4 Gjeldende norsk rett om informasjon til investorer

Norsk rett har allerede flere regler som stiller krav om at det skal gis informasjon til potensielle investorer om forskjellige typer investeringsprodukter.

For sammensatte investeringsprodukter produsert av finansforetak er det gitt regler om opplysningsplikt blant annet i forskrift 12. september 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) § 16-2. Paragraf 16-2 annet ledd fastsetter nærmere krav til informasjon som skal gis før det inngås avtale om salg av sammensatte produkter. Paragraf 16-2 første ledd fastsetter at visse bestemmelser i verdipapirregelverket gjelder tilsvarende for finansforetaks rådgivning om og salg av sammensatte produkter.

Finansforetaksforskriften § 16-2 er en videreføring av forskrift 25. september 2006 nr. 1317 om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter. I den opprinnelige forskriften § 2 bokstav a var sammensatte produkter definert som

«spareprodukter som er satt sammen av en innskudds- eller obligasjonsdel og en derivatdel der kundens avkastning er knyttet til indekser eller andre nærmere definerte markedsvariabler, som aksjer, renter, råvarer, valuta eller porteføljer av enkeltaksjer, herunder aksjeindekserte obligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning».

Finanstilsynet har gitt nærmere informasjon i sitt rundskriv 4/2008 Sammensatte produkter – endringer i forskrift om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter.

Verdipapirhandelloven inneholder bestemmelser om informasjon til kunden, og regler om prospektkrav. Formålet med et prospekt er å gi investorene relevant informasjon for å vurdere investering i finansielle instrumenter. Verdipapirhandelloven § 9-5 inneholder en egen regel om at deler av verdipapirhandelloven kommer til anvendelse ved salg og rådgivning knyttet til strukturerte innskudd. Dette gjelder både når det er et verdipapirforetak og når det er en kredittinstitusjon som selger eller gir råd. Strukturerte innskudd er i verdipapirhandelloven § 2-8 første ledd definert som

«innskudd hvor hovedstolen skal tilbakebetales i sin helhet ved forfall og hvor avkastningen kan avhenge av:

• 1. en indeks eller en kombinasjon av indekser som ikke i sin helhet er knyttet til en renteindeks,

• 2. et finansielt instrument eller en kombinasjon av finansielle instrumenter,

• 3. en vare eller en kombinasjon av varer eller andre fysiske eller ikke-fysiske eiendeler, eller

• 4. en valuta eller en kombinasjon av valutaer».

Strukturerte innskudd er en undergruppe av sammensatte investeringsprodukter. Kredittinstitusjoner er en undergruppe av finansforetak. Det er derfor noe overlapp mellom regelsettene hhv. for finansforetaks informasjon om sammensatte produkter og for kredittinstitusjoners informasjon om strukturerte innskudd.

For verdipapirfond er det krav til forvaltningsselskapet om å utarbeide «nøkkelinformasjon» om fondet for investorene i et eget «Key Investor Information Document» (KIID). Nøkkelinformasjonen skal holdes oppdatert og tilgjengelig på forvaltningsselskapets nettsted. Kravene til nøkkelinformasjon for verdipapirfond følger av verdipapirfondloven §§ 8-3 og 8-4 med forskrifter. Disse reglene gjennomfører EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF med senere endringer (UCITS-direktivet).

For alternative investeringsfond er det for det første generelle krav til forvalter om å gi informasjon om fondene til investorer. Disse reglene følger av lov 20. juni 2014 nr. 28 om alternative investeringsfond (AIF-loven) § 4-2 med forskrifter. Reglene gjennomfører krav i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU (AIFM-direktivet). For fond som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, er det i tillegg krav om at forvalter utarbeider «nøkkelinformasjon». Nøkkelinformasjonen skal holdes oppdatert og tilgjengelig på forvalters internettside. Reglene om nøkkelinformasjon om alternative investeringsfond følger av AIF-loven § 7-2 og av forskrift 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-forskriften) §§ 7-1 og 7-2. Det er lagt til grunn at det er adgang, men ikke krav, etter AIFM-direktivet til å ha nasjonale regler om nøkkelinformasjon til ikke-profesjonelle investorer, jf. Prop. 77 L (2013–2014) Lov om forvaltning av alternative investeringsfond punkt 14.3. EU har vedtatt endringer i AIFM-direktivet som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Kommisjonen foreslo i november 2021 også nye endringer, se COM(2021) 721. Dette endringsdirektivet kan ventes å bli vedtatt i EU våren 2024.

For forsikringsbaserte investeringsprodukter er det krav til informasjon som skal gis til kunden i forsikringsavtaleloven og i forsikringsformidlingsloven. Finanstilsynet har redegjort for kravene i sitt rundskriv 14/2016 Informasjon og rådgivning ved salg av livsforsikring med investeringsvalg.

Stortinget vedtok i 2021 ny lov om forsikringsformidling, jf. lovvedtak 23 (2021–2022) Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven), jf. Innst. 53 L (2021–2022) Innstilling fra finanskomiteen om lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven), jf. Prop. 233 LS (2020–2021) Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/97 og direktiv (EU) 2018/411). Loven trådte i kraft 1. januar 2022, med unntak av § 9-2 første ledd som trådte i kraft 1. juli 2022. Det følger av forsikringsformidlingsloven § 9-2 første ledd at forsikringsformidlingsforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler gitt i eller i medhold av forsikringsavtaleloven. Forsikringsavtaleloven ble endret ved lovvedtak 37 (2021–2022) Lov om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.), jf. Innst. 131 L (2021–2022) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.), jf. Prop. 234 L (2020–2021) Endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.). Lov 18. februar 2022 nr. 5 om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.) trådte i kraft 1. juli 2022. Endringene i forsikringsavtaleloven gjennomfører sammen med forsikringsformidlingsloven EØS-regler som svarer til deler av direktiv (EU) 2016/97 om forsikringsdistribusjon. Forsikringsdistribusjonsdirektivet omfatter regler om prekontraktuelle opplysnings- og rådgivningsplikter overfor forsikringskunder både ved distribusjon fra forsikringsforetaket selv og ved forsikringsformidling. Endringene i forsikringsavtaleloven innebærer at reglene om disse pliktene samles i forsikringsavtaleloven og en forskrift til loven.

Finansavtaleloven kapittel 3 inneholder blant annet omfattende opplysningsplikter for de som yter banktjenester, kredittjenester og betalingstjenester og tjenester som gjelder investering og individuelle pensjoner, jf. §§ 3-22 til 3-39 og definisjonen av finansiell tjeneste i § 1-3.