20 Merknader til de enkelte bestemmelsene

20.1 Endringer i advokatloven

Til § 8

Endringen i første ledd første punktum er ment å tydeliggjøre at personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits har rett til å utøve advokatvirksomhet på permanent grunnlag i Norge etter å ha registrert virksomheten hos Advokattilsynet, jf. Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/5/EF av 16. februar 1998 om lettelse av adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet (advokatdirektivet) artikkel 2 og 3. De øvrige endringene i bestemmelsen er av språklig art. Det vises til proposisjonen punkt 3.

Til § 10

Ettersom personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits ikke må søke om tillatelse til å utøve advokatvirksomhet på permanent grunnlag i Norge, jf. § 8, vil disse personene ikke ha noen tillatelse som kan bortfalle, tilbakekalles eller suspenderes. Endringen i § 10 fjerde ledd åpner for at personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits kan forbys å utøve advokatvirksomhet i Norge for en bestemt periode dersom vilkårene for tilbakekall eller suspensjon etter § 10 andre og tredje ledd er til stede. Endringen innebærer også at den som utøver advokatvirksomhet i strid med et slikt forbud, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Det vises til proposisjonen punkt 3.

Til § 43

Endringen fra «tilsettingsmyndighet» til «ansettelsesmyndighet» i fjerde ledd innebærer en språklig justering av advokatloven i tråd med ordbruken i statsansatteloven. Det vises til proposisjonen punkt 10.

Til § 45

Etter forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 § 4-7 tredje ledd kan Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kreve at en advokat dekker utgiftene ved bokettersyn, dersom utgiftene skyldes at advokaten ikke har drevet advokatvirksomhet i samsvar med regler gitt i eller i medhold av domstolloven eller annen lov. Andre ledd nytt tredje punktum viderefører advokatforskriften 1996 § 4-7 tredje ledd, men presiserer at utgiftene kan kreves dekket av både advokater og advokatforetak. I andre ledd nytt fjerde punktum er det bestemt at krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e. Det vises til proposisjonen punkt 4.

Til § 49

Endringen i første ledd nytt andre punktum innebærer at Advokattilsynet, i likhet med advokatene etter § 36, får en plikt til å oppbevare dokumenter lenger enn ti år dersom oppdragets karakter eller dokumentenes innhold tilsier det. Med «oppdragets karakter» menes advokatens oppdrag overfor klienten. Plikten skal forstås på samme måte som advokatenes oppbevaringsplikt i advokatloven § 36. Det vises til proposisjonen punkt 5, Prop. 214 L (2020–2021) punkt 15.4.3 og merknaden til § 36.

Til § 54

Endringen i § 54 andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om Advokatnemndas behandling av klager over Advokattilsynets avgjørelser. Hjemmel til å gi forskrift om behandlingen av disiplinærsaker finnes allerede i § 57 sjette ledd. Det vises til proposisjonen punkt 6.

Til § 65

Ettersom personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits ikke må søke om tillatelse til å utøve advokatvirksomhet på permanent grunnlag i Norge, jf. § 8, vil disse personene ikke ha noen tillatelse som kan tilbakekalles eller suspenderes. Endringen i første ledd bokstav e tydeliggjør at domstolen kan prøve alle sider av saker som gjelder vedtak om forbud mot å utøve advokatvirksomhet på permanent basis i Norge for personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits. Det vises til proposisjonen punkt 3.

Endringen i andre ledd innebærer ingen realitetsendringer, men er ment å tydeliggjøre at søksmålsfristen på seks måneder gjelder alle søksmål over gyldigheten av vedtak fattet av Advokattilsynet eller Advokatnemnda, og ikke kun saker som nevnt i første ledd. Videre presiseres det at søksmålet må reises mot det organet som har fattet vedtaket som ønskes overprøvd av retten. Det vises til proposisjonen punkt 7.

Til § 68

Endringen i andre ledd første punktum fastsetter at jurister som har plikt til å stille sikkerhet etter første ledd, skal betale årlig bidrag til Advokattilsynet. Etter tredje ledd bokstav a kan departementet gi forskrift om fritak fra plikten til å stille sikkerhet etter første ledd. Andre ledd andre punktum gir Advokattilsynet adgang til å ilegge jurister et gebyr på inntil fem ganger rettsgebyret for forsinket betaling av bidrag. Etter tredje punktum er skyldig bidrag og gebyr tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e. Bestemmelsen tilsvarer den som gjelder for advokater, jf. advokatloven § 60 andre ledd.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. Endringen i bokstav e er en presisering av hva det kan gis forskrift om. Bestemmelsen tilsvarer den som gjelder for advokater, jf. advokatloven § 60 tredje ledd.

