6 Endringer i a-opplysningsloven § 3 om opplysnings- pliktens omfang

6.1 Gjeldende rett

A-opplysningsloven § 3 omhandler de opplysningene som skal rapporteres etter a-opplysningsloven. Opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten er angitt slik:

«Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med tilhørende forskrifter:

…

b. folketrygdloven §§ …, 25-1 annet ledd og 25-10, jf. § 21-4,»

I Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag om å gi Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral tilgang til opplysninger i a-ordningen, ble det vist til at oppgavene til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral ikke går inn under begrepet «forvaltning eller beregning av ytelser» i a-opplysningsloven § 8 første ledd. I tillegg anførte direktoratet at Innkrevingssentralens oppgaver ikke dekkes av § 21-4 hvoretter opplysninger kan innhentes for å «kontrollere om vilkårene for ytelser er oppfylt», se punkt 4.1 foran.

6.2 Høringsnotatet

Departementet bemerket i høringsnotatet at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom hvem som skal få hvilke opplysninger fra registeretog hvilket formål opplysningene kan brukes til (§ 8), og rapporteringsplikten til registeret (§ 3). I forarbeidene til a-opplysningsloven er det forutsatt at det ved lovendring kan åpnes for at andre etater enn Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og SSB kan få tilgang til registeret og at de nevnte etatenes tilgang kan utvides utover det de har i dag. Så lenge de aktuelle opplysningene allerede finnes i a-opplysningsbasen, er det med andre ord tilstrekkelig for utleveringsformål at vilkårene i § 8 er oppfylt, dvs. at det aktuelle organet/etaten er nevnt i bestemmelsen, at opplysningene brukes slik det er angitt i bestemmelsen og at organet har en egen hjemmel til å innhente opplysningene i særlovgivningen, jf. a-opplysningsloven § 8 fjerde ledd som slår fast at tilgangen til opplysninger er begrenset til de opplysninger organet har hjemmel i lov til å innhente.

Departementet mente likevel at det bør skilles mellom Arbeids- og velferdsetaten (og Skattedirektoratet og SSB) og andre etater, som eventuelt vil bli gitt tilgang uavhengig av rapporteringsplikten til a-ordningen, som for eksempel Statens pensjonskasse eller private tjenestepensjonsleverandører. For de tre førstnevnte «korresponderer» opplysningsplikthjemlene (§ 3) i dag med bestemmelsene i § 8 om tilgang til opplysninger. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral er en del av Arbeids- og velferdsetaten, og det synes unaturlig at denne enheten skal behandles «annerledes» i relasjon til a-opplysningsloven enn etaten for øvrig. Det er de samme opplysningene som innhentes i medhold av bidragsinnkrevingsloven, nemlig opplysninger om inntektsforhold. Å løsrive koblingen mellom hjemlene for rapporteringsplikt og opplysningstilgang for deler av samme etat vil derfor være uheldig, ikke minst av hensyn til forståelsen av a-ordningssystemet som sådan.

Slik § 3 i dag er formulert, med en henvisning til folketrygdloven § 21-4, mente departementet at bestemmelsen i utgangspunktet derfor burde bygges ut med en henvisning til bidragsinnkrevingsloven § 20 som er hjemmelen for Innkrevingssentralens innhenting av opplysninger fra arbeidsgiver, både i forbindelse med innkreving av feilutbetalte ytelser og ved innkreving av underholdsbidrag.

I forlengelsen av dette ble det gitt uttrykk for at § 3 på tilsvarende måte bør suppleres med en henvisning til de respektive hjemlene for innhenting av opplysninger i de aktuelle stønadslovene som etaten administrerer. Dette gjelder de lovene som ikke har en bestemmelse som gir § 21-4 tilsvarende anvendelse på vedkommende stønadsområde. Sistnevnte gjelder blant andre barnetrygdloven, kontantstøtteloven og bidragsforskotteringsloven. De gjenstående lovene er barneloven, barnevernloven, ekteskapsloven, lov om supplerende stønad, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og afp-tilskottsloven.

