7 Supplering av folketrygdloven § 25-10 om arbeidsgivers opplysningsplikt

7.1 Gjeldende rett

Folketrygdloven § 25-10 om plikt til løpende rapportering til a-ordningen er i dag som nevnt i punkt 6.2, begrenset til å gjelde opplysninger som nevnt i § 21-4. Dette korresponderer med a-opplysningsloven § 3 som omhandler de opplysningene som skal rapporteres til Arbeids- og velferdsetaten i a-ordningen, se punkt 2.2 og 6.1 foran. Opplysningsplikten må ses i sammenheng med at etatens tilgang til opplysninger fra a-ordningen er begrenset til å gjelde forvaltningen av ytelser etter folketrygdloven.

På tilsvarende måte som for a-opplysningsloven § 3 må det antas at de lovene som gir § 21-4 tilsvarende anvendelse dekkes av den løpende rapporteringsplikten etter folketrygdloven § 25-10 i dag. Det gjelder som nevnt barnetrygdloven, kontantstøtteloven og bidragsforskotteringsloven.

7.2 Høringsnotatet

For å sikre oppdaterte opplysninger ved forvaltningen av de øvrige ordningene som hører under Arbeids- og velferdsetaten, foreslo departementet at det hjemles en løpende rapporteringsplikt for opplysninger som arbeidsgivere i dag er pålagt å gi med hjemmel i barneloven og barnevernloven i forbindelse med fastsetting av henholdsvis underholdsbidrag og oppfostringsbidrag, bidragsinnkrevingsloven ved innkreving av bidrag samt ved forvaltning av ytelser etter lov om supplerende stønad og ved forvaltningen av loven om stans av ytelser ved barnebortføring. Ved forslaget om å supplere lovene om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, afp-tilskottsloven og ekteskapsloven med en opplysningspliktbestemmelse for arbeidsgivere, vil disse områdene også omfattes av den løpende rapporteringsplikten. Framfor å justere de enkelte opplysningsplikthjemlene i de nevnte lovene fant departementet det mest hensiktsmessig å ta inn en hjemmel for løpende rapporteringsplikt for disse områdene i folketrygdloven § 25-10 ved en henvisning til opplysningsplikten som vedkommende lov pålegger arbeidsgivere. På den måten blir den løpende rapporteringsplikten til Arbeids- og velferdsetaten samlet i en bestemmelse.

7.3 Høringsinstansene

Skattedirektoratet uttaler:

«I omtalen fremgår at departementet foreslår hjemmel for å pålegge en løpende rapporteringsplikt for opplysninger som arbeidsgivere er pålagt å gi etter nærmere angitte lover. I realiteten gir imidlertid bestemmelsen en forskriftshjemmel for å pålegge løpende opplysningsplikt for opplysninger som fremgår av de nærmere lovene NAV forvalter. Vi forutsetter forøvrig også her at dette er opplysninger som allerede er underlagt opplysningsplikt i ordningen etter øvrige bestemmelser.

Slik vi ser det gir derfor lovforslaget en hjemmel for å gi forskrift om løpende opplysningsplikt for opplysninger som følger av andre lover hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten. Både omtalen av endringsforslagene og utkast til lovendringen tyder på det. I merknadene vises det imidlertid at det kan gis forskrift som pålegger løpende opplysningsplikt.

Det er gitt egen forskrift til § 25-10, hvor det er gitt utfyllende bestemmelser om omfanget av opplysningsplikten. Det er uheldig at det høringsnotatet ikke inneholder forslag til eventuelle forskriftsendringer til forskriften, eller omtale av om dette er nødvendig. Vi forutsetter derfor at EFF/SKD blir forelagt endringsforslag til forskriften, for å sikre konsistensen i a-meldingen bevares.

Vi bemerker imidlertid at ved den valgte lovtekniske løsningen blir omfanget av opplysningsplikten forholdsvis tungt tilgjengelig for de opplysningspliktige og andre interessenter. Erfaringsmessig er hjemmelsgrunnlaget ofte etterspurt av de opplysningspliktige og deres leverandører, særlig hvis de er uenige i veiledningstekster eller i løsningsvalgene slik de fremstår i ordningen.

Så lenge opplysningsplikten er knyttet til folketrygdloven § 21-4, og at § 25-10 kun er en forskriftshjemmel for den tilhørende løpende opplysningsplikten, er omfanget angitt ved at opplysningene er nødvendige ift ytelsesforvaltningen. Slik § 25-10 formuleres i forslaget vil i prinsippet opplysningsplikten kunne endres forutsetningsvis ved at enhver underliggende lov endres eller utfylles. Dette kan etter vår oppfatning gjøre forholdet uklart mellom bestemmelser i særlovgivningen som til enhver tid følger av § 25-10 og a-opplysningsloven § 3.

Vi forutsetter imidlertid at man ikke har ment å utvide, eller legge til rette for utvidelse av omfanget av opplysningsplikten i ordningen, uten at dette konsekvensvurderes og blir gjenstand for egen høring.»

