) Skadeforsikringsprodukter som oppført i vedlegg I til direktiv 2009/138/EF.

    • b) Livsforsikringsavtaler der ytelsene i henhold til avtalen bare utbetales ved dødsfall eller ved uførhet som følge av skade, sykdom eller invaliditet.

    • c) Innskudd som ikke er strukturerte innskudd som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 43 i direktiv 2014/65/EU.

    • d) Verdipapirer som nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav b)–g), i) og j) i direktiv 2003/71/EF.

    • e) Pensjonsprodukter som i henhold til nasjonal rett er anerkjent å ha som hovedformål å gi investoren en pensjonsinntekt, og som gir investoren rett til visse ytelser.

    • f) Offisielt anerkjente tjenestepensjonsordninger som omfattes av virkeområdet for europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF18 eller direktiv 2009/138/EF.

    • g) Individuelle pensjonsprodukter der det i henhold til nasjonal rett kreves et økonomisk bidrag fra arbeidsgiveren, og der arbeidsgiveren eller arbeidstakeren ikke kan velge pensjonsprodukt eller tilbyder av pensjonsprodukt.

Artikkel 3

  • 1. Dersom PRIIP-produsenter som omfattes av denne forordning, også omfattes av direktiv 2003/71/EF, får både denne forordning og direktiv 2003/71/EF anvendelse.

  • 2. Dersom PRIIP-produsenter som omfattes av denne forordning, også omfattes av direktiv 2009/138/EF, får både denne forordning og direktiv 2009/138/EF anvendelse.

Artikkel 4

I denne forordning menes med

  • 1) «sammensatt investeringsprodukt for ikke-profesjonelle investorer» eller «PRIP» en investering, herunder instrumenter som er utstedt av spesialforetak som definert i artikkel 13 nr. 26 i direktiv 2009/138/EF eller spesialforetak for verdipapirisering som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav an) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU19, der det beløpet som skal tilbakebetales til investoren, uavhengig av investeringens juridiske form, er gjenstand for svingninger på grunn av eksponering mot referanseverdier eller avkastningen av en eller flere eiendeler som den ikke-profesjonelle investoren ikke har kjøpt direkte,

  • 2) «forsikringsbasert investeringsprodukt» et forsikringsprodukt som har en verdi ved utløp eller en gjenkjøpsverdi, og der denne utløpsverdien eller gjenkjøpsverdien helt eller delvis er direkte eller indirekte eksponert mot markedssvingninger,

  • 3) «sammensatt og forsikringsbasert investeringsprodukt for ikke-profesjonelle investorer» eller «PRIIP» et produkt som er ett eller begge av følgende:

    • a) et PRIP,

    • b) et forsikringsbasert investeringsprodukt,

  • 4) «produsent av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer» eller «PRIIP-produsent»

    • a) enhver enhet som produserer PRIIP-er,

    • b) enhver enhet som endrer et eksisterende PRIIP, herunder, men ikke begrenset til, ved å endre dets risiko- og avkastningsprofil eller kostnadene forbundet med en investering i et PRIIP,

  • 5) «person som selger et PRIIP» en person som tilbyr eller inngår avtale om PRIIP-er med en ikke-profesjonell investor,

  • 6) «ikke-profesjonell investor»

    • a) en ikke-profesjonell kunde som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 11 i direktiv 2014/65/EU,

    • b) en kunde som omhandlet i direktiv 2002/92/EF dersom kunden ikke kan regnes som profesjonell kunde som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 10 i direktiv 2014/65/EU,

  • 7) «varig medium» et varig medium som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav m) i direktiv 2009/65/EF,

  • 8) «vedkommende myndigheter» de nasjonale myndighetene som medlemsstaten har utpekt til å føre tilsyn med at de kravene som PRIIP-produsenter og personer som gir råd om og selger PRIIP-er, pålegges ved denne forordning, oppfylles.

Kapittel II

Nøkkelinformasjonsdokument

Avsnitt I

Utarbeiding av nøkkelinformasjonsdokumentet

Artikkel 5

  • 1. Før et PRIIP gjøres tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer, skal PRIIP-produsenten utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument for produktet i samsvar med kravene i denne forordning og offentliggjøre dokumentet på sitt nettsted.

  • 2. Enhver medlemsstat kan kreve at PRIIP-produsenten eller den personen som selger et PRIIP, gir forhåndsmelding om nøkkelinformasjonsdokumentet til vedkommende myndighet for PRIIP-er som markedsføres i nevnte medlemsstat.

Avsnitt II

Nøkkelinformasjonsdokumentets form og innhold

Artikkel 6

  • 1. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal utgjøre opplysninger før avtaleinngåelsen. Det skal være korrekt, redelig, klart og ikke villedende. Det skal inneholde nøkkelinformasjon og være i samsvar med alle bindende avtaledokumenter, med de relevante delene av tilbudsdokumentene og med vilkårene for og bestemmelsene om PRIIP-et.

  • 2. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal være et selvstendig dokument, klart atskilt fra markedsføringsmateriell. Det skal ikke inneholde krysshenvisninger til markedsføringsmateriell. Det kan inneholde krysshenvisninger til andre dokumenter, herunder eventuelt et prospekt, bare dersom krysshenvisningen gjelder de opplysningene som skal inngå i nøkkelinformasjonsdokumentet i henhold til denne forordning.

  • 3. Som unntak fra nr. 2 skal nøkkelinformasjonsdokumentet, dersom et PRIIP tilbyr den ikke-profesjonelle investoren en rekke investeringsmuligheter slik at alle de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 8 nr. 3 om hver underliggende investeringsmulighet ikke kan gis i ett enkelt kortfattet, selvstendig dokument, minst inneholde en generell beskrivelse av de underliggende investeringsmulighetene og angi hvor og hvordan mer detaljert dokumentasjon om opplysninger før avtaleinngåelsen om de investeringsproduktene som støtter de underliggende investeringsmulighetene, kan finnes.

  • 4. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal være et kort og konsist formulert dokument på høyst tre A4-sider i trykt utgave, som øker sammenlignbarheten. Det skal

    • a) presenteres og utformes slik at det er lett å lese, med tilstrekkelig store, lesbare bokstaver,

    • b) rette oppmerksomheten mot den nøkkelinformasjonen ikke-profesjonelle investorer har behov for,

    • c) være klart formulert og skrevet på et språk og i en stil som letter forståelsen av informasjonen, framfor alt på et språk som er klart, kortfattet og forståelig.

  • 5. Dersom det brukes farger i nøkkelinformasjonsdokumentet, skal de ikke gjøre opplysningene mindre forståelige dersom dokumentet trykkes eller kopieres i svart-hvitt.

  • 6. Dersom PRIIP-produsenten benytter sitt/sin eller sitt konserns foretaksmerke eller logo i nøkkelinformasjonsdokumentet, skal det/den ikke avlede den ikke-profesjonelle investorens oppmerksomhet fra informasjonen i dokumentet eller tilsløre teksten.

