5 Utvidet tilgang til opplysninger i forbindelse med forvaltning av lovfestede ordninger som helt eller delvis administreres av Arbeids- og velferdsetaten

5.1 Gjeldende rett. Forslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

I tillegg til folketrygdloven forvalter Arbeids- og velferdsetaten hele eller deler av en rekke andre lover. Nedenfor nevnes de viktigste lovene, hvoretter det vil være aktuelt å innhente opplysninger fra arbeidsgivere om arbeidsforhold og inntekt. Bestemmelser om plikt for arbeidsgiver til å gi opplysninger angis i parantes:

• Lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (§ 5 andre ledd)

• Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (fastsettelse av underholdsbidrag) (§ 70 sjuende ledd)

• Lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott

• (§ 9 fjerde ledd som gir folketrygdloven § 21-4 tilsvarende anvendelse)

• Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ingen hjemmel for opplysningsplikt)

• Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (foreldres underholdsplikt) (§ 9-2 siste ledd)

• Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (§ 17 som gir folketrygdloven § 21-4 tilsvarende anvendelse)

• Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (§ 16 som gir folketrygdloven § 21-4 tilsvarende anvendelse)

• Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med butid i Noreg (§ 19 andre ledd)

• Lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) (ingen bestemmelse om arbeidsgivers plikt til å gi opplysninger i loven, men plikten følger av vedtektene § 5-2, gitt i medhold av loven § 19)

• Lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse (ingen hjemmel for opplysningsplikt)

• Lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet (§ 8)

Begrepet «folketrygdlovgivningen» som avgrensning mot Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i den gjeldende a-ordningen, har sin bakgrunn i arbeidsgrupperapporten som ligger til grunn for a-opplysningsloven, hvor hovedpoenget var at tilgang til a-ordningen skulle erstatte innhenting av opplysninger via skjema for inntekts- og skatteopplysninger til Arbeids- og velferdsetaten, som benyttes ved behandling av krav om sykepenger, foreldrepenger mv. etter folketrygdloven. Bortsett fra dagpenger (folketrygdloven kapittel 4), ble ingen andre stønadsordninger omtalt i arbeidsgrupperapporten. Heller ikke i Prop. 112 L (2011–2012) ble det drøftet tilgang i forbindelse med forvaltning av ytelser utenfor folketrygden. Det ble imidlertid antydet i proposisjonen at en utvidelse av tilgangen til opplysninger som ikke ligger innenfor de kategoriene av opplysninger som er nevnt i § 8, bør være emne for lovendring.

Departementet legger etter dette til grunn at «folketrygdlovgivningen» er synonymt med «folketrygdloven» i forhold til Arbeids- og velferdsetatens tilgang til a-ordningen i dag.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i tillegg til forslaget som gjelder innkreving, ytret ønske om at etaten skal kunne gis tilgang til opplysninger ved etatens forvaltning av ytelser som gis i medhold av andre lover enn folketrygdloven, og i forbindelse med fastsetting av underholdsbidrag etter barneloven og barnevernloven. Det vises til at de samme hensyn som ligger til grunn for tilgang til a-ordningen i forbindelse med forvaltningen av folketrygdloven, vil gjelde tilsvarende for andre lovfestede ordninger som etaten administrerer og hvor innhenting av opplysninger fra arbeidsgivere og oppdragsgivere om arbeids- og inntektsforhold er relevant.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også foreslått at folketrygdloven og a-opplysningsloven endres for å sikre etaten tilgang til inntektsopplysninger for utrednings- og statistikkformål. Direktoratet viser til at samfunnsoppdraget til Arbeids- og velferdsetaten blant annet innebærer å utarbeide løpende statistikk og gjennomføre utredninger. I dette arbeidet er ofte opplysninger om personers inntekter en viktig faktor for å sikre god kvalitet. Etaten har i dag ingen klar hjemmel for innhenting av disse opplysningene selv om det er forutsatt at i andre regelverk (for eksempel ligningsloven) at etaten skal ha tilgang til disse opplysningene.

5.2 Høringsnotatet

5.2.1 Stønadsordninger som Arbeids- og velferdsetaten forvalter. Fastsetting av underholdsbidrag, oppfostringsbidrag og ektefellebidrag

I høringsnotatet foreslo departementet at a-opplysningsloven suppleres slik at Arbeids- og velferdsetaten gis tilgang til opplysninger i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven og andre lover hvor etaten er tillagt oppgaver, samt ved fastsetting av underholdsbidrag etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og ektefellebidrag etter ekteskapsloven.