Det vises til proposisjonen punkt 8.

Til § 72

Endringen i § 72 innebærer at kompetansen til å sette loven i kraft legges til Kongen, og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Det vises til proposisjonen punkt 9.

Til § 73

Bestemmelsen er innholdsmessig ny og fastsetter overgangsregler i forbindelse med ikraftsettingen av advokatloven og endringene i domstolloven. Gjeldende § 73 blir ny § 74.

Første ledd gir en overgangsregel for søknader om advokatbevilling som er sendt innen ett år etter at advokatloven trådte i kraft. Overgangsregelen innebærer at den som har oppfylt vilkårene for å få advokatbevilling før advokatloven trådte i kraft, kan få godkjent søknad om advokatbevilling i medhold av domstolloven § 220 andre ledd slik bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft. Bestemmelsen omfatter personer som har vært universitetslærer i til sammen minst to år på ikraftsettingstidspunktet. Det samme gjelder for andre som etter dagens regelverk og praksis oppfyller vilkårene for å få advokatbevilling. Formålet med overgangsregelen er at personer som oppfyller kravene for å få advokatbevilling før advokatloven trer i kraft, skal ha tilstrekkelig tid til å områ seg og søke om bevilling etter at loven har begynt å gjelde. Det vises til proposisjonen punkt 11.1.

Andre ledd gir en overgangsregel som går ut på at advokatloven § 17 om overtredelsesgebyr kun får anvendelse på handlinger som er begått etter at advokatloven har trådt i kraft. Det vises til proposisjonen punkt 11.9.

Tredje ledd gir en overgangsregel for personer uten advokatbevilling som omfattes av kravene i advokatloven § 22 første ledd. Overgangsregelen går ut på at disse skal legge frem politiattest som nevnt i advokatloven § 22 første ledd innen ett år etter lovens ikraftsetting. Dette innebærer en utsettelse av fristen til å legge frem politiattest, men ikke en utsettelse av advokatforetaks plikt til å vurdere om vedkommende ikke anses uskikket. Overgangsregelen innebærer heller ingen utsettelse av plikten i advokatloven § 22 andre ledd til å fratre uten ugrunnet opphold eller å avhende eierandelen så snart som mulig og senest innen ett år.

Fjerde ledd innebærer at personer som før advokatlovens ikraftsetting har hatt adgang til å utøve advokatvirksomhet på foretakets vegne i medhold av domstolloven § 231 femte ledd andre punktum, kan fortsette å gjøre dette i inntil to år etter at advokatloven har trådt i kraft. Det vises til proposisjonen punkt 11.3.

Femte ledd innebærer at den som er jurist når advokatloven trer i kraft og etter forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 § 1-1 har gitt melding til Tilsynsrådet om at vedkommende driver rettshjelpvirksomhet, kan yte fritt rettsråd etter rettshjelploven inntil to år etter at loven har trådt i kraft. Det vises til proposisjonen punkt 11.4.

Sjette ledd innebærer at personer med juridisk utdanning fra en annen stat som har brukt tittelen jurist før advokatloven trer i kraft, kan fortsette å bruke tittelen i en overgangsperiode. Ved avslag på en søknad om å bruke juristtittelen, faller retten til å bruke juristtittelen bort. Dersom Advokattilsynet avslår søknaden om godkjenning, kan avgjørelsen påklages til Advokatnemnda, jf. advokatloven § 54 andre ledd. Om det skal være adgang til å benytte tittelen frem til en eventuell klage er avgjort, må vurderes etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven § 42. Dersom det ikke er søkt om godkjenning innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft, faller også retten til å bruke tittelen jurist bort. Det vises til proposisjonen punkt 11.5.

Syvende og åttende ledd fastsetter overgangsregler for tilsyns- og disiplinærsystemet, slik at man unngår to parallelle systemer for behandlingen av samme sakstyper. Syvende ledd regulerer hvilke saker som skal behandles av Advokatnemnda etter at loven trer i kraft, nærmere bestemt alle saker for Disiplinærnemnden for advokater og alle klagesaker for Advokatbevillingsnemnden. Øvrige saker, samt saker som er til behandling hos Tilsynsrådet, skal behandles av Advokattilsynet, jf. åttende ledd. Dette innebærer at sakene som overføres til Advokattilsynet, kan påklages til Advokatnemnda, jf. § 54 andre ledd. Syvende og åttende ledd regulerer også hvilket av de to organene et søksmål skal rettes mot når søksmålet gjelder vedtak truffet av Disiplinærnemnden for advokater, Advokatbevillingsnemnden eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. I tillegg er det fastsatt hvilket organ som tar over verserende søksmål. Det vises til proposisjonen punkt 11.6.