Artikkel 7

  • 1. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal skrives på de offisielle språkene, eller på et av de offisielle språkene, som brukes i den delen av medlemsstaten der PRIIP-et distribueres, eller på et annet språk som vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstaten har godtatt, eller dokumentet skal oversettes til et av disse språkene dersom det er skrevet på et annet språk.

    Oversettelsen skal på en pålitelig og nøyaktig måte gjengi innholdet i nøkkelinformasjonsdokumentet.

  • 2. Dersom PRIIP-et lanseres i en medlemsstat med markedsføringsdokumenter skrevet på ett eller flere av denne medlemsstatens offisielle språk, skal nøkkelinformasjonsdokumentet i det minste skrives på de tilsvarende offisielle språkene.

Artikkel 8

  • 1. Tittelen «Nøkkelinformasjonsdokument» skal være godt synlig øverst på nøkkelinformasjonsdokumentets første side.

    Opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet skal presenteres i den rekkefølgen som er angitt i nr. 2 og 3.

  • 2. En forklaring skal følge rett under tittelen på nøkkelinformasjonsdokumentet. Den skal lyde:

    «Dette dokumentet inneholder nøkkelinformasjon om dette investeringsproduktet. Det er ikke markedsføringsmateriell. Opplysningene kreves i henhold til lov for å gjøre det lettere for deg å forstå produktets egenskaper, risikoer, kostnader, mulige gevinster eller tap, og for å hjelpe deg å sammenligne det med andre produkter.»

  • 3. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal inneholde følgende opplysninger:

    • a) I begynnelsen av dokumentet: navnet på PRIIP-et, PRIIP-produsentens identitet og kontaktopplysninger, opplysninger om PRIIP-produsentens vedkommende myndighet og dokumentets dato.

    • b) Der det er relevant, en advarsel med ordlyden: «Du er i ferd med å kjøpe et produkt som ikke er enkelt, og som kan være vanskelig å forstå.»

    • c) I et avsnitt med overskriften «Hva slags produkt er dette?»: PRIIP-ets art og viktigste egenskaper, herunder

      • i) typen PRIIP,

      • ii) dets mål og midlene til å nå dem, særlig om målene skal nås gjennom direkte eller indirekte eksponering mot underliggende investeringer, sammen med en beskrivelse av de underliggende instrumentene eller referanseverdiene, herunder en angivelse av de markedene PRIIP-et investerer i, og, der det er relevant, særskilte miljømessige eller sosiale mål for produktet, samt hvordan avkastningen fastsettes,

      • iii) en beskrivelse av den typen ikke-profesjonell investor som PRIIP-et skal markedsføres overfor, særlig når det gjelder evnen til å bære investeringstap og investeringshorisonten,

      • iv) dersom PRIIP-et omfatter forsikringsytelser, nærmere opplysninger om disse ytelsene samt de omstendighetene som vil utløse dem,

      • v) PRIIP-ets løpetid, dersom den er kjent.

    • d) I et avsnitt med overskriften «Hva er risikoene, og hvilken avkastning kan jeg få?»: en kort beskrivelse av risiko- og avkastningsprofilen med følgende opplysninger:

      • i) En sammenfattende risikoindikator utfylt med en beskrivende forklaring av indikatoren og dens viktigste begrensninger samt en beskrivende forklaring av de risikoene som er vesentlige for PRIIP-et, og som ikke i tilstrekkelig grad fanges opp av den sammenfattende risikoindikatoren.

      • ii) Det mulige største tapet av investert kapital, herunder opplysninger om

        • – hvorvidt den ikke-profesjonelle investoren kan tape hele den investerte kapitalen, eller

        • – hvorvidt den ikke-profesjonelle investoren utsetter seg for en risiko for å pådra seg ytterligere økonomiske forpliktelser, bl.a. betingede forpliktelser, utover den kapitalen som er investert i PRIIP-et, og

        • – der det er relevant, hvorvidt PRIIP-et omfatter en kapitalbeskyttelse mot markedsrisiko, og nærmere opplysninger om dekning og begrensninger, særlig når det gjelder på hvilket tidspunkt den får anvendelse.

      • iii) Egnede avkastningsscenarioer og de forutsetningene som ligger til grunn for dem.

      • iv) Der det er relevant, opplysninger om vilkårene for avkastning til de ikke-profesjonelle investorene eller innebygde høyeste grenser for avkastning.

      • v) En erklæring om at skattelovgivningen i den ikke-profesjonelle investorens hjemstat kan få innvirkning på den faktiske utbetalingen.

    • e) I et avsnitt med overskriften «Hva skjer dersom [navnet på PRIIP-produsenten] ikke er i stand til å foreta utbetalinger?»: en kort beskrivelse av hvorvidt tapet dekkes av en erstatnings- eller garantiordning for investorer, og i så fall hvilken ordning det er, garantistens navn og hvilke risikoer som dekkes av ordningen, og hvilke som ikke dekkes.

    • f) I et avsnitt med overskriften «Hva vil denne investeringen koste?»: kostnadene forbundet med en investering i PRIIP-et, som skal omfatte både direkte og indirekte kostnader for den ikke-profesjonelle investoren, inklusive engangskostnader og løpende kostnader, som skal angis ved hjelp av sammenfattende indikatorer for disse kostnadene, og, for å sikre sammenlignbarhet, de samlede kostnadene uttrykt i pengebeløp og i prosent, slik at den ikke-profesjonelle investoren kan forstå den kumulative virkningen av disse samlede kostnadene på investeringen.

      Nøkkelinformasjonsdokumentet skal klart angi at rådgivere, distributører eller andre personer som gir råd om eller selger PRIIP-er, vil gi opplysninger om enhver distribusjonskostnad som ikke allerede inngår i ovennevnte kostnader, slik at den ikke-profesjonelle investoren kan forstå den kumulative virkningen av disse samlede kostnadene på investeringens avkastning.

    • g) I et avsnitt med overskriften «Hvor lenge bør jeg beholde investeringsproduktet, og kan jeg ta ut penger underveis?»:

      • i) der det er relevant, om det er en angrefrist eller en oppsigelsesfrist for PRIIP-et,

      • ii) en angivelse av anbefalt eller eventuelt fastsatt minste eierperiode,

      • iii) muligheten til og vilkårene for hel eller delvis førtidig avvikling, inklusive alle gjeldende gebyrer og sanksjoner, idet det tas hensyn til PRIIP-ets risiko- og avkastningsprofil og den markedsutviklingen som det tar sikte på,

      • iv) opplysninger om de mulige konsekvensene av å innløse produktet før løpetidens eller den anbefalte eierperiodens slutt, f.eks. tap av kapitalbeskyttelse eller ytterligere betingede gebyrer.