I høringsnotatet blir det vist til at sanntidsinformasjon om brukernes arbeids- og inntektsforhold er viktig for å ta stilling til om vilkårene for mange av ytelsene fra folketrygden og andre stønadsordninger er oppfylt, beregne størrelsen på aktuelle ytelser, samt å kontrollere om brukeren fortsatt har rett til ytelsen. Mest mulig oppdatert informasjon vil redusere risikoen for forlenget saksbehandling og feilutbetalinger. Det vises i notatet til redegjørelsen i Prop. 48 L (2013–2014) Endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen) punkt 2.2.1.

Det ble videre vist til at foreldrenes inntekt er utgangspunktet for utmåling av bidraget ved offentlig fastsettelse av underholdsbidrag etter barneloven. Det er derfor viktig å ha så oppdaterte opplysninger om inntekt som mulig. Det samme gjelder der et barn er plassert utenfor hjemmet etter et vedtak etter barnevernloven, og barnevernet krever at det blir fastsatt oppfostringsbidrag.

I høringsnotatet vises det til at lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (fastsettelse av ektefellebidrag) ikke har hjemmel for innhenting av opplysninger fra arbeidsgivere, noe som er en forutsetning for tilgang til a-ordningen. For å sikre så oppdaterte opplysninger om inntekt som mulig også ved fastsettelse av ektefellebidrag, foreslo departementet at ekteskapsloven § 83 endres slik at barneloven § 70 siste ledd om innhenting av opplysninger skal gjelde tilsvarende ved fastsettelse av bidraget.

I høringsnotatet var det inntatt et særskilt punkt om avtalefestet pensjon, hvor det uttales:

«Lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, se loven § 5. Når det gjelder avtalefestet pensjon i privat sektor, er avgjørelsesmyndigheten delt mellom Arbeids- og velferdsetaten og Fellesordningen, jf. lov 9. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 17. Oppgavene til Fellesordningen er hovedsakelig å vurdere spørsmålet om den enkelte arbeidstaker fyller de individuelle vilkårene for pensjon, det vil si om de har arbeidet i en bedrift som er tilknyttet en AFP-avtale i den tid som kreves etter avtalen og dessuten ikke har mottatt offentlig avtalefestet pensjon mv. Arbeids- og velferdsetaten avgjør andre spørsmål om retten til pensjon og kompensasjonstillegg. Dette omfatter beregning av AFP både etter gamle og nye regler, kontroll med at vilkårene for fleksibel alderspensjon er oppfylt og tas ut samtidig med ny AFP (lovforslaget § 5 bokstav b), kontroll med vilkåret om at ny AFP ikke gis til personer som har mottatt uførepensjon etter fylte 62 år. Arbeids- og velferdsetatene foretar utbetaling av pensjon og kompensasjonstillegg.

Loven om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse med tilhørende forskrift gir hjemmel for at mottakerne selv må dokumentere opplysninger om inntekt etc.

Afp-tilskottsloven har heller ingen direkte hjemmel som pålegger arbeidsgivere opplysningsplikt, men de er pålagt en slik plikt i vedtektene til ordningen (§ 5-2) gitt i medhold av loven § 19.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er behov for hjemmel til å innhente opplysninger fra a-ordningen ved behandlingen av saker både AFP i offentlig sektor og AFP i privat sektor, hovedsakelig avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt før 1.1.2011, dvs. etter gammel ordning (AFP-tilskottsloven kapittel 4).

Det er først og fremst i behandlingen av etteroppgjøret av AFP at Arbeids- og velferdsetaten trenger opplysninger om inntekt, men også ved prøving av om vilkårene for pensjon er oppfylt vil det være hensiktsmessig å benytte a-ordningen. Direktoratet viser i denne forbindelse til at avviklingen av det tidligere systemet med lønns- og trekkoppgaver skaper utfordringer når det gjelder å dokumentere inntekt før og etter uttak/opphør. Opplysningsbehovet vil kunne bli dekket ved å benytte opplysninger i a-ordningen rapportert av arbeidsgiver.

Ved innvilgelse av avtalefestet pensjon er det behov for opplysninger om den årlige inntekten til ektefelle og person som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven § 1-5, for å avgjøre om grunnpensjonen etter afp-ordningene skal beregnes med 100 prosent eller 85 prosent av G. Det samme gjelder person som pensjonisten har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene.