7.4 Departementets vurdering og forslag

For å sikre oppdaterte opplysninger også ved forvaltningen av de øvrige ordningene som hører under Arbeids- og velferdsetaten og ved innkreving av underholdsbidrag, foreslår departementet i samsvar med høringsnotatet at det hjemles en løpende rapporteringsplikt for opplysninger som arbeidsgivere er pålagt å gi med hjemmel i barnelova og barnevernloven i forbindelse med fastsetting av henholdsvis underholdsbidrag og oppfostringsbidrag, bidragsinnkrevingsloven ved innkreving av bidrag, og ved forvaltning og beregning av ytelser og innkreving av feilutbetalte ytelser etter de lovene hvor Arbeids- og velferdsetaten er tillagt oppgaver. Ved forslaget om å supplere lovene om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, afp-tilskottsloven og ekteskapsloven med en opplysningspliktbestemmelse for arbeidsgivere, vil disse områdene også omfattes av plikten til ukrevet å gi opplysninger.

Skattedirektoratet viser til at så lenge opplysningsplikten er knyttet til folketrygdloven § 21-4, og at § 25-10 kun er en forskriftshjemmel for den tilhørende løpende opplysningsplikten, er omfanget angitt ved at opplysningene er nødvendige i forhold til ytelsesforvaltningen. Ved den valgte lovtekniske løsningen blir etter direktoratets mening omfanget av opplysningsplikten forholdsvis tungt tilgjengelig for de opplysningspliktige og andre interessenter. Skattedirektoratet viser også til at slik § 25-10 formuleres i forslaget, vil i prinsippet opplysningsplikten kunne endres forutsetningsvis ved at enhver underliggende lov endres eller utfylles. Dette kan etter direktoratets oppfatning gjøre forholdet uklart mellom bestemmelser i særlovgivningen som til enhver tid følger av § 25-10 og a-opplysningsloven § 3.

Departementet skal bemerke:

Slik § 3 i a-opplysningsloven i dag er utformet, ved en henvisning til folketrygdloven § 21-4, vil også en eventuell endring i sistnevnte bestemmelse kunne medføre en endring i arbeidsgiveres opplysningsplikt, uten at dette kommer til uttrykk i a-opplysningsloven § 3. Da bestemmelsene om arbeidsgivers opplysningsplikt i de fleste av de lovene under Arbeids- og velferdsetaten som nå innlemmes i a-ordningen, gir folketrygdloven § 21-4 tilsvarende anvendelse på vedkommende område, vil innvendingen mot den foreslåtte lovteknikken i proposisjonen her ha mindre vekt. Departementet viser dessuten til at omfanget av opplysningsplikten etter de øvrige lovene under Arbeids- og velferdsetaten også er angitt ved at opplysningene må være nødvendige ved forvaltningen av vedkommende ytelse, se loven om supplerende stønad § 19, lønnsgarantiloven § 5, loven om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse og afp-tilskottsloven (henholdsvis §§ 5 og 16 a i lovforslaget). Etableringen av en hjemmel for løpende rapporteringsplikt på de områdene som nå foreslås innlemmet i a-ordningen er av formell karakter, da de aktuelle opplysningene allerede er underlagt rapporteringsplikt til ordningen etter øvrige bestemmelser (folketrygdloven § 21-4 med forskrift fastsatt etter folketrygdloven § 25-10 og/eller ligningsloven § 5-2). Endringen vil altså ikke medføre utvidet opplysningsplikt for arbeidsgivere. Hensikten er heller ikke å legge til rette for dette.

Departementet opprettholder etter dette det syn at det er mest hensiktsmessig å samle hjemlene for løpende rapporteringsplikt på de aktuelle områdene i folketrygdloven § 25-10, hvor det foreslås tatt inn en henvisning til opplysningsplikten som vedkommende lov pålegger arbeidsgivere. På den måten unngår man å måtte supplere samtlige lover som administreres av Arbeids- og velferdsetaten med en hjemmel for løpende rapporteringsplikt. Arbeids- og sosialdepartementet viser i den forbindelse til at Finansdepartementet i Prop. 112 L (2011–2012) valgte den lovtekniske løsningen å gjøre a-opplysningsloven § 3 til en henvisningsbestemmelse (i stedet for å hjemle den løpende materielle opplysningsplikten i a-opplysningsloven).

Departementet foreslår etter dette at § 25-10 første ledd gis et nytt andre punktum hvor det etableres hjemmel for at departementet i forskrift kan bestemme at de opplysninger som arbeidsgivere er pålagt å gi med hjemmel i andre lover (enn folketrygdloven) hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, skal gis ukrevet etter reglene i a-opplysningsloven. Det vises til lovforslaget.

Skattedirektoratet mener det er uheldig at høringsnotatet ikke inneholder forslag til eventuelle endringer i forskrift 10. juli 2014 nr. 969 til folketrygdloven § 25-10 om arbeidsgivers opplysningsplikt om arbeidsforhold, eller omtale av om dette er nødvendig. De forutsetter derfor at EFF/SKD blir forelagt endringsforslag til forskriften, for å sikre at konsistensen i a-meldingen bevares. Departementet vil til dette bemerke at lovforslagene i proposisjonen her ikke nødvendiggjør endringer i den nevnte forskriften, som er generelt utformet. Tilføyelsen i loven medfører at forskriften blir gitt anvendelse på alle områdene som sorterer under etaten.

Da de aktuelle opplysningene allerede er underlagt løpende rapporteringsplikt etter forskriften, vil tilføyelsen av forskriftshjemmelen og anvendelse av nevnte forskrift på de områdene som nå innlemmes i a-ordningen ikke innebære utvidet opplysningsplikt for arbeidsgiverne.