    • h) I et avsnitt med overskriften «Hvordan kan jeg klage?»: opplysninger om hvordan og til hvem den ikke-profesjonelle investoren kan inngi en klage på produktet eller på måten PRIIP-produsenten eller en person som gir råd om eller selger produktet, opptrer på.

    • i) I et avsnitt med overskriften «Andre relevante opplysninger»: en kort angivelse av ytterligere informasjonsdokumenter som skal gjøres tilgjengelige for den ikke-profesjonelle investoren før og/eller etter avtaleinngåelsen, bortsett fra markedsføringsmateriell.

  • 4. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 med nærmere opplysninger om framgangsmåtene for å fastsette om et PRIIP har særskilte miljømessige eller sosiale mål.

  • 5. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkel skal de europeiske tilsynsmyndighetene gjennom Felleskomiteen for de europeiske tilsynsmyndighetene (heretter kalt «Felleskomiteen») utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder med nærmere opplysninger om

    • a) presentasjonen av og innholdet i hvert av de informasjonsavsnittene som er omhandlet i nr. 3,

    • b) metoden som skal benyttes for å angi risiko og avkastning som omhandlet i nr. 3 bokstav d) i) og iii), og

    • c) metoden for kostnadsberegning, herunder angivelsen av sammenfattende indikatorer, som omhandlet i nr. 3 bokstav f).

    Ved utarbeidingen av utkastene til tekniske reguleringsstandarder skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene PRIIP-er, forskjellene mellom dem og de ikke-profesjonelle investorenes forutsetninger samt PRIIP-enes egenskaper for å gjøre det mulig for ikke-profesjonelle investorer å velge mellom forskjellige underliggende investeringer eller andre muligheter som produktet tilbyr, herunder om dette valget kan gjøres på forskjellige tidspunkter eller endres i framtiden.

    De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 31. mars 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, forordning (EU) nr. 1094/2010 og forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 9

Markedsføringsmateriell som inneholder særskilt informasjon om PRIIP-et, skal ikke inneholde utsagn som er i strid med opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet eller reduserer dokumentets betydning. I markedsføringsmateriellet skal det opplyses om at det foreligger et nøkkelinformasjonsdokument og hvordan og hvor det kan finnes, bl.a. på produsentens nettsted.

Artikkel 10

  • 1. PRIIP-produsenten skal regelmessig gjennomgå opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet og endre dokumentet dersom gjennomgåelsen viser at det er nødvendig. Den endrede utgaven skal umiddelbart gjøres tilgjengelig.

  • 2. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkel skal de europeiske tilsynsmyndighetene gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi

    • a) vilkårene for når gjennomgåelsen av opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet skal foretas,

    • b) vilkårene for når nøkkelinformasjonsdokumentet må endres,

    • c) de særlige vilkårene for når opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet skal gjennomgås eller nøkkelinformasjonsdokumentet skal endres dersom ikke-profesjonelle investorer ikke kontinuerlig har tilgang til et PRIIP,

    • d) under hvilke omstendigheter ikke-profesjonelle investorer skal informeres om et endret nøkkelinformasjonsdokument for et PRIIP som de har kjøpt, og hvordan de skal informeres.

    De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 31. desember 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, forordning (EU) nr. 1094/2010 og forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 11

  • 1. PRIIP-produsenten skal ikke kunne pådra seg erstatningsansvar bare på grunnlag av nøkkelinformasjonsdokumentet, eller en eventuell oversettelse av det, med mindre det er villedende, unøyaktig eller ikke i samsvar med relevante deler av rettslig bindende dokumenter som forelå før avtaleinngåelsen, eller avtaledokumenter, eller med kravene i artikkel 8.

  • 2. En ikke-profesjonell investor som kan godtgjøre et tap etter å ha stolt på et nøkkelinformasjonsdokument under de omstendighetene som er nevnt i nr. 1, ved en investering i det PRIIP-et som nøkkelinformasjonsdokumentet var utarbeidet for, kan kreve erstatning fra PRIIP-produsenten for dette tapet i samsvar med nasjonal rett.

  • 3. Begreper som «tap» eller «erstatning» som er nevnt i nr. 2 i denne artikkel, men som ikke er definert, skal tolkes og anvendes i samsvar med gjeldende nasjonal rett fastsatt i henhold til relevante regler i internasjonal privatrett.

  • 4. Denne artikkel utelukker ikke ytterligere erstatningskrav i samsvar med nasjonal rett.

  • 5. Forpliktelsene i henhold til denne artikkel skal ikke begrenses eller gis avkall på gjennom kontraktsvilkår.

Artikkel 12

Dersom nøkkelinformasjonsdokumentet gjelder en forsikringsavtale, har forsikringsforetaket i henhold til denne forordning forpliktelser bare overfor forsikringsavtalens forsikringstaker og ikke overfor den som er begunstiget i henhold til forsikringsavtalen.

Avsnitt III

Tilgjengeliggjøring av nøkkelinformasjonsdokumentet

Artikkel 13

  • 1. En person som gir råd om eller selger et PRIIP, skal gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer i god tid før disse ikke-profesjonelle investorene blir bundet av en avtale eller et tilbud som gjelder PRIIP-et.

  • 2. En person som gir råd om eller selger et PRIIP, kan oppfylle kravene i nr. 1 ved å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for en person med skriftlig fullmakt til å foreta investeringene på vegne av den ikke-profesjonelle investoren i forbindelse med transaksjoner som inngås innenfor rammen av den skriftlige fullmakten.

  • 3. Som unntak fra nr. 1 og med forbehold for artikkel 3 nr. 1, artikkel 3 nr. 3 bokstav a) og artikkel 6 i direktiv 2002/65/EF kan en person som selger et PRIIP, gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for den ikke-profesjonelle investoren uten unødig opphold etter at transaksjonen er gjennomført, dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Den ikke-profesjonelle investoren velger på eget initiativ å kontakte personen som selger et PRIIP, og gjennomfører transaksjonen ved hjelp av et fjernkommunikasjonsmiddel.

    • b) Det er ikke mulig å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig i samsvar med nr. 1 i denne artikkel.

    • c) Den personen som gir råd om eller selger PRIIP-et, har informert den ikke-profesjonelle investoren om at det ikke er mulig å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig, og har klart opplyst om at den ikke-profesjonelle investoren kan utsette transaksjonen for å kunne motta og lese nøkkelinformasjonsdokumentet før transaksjonen gjennomføres.

    • d) Den ikke-profesjonelle investoren samtykker i å motta nøkkelinformasjonsdokumentet uten unødig opphold etter at transaksjonen er gjennomført, i stedet for å utsette transaksjonen for å kunne motta dokumentet på forhånd.