Ved vurdering av rett til ektefelletillegg for ektefelle over 60 år er opplysninger om ektefelles inntekt nødvendig. I utgangspunktet er det også i disse tilfellene pensjonisten selv som etter loven må dokumentere opplysninger om ektefelles/samboers inntekt. I noen tilfeller kan det være tvil om de oppgitte opplysningene om ektefellens/samboers inntekt er korrekte eller om pensjonisten har forstått hvilke opplysninger som skal oppgis. Det ville gi en enklere og mer effektiv saksbehandling om opplysningene fra pensjonisten i slike tilfeller kunne suppleres med opplysninger fra a-ordningen.

Departementet viser til dette. For å sikre tilgang til opplysninger fra a-ordningen ved forvaltningen av pensjonsordningene, foreslås at loven om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og afp-tilskottsloven suppleres med en hjemmel som pålegger arbeidsgiver å gi nødvendige opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten. Opplysningene skal gis uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell taushetsplikt.»

5.2.2 Arbeids- og velferdsetatens rett til å innhente opplysninger i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk

Utredning

I høringsnotatet ble det vist til at en klar hjemmel for tilgang til opplysninger om inntekt til utredningsformål vil gi Arbeids- og velferdsetaten et bedre datagrunnlag for å kunne beregne økonomiske konsekvenser av forslag til regelendringer, på oppdrag fra departementene. Dette gjelder særlig forslag om endringer i beregningsreglene for ulike trygdeordninger (for eksempel dagpenger, sykepenger og foreldrepenger). Etaten har i dag ikke en egen hjemmel om tilgang til opplysninger om lønnsinntekt blant brukerne, og kan derfor i liten grad foreta beregninger på en enkel måte knyttet til dette. Dette gjelder for eksempel forslag om endringer i hvilken tidsperiode som skal legges til grunn ved beregning av tidligere inntekt, hvilke inntektskrav som skal gjelde osv. Det er i likningsloven § 13-3 nr. 2 lagt til grunn at taushetsplikten ikke er til hinder for at inntektsopplysningen gis til offentlig myndighet som har bruk for dem i sitt arbeid med trygder. I forarbeidene til likningsloven § 13-3 heter det som begrunnelse for unntaket at

«Ligningsmyndighetene sitter ofte inne med opplysninger som kunne bidra til riktigere forvaltning av mange ordninger med offentlige tilskudd og bidrag. Den nære sammenheng det ofte er mellom skattesystemet og trygdeordninger eller offentlige tilskudd eller bidrag til skattyterne, tilsier at taushetsplikten ikke bør hindre at opplysninger som legges til grunn for skatteligningen også brukes for å vurdere skattyternes rett til utbetaling av offentlige midler. De formål som er angitt under nr. 2 a antas også å omfatte f.eks. departementets arbeid med lovgivningsspørsmål på de nevnte områder.»

En særskilt hjemmel for Arbeids- og velferdsetaten til å innhente og bruke inntektsopplysninger til utredningsformål vil sikre at etaten på en enkel måte får tilgang til de opplysningene det allerede er forutsatt at de skal ha tilgang til.

Statistikk

I høringsnotatet slås det fast at data om arbeidsforhold fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret er en svært sentral statistikkilde for Arbeids- og velferdsetaten. Data herfra brukes til statistikk og analyser av hvordan brukere av stønadsordninger har overgang til arbeid eller kombinerer stønad med arbeid. Det er sentralt for etaten å ha data av best mulig kvalitet om dette, for å få nærmere informasjon om virkningen av stønadsordningene og i hvilken grad man lykkes med sitt samfunnsoppdrag.

Fra 2015 må data om arbeidsforhold hentes fra data innrapportert gjennom a-ordningen. Erfaringen så langt, ifølge Statistisk sentralbyrå, er at for å få tilstrekkelig datakvalitet og kunne identifisere reelle arbeidsforhold er det nødvendig å vaske dataene mot innrapporterte opplysninger om inntekt. Dette viser seg å være nødvendig for å kunne identifisere hvilke arbeidstakere som reelt sett har utført arbeid i en gitt periode.

Data om arbeidsforhold brukes i dag av Arbeids- og velferdsetaten i mange ulike sammenhenger:

• I analyser av hvor mange stønadsmottakere som kombinerer arbeid og trygd, blant annet for alderspensjonister, uføretrygdede, mottakere av arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad med mer.

• I statistikk og analyser av overganger fra ulike trygdeordninger eller arbeidsledighet til arbeid.

• I analyser av sysselsettingseffekter av regelendringer og reformer, for eksempel pensjonsreformen, uførereformen og regelendringer for kontantstøtte og overgangsstønad.

• Ved publisering av sykefraværstatistikk, der data om arbeidsforhold inngår i sykefraværsprosenten.

• Ved analyser av sykefravær på personnivå.

