9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

9.1 Merknader til PRIIPs-loven

Til § 1

Første ledd første punktum angir når PRIIPs-loven får virkning. Reglene i loven, herunder bestemmelsene som følger direkte av PRIIPs-forordningen når denne er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon, er ikke ment å være uttømmende, men supplerer annet regelverk.

Første ledd annet punktum gir hjemmel til å pålegge plikt til å utarbeide nøkkelinformasjonsdokument mv. etter reglene i PRIIPs-forordningen for andre investeringsprodukter enn de investeringsproduktene som er omfattet av forordningen. En slik utvidelse av virkeområdet kan fastsettes i forskrift. Det vises til punkt 5.4.

Annet ledd angir det geografiske virkeområdet. Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å ved forskrift utvide det geografiske virkeområdet til også å omfatte Norges økonomiske sone, Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Utgangspunktet er at PRIIPs-loven gjelder for produkter produsert i utlandet dersom de markedsføres mot ikke-profesjonelle investorer i Norge, slik at Finanstilsynet i medhold av PRIIPs-loven og finanstilsynsloven også vil kunne følge opp utenlandske produsenter, rådgivere og selgere. Norske foretaks virksomhet utenfor Norge skal som hovedregel også være omfattet. Virksomhet utenfor Norge kan for eksempel omfatte både markedsføring av norske produkter og etablering av PRIIPs-produkter, herunder fond, i andre land. Et norsk forvaltningsselskap skal for eksempel kunne etablere et UCITS-fond i en annen EØS-stat. Fondets hjemlands regler om nøkkelinformasjon må da følges. Det kan ikke utelukkes at det da vil kunne oppstå konflikter mellom norske regler og regelverket i andre land. Det foreslås derfor en adgang for Finanstilsynet til å gjøre unntak i forskrift fra hovedregelen om at loven også kommer til anvendelse på norske foretaks virksomhet i utlandet, og til å gi unntak i forskrift for utenlandske foretaks virksomhet i Norge.

Til § 2

Første ledd gjennomfører PRIIPs-forordningen ved inkorporasjon. Endringsforordningene som så langt er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen, er tilføyd i inkorporasjonsbestemmelsen.

Annet ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende regler i forskrift. Hjemmelen kan både brukes til å gjennomføre utfyllende EU-rettsakter som tas inn i EØS-avtalen, og til å fastsette andre utfyllende regler. Eksempler på utfyllende EU-forordninger som bør gjennomføres ved inkorporasjon i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen, er kommisjonsforordning (EU) 2016/1904 med utfyllende regler om produktintervensjon og kommisjonsforordning (EU) 2017/653 med utfyllende regler om nøkkelinformasjonsdokument. Kommisjonsforordning (EU) 2021/2268 med endringer i kommisjonsforordning (EU) 2017/653 vil også kunne gjennomføres ved inkorporasjon i forskrift. Annet ledd gir dessuten hjemmel til å fastsette regler om klage- og tvisteløsningsordninger i forskrift. Hjemmelen vil om nødvendig kunne benyttes til å sørge for at reglene i PRIIPs-forordningen artikkel 19 følges av produsenter, rådgivere og selgere. Det vises til punkt 5.8.

Tredje ledd gir hjemmel for departementet til å gjennomføre endringer i forordningen ved forskrift, selv om forordningen er gjennomført ved lov. Dette gir mulighet til å gjennomføre endringer som er av en karakter som normalt ville vært gjennomført ved forskrift, i forskrifts form i stedet for lovendring. Hjemmelen kan bare brukes til å gjennomføre EØS-forpliktelser. Hvorvidt derogasjonshjemmelen kan anvendes, må bero på en konkret skjønnsmessig vurdering.

Når det i loven vises til PRIIPs-forordningen, menes forordningen slik den er gjennomført og endret etter denne bestemmelsen. Det vises til punkt 5.2.

Til § 3

Bestemmelsen inneholder definisjoner av to av begrepene som er definert i forordningen artikkel 4. Dette er definisjoner som viser til begreper i andre rettsakter, og som er gjennomført i norsk rett.

Definisjonen av «ikke-profesjonell investor» implementerer PRIIPs-forordningen artikkel 4 nr. 6. Definisjonen av begrepet «varig medium» brukes ikke i lovteksten. Det brukes imidlertid i PRIIPS-forordningen artikkel 14. Definisjonen i PRIIPs-forordningen artikkel 4 nr. 7 viser til definisjonen av «varig medium» i direktiv 2009/65/EF artikkel 2. Denne definisjonen er gjennomført i verdipapirfondloven. «Varig medium» er i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 10 definert som «en innretning som gjør det mulig for en investor å lagre informasjon adressert personlig til vedkommende investor. Informasjonen må være tilgjengelig for fremtidig bruk i et tidsrom som er tilstrekkelig for informasjonens formål, og informasjonen må kunne reproduseres uforandret.» Innholdet i de øvrige definisjonene i forordningen artikkel 4 følger direkte av forordningen. Se også omtale av definisjoner i punkt 5.3.