  • 4. Dersom flere transaksjoner som følger etter hverandre og gjelder samme PRIIP, gjennomføres på vegne av den ikke-profesjonelle investoren i samsvar med instrukser som den ikke-profesjonelle investoren har gitt den personen som selger PRIIP-et, før den første transaksjonen, får kravet om å gjøre et nøkkelinformasjonsdokument tilgjengelig i henhold til nr. 1, anvendelse bare på den første transaksjonen samt på den første transaksjonen etter at nøkkelinformasjonsdokumentet er blitt endret i samsvar med nr. 10.

  • 5. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkel skal de europeiske tilsynsmyndighetene gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder med nærmere bestemmelser om vilkårene for å oppfylle kravet om å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig som fastsatt i nr. 1.

    De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 31. desember 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, forordning (EU) nr. 1094/2010 og forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 14

  • 1. Den personen som gir råd om eller selger et PRIIP, skal gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for den ikke-profesjonelle investoren kostnadsfritt.

  • 2. Den personen som gir råd om eller selger et PRIIP, skal gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for den ikke-profesjonelle investoren

    • a) på papir, som skal være standardløsningen dersom PRIIP-et tilbys ansikt til ansikt, med mindre den ikke-profesjonelle investoren ønsker noe annet,

    • b) på et annet varig medium enn papir dersom vilkårene i nr. 4 er oppfylt, eller

    • c) på et nettsted dersom vilkårene i artikkel 5 er oppfylt.

  • 3. Dersom nøkkelinformasjonsdokumentet gjøres tilgjengelig på et annet varig medium enn papir, eller på et nettsted, skal et papireksemplar kostnadsfritt gjøres tilgjengelig for den ikke-profesjonelle investoren på anmodning. Ikke-profesjonelle investorer skal informeres om sin rett til å be om et kostnadsfritt papireksemplar.

  • 4. Nøkkelinformasjonsdokumentet kan gjøres tilgjengelig på et annet varig medium enn papir dersom følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Det er hensiktsmessig å bruke det varige mediet i forbindelse med forretningen mellom den personen som gir råd om eller selger et PRIIP, og den ikke-profesjonelle investoren, og

    • b) den ikke-profesjonelle investoren har fått valget mellom informasjon på papir eller på et varig medium, og har valgt det andre mediet på en måte som kan dokumenteres.

  • 5. Nøkkelinformasjonsdokumentet kan gjøres tilgjengelig på et nettsted, som ikke faller inn under definisjonen av et varig medium, dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Det er hensiktsmessig å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig på et nettsted i forbindelse med forretningen mellom den personen som gir råd om eller selger et PRIIP, og den ikke-profesjonelle investoren.

    • b) Den ikke-profesjonelle investoren har fått valget mellom informasjon på papir eller på et nettsted, og har valgt sistnevnte på en måte som kan dokumenteres.

    • c) Den ikke-profesjonelle investoren er blitt underrettet elektronisk eller skriftlig om nettstedets adresse og om hvor på nettstedet nøkkelinformasjonsdokumentet ligger.

    • d) Nøkkelinformasjonsdokumentet forblir tilgjengelig på nettstedet og kan lastes ned og lagres på et varig medium så lenge den ikke-profesjonelle investoren har behov for å konsultere dokumentet.

    Dersom nøkkelinformasjonsdokumentet er blitt endret i samsvar med artikkel 10, skal tidligere utgaver også gjøres tilgjengelige på anmodning fra den ikke-profesjonelle investoren.

  • 6. Med hensyn til nr. 4 og 5 skal tilgjengeliggjøring av opplysninger på et annet varig medium enn papir, eller på et nettsted, anses som hensiktsmessig i forbindelse med forretningen mellom den personen som gir råd om eller selger PRIIP-et, og den ikke-profesjonelle investoren dersom det kan dokumenteres at den ikke-profesjonelle investoren har regelmessig tilgang til internett. Dersom den ikke-profesjonelle investoren har oppgitt en e-postadresse i forbindelse med forretningen, skal dette anses som slik dokumentasjon.

Kapittel III

Markedsovervåking og myndighet til å foreta produktinngrep

Artikkel 15

  • 1. I samsvar med artikkel 9 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1094/2010 skal EIOPA overvåke markedet for forsikringsbaserte investeringsprodukter som markedsføres, distribueres eller selges i Unionen.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal overvåke markedet for forsikringsbaserte investeringsprodukter som markedsføres, distribueres eller selges i eller fra deres medlemsstat.

Artikkel 16

  • 1. I samsvar med artikkel 9 nr. 5 i forordning (EU) nr. 1094/2010 kan EIOPA, dersom vilkårene i nr. 2 og 3 i denne artikkel er oppfylt, i Unionen midlertidig forby eller begrense

    • a) markedsføring, distribusjon eller salg av visse forsikringsbaserte investeringsprodukter eller forsikringsbaserte investeringsprodukter med visse særskilte egenskaper, eller

    • b) en type finansiell virksomhet eller praksis som utøves av et forsikrings- eller gjenforsikringsforetak.

    Et forbud eller en begrensning kan gjelde under omstendigheter eller være omfattet av unntak som fastsettes av EIOPA.

  • 2. EIOPA skal treffe en beslutning i henhold til nr. 1 bare dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Det foreslåtte tiltaket gjelder et betydelig problem knyttet til investorvern eller en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller mot stabiliteten i hele eller deler av finanssystemet i Unionen.

    • b) Reguleringskrav i henhold til unionsretten som får anvendelse på det berørte forsikringsbaserte investeringsproduktet eller den berørte virksomheten, avverger ikke trusselen.

    • c) En eller flere vedkommende myndigheter har ikke truffet tiltak for å håndtere trusselen, eller de tiltakene som er truffet, er ikke tilstrekkelige til å håndtere trusselen.

    Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, kan EIOPA innføre forbudet eller begrensningen nevnt i nr. 1 av forsiktighetshensyn før et forsikringsbasert investeringsprodukt er blitt markedsført eller solgt til investorer.

  • 3. Når EIOPA treffer tiltak i henhold til denne artikkel, skal EIOPA sikre at tiltakene

    • a) ikke har en negativ innvirkning på finansmarkedenes effektivitet eller på investorer, som ikke står i forhold til fordelene ved tiltaket, eller

    • b) ikke skaper risiko for tilsynsarbitrasje.

    Dersom en eller flere vedkommende myndigheter har truffet et tiltak i henhold til artikkel 17, kan EIOPA treffe hvilket som helst av tiltakene nevnt i nr. 1 i denne artikkel uten å avgi uttalelsen fastsatt i artikkel 18.

  • 4. Før det treffes beslutning om tiltak i henhold til denne artikkel, skal EIOPA underrette vedkommende myndigheter om tiltaket som foreslås.

  • 5. EIOPA skal på sitt nettsted offentliggjøre meldinger om alle beslutninger om å treffe tiltak i henhold til denne artikkel. Meldingen skal inneholde nærmere opplysninger om forbudet eller begrensningen og angi på hvilket tidspunkt etter offentliggjøringen av meldingen tiltaket vil tre i kraft. Et forbud eller en begrensning får anvendelse først etter at tiltakene har trådt i kraft.