Når det gjelder lovteknisk innarbeiding bemerket departementet i høringsnotatet at a-opplysningsloven § 3 har en henvisning til «folketrygdloven § 25-10, jf. § 21-4». § 25-10 gir i dag anvisning på at det i forskrift kan bestemmes at opplysninger som nevnt i § 21-4 skal gis fortløpende etter reglene i a-opplysningsloven. I høringsnotatet ble det foreslått at § 25-10 første ledd suppleres med en bestemmelse om at det i forskrift kan bestemmes at opplysninger som arbeidsgivere er pålagt å gi med hjemmel i andre lover hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, også skal rapporteres løpende. Med en slik lovregulering ble det lagt til grunn at det ikke nødvendig med en henvisning til § 21-4 i § 3, og det ble foreslått at henvisningen tas ut. De respektive lovene vil gjenfinnes via folketrygdloven § 25-10.

6.3 Høringsinstansene

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget om at opplysningsplikten til a-ordningen etter a-opplysningsloven på Arbeids- og velferdsetatens område skal gjelde alle de områdene etaten administrerer, altså slik at etaten ikke kun gis tilgang etter a-opplysningsloven § 8 første ledd på enkelte områder, herunder ved innkreving og forvaltning av andre ytelser enn ytelser etter folketrygdloven.

Skattedirektoratet har imidlertid merknader til den valgte lovtekniske løsningen, se nærmere omtale i punkt 7 nedenfor om forslag til endringer i folketrygdloven § 25-10.

Når det gjelder § 3, uttalte Skattedirektoratet på generelt grunnlag:

«Det er vår oppfatning at forslaget i arbeidsgrupperapporten til bestemmelsen i a-opplysningsloven § 3 bør kunne vurderes på nytt som hensiktsmessig pliktbestemmelse. Her angis det totale omfanget av opplysningsplikten ved hovedkategorier, og så ville hver etat kunne bruke opplysninger som faller inn under egne hjemler.»

6.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet finner det mest hensiktsmessig at arbeidsgivers opplysningsplikt til a-ordningen på Arbeids- og velferdsetatens område og Arbeids- og velferdsetatens tilgang til ordningen er sammenfallende, dvs. at a-opplysningsloven § 3 justeres med sikte på at opplysningsplikten til a-ordningen skal omfatte alle de lovfestede områdene som administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Det foreslås videre at den lovtekniske løsningen som ble skissert i høringsnotatet følges opp, dvs. at henvisningen til folketrygdloven § 21-4 tas ut av a-opplysningsloven § 3, slik at rapporteringsplikten til a-ordningen på Arbeids- og velferdsetatens område i sin helhet reguleres i folketrygdloven § 25-10, via en henvisning fra a-opplysningsloven § 3. Dette framfor å supplere a-opplysningsloven med samtlige hjemler for opplysningsplikt til Arbeids- og velferdsetaten, noe som ville medføre en oppsvulmet lovtekst i a-opplysningsloven. Det vises til lovforslaget. Det vises også til punkt 7 nedenfor om plikten til ukrevet å gi de opplysningene som skal innrapporteres etter a-opplysningsloven § 3

Når det gjelder Skattedirektoratets merknad om å vurdere § 3 på nytt som hensiktsmessig pliktbestemmelse, slik at bestemmelsen angir det totale omfanget av opplysningsplikten ved hovedkategorier (og ikke gjennom henvisning til underliggende pliktbestemmelser slik som ordningen er i dag), viser Arbeids- og sosialdepartementet til at det tilligger Finansdepartementet å vurdere lovstrukturen i a-opplysningsloven. Forslagene om utvidet tilgang for Arbeids- og velferdsetaten baseres i proposisjonen her på gjeldende lovteknisk løsning med nødvendige tilpasninger.