Overgangsregelen i niende ledd åpner for at Advokatnemnda kan vurdere disiplinærklager som gjelder forhold som fant sted før advokatlovens ikraftsetting, men etter reglene gitt i eller i medhold av domstolloven slik den lød på tidspunktet for overtredelsen. Dersom regelverket på tidspunktet for klagen fører til et gunstigere resultat for den innklagede, skal dette regelverket legges til grunn for vurderingen. Det vises til proposisjonen punkt 11.7.

Overgangsregelen i tiende ledd gjelder Advokattilsynets rett til å kreve refusjon etter advokatloven § 46 andre ledd. Det er nytt med advokatloven at tilsynsorganet kan kreve refusjon av advokaten, og ikke bare av det boet som advokatvirksomheten inngår i. Overgangsregelen fastslår at Advokattilsynets rett til å kreve refusjon fra advokaten, ikke gjelder dersom forvalteren er oppnevnt før advokatloven trådte i kraft. Det vises til proposisjonen punkt 11.8.

Overgangsregelen i ellevte ledd gjelder adgangen til å møte til prøve i saker hvor Høyesterett settes i plenum eller storkammer. Det fastslås at lovendringen knyttet til adgangen til å møte til prøve i slike saker, ikke gjelder for saker som er berammet før lovens ikraftsetting. Det vises til proposisjonen punkt 12.

Tolvte ledd er en overgangsregel for forbud mot å yte rettslig bistand som er ilagt før advokatloven trådte i kraft. Et forbud mot å yte rettslig bistand ilagt en jurist etter domstolloven, er permanent. Forbud ilagt jurister etter advokatloven, opphører derimot å gjelde etter senest fem år. Etter overgangsregelen skal et forbud mot å yte rettshjelp som er ilagt etter domstolloven § 219 tredje ledd, opphøre å gjelde fem år etter at advokatloven trådte i kraft. Forbudet mot å yte rettslig bistand kan også oppheves tidligere av Advokattilsynet på bakgrunn av en søknad om dette, dersom det ikke vil være utilrådelig at vedkommende yter rettslig bistand, jf. advokatloven § 70 første ledd første punktum. Overgangsperioden på fem år skal ikke gjelde for jurister som har hatt advokatbevilling, og som har fått advokatbevillingen tilbakekalt og samtidig har blitt ilagt et forbud mot å yte rettslig bistand. For advokater som har fått tilbakekalt advokatbevillingen og samtidig er ilagt forbud mot å yte rettslig bistand, er forbudet permanent også etter nytt regelverk, jf. advokatloven § 15 fjerde ledd, jf. § 70 første ledd andre punktum. Det vises til proposisjonen punkt 11.10.

Overgangsregelen i trettende ledd skal videreføre internadvokatenes adgang til å yte advokatbistand i en periode på tre år fra advokatloven trer i kraft. Slik advokatbistand ytes i dag i medhold av domstolloven § 233 første ledd bokstav a. Innholdet i overgangsregelen er ment å sammenfalle med den beskrivelsen som er gitt av ansatte advokater i Prop. 214 L (2020–2021) punkt 12.1.3.1. Det vises i denne forbindelse også til uttalelsen fra Lovavdelingen 4. november 2013 om rekkevidden av domstolloven § 233. Det vises til proposisjonen punkt 11.11.

Det kan være behov for å fastsette ytterligere overgangsregler. Det er derfor inntatt en hjemmel for departementet til å fastsette slike overgangsregler i fjortende ledd.

Til ny § 74

Gjeldende § 73 blir ny § 74.