  • 6. EIOPA skal med passende intervaller og minst hver tredje måned gjennomgå forbudet eller begrensningen innført i henhold til nr. 1. Dersom forbudet eller begrensningen ikke forlenges etter denne tremånedersperioden, skal forbudet eller begrensningen utløpe.

  • 7. Et tiltak som er vedtatt av EIOPA i henhold til denne artikkel, skal ha forrang for eventuelle tidligere tiltak truffet av en vedkommende myndighet.

  • 8. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 der det angis hvilke kriterier og faktorer EIOPA skal ta i betraktning ved fastsettelse av når det foreligger et betydelig problem knyttet til investorvern eller en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller mot stabiliteten i hele eller deler av finanssystemet i Unionen, som nevnt i nr. 2 første ledd bokstav a).

    Disse kriteriene og faktorene omfatter

    • a) graden av kompleksitet ved et forsikringsbasert investeringsprodukt og forholdet til den typen investorer som det markedsføres og selges til,

    • b) størrelsen på eller den nominelle verdien av et forsikringsbasert investeringsprodukt,

    • c) graden av innovasjon ved et forsikringsbasert investeringsprodukt, en virksomhet eller en praksis, og

    • d) den giring som et produkt eller en praksis gir.

Artikkel 17

  • 1. En vedkommende myndighet kan forby eller begrense følgende i eller fra medlemsstaten:

    • a) Markedsføring, distribusjon eller salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter eller forsikringsbaserte investeringsprodukter med visse særskilte egenskaper, eller

    • b) en type finansiell virksomhet eller praksis som utøves av et forsikrings- eller gjenforsikringsforetak.

  • 2. En vedkommende myndighet kan treffe tiltaket nevnt i nr. 1 dersom den har rimelige grunner til å mene

    • a) at et forsikringsbasert investeringsprodukt eller en virksomhet eller praksis medfører betydelige problemer knyttet til investorvern eller en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller mot stabiliteten i hele eller deler av det finansielle systemet i minst en medlemsstat,

    • b) at eksisterende reguleringskrav i henhold til unionsretten som kommer til anvendelse på det forsikringsbaserte investeringsproduktet eller virksomheten eller praksisen, ikke i tilstrekkelig grad håndterer risikoene nevnt i bokstav a), og at problemet ikke kan løses på en bedre måte ved å styrke tilsynet med eller håndhevingen av eksisterende krav,

    • c) at tiltaket er forholdsmessig ut fra de identifiserte risikoenes art, de berørte investorenes eller markedsdeltakernes kunnskapsnivå og tiltakets sannsynlige virkning på investorer og markedsdeltakere som kan inneha, anvende eller dra nytte av det forsikringsbaserte investeringsproduktet eller virksomheten eller praksisen,

    • d) at vedkommende myndighet på behørig vis har rådført seg med vedkommende myndigheter i andre medlemsstater som kan bli betydelig berørt av tiltaket,

    • e) at tiltaket ikke har diskriminerende virkning på tjenester som ytes eller virksomhet som utøves fra en annen medlemsstat.

    Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, kan vedkommende myndighet innføre forbudet eller begrensningen nevnt i nr. 1 av forsiktighetshensyn før et forsikringsbasert investeringsprodukt er blitt markedsført eller solgt til investorer. Et forbud eller en begrensning kan gjelde under omstendigheter eller være omfattet av unntak som fastsettes av vedkommende myndighet.

  • 3. Vedkommende myndighet skal ikke innføre et forbud eller en begrensning i henhold til denne artikkel dersom den ikke senest en måned før tiltaket skal tre i kraft, skriftlig eller gjennom et annet medium som myndighetene har blitt enige om, har sendt alle andre vedkommende myndigheter og EIOPA nærmere opplysninger om

    • a) det forsikringsbaserte investeringsproduktet eller den virksomheten eller praksisen som det foreslåtte tiltaket gjelder,

    • b) det foreslåtte forbudets eller den foreslåtte begrensningens art og når det eller den er planlagt å tre i kraft, og

    • c) den dokumentasjonen den har lagt til grunn for sin beslutning, og som viser at samtlige vilkår i nr. 2 er oppfylt.

  • 4. I unntakstilfeller der vedkommende myndighet anser at det er nødvendig å treffe hastetiltak i henhold til denne artikkel for å hindre at forsikringsbaserte investeringsprodukter, praksis eller virksomhet nevnt i nr. 1 får negative virkninger, kan vedkommende myndighet treffe midlertidige tiltak med minst 24 timers skriftlig varsel før tiltaket er planlagt å tre i kraft, til alle vedkommende myndigheter og EIOPA, forutsatt at alle kriteriene i denne artikkel er oppfylt, og at det dessuten er klart fastslått at en varslingsfrist på én måned ikke vil være tilstrekkelig til å håndtere problemet eller trusselen. Vedkommende myndighet skal ikke treffe midlertidige tiltak for en periode som overstiger tre måneder.

  • 5. Vedkommende myndighet skal på sitt nettsted offentliggjøre meldinger om enhver beslutning om å innføre et forbud eller en begrensning nevnt i nr. 1. Meldingen skal inneholde nærmere opplysninger om forbudet eller begrensningen, det tidspunkt etter offentliggjøring av meldingen som tiltakene vil gjelde fra, og den dokumentasjonen som viser at samtlige vilkår i nr. 2 er oppfylt. Forbudet eller begrensningen skal gjelde bare tiltak som gjennomføres etter at meldingen er offentliggjort.

  • 6. Vedkommende myndighet skal tilbakekalle et forbud eller en begrensning dersom vilkårene i nr. 2 ikke lenger gjelder.

  • 7. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 der det angis hvilke kriterier og faktorer vedkommende myndigheter skal ta i betraktning ved fastsettelse av når det foreligger et betydelig problem knyttet til investorvern eller en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller mot stabiliteten i hele eller deler av finanssystemet i minst en medlemsstat, som nevnt i nr. 2 første ledd bokstav a).

    Disse kriteriene og faktorene omfatter

    • a) graden av kompleksitet ved et forsikringsbasert investeringsprodukt og forholdet til den typen investorer som det markedsføres og selges til,

    • b) graden av innovasjon ved et forsikringsbasert investeringsprodukt, en virksomhet eller en praksis,

    • c) den giring som et produkt eller en praksis gir,

    • d) når det gjelder finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet, størrelsen på eller den nominelle verdien av et forsikringsbasert investeringsprodukt.

Artikkel 18

  • 1. EIOPA skal tilrettelegge for og samordne tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 17. EIOPA skal særlig sikre at tiltak som treffes av en vedkommende myndighet, er berettigede og står i forhold til formålet, og at vedkommende myndigheter i relevante tilfeller anvender en konsekvent strategi.

