4 Tilgang til opplysninger i a-ordningen ved innkreving av feilutbetalte ytelser og underholdsbidrag

4.1 Gjeldende rett. Forslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral er en del av Arbeids- og velferdsetaten, og har til oppgave å kreve inn fastsatt barnebidrag etter barneloven og barnevernloven samt ektefellebidrag etter ekteskapsloven, og å innkreve feilutbetalte ytelser bl.a. etter folketrygdloven § 22-15. Innkrevingen skjer etter reglene i bidragsinnkrevingsloven hvoretter Innkrevingssentralen er særnamsmann, dvs. at sentralen kan innkreve forfalt bidrag ved trekk i lønn m.m. Bidragsinnkrevingsloven § 20 gir sentralen hjemmel for å kreve at «arbeidsgiveren eller annen trekkpliktig gir opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold», altså en opplysningsplikt som først inntrer etter pålegg i det enkelte tilfellet, tilsvarende folketrygdloven § 21-4.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har overfor Arbeids- og sosialdepartementet foreslått en lovendring som gir Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral tilgang til opplysninger i a-ordningen ved ileggelse av trekk i lønn. Dette under henvisning til at Innkrevingssentralens oppgaver ikke går inn under begrepet «forvaltning eller beregning av ytelser» i a-opplysningsloven § 8. I tillegg viser direktoratet til at Innkrevingssentralens oppgaver ikke dekkes av § 21-4 hvoretter opplysninger kan innhentes for å «kontrollere om vilkårene for ytelser er oppfylt».

Direktoratet anfører til støtte for lovforslaget at oppdaterte opplysninger gitt i henhold til a-opplysningsloven vil effektivisere og gi bedre kvalitet på Innkrevingssentralens saksbehandling. Det vises til at informasjon fra a-ordningen kan benyttes til beregningen som må foretas ved nedlegging av trekk. Dermed unngår man at trekk blir nedlagt for høyt i forhold til inntekten og man vil på den måten i større grad være sikret at innkrevingen skjer innenfor dekningslovens rammer. Dette vil igjen kunne medføre færre søknader om endring av betalingsordning eller klager på trekkpålegg og derigjennom gi en effektiviseringsgevinst. Videre vil en tilgang til a-ordningen gi et bedre grunnlag for å foreta en helhetlig vurdering av skyldners økonomiske situasjon i saker hvor det vurderes andre innkrevingstiltak, herunder utlegg i andre formuesgoder.

Direktoratet fremhever også at tilgangen vil effektivisere arbeidet for de som skal rapportere inn data, og således vil være i tråd med intensjonene med a-ordningen.

4.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet sluttet departementet seg til direktoratets begrunnelse for forslaget til en utvidelse av etatens tilgang til a-ordningen til også å omfatte innkrevingsoppgaver. Det ble vist til at tilgang til a-ordningen i forbindelse med innkreving av feilutbetalte ytelser og innkreving av underholdsbidrag vil gi tidsbesparelse både for Innkrevingssentralen og arbeidsgiverne, noe som er intensjonen bak den nye rapporteringsordningen. Departementet foreslo derfor at a-opplysningsloven endres med sikte på dette.

4.3 Høringsinstansene

Kun Skattedirektoratet hadde konkrete merknader til forslaget om tilgang i tilknytning til innkrevingsoppgaver. Direktoratet uttaler:

«Det vises til at bidragsinnkrevingsloven § 20 gir innkrevingssentralen hjemmel for å kreve at «arbeidsgiveren eller annen trekkpliktig gir opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og arbeidsforhold». Det vises også til at a-ordningen vil gi et bedre grunnlag for å foreta en helhetlig vurdering av skyldners økonomiske situasjon i saker hvor det vurderes andre innkrevingstiltak, herunder utlegg i andre formuesgoder. Vi bemerker til dette at det ikke innrapporteres om formuesforhold løpende via a-ordningen. A-ordningen vil gi et bedre og mer oppdatert bilde av inntektsforholdene, men man vil ikke få informasjon om skyldners øvrige økonomiske situasjon. Dette vil uansett ikke være noe arbeidsgiver verken kan eller vil ha informasjon om.