Til § 4

Bestemmelsen implementerer PRIIPs-forordningen artikkel 7. Bestemmelsen gir også departementet adgang til å ved forskrift gjøre unntak fra kravet om at nøkkelinformasjonsdokumentet skal være på norsk.

Til § 5

Bestemmelsen implementerer PRIIPs-forordningen artikkel 4 nr. 8 og fortalen avsnitt 10, som forutsetter at det utpekes en nasjonal myndighet som skal føre tilsyn med at kravene i forordningen overholdes. Det presiseres at bestemmelser i finanstilsynsloven kan anvendes overfor fysiske og juridiske personer som produserer, gir råd om eller selger PRIIP-er.

Forordningen legger noen tilsynsoppgaver og noe inngrepskompetanse direkte til tilsynsmyndigheten. Etter forordningen artikkel 15 nr. 2 skal tilsynsmyndigheten overvåke markedet for forsikringsbaserte investeringsprodukter som markedsføres, distribueres eller selges i eller fra deres medlemsstat. Etter artikkel 17 kan tilsynsmyndigheten på nærmere vilkår forby eller begrense markedsføring, distribusjon eller salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter eller forsikringsbaserte investeringsprodukter med visse særskilte egenskaper, eller en type finansiell virksomhet eller praksis som utøves av et forsikrings- eller gjenforsikringsforetak. Disse oppgavene og kompetansen vil, etter inkorporasjon av forordningen i norsk rett, ligge til Finanstilsynet. Det vises til punkt 5.5.

Til § 6

Første ledd gjennomfører forordningen artikkel 24 nr. 2 bokstav a og b om myndighet til å ilegge administrative tiltak. Annet ledd gjennomfører forordningen artikkel 24 nr. 2 bokstav d. Tredje ledd gjennomfører forordningen artikkel 24 nr. 4.

Dersom vilkårene i PRIIPs-forordningen artikkel 17, samt de nærmere vilkårene i kommisjonsforordning (EU) 2016/1904 er oppfylt, kan Finanstilsynet forby eller begrense markedsføring, distribusjon og salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter, samt forby finansiell virksomhet eller praksis som utøves av et forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak. Denne kompetansen følger direkte av PRIIPs-forordningen artikkel 17 og kommisjonsforordning (EU) 2016/1904, som vil bli gjennomført ved forskrift, og skal derfor ikke gjennomføres ved en egen bestemmelse i norsk rett.

Bestemmelsen suppleres av Finanstilsynets generelle påleggshjemler etter finanstilsynsloven, og er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan fatte vedtak om pålegg om retting knyttet til andre forhold enn de overtredelser som er nevnt i bestemmelsen. Adgang for Finanstilsynet til å ilegge en offentlig advarsel som angir navnet på den personen som er ansvarlig for overtredelsen, og typen overtredelse, jf. forordningen artikkel 24 nr. 2 bokstav c, følger av Finanstilsynets myndighet etter finanstilsynsloven.

Forordningen artikkel 25 inneholder en ikke-uttømmende liste med angivelse av omstendigheter som tilsynsmyndigheten skal hensynta ved anvendelse av både administrative sanksjoner og tiltak som nevnt i forordningen artikkel 24 nr. 2. Momentene er:

• a) overtredelsens grovhet og varighet

• b) graden av ansvar hos den personen som er ansvarlig for overtredelsen

• c) overtredelsens innvirkning på ikke-profesjonelle investorers interesser

• d) samarbeidsviljen hos den personen som er ansvarlig for overtredelsen

• e) eventuelle tidligere overtredelser begått av den personen som er ansvarlig for overtredelsen,

• f) tiltak som den personen som er ansvarlig for overtredelsen, har truffet etter overtredelsen for å hindre at den gjentas.

Denne momentlisten vil gjelde direkte, uten gjennomføring i egen lovbestemmelse. Det vises til punkt 5.5.

I tillegg til Finanstilsynets myndighet, vil EFTAs overvåkingsorgan ha myndighet til midlertidig å forby markedsføring, distribusjon eller salg av visse forsikringsbaserte investeringsprodukter eller en type finansiell virksomhet eller praksis som skaper et betydelig problem knyttet til investorvernet eller er en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller mot finansiell stabilitet. Det vises punkt 3.1, 5.5 og 7.2.