  • 2. Etter å ha mottatt en melding i henhold til artikkel 17 om et tiltak som skal innføres i henhold til samme artikkel, skal EIOPA vedta en uttalelse om hvorvidt tiltaket eller begrensningen er berettiget og står i forhold til formålet. Dersom EIOPA anser det nødvendig at andre vedkommende myndigheter treffer tiltak for å håndtere risikoen, skal det angis i uttalelsen. Uttalelsen skal offentliggjøres på EIOPAs nettsted.

  • 3. Når en vedkommende myndighet planlegger å treffe eller treffer tiltak i strid med en uttalelse vedtatt av EIOPA i henhold til nr. 2, eller avstår fra å treffe tiltak i strid med en slik uttalelse, skal den umiddelbart offentliggjøre på sitt nettsted en full redegjørelse for hvorfor den gjør dette.

Kapittel IV

Klageadgang, rett til å kreve erstatning, samarbeid og tilsyn

Artikkel 19

PRIIP-produsenten og den personen som gir råd om eller selger PRIIP-et, skal innføre passende framgangsmåter og ordninger for å sikre at

  • a) ikke-profesjonelle investorer på en effektiv måte kan inngi en klage på PRIIP-produsenten,

  • b) ikke-profesjonelle investorer som har inngitt en klage på nøkkelinformasjonsdokumentet til rett tid og på en korrekt måte, får et fyllestgjørende svar, og

  • c) ikke-profesjonelle investorer også har tilgang til effektive framgangsmåter for å kreve erstatning i tilfelle tvister på tvers av landegrensene, særlig dersom PRIIP-produsenten befinner seg i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

Artikkel 20

  • 1. Ved anvendelsen av denne forordning skal vedkommende myndigheter samarbeide med hverandre og uten unødig opphold gi hverandre de opplysningene som er relevante for utførelsen av deres oppgaver i henhold til denne forordning, og for utøvelsen av deres myndighet.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal i samsvar med nasjonal rett ha all tilsyns- og undersøkelsesmyndighet som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordning.

Artikkel 21

  • 1. Medlemsstatene skal anvende direktiv 95/46/EF på behandling av personopplysninger som utføres i medlemsstaten i henhold til denne forordning.

  • 2. Forordning (EF) nr. 45/2001 får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres av de europeiske tilsynsmyndighetene.

Kapittel V

Administrative sanksjoner og andre tiltak

Artikkel 22

  • 1. Uten at det berører vedkommende myndigheters tilsynsmyndighet og medlemsstatenes rett til å fastsette og ilegge strafferettslige sanksjoner, skal medlemsstatene fastsette bestemmelser om hensiktsmessige administrative sanksjoner og tiltak som får anvendelse i situasjoner som utgjør en overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Sanksjonene og tiltakene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

    Medlemsstatene kan vedta ikke å fastsette bestemmelser om administrative sanksjoner som nevnt i første ledd for overtredelser som omfattes av strafferettslige sanksjoner i henhold til deres nasjonale rett.

    Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og Felleskomiteen om bestemmelsene nevnt i første ledd innen 31. desember 2016. De skal straks underrette Kommisjonen og Felleskomiteen om eventuelle senere endringer av dem.

  • 2. Ved utøvelsen av sin myndighet i henhold til artikkel 24 skal vedkommende myndigheter samarbeide nært for å sikre at de administrative sanksjonene og tiltakene fører til ønskede resultater i samsvar med målene for denne forordning, og samordne sin innsats for å unngå eventuelt dobbeltarbeid og overlapping når de anvender administrative sanksjoner og tiltak i saker på tvers av landegrensene.

Artikkel 23

Vedkommende myndigheter skal utøve sin sanksjonsmyndighet i samsvar med denne forordning og nasjonal rett på en av følgende måter:

  • a) Direkte.

  • b) I samarbeid med andre myndigheter.

  • c) På eget ansvar ved delegering til slike myndigheter.

  • d) Etter søknad til vedkommende rettsmyndigheter.

Artikkel 24

  • 1. Denne artikkel får anvendelse på overtredelser av artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og 7, artikkel 8 nr. 1–3, artikkel 9, artikkel 10 nr. 1, artikkel 13 nr. 1, 3 og 4 og artikkel 14 og 19.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal i samsvar med nasjonal rett ha myndighet til å ilegge minst følgende administrative sanksjoner og tiltak:

    • a) En beslutning om å forby markedsføring av et PRIIP.

    • b) En beslutning om å suspendere markedsføringen av et PRIIP.

    • c) En offentlig advarsel som angir navnet på den personen som er ansvarlig for overtredelsen, og typen overtredelse.

    • d) Et forbud mot å gjøre tilgjengelig et nøkkelinformasjonsdokument som ikke er i samsvar med kravene i artikkel 6, 7, 8 eller 10, og et påbud om å offentliggjøre en ny utgave av nøkkelinformasjonsdokumentet.

    • e) Administrative overtredelsesgebyrer på minst:

      • i) for en juridisk person:

        • – opptil 5 000 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i nasjonal valuta 30. desember 2014, eller opptil 3 % av den juridiske personens samlede årsomsetning i henhold til de seneste tilgjengelige regnskapene som er godkjent av ledelsesorganet, eller

        • – opptil to ganger beløpet for oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, når det er mulig å fastsette disse beløpene,

      • ii) for en fysisk person:

        • – opptil 700 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i nasjonal valuta 30. desember 2014, eller

        • – opptil to ganger beløpet for oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, når det er mulig å fastsette disse beløpene.

    Dersom den juridiske personen omhandlet i første ledd bokstav e) i) er et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskaper i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU20, skal relevant samlet omsetning være den samlede årsomsetningen eller tilsvarende type inntekt i samsvar med relevant unionsrett på regnskapsområdet ifølge det seneste tilgjengelige konsernregnskapet som er godkjent av det overordnede morforetakets ledelsesorgan.

  • 3. Medlemsstatene kan fastsette ytterligere sanksjoner eller tiltak og høyere administrative overtredelsesgebyrer enn dem som er fastsatt i denne forordning.

  • 4. Når vedkommende myndigheter har vedtatt en eller flere administrative sanksjoner eller tiltak i samsvar med nr. 2, skal de ha myndighet til å sende, eller kreve at PRIIP-produsenten eller den personen som gir råd om eller selger PRIIP-et, sender en melding direkte til den berørte ikke-profesjonelle investoren med opplysninger om den administrative sanksjonen eller det administrative tiltaket, og om hvor investoren kan inngi klage eller fremme krav om erstatning.