• Ved at etaten tilbyr sykefraværsstatistikk per bedrift i løsningen «IA-web».

• Ved at etaten tilbyr statistikk om sykmeldingspraksis til leger i løsningen «Tilbakemelding til sykmeldere».

I høringsnotatet ble det vist til at sviktende kvalitet eller manglende data om reelle arbeidsforhold vil kunne medføre at de nevnte analysene ikke kan gjennomføres eller vil få klart svakere kvalitet enn tidligere.

Endring i folketrygdloven § 21-4 og a-opplysningsloven § 8

På bakgrunn av dette foreslo departementet at folketrygdloven § 21-4 endres slik at Arbeids- og velferdsetaten får en uttrykkelig hjemmel til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk. Da etatens behov for å bruke opplysninger fra a-ordningen til utrednings- og statistikkformål ikke er begrenset til ytelser fra folketrygden, ble det foreslått at hjemmelen om opplysningsinnhenting blir gitt anvendelse på alle områder som etaten administrerer. Det ble ansett mest hensiktsmessig å samle tilgangen til opplysningene i en hjemmel i stedet for å lovfeste retten i alle (stønads)lovene som etaten administrerer.

Arbeidsgivere rapporterer i dag inn løpende opplysninger om inntekt for arbeidstakere til a-ordningen med hjemmel i folketrygdloven § 25-10, jf. § 21-4 og ligningsloven § 5-2. Departementet foreslo derfor at a-opplysningsloven § 8 endres for å gi den ønskede tilgangen. Det ble i høringsnotatet vist til at forslaget ikke medfører økt rapporteringsplikt for arbeidsgiverne og at forslaget er i tråd med formålet med a-ordningen om økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene. (jf. Prop. 48 L (2013–2014) s. 6).

5.3 Høringsinstansene

Flere høringsinstanser har merknader til utformingen av forslaget om etablering av en opplysningspliktbestemmelse i afp-tilskottsloven.

Fellesordningen for AFP uttaler bl.a.:

«Vi ønsker å gjøre departementet oppmerksom på at gammel AFP er under avvikling fordi siste utbetaling fra denne ordningen er i desember 2015. Siste aktivitet i denne ordningen blir da etteroppgjøret i 2016.

Departementet opplyser videre at det ved innvilgelse av AFP er behov for opplysninger om den årlige inntekten til ektefelle, tidligere ektefelle og person som likestilles med ektefelle.

Vi forstår ikke at dette kan gjelde for AFP i privat sektor med vedtak med virkning etter 1.1.2011, altså ny AFP. Ny AFP er et påslag på folketrygden og kan ikke tas ut uten at alderspensjon fra folketrygden tas ut samtidig. Vi forstår at disse opplysningene kan være nødvendige for vedtaket om alderspensjon fra folketrygden men er det da nødvendig å hjemle dette i afp-tilskottsloven når det kan hjemles i Folketrygdloven»

Også Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) påpeker at AFP etter gamle regler har siste utbetaling i desember 2015, hvilket innebærer at ytelsen etter dette ikke lenger eksisterer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde følgende merknader til forslaget om endringer i afp-tilskottsloven:

«Det er også kommentert at hjemmelen til å innhente opplysninger om arbeids- og inntektsforhold for arbeidstaker/pensjonist og dennes ektefelle/samboer ikke bør omfatte AFP i privat sektor. Høringsinstansene peker på NAV ikke har behov for disse opplysningene for å behandle søknader om ny AFP i privat sektor. Vi er enig i at dette. Det er imidlertid behov for opplysninger om arbeids- og inntektsforhold ved behandlingen av AFP i privat sektor etter gammel ordning (med virkningstidspunkt før 1. januar 2011). Siste år med løpende utbetaling av AFP etter gammel ordning er 2015 og siste etteroppgjør foretas i 2016. Det gjenstår altså å behandle det siste etteroppgjøret for AFP etter gammel ordning.

Avhengig av om lovhjemmelen kommer i tide til behandlingen av etteroppgjøret i 2016 vil det kunne lette arbeidet med dette om vi får hjemmel til å innhente opplysninger direkte fra arbeidsgiver. I dag har vi kun hjemmel til å be om det fra arbeidstakeren/pensjonisten. Da etteroppgjøret vanligvis kjøres i oktober/november og det kan ta lang tid å ferdigbehandle alle sakene vil NAV kunne ha nytte av at en slik lovhjemmel også omfatter AFP etter gammel ordning i privat sektor. Et alternativ er å legge bestemmelsen for AFP i privat sektor som en ny § 16a i AFP-tilskottsloven kapittel 4. Den vil da bare omfatte AFP etter gammel ordning (med virkning før 1.1.2011). Hvis hjemmelen plasseres i § 17 nytt tredje ledd vil den etter sin ordlyd bare gi hjemmel til å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Den vil etter det vi kan se ikke gi hjemmel til å innhente opplysninger om ektefelle/samboers forhold for behandlingene av alderspensjon, slik det er pekt på i høringsuttalelsen fra FO. Det kan eventuelt presiseres i forarbeidene at adgangen til å innhente opplysninger gjelder AFP etter gammel ordning.»