Til § 7

Første ledd gir Finanstilsynet adgang til å sanksjonere overtredelser av nærmere angitte plikter etter forordningen, slik den er gjennomført i norsk rett, med overtredelsesgebyr. Vedtak om overtredelsesgebyr kan rettes mot produsenter, rådgivere og selgere av henholdsvis sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter. Typiske produsenter som omfattes er finansforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter av alternative investeringsfond. Disse foretakstypene vil også kunne være rådgivere og selgere. Forsikringsformidlere, jf. forsikringsformidlingsloven kapittel 2, og tilknyttede agenter, jf. verdipapirhandelloven § 10-22, er eksempler på personer som kan gi råd om å selge investeringsprodukter, men som normalt ikke vil være produsenter. Fysiske personer som handler på vegne av juridiske personer kan også etter omstendighetene ilegges overtredelsesgebyr.

Listen med forordningsbestemmelser svarer til listen i forordningen artikkel 24 nr. 1.

Forordningen artikkel 5 nr. 1 gjelder plikt til å utarbeide nøkkelinformasjonsdokument, artikkel 6, 7 og artikkel 8 nr. 1 til 3 gjelder krav til nøkkelinformasjonsdokumentets form og innhold, artikkel 9 gjelder markedsføringsmateriell, artikkel 10 nr. 1 gjelder plikt til regelmessig oppdatering av nøkkelinformasjonsdokument, artikkel 13 nr. 1, 3 og 4 og artikkel 14 gjelder krav til tilgjengeliggjøring av nøkkelinformasjonsdokument og artikkel 19 gjelder krav til klageordning og rett til å kreve erstatning.

Etter første ledd annet punktum kan Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr dersom pålegg fra Finanstilsynet ikke etterkommes. Dette omfatter også eventuelle pålegg hjemlet direkte i bestemmelser i forordningen. I tillegg omfatter det brudd på bestemmelser i forskrift, dersom hjemmelen i første ledd siste punktum benyttes.

Skyldkravet for overtredelsesgebyr er forsett eller uaktsomhet for både fysiske og juridiske personer. For juridiske personer oppfylles skyldkravet ved at noen som handler på vegne av denne, har utvist skyld. Dette omfatter kumulative og anonyme feil, slik at flere enkeltpersoners adferd samlet vil kunne anses å oppfylle skyldkravet. Forordningen artikkel 25 gir en ikke-uttømmende liste over momenter i vurderingen om det skal ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til punkt 5.5

Regelen i annet ledd om adgang til å sanksjonere medvirkning svarer til bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 21-13, verdipapirfondloven § 11-6 og AIF-loven § 9-6.

Regelen i tredje ledd om fem års foreldelsesfrist svarer til foreldelsesfristen i verdipapirhandelloven § 21-11 første ledd.

Etter fjerde ledd første punktum fastsettes maksgrenser for overtredelsesgebyr ved forskrift. Bestemmelsen implementerer forordningen artikkel 24 nr. 2 bokstav e.

Forskriftshjemlene i fjerde ledd annet punktum svarer til forskriftshjemlene i verdipapirhandelloven § 21-9 tredje ledd (regler om kvalifisert skyldkrav) og § 21-11 tredje ledd (regler om foreldelse og om renter ved forsinket betaling).

Det vises til punkt 5.5.

Til § 8

Bestemmelsen gir adgang til å straffe de samme overtredelsene som kan sanksjoneres administrativt med overtredelsesgebyr. Fysiske personer som handler på vegne av juridiske personer kan etter omstendighetene også straffes. Det vises til punkt 5.5.

Til § 9

Bestemmelsen supplerer de alminnelige reglene om taushetsplikt for ansatte i Finanstilsynet og departementet, og svarer til bestemmelser i annen finansmarkedslovgivning. Det vises til punkt 5.6 og punkt 5.7.

9.2 Merknader til endringer i verdipapirfondloven

Til § 8-3

Annet ledd angir at verdipapirfond også skal utarbeide nøkkelinformasjonsdokumenter i tråd med PRIIPs-loven når verdipapirfondene markedsføres eller selges til forbrukere og andre ikke-profesjonelle investorer. Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift gi regler om at verdipapirfondene som utarbeider nøkkelinformasjonsdokumenter i tråd med PRIIPs-loven, ikke i tillegg behøver å lage nøkkelinformasjonsdokumenter etter bestemmelsene i verdipapirfondloven. Forskriftshjemmelen gir adgang til å gi regler som gjennomfører bestemmelsene i direktiv 2009/65/EF (UCITS IV) artikkel 82a, som innført ved direktiv (EU) 2021/2261. Det vises til punkt 6.1.

9.3 Merknader til endringer i AIF-loven

Til § 7-2

Etter første ledd skal alternative investeringsfond utarbeide nøkkelinformasjonsdokumenter i tråd med PRIIPs-loven når de markedsføres eller selges til forbrukere og andre ikke-profesjonelle investorer. Det vises til punkt 6.2.