13 Adgangen til å opptre som prosessfullmektig

13.1 Reguleringen i domstolloven § 219

Når advokatloven trer i kraft, endres også domstolloven § 219. Endringen går ut på at bestemmelsen vil videreføre den gjeldende domstolloven § 223 første ledd om fullmektigers adgang til å opptre på vegne av prinsipalen, men med visse endringer. Domstolloven § 219 vil da lyde:

«Enhver advokat har rett til å la en autorisert advokatfullmektig opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 218 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.»

13.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å endre bestemmelsens henvisning til domstolloven § 218. Forslaget ble begrunnet i at henvisningen vil bli feil når advokatloven trer i kraft, på grunn av endringer i domstolloven § 218.

13.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget. Advokatforeningen har imidlertid vist til at formuleringen «opptre for Høyesterett» i domstolloven § 219 kan oppfattes noe uklar med hensyn til hvilken kompetanse advokatfullmektiger har. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet mener at formuleringen «tillatelse til å være advokat ved vedkommende rett» i domstolloven § 219 er uheldig og bør fjernes:

«Tilsynsrådet vil påpeke at det avsluttende forbeholdet er uheldig, og at det etter vår oppfatning må fjernes. Når en person får tillatelse av retten til å opptre som ‘annen skikket person’ etter dagens bestemmelser i tvisteloven § 3-3 fjerde ledd eller straffeprosessloven § 95 andre ledd andre punktum, opptrer vedkommende som privatperson og ikke som advokatfullmektig. Dette er tydeliggjort gjennom advokatloven § 12 andre ledd, om at en advokatfullmektig bare kan yte bistand på vegne av en prinsipal. Se også Ot.prp. nr. 3 (1999–2000) punkt 5.5 og NOU 2015: 3 punkt 8.4.2.»

13.4 Departementets vurdering

Ettersom domstolloven § 218 er vedtatt endret, vil henvisningen til denne bestemmelsen etter advokatlovens ikraftsetting bli feil. Bestemmelsene som vil regulere rettens adgang til å beslutte at andre enn advokater kan opptre som prosessfullmektig i en bestemt sak, vil etter advokatlovens ikraftsetting være tvisteloven § 3-3 og straffeprosessloven § 95. Departementet foreslår derfor i tråd med forslaget i høringsnotatet å endre henvisningen i domstolloven § 219.

Formuleringen «tillatelse til å være advokat ved vedkommende rett» i den vedtatte domstolloven § 219 viderefører tilsvarende formulering i någjeldende domstollov § 223 første ledd andre punktum. Departementet er enig med Tilsynsrådet i at formuleringen er uheldig. Når en person får tillatelse av retten til å opptre som «annen skikket person» etter bestemmelsene i tvisteloven § 3-3 eller straffeprosessloven § 95, opptrer vedkommende som privatperson og ikke som advokat. Departementet foreslår derfor å erstatte formuleringen «tillatelse til å være advokat ved vedkommende rett» med formuleringen «tillatelse til å opptre ved vedkommende rett». Forslaget er en språklig justering, og medfører ingen endring i rettstilstanden.

Departementet ser ikke behov for å endre formuleringen «opptre for Høyesterett» i domstolloven § 219. Bestemmelsen viderefører en tilsvarende formulering i någjeldende domstollov § 223 første ledd andre punktum og må tolkes i tråd med dagens praksis.

Det vises til lovforslaget i advokatloven § 74 nr. 1 og merknaden til bestemmelsen.