Pensjonskasseforeningen uttaler:

«I høringsnotatets innledning presiseres det at forslaget ikke skal medføre økt rapporteringsplikt for arbeidsgiverne. Dette synes ikke å harmonere med skisserte endringer i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse og lov om AFP-tilskudd. Etter forslaget synes nåværende og tidligere arbeidsgivere å få en utvidet materiell rapporteringsplikt. Adgangen til informasjonstilgang inkluderer «opplysninger om nåværende og tidligere ektefelle, person som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven § 1-5 og person som pensjonisten har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene», og det synes forutsatt at arbeidsgivere skal fremlegge slike. Dette relateres til opplysninger som arbeidsgiver ikke besitter som sådan, og som det ikke nødvendigvis er uproblematiske å innhente. Plikten til å fremskaffe slik informasjon bør eksklusivt tillegges mottager av ytelsen.»

Skattedirektoratet er også av den oppfatning at lovforslaget og merknadene til forslaget tyder på at arbeidsgivere blir pålagt en løpende plikt til å rapportere om inntektsforholdene til de ansattes ektefeller og samboere. Det samme gjelder Fellesordningen for AFP.

Justis- og beredskapsdepartementet mener det bør vurderes å presisere hva slags opplysninger som skal kunne innhentes ved forvaltningen av avtalefestet pensjon. Det uttales:

«I forslaget til nytt § 17 tredje ledd i AFP-tilskottsloven og nytt § 5 andre ledd i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse står det at Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver de opplysninger som «er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon». Siden dette er opplysninger som skal kunne innhentes uten hinder av taushetsplikt, bør det vurderes om det kan sies noe nærmere i lovteksten om hva slags opplysninger dette vil være.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at NAV Lønnsgaranti er en del av Arbeids- og velferdsetaten og administrerer lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven). Direktoratet mener de foreslåtte endringene hjemler tilgang til opplysninger fra a-ordningen for NAV Lønnsgaranti, men at dette bør klargjøres i forarbeidene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker dessuten at endringene i a-opplysningsloven også skal gi direktoratet tilgang til data om kvalifiseringsstønad, og gir uttrykk for følgende:

«I dag bruker direktoratet § 8 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen til å hente inn månedlige opplysninger fra hvert enkelt NAV-kontor om kvalifiseringsprogrammet. Dette skjer på basis av at departementet delegerte slik myndighet etter § 8 første ledd bokstav a, b og c og annet ledd til direktoratet i brev av 22. mars 2011 (Arbeidsdepartementets ref. 200900281-/AM).

I rollen som fagdirektorat for kommunale tjenester og levekårsområdet står det i Prop. 1 S og i tildelingsbrevet at «Direktoratet skal styrke sitt fagansvar gjennom å videreutvikle og formidle statistikk, indikatorer, kunnskap og forskning om fattigdom, sosial eksklusjon og levekår for sosialt og økonomisk vanskeligstilte». I omtalen av KVP står det at: «Direktoratet skal vurdere behov for eventuelle endringer i regelverk eller annen oppfølging i programmet som følge av effektevaluering, rapportering og landsomfattende tilsyn». Ved å få tilgang til disse dataene kan direktoratet ivareta sin rolle som fagdirektorat på en bedre måte.

Kvalifiseringsstønaden er skattepliktig og pensjonsgivende, og kommunene rapporterer følgelig inn kvalifiseringsstønaden månedlig på fødselsnummernivå i a-ordningen.