Nr. 1 inneholder endringer i domstolloven. Endringen i domstolloven § 218 andre ledd, innebærer at det som hovedregel ikke lenger skal være adgang til å møte til prøve for Høyesterett i saker som behandles i plenum eller storkammer. Høyesteretts ankeutvalg kan gi tillatelse til å møte til prøve i slike saker dersom særlige grunner tilsier det. Hvorvidt det foreligger særlige grunner vil langt på vei bero på en vurdering av de samme omstendighetene som gjør seg gjeldende ved unntaket fra at det bare kan være én prøveadvokat i samme sak. Endringen skal ikke gjelde for saker som er berammet før advokatloven trådte i kraft, jf. overgangsregelen i § 73 ellevte ledd. Det vises til proposisjonen punkt 12. Endringen i domstolloven § 219 innebærer ingen realitetsendring, men er kun korrigering av en henvisning. Bestemmelsene som vil regulere rettens adgang til å beslutte at andre enn advokater kan opptre som prosessfullmektig i en bestemt sak, er tvisteloven § 3-3 og straffeprosessloven § 95, ikke domstolloven § 218. Det er også foretatt en språklig justering som ikke er ment å innebære noen realitetsendring. Det vises til proposisjonen punkt 13.

Nr. 8 gjelder endring i eiendomsmeglingsloven § 8-3 første ledd nr. 3. Dette er ingen realitetsendring, men en konsekvens av at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet viderefører sine oppgaver i Advokattilsynet. Det vises til proposisjonen punkt 16.

Nr. 9 gjelder en endring i vergemålsloven § 65 nytt andre ledd. Endringene innebærer at vergemålsmyndigheten også skal gi opplysninger til Advokattilsynet dersom en advokatfullmektig får oppnevnt verge. Det vises til proposisjonen punkt 14.

Nr. 10 gjelder en endring i skatteforvaltningsloven § 3-9. Endringen er en konsekvens av at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet viderefører sine oppgaver i Advokattilsynet. Det vises til proposisjonen punkt 16.

Nr. 11 gjelder en endring i hvitvaskingsloven § 43 andre ledd bokstav b og tredje ledd. Endringen er en konsekvens av at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet viderefører sine oppgaver i Advokattilsynet, og innebærer ingen realitetsendring. Advokattilsynets gjennomføring av tilsyn er regulert i advokatloven. Henvisningen i hvitvaskingsloven § 43 tredje ledd til domstolloven må derfor endres til advokatloven. Det vises til proposisjonen punkt 16.

Nr. 12 er en endring i forvaltningsloven § 12 andre ledd. Endringen er en konsekvens av opphevelsen av rettsrådsmonopolet og innebærer at forvaltningen ikke lenger skal kunne tilbakevise en fullmektig som søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker. Det vises til proposisjonen punkt 15.

20.2 Endringer i tvisteloven

Til § 3-3 sjette ledd

Endringen i sjette ledd gir hjemmel for at det i forskrift kan fastsettes i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår personer med utenlandsk advokatbevilling har rett til å opptre som prosessfullmektig. Alle personer med utenlandsk advokatbevilling omfattes av forskriftshjemmelen, ikke bare personer med en advokatbevilling fra en EØS-stat. Det vises til proposisjonen punkt 18.

20.3 Endringer i lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

Til § 11 første ledd

Ved lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll) ble det innført en rett til fri rettshjelp uten behovsprøving til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e. Ved denne lovendringen ble det vedtatt et nytt nr. 9 i rettshjelploven § 11 første ledd. Lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Ved lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) ble vernepliktiges rett til fri rettshjelp uten behovsprøving etter rettshjelploven § 11 første ledd nr. 5 vedtatt fjernet. Lovendringen medførte en endring i nummereringen i bestemmelsens første ledd. Første ledd nr. 8 ble blant annet opphevet. Også denne lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Det legges opp til at lov 20. desember 2023 nr. 110 skal settes i kraft før lov 20. desember 2023 nr. 109. Slik de to endringslovene er utformet, vil dette innebære at både rettshjelploven § 11 første ledd nr. 8 og nytt nr. 9 oppheves ved den senere ikraftsettingen av lov 20. desember 2023 nr. 109. Dette er utilsiktet. Departementet retter dette ved å ta inn bestemmelsen om fri rettshjelp uten behovsprøving til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e i nr. 8 i bestemmelsens første ledd i lov 20. desember 2023 nr. 109. Endringen er av rent teknisk art.

Til § 16 første ledd

Ved lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) ble nummereringen i § 11 første ledd endret. Ved en inkurie ble ikke endringen i nummereringen fulgt opp fullt ut i henvisningen fra § 16 første ledd til § 11 første ledd. Fri rettshjelp i saker om tvangsekteskap eller forsøk på tvangsekteskap vil ved ikraftsettingen av lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) reguleres i § 11 første ledd nr. 6, ikke nr. 7. Departementet retter derfor henvisningen i § 16 første ledd slik at den viser til riktig bestemmelse i § 11 første ledd.