Artikkel 25

Vedkommende myndigheter skal anvende de administrative sanksjonene og tiltakene som er nevnt i artikkel 24 nr. 2, idet det tas hensyn til alle relevante omstendigheter, herunder, der det er relevant,

  • a) overtredelsens grovhet og varighet,

  • b) graden av ansvar hos den personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • c) overtredelsens innvirkning på ikke-profesjonelle investorers interesser,

  • d) samarbeidsviljen hos den personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • e) eventuelle tidligere overtredelser begått av den personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • f) tiltak som den personen som er ansvarlig for overtredelsen, har truffet etter overtredelsen for å hindre at den gjentas.

Artikkel 26

Beslutninger om å ilegge sanksjoner og tiltak i henhold til denne forordning skal være omfattet av klageadgang.

Artikkel 27

  • 1. Dersom vedkommende myndighet har offentliggjort administrative sanksjoner eller tiltak, skal den samtidig underrette vedkommende europeiske tilsynsmyndighet om disse sanksjonene og tiltakene.

  • 2. Vedkommende myndighet skal en gang i året gi vedkommende europeiske tilsynsmyndighet sammenfattede opplysninger om alle administrative sanksjoner og tiltak som er ilagt i samsvar med artikkel 22 og artikkel 24 nr. 2.

  • 3. De europeiske tilsynsmyndighetene skal offentliggjøre opplysningene omhandlet i denne artikkel i sine årsrapporter.

Artikkel 28

  • 1. Vedkommende myndigheter skal innføre effektive ordninger som gjør det mulig å rapportere til dem om faktiske eller mulige overtredelser av denne forordning.

  • 2. Ordningene nevnt i nr. 1 skal minst omfatte

    • a) særlige framgangsmåter for mottaking av rapporter om mulige overtredelser og oppfølging av dem,

    • b) passende vern av arbeidstakere som rapporterer om overtredelser som er begått hos arbeidsgiveren, i det minste mot gjengjeldelse, diskriminering eller andre typer urettferdig behandling,

    • c) vern av identiteten til både den personen som rapporterer om overtredelsene, og den fysiske personen som angivelig er ansvarlig for en overtredelse, på ethvert trinn i saken, med mindre offentliggjøring kreves i henhold til nasjonal rett i forbindelse med ytterligere gransking eller etterfølgende rettergang.

  • 3. Medlemsstatene kan fastsette at vedkommende myndigheter skal innføre ytterligere ordninger i henhold til nasjonal rett.

  • 4. Medlemsstatene kan kreve at arbeidsgivere som utøver virksomhet som er regulert med sikte på finansielle tjenester, har innført egnede framgangsmåter som arbeidstakerne kan følge når de rapporterer om faktiske eller mulige overtredelser internt gjennom en særskilt, uavhengig og selvstendig kanal.

Artikkel 29

  • 1. En beslutning, som ikke kan påklages, om ilegging av en administrativ sanksjon eller et administrativt tiltak som omhandlet i artikkel 24 nr. 1, skal uten unødig opphold offentliggjøres av vedkommende myndigheter på deres offisielle nettsted etter at den personen som er ilagt sanksjonen eller tiltaket, er underrettet om nevnte beslutning.

    Offentliggjøringen skal minst omfatte følgende opplysninger:

    • a) Overtredelsens art eller type.

    • b) De ansvarlige personenes identitet.

Denne forpliktelsen gjelder ikke for beslutninger om å pålegge tiltak i forbindelse med gransking.

Dersom vedkommende myndigheter anser offentliggjøringen av juridiske personers identitet, eller av fysiske personers identitet eller personopplysninger, for å være uforholdsmessig etter en individuell vurdering av forholdsmessigheten av offentliggjøring av slike opplysninger, eller dersom offentliggjøringen ville skade finansmarkedenes stabilitet eller en pågående gransking, skal vedkommende myndigheter

  • a) utsette offentliggjøringen av beslutningen om å ilegge en sanksjon eller et tiltak inntil det ikke lenger er noen grunn til ikke å offentliggjøre den,

  • b) offentliggjøre beslutningen om å ilegge en sanksjon eller et tiltak i anonymisert form på en måte som er i samsvar med nasjonal rett, dersom en slik anonym offentliggjøring sikrer et effektivt vern av de aktuelle personopplysningene, eller

  • c) ikke offentliggjøre en beslutning om å ilegge en sanksjon eller et tiltak dersom alternativene som angis i bokstav a) og b), ikke anses som tilstrekkelige til å sikre

    • i) at finansmarkedenes stabilitet ikke settes i fare,

    • ii) at offentliggjøringen av slike beslutninger er forholdsmessig når det gjelder tiltak som anses å være av mindre betydning.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal underrette de europeiske tilsynsmyndighetene om alle administrative sanksjoner eller tiltak som pålegges, men som ikke offentliggjøres i samsvar med nr. 1 tredje ledd bokstav c), herunder eventuelle klager i denne forbindelse og resultatet av disse.

    Dersom det besluttes å offentliggjøre en sanksjon eller et tiltak i anonymisert form, kan offentliggjøringen av de relevante opplysningene utsettes i et rimelig tidsrom dersom det forventes at grunnene til at offentliggjøringen er anonym, vil bortfalle i løpet av dette tidsrommet.

  • 3. Dersom nasjonal rett fastsetter at beslutningen om å ilegge en sanksjon eller et tiltak, som er gjenstand for rettslig prøving ved de relevante rettsmyndighetene eller andre myndigheter, skal offentliggjøres, skal vedkommende myndigheter på sitt offisielle nettsted uten unødig opphold offentliggjøre disse opplysningene og eventuelle senere opplysninger om utfallet av en slik prøving. Dessuten skal alle beslutninger om annullering av en tidligere beslutning om å ilegge en sanksjon eller et tiltak som allerede er offentliggjort, også offentliggjøres.

  • 4. Vedkommende myndigheter skal sikre at enhver offentliggjøring i samsvar med denne artikkel forblir på deres offisielle nettsted i minst fem år etter offentliggjøringen. Personopplysninger som offentliggjøres, skal bli liggende på vedkommende myndighets offisielle nettsted bare så lenge det er nødvendig, i samsvar med gjeldende personvernregler.

Kapittel VI

Sluttbestemmelser

Artikkel 30

  • 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.

  • 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 8 nr. 4, artikkel 16 nr. 8 og artikkel 17 nr. 7 skal gis Kommisjonen for en periode på tre år fra 30. desember 2014. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av treårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode.

  • 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 8 nr. 4, artikkel 16 nr. 8 og artikkel 17 nr. 7 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

  • 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

  • 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 8 nr. 4, artikkel 16 nr. 8 eller artikkel 17 nr. 7 trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte frist har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med tre måneder.