Direktoratet ønsker å bruke data om kvalifiseringsstønad fra a-ordningen for å ivareta sin rolle som fagdirektoratet for kommunale tjenester og for å produsere og publisere statistikk. Dette kan ha en rekke positive effekter når det gjelder datakvalitet og ressursbruk:

• Direktoratet kan følge kvalifiseringsprogrammet tett og med bedre datakvalitet fra måned til måned og gi bl.a. departementet, NAV-kontorene og fylkesmennene tall

• Direktoratet vil få muligheter til å kople individdata om kvalifiseringsprogrammet fra a-ordningen mot andre registerdata og lage overgangsstatistikk, for eksempel fra kvalifiseringsprogram til arbeid eller statlige ytelser. I tillegg kan direktoratet fremskaffe mer detaljert informasjon om alder, kjønn, landbakgrunn og andre kjennetegn ved deltakerne

• Eksisterende rapporterings- og registreringsrutiner kan på sikt forenkles. Det vil frigjøre ressurser til oppfølging av brukerne ved NAV-kontorene, og er i samsvar med regjeringens og kommunesektorens ønsker om forenkling, fjerning av tidstyver og gjenbruk av data

• Direktoratet kan lage indikatorer med kvalifiseringsprogramtall i NAV-kontorenes månedlige målekort. Dermed vil man kunne synliggjøre den kommunale delen av NAV-kontoret og gi bedre grunnlag for lokal styring. Dette er i samsvar med anbefalingene i sluttrapporten fra NAV-ekspertgruppen (side 219 om automatisk datafangst)1

Vi er usikre på om lovforslaget slik det er formulert gir hjemmel for dette. Det kan reises spørsmål om KVP er inkludert i «de områdene etaten administrerer» slik forslaget til endring i A-opplysningslovens § 8 lyder. Vi mener det er behov for en egen lovhjemmel slik at Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utøve sin direktoratsfunksjon på en tilfredsstillende måte. Dagens system med egen databehandleravtale for KOSTRA-data gir et for begrenset materiale til å lage gode styrings- og analysedata. Vi ber derfor om at hjemmel for bruk av A-ordningsdata blir tatt inn som en forutsetning i forarbeidene, eventuelt at lovteksten justeres, for eksempel slik at § 8 kan benytte begrepet «hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten» e.l.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå var de eneste instansene som hadde kommentarer knyttet til forslaget om gi Arbeids- og velferdsetaten tilgang til opplysninger i a-ordningen til statistikkformål. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at den foreslåtte utvidelse av tilgang til opplysninger i a-ordningen til statistikkformål også må gjelde i forhold til å utrede kvaliteten i Aa-registeret, og uttaler:

«I høringsnotatet foreslås det at folketrygdloven og a-opplysningsloven endres for å sikre etaten tilgang til inntektsopplysninger for utrednings- og statistikkformål, jf. punkt 2.2.2.3. I punkt 5 beskrives Aa-registeret som en svært sentral statistikkilde for NAV. Data fra registeret brukes til statistikk og analyser av hvordan brukere av stønadsordninger har overgang til arbeid eller kombinerer stønad med arbeid. Det er sentralt for etaten å ha data av best mulig kvalitet om dette for å få nærmere informasjon om virkningen av stønadsordningene og i hvilken grad man lykkes med sitt samfunnsoppdrag. For å få tilstrekkelig datakvalitet og kunne identifisere reelle arbeidsforhold er det nødvendig å vaske dataene mot innrapporterte opplysninger om inntekt. Dette vil lettere kunne oppnås ved at etaten gis tilgang til inntektsopplysninger fra a-ordningen til statistikkformål.

For at Aa-registeret skal være et pålitelig fellesregister/grunndataregister, så er det helt avgjørende at kvaliteten er og oppleves som god. NAV Aa-registeret ser klare kvalitetsgevinster ved å kunne vaske våre registerdata opp mot inntektsopplysninger fra a-ordningen. Vi mener følgelig at foreslått utvidelse av tilgang til opplysninger i a-ordningen til utredning og statistikkformål også må gjelde i forhold til å utrede kvaliteten i Aa-registeret. God kvalitet i Aa-registeret er også viktig for å avdekke misbruk av bla ytelser etter folketrygdloven.»

Statistisk sentralbyrå gir uttrykk for følgende:

«I høringsdokumentet er det spesielt nevnt at NAV har behov for inntektsdata for alle arbeidsforhold i utarbeidelse av statistikk og analyser. Statistikk og analyser er viktig både for å se effekter av ordninger og tiltak NAV forvalter, samt for planlegging av slike framover. Mange av tiltakene vil ha som målsetting at personer blir værende eller kommer i arbeid. Statistisk sentralbyrås erfaring med data fra a-ordningen, er at inntektsdata er viktige for å avgjøre om et meldt arbeidsforhold faktisk er aktivt eller ikke.

Statistisk sentralbyrå støtter derfor forslaget om (at) NAV gis tilgang til inntektsdata for alle arbeidsforhold for statistikk- og analyseformål.»

