8 Gebyr og tvangsmulkt

Etter a-opplysningsloven § 10 kan Skattedirektoratet ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1 000 ganger rettsgebyret. I a-opplysningsforskriften (24. juni 2014 nr. 857) §§ 4-1 til 4-4 er det gitt regler om hvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Skattedirektoratet kan videre ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr, se a-opplysningsloven § 11. Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. I nevnte forskrift er det gitt regler om hvordan gebyret skal fastsettes.

Ansvaret for å følge opp at de opplysningene som blir levert er innholdsmessig korrekte er forutsatt å ligge til den enkelte etat som skal nytte opplysningene. Folketrygdloven § 25-3 hjemler derfor etter endringslov 20 juni 2014 nr. 23 adgang for Arbeids- og velferdsetaten til å sanksjonere med gebyr og tvangsmulkt innholdsmessige feil i det som pliktes levert i henhold til folketrygdloven § 25-1andre ledd med forskrifter (opplysninger til arbeidstakerregisteret og § 25-10 med forskrifter (opplysninger om arbeidsforhold og inntekt).

Forslaget til endringer i a-opplysningsloven § 3 og folketrygdloven § 25-10 første ledd nytt andre punktum, se punkt 6 og 7 foran, vil innebære at rapporteringen etter vedkommende opplysningspliktbestemmelse skal følge a-opplysningslovens regler om tid og sted for levering, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som beskrevet foran.

Rapporteringen etter folketrygdloven § 25-10 første ledd vil i stor grad gjelde de samme opplysningene som pliktes rapportert med hjemmel i ligningsloven § 5-2. Sanksjoneringsfrekvensen ved manglende rapportering, som tilligger Skatteetaten, vil dermed ikke påvirkes av at Arbeids- og velferdsetaten gis utvidet tilgang til opplysninger som foreslått.

Arbeids- og velferdsetaten skal kunne sanksjonere uriktige opplysninger om arbeidsforhold og inntekt, jf. folketrygdloven § 25-3 første ledd. Da det er de samme opplysningene etaten vurderer korrektheten av, er det i realiteten et spørsmål om økt sjanse for å oppdage brudd på opplysningsplikten, framfor en utvidelse av anvendelsesområdet for sanksjonering. For å unngå at det ilegges sanksjon flere ganger for samme brudd på opplysningsplikten, er det ikke nødvendigvis slik at Innkrevingssentralen eller vedkommende enhet som behandler saker etter de stønadsordninger utenfor folketrygden som innlemmes i a-ordningen, bør tillegges myndighet til selv å ilegge sanksjoner. Departementet forutsetter at Arbeids- og velferdsdirektoratet organiserer dette på en mest mulig hensiktsmessig måte.