Artikkel 31

Dersom Kommisjonen vedtar tekniske reguleringsstandarder i henhold til artikkel 8 nr. 5, artikkel 10 nr. 2 eller artikkel 13 nr. 5 som er identiske med utkast til tekniske reguleringsstandarder som de europeiske tilsynsmyndighetene har framlagt, skal fristen for innsigelser fra Europaparlamentet og Rådet mot disse tekniske reguleringsstandardene, som unntak fra artikkel 13 nr. 1 annet ledd i forordning (EU) nr. 1093/2010, forordning (EU) nr. 1094/2010 og forordning (EU) nr. 1095/2010 samt for å ta hensyn til kompleksiteten og antall temaer som er behandlet, være to måneder fra den dagen underretningen ble gitt. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med én måned.

Artikkel 32

  • 1. Forvaltningsselskaper som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2009/65/EF, investeringsselskaper som nevnt i artikkel 27 i nevnte direktiv samt personer som gir råd om eller selger andeler i UCITS-er som nevnt i artikkel 1 nr. 2 i nevnte direktiv, skal unntas fra forpliktelsene i henhold til denne forordning inntil 31. desember 2019.

  • 2. Når en medlemsstat anvender regler for nøkkelinformasjonsdokumentets format og innhold i henhold til artikkel 78–81 i direktiv 2009/65/EF på fond som ikke er UCITS-er, og som tilbys ikke-profesjonelle investorer, får unntaket fastsatt i nr. 1 i denne artikkel anvendelse på forvaltningsselskaper, investeringsselskaper og personer som gir råd om eller selger andeler i slike fond til ikke-profesjonelle investorer.

Artikkel 33

  • 1. Kommisjonen skal innen 31. desember 2018 gjennomgå denne forordning. Gjennomgåelsen skal på grunnlag av opplysninger som de europeiske tilsynsmyndighetene har mottatt, omfatte en generell undersøkelse av hvordan advarselen om at produktet kan være vanskelig å forstå, fungerer, idet det tas hensyn til eventuelle retningslinjer utarbeidet av vedkommende myndigheter i denne forbindelse. Den skal også omfatte en undersøkelse av den praktiske anvendelsen av denne forordnings bestemmelser, idet det tas behørig hensyn til utviklingen på markedet for investeringsprodukter til ikke-profesjonelle investorer, og gjennomførbarheten, kostnadene og de mulige fordelene ved å innføre et merke for sosiale og miljømessige investeringer. Som en del av denne gjennomgåelsen skal Kommisjonen foreta forbrukerundersøkelser og undersøke de ikke-regelverksmessige alternativene samt resultatene av gjennomgåelsen av forordning (EU) nr. 346/2013 med hensyn til artikkel 27 nr. 1 bokstav c), e) og g) i nevnte forordning.

    Når det gjelder UCITS-er som definert i artikkel 1 nr. 2 i direktiv 2009/65/EF, skal det ved gjennomgåelsen vurderes om overgangsbestemmelsene i artikkel 32 i denne forordning skal forlenges, eller om bestemmelsene om nøkkelinformasjon til investorer i direktiv 2009/65/EF, etter kartlegging av eventuelle nødvendige justeringer, kan erstattes eller anses likeverdige med nøkkelinformasjonsdokumentet i denne forordning. Ved gjennomgåelsen skal en mulig utvidelse av denne forordnings virkeområde til å omfatte andre finansielle produkter også overveies, og det skal vurderes om unntaket av produkter fra denne forordnings virkeområde bør opprettholdes, idet det tas hensyn til forsvarlige standarder for forbrukervern, herunder sammenligninger mellom finansielle produkter. Gjennomgåelsen skal dessuten omfatte en vurdering av om det er hensiktsmessig å innføre felles regler for administrative sanksjoner for overtredelser av denne forordning.

  • 2. Kommisjonen skal innen 31. desember 2018, på grunnlag av EIOPAs arbeid med produktinformasjonskrav, vurdere om det bør foreslås en ny regelverksakt som sikrer passende produktinformasjonskrav for disse produktene, eller om pensjonsprodukter som omhandlet i artikkel 2 nr. 2 bokstav e) bør omfattes av virkeområdet for denne forordning.

    I forbindelse med denne vurderingen skal Kommisjonen sørge for at slike tiltak ikke fører til lavere standarder for produktinformasjon i medlemsstater som allerede har regler for produktinformasjon for slike pensjonsprodukter.

  • 3. Etter samråd med Felleskomiteen skal Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet med hensyn til nr. 1 og 2, eventuelt sammen med et forslag til regelverk.

  • 4. Kommisjonen skal innen 31. desember 2018 foreta en markedsundersøkelse for å fastslå om det finnes nettbaserte beregningsverktøyer som gjør det mulig for ikke-profesjonelle investorer å beregne de samlede kostnadene og gebyrene for PRIIP-er, og om disse verktøyene er kostnadsfrie. Kommisjonen skal avlegge rapport om hvorvidt disse verktøyene gir pålitelige og nøyaktige beregninger for alle de produktene som omfattes av denne forordning.

    Dersom undersøkelsens konklusjon er at det ikke finnes slike verktøyer, eller at de verktøyene som finnes, ikke gjør det mulig for ikke-profesjonelle investorer å forstå de samlede kostnadene og gebyrene for PRIIP-er, skal Kommisjonen vurdere muligheten for at de europeiske tilsynsmyndighetene gjennom Felleskomiteen kan utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som fastsetter de tekniske spesifikasjonene for slike verktøyer på unionsplan.

Artikkel 34

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 31. desember 2016.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 26. november 2014.

For Europaparlamentet

For Rådet

M. SCHULZ

S. GOZI

President

Formann

Fotnoter

1.

EUT C 70 av 9.3.2013, s. 2.

2.

EUT C 11 av 15.1.2013, s. 59.

3.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF av 13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter om innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) (EUT L 302 av 17.11.2009, s. 32).

4.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU (EUT L 173 av 12. 6.2014, s. 349).

5.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsformidling (EFT L 9 av 15.1.2003, s. 3).

6.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/78/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 12).

7.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/79/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 48).

8.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

9.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering (EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64).

10.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve virksomhet innen forsikring og gjenforsikring (Solvens II) (EUT L 335 av 17.12.2009, s. 1).

11.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 346/2013 av 17. april 2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EUT L 115 av 25.4.2013, s. 18).

12.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84).

13.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni 2000 om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked («Direktivet om elektronisk handel») (EFT L 178 av 17.7.2000, s. 1).

14.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiv 97/7/EF og 98/27/EF (EFT L 271 av 9.10.2002, s. 16).

15.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31).

16.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 8 av 12.1.2001 s. 1).

17.

EUT C 100 av 6.4.2013, s. 12.

18.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF av 3. juni 2003 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (EUT L 235 av 23.9.2003, s. 10).

19.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU av 8. juni 2011 om forvaltere av alternative investeringsfond og om endring av direktiv 2003/41/EF og 2009/65/EF og forordning (EF) nr. 1060/2009 og (EU) nr. 1095/2010 (EUT L 174 av 1.7.2011, s. 1).

20.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (EUT L 182 av 29.6.2013, s. 19).
Til forsiden