5.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår i samsvar med høringsnotatet at a-opplysningsloven § 8 første ledd endres slik at Arbeids- og velferdsetaten gis tilgang til opplysninger i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven og andre lover hvor etaten er tillagt oppgaver, samt ved fastsetting av underholdsbidrag etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og ektefellebidrag etter ekteskapsloven. Forslaget til lovendring sikrer også Arbeids- og velferdsetaten tilgang til opplysninger ved forvaltning av lønnsgarantiordningen, som dekker utestående lønnskrav mv. ved arbeidsgivers konkurs. Det vises til a-opplysningsloven § 8 første ledd første punktum i lovforslaget.

I samsvar med høringsnotatet foreslås at § 8 første ledd suppleres med et nytt andre punktum som sikrer Arbeids- og velferdsetaten tilgang til opplysninger i a-ordningen i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer.

Arbeids- og velferdsetatens tilgang for egen statistikkproduksjon er ikke ment å erstatte Statistisk Sentralbyrås rolle som det sentrale organ for utarbeiding og spredning av offisiell statistikk, jf. statistikkloven § 3-1. Behovet for en bestemmelse som sikrer Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger for produksjon av statistikk, er delvis en konsekvens av innføringen av a-ordningen, hvoretter SSB ikke som tidligere kan formidle inntektsdata til Arbeids- og velferdsetaten for bedret statistikkproduksjon som de to etatene samarbeidet om (bl.a. sykefraværsstatistikk), som følge av at Arbeids- og velferdsetaten ikke har lovlig tilgang til opplysninger fra a-ordningen. En hjemmel for tilgang til a-ordningen vil derfor heller ikke innebære en parallell produksjon av statistikk.

Det vises til lovforslaget.

Departementet følger videre opp forslaget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gi Arbeids- og velferdsdirektoratet tilgang til data om kvalifiseringsstønad rapportert inn til a-ordningen av kommunen, jf. ligningsloven § 5-2, for å ivareta sin rolle som fagdirektorat på en bedre måte. Det vises til direktoratets redegjørelse for bakgrunnen for ønsket om å få slik tilgang i punkt 5.3 foran.

Kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven administreres ikke av Arbeids- og velferdsetaten, men direktoratet er ved departementets vedtak 22. mars 2011 delegert visse oppgaver etter sosialtjenesteloven § 8, herunder ansvar for å tolke regelverket om kvalifiseringsprogrammet og veilede i dette, samt bidra til regelverksutvikling. Arbeids- og velferdsdirektoratet har etter delegeringsvedtaket rett til å kreve at kommunen gir de opplysninger og meldinger som er nødvendig for å utføre oppgavene etter loven, jf. sosialtjenesteloven § 8 andre ledd.

Departementet foreslår at a-opplysningsloven § 8 første ledd suppleres med et nytt tredje punktum hvoretter Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha tilgang til opplysninger i a-ordningen i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk om den kvalifiseringsstønaden etter sosialtjenesteloven. Det vises til lovforslaget.

Tilgang til a-ordningen ved fastsetting av ektefellebidrag, krever at ekteskapsloven utstyres med en bestemmelse som pålegger arbeidsgivere opplysningsplikt, jf. a-opplysningsloven § 8 fjerde ledd. Departementet følger opp høringsnotatets forslag om at det i ekteskapsloven § 83 inntas en bestemmelse som innebærer at arbeidsgivers opplysningsplikt etter barneloven § 70 siste ledd skal gjelde tilsvarende ved fastsettelse av bidraget. Det vises til lovforslaget.

For å sikre tilgang til opplysninger om arbeidsforhold og inntekt fra a-ordningen ved forvaltningen av avtalefestet pensjon, foreslås i tråd med høringsnotatet at loven om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og afp-tilskottsloven suppleres med en hjemmel som pålegger arbeidsgivere og tidligere arbeidsgivere å gi nødvendige opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten.

Som Arbeids- og velferdsdirektoratet redegjør for, er det kun opplysninger om arbeids- og inntektsforhold ved behandlingen av AFP etter gammel ordning (med virkningstidspunkt før 1. januar 2011) det er behov for når det gjelder AFP i privat sektor. Siste år med løpende utbetaling av AFP etter gammel ordning er 2015 og siste etteroppgjør foretas i 2016. Det gjenstår altså å behandle det siste etteroppgjøret for AFP etter gammel ordning. Da etteroppgjøret vanligvis kjøres i oktober/november og det kan ta lang tid å ferdigbehandle alle sakene, vil Arbeids- og velferdsetaten kunne ha nytte av en slik lovhjemmel, og departementet foreslår dette.