Av lovforslaget virker det som Arbeids og sosialdepartementet begrenser adgangen til innkrevingssentralen til kun å omfatte bidragsinnkreving. NAV Innkreving bør kunne nytte disse opplysningene til all innkreving også av feilutbetalte ytelser. Vi mener det bør fremgå klarere at tilgangen omfatter all innkreving fra NAV Innkreving. EFF er av den oppfatning at det faller innenfor formålet med økt bruk av opplysningene i ordningen, at tilgangen til opplysningene ikke begrenses til kun å omfatte bidragsinnkreving.»

4.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet følger opp forslaget om at etatens tilgang til a-ordningen også skal omfatte innkrevingsoppgaver.

Informasjon fra a-ordningen skal benyttes til beregningen som må foretas ved nedlegging av trekk/betalingsordning. Dermed unngår man at trekk blir ilagt for høyt i forhold til brukers inntekt og man unngår å komme i konflikt med dekningslovens regler. Dette vil heve kvaliteten på Innkrevingssentralens beslutninger fordi det kan være knyttet usikkerhet til brukeroppgitt informasjon. Ved tilgang til a-ordningen vil brukerne få verifisert sine opplysninger og Innkrevingssentralen vil kunne avdekke eventuelle andre inntektskilder hos bruker. Tilgang vil kunne gi kortere saksbehandlingstid, da saksbehandlere vil ha umiddelbar tilgang til opplysningene og et detaljert bilde på inntekt over tid. Sentralen trenger da ikke ta kontakt direkte med arbeidsgivere, noe som vil gi tidsbesparelse for arbeidsgiverne. I tillegg vil informasjon fra a-ordningen gi Innkrevingssentralen et bedre grunnlag til å foreta en helhetlig vurdering av skyldneres økonomiske situasjon i saker hvor det vurderes andre innkrevingstiltak, herunder utlegg og tvangsdekning i andre formuesgoder.

Da innkreving av underholdsbidrag faller utenfor formuleringen «forvaltning av ytelser etter folketrygdlovgivningen», krever forslaget at a-opplysningsloven § 8 første ledd suppleres med en bestemmelse om at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral skal gis tilgang til opplysninger fra a-ordningen «i forbindelse med innkreving av underholdsbidrag etter barneloven, barnevernloven og ekteskapsloven». Hjemmelen for å kreve inntektsopplysninger fra arbeidsgiver vil følge av bidragsinnkrevingsloven § 20, jf. a-opplysningsloven § 8 fjerde ledd som bestemmer at tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente.

Tilbakekreving av feilutbetalt ytelse etter folketrygdloven § 22-15 antas å være omfattet av begrepet «forvaltning av ytelse». Da gjeldende lov benytter formuleringen «forvaltning og beregning av ytelse», foreslås likevel at innkreving av feilutbetalt ytelse nevnes eksplisitt i lovteksten, jf. også Skattedirektoratets uttalelse i den forbindelse.

Departementet er enig med Skattedirektoratet i at formuleringen i høringsnotatet kan tyde på at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne hente opplysninger om formuesforhold i a-ordningen. Dette har naturlig nok ikke vært meningen, da formuesforhold ikke omfattes av rapporteringsplikten. Poenget er at a-ordningen gir et godt bilde av en persons samlede inntektsforhold, som sammen med andre opplysninger kaster godt lys over den samlede formuesstillingen. Dette gir bedre grunnlag for å beslutte forsvarlige innkrevingsskritt også myntet på «andre» goder.

Forutsatt at Arbeids- og velferdsetatens tilgang til a-ordningen utvides til også å gjelde forvaltning av ytelser utenfor folketrygden, se punkt 5 nedenfor, vil tilgangen, foruten å dekke innkreving av feilutbetalt ytelse etter folketrygdloven § 22-15, omfatte afp-tilskottsloven § 27, som gir folketrygdloven § 22-15 tilsvarende anvendelse, samt lover som har egne tilbakekrevingsregler med en direkte bestemmelse om at ytelsen kan kreves tilbake etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Dette vil gjelde forskotteringsloven § 8, loven om supplerende stønad § 13, barnetrygdloven § 13 og kontantstøtteloven § 11. Opplysningsplikten for arbeidsgivere i bidragsinnkrevingsloven § 20 vil da som nevnt gjelde.