I høringsnotatet ble det foreslått å ta inn bestemmelser om innhenting av opplysninger i afp-tilskottsloven § 17 som nytt tredje ledd. Da § 17 om avgjørelsesmyndighet mv. har bestemmelser som gjelder både gammel og ny afp, foreslår departementet at bestemmelsen om innhenting av opplysninger tas inn som ny § 16 a i afp-tilskottsloven kapittel 4 Overgangsordning – avtalefestet pensjon etter gamle regler.

Departementet foreslår videre at høringsnotatets forslag til § 5 nytt andre ledd i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse følges opp.

Arbeids- og sosialdepartementet har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet mener det bør vurderes om det kan sies noe nærmere i lovteksten om hva slags opplysninger som «er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon». Departementet er enig i dette og foreslår at det presiseres i lovteksten at det kun er opplysninger om arbeids- og inntektsforhold som skal kunne innhentes. Dette korresponderer med hvilke opplysninger som er rapporteringspliktig til a-ordningen på Arbeids- og velferdsetatens område, jf. a-opplysningsloven § 1, jf. § 3 første ledd bokstav b og a-opplysningsloven § 8 fjerde ledd som stiller krav til lovhjemmel for å få tilgang til de aktuelle opplysningene.

Når det gjelder uttalelsene fra Skattedirektoratet og Pensjonskasseforeningen om at de skisserte forslagene til endringer i afp-tilskottsloven og loven om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse synes å medføre en utvidet materiell rapporteringsplikt for arbeidsgivere, skal departementet bemerke at når Arbeids- og velferdsetaten har behov for opplysninger om arbeidstakerens/pensjonistens ektefelle, kan de ta i bruk de opplysningene som ektefellens arbeidsgiver har rapportert inn. Forslaget medfører dermed ingen endring i plikten til å rapportere, kun i bruken av opplysningene. Departementet kan ikke se at den foreslåtte lovteksten pålegger arbeidsgiver å gi opplysninger om ektefellen til den arbeidstakeren som arbeidsgiveren skal innrapportere på. For ytterligere å tydeliggjøre dette er tredje punktum i § 5 nytt andre ledd i loven om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og afp-tilskottsloven § 16 a tredje punktum, endret slik at «Den som» erstattes med «De som» Det vises til lovforslaget.

Til Fellesordningens spørsmål om det er nødvendig å hjemle bestemmelser om innhenting av opplysninger til bruk for vedtak om alderspensjon fra folketrygden i afp-tilskottsloven, skal det påpekes at verken afp-tilskottsloven § 17 nytt tredje ledd i høringsnotatets forslag eller ny § 16 a vil kunne benyttes til å beregne alderspensjon. Hjemmel for innhenting av opplysninger til beregning av alderspensjon har Arbeids- og velferdsetaten i folketrygdloven § 21-4.

Departementet følger dessuten opp forslaget om å supplere folketrygdloven § 21-4 første ledd med et nytt fjerde punktum slik at Arbeids- og velferdsetaten får en uttrykkelig hjemmel til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk, jf. kravet i a-opplysningsloven § 8 fjerde ledd om at tilgang til a-ordningen er begrenset til å gjelde opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente.

Da etatens behov for å bruke opplysninger fra a-ordningen til utrednings- og statistikkformål ikke er begrenset til ytelser fra folketrygden, foreslås det i tråd med høringsnotatet at hjemmelen om opplysningsinnhenting til disse formålene blir gitt anvendelse på alle områdene som etaten administrerer, fremfor å lovfeste dette i alle lovene som sorterer under Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Departementet forutsetter at den foreslåtte utvidelse av tilgang til opplysninger i a-ordningen til utredning og statistikkformål også skal gjelde mht. til å utrede kvaliteten i Aa-registeret.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 21-4 første ledd nytt fjerde punktum.

Opplysningene om inntekt som innhentes er å regne som personopplysninger og skal behandles i tråd med reglene i personopplysningsloven. Opplysninger om inntekt er ikke sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8. Forslaget vil gi Arbeids- og velferdsetaten et rettslig grunnlag (behandlingsgrunnlag) til innhenting av personopplysninger til utredning- og statistikkformål. Departementet forutsetter at de registrertes personvern ivaretas på en slik måte at det ikke vil medføre uforholdsmessig ulemper for de personene det gjelder. Det bør derfor gjennomføres en vurdering av personvernkonsekvenser før utredning påbegynnes, slik at personverninteresser kan ivaretas på en best mulig måte. Et tiltak er bruk av avidentifiserte opplysninger. Opplysningene vil forøvrig være underlagt taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7.