12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget legger opp til at Finanstilsynet i stor grad vil ha samme organisering og ansvarsområde som i dag, og at Finanstilsynets oppgaver innenfor tilsyn, forvaltning og regelverksutvikling videreføres. Departementet vurderer at eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser som følge av lovforslaget vil være begrensede.

Finanstilsynet vil få økt uavhengighet fra departementet, ved at departementets instruksjonsmyndighet etter lovforslaget begrenses i enkeltsaker. Som utvalget pekte på har ikke departementet benyttet instruksjonsadgangen til å instruere Finanstilsynet om utfallet av enkeltsaker hittil, og den økte uavhengigheten vil derfor ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at Finanstilsynet fortsatt skal ha et styre, men at styrets oppgaver skal være avgrenset i forhold til etter gjeldende regler. Det vil være Kongen som etter lovforslaget skal oppnevne styret. I tillegg må departementet vurdere om det er behov for å utarbeide en styreinstruks eller nærmere regler om styrets ansvar og oppgaver. Finanstilsynet må tilpasse seg den nye ansvarsfordelingen mellom styret og direktør, som følge av avgrensningen av styrets ansvarsområde.

Departementet foreslår at det opprettes en ny klagenemnd for behandlingen av klager over enkeltvedtak fra Finanstilsynet, som omtalt i kapittel 7. Departementet har vektlagt at en nemnd vil kunne legge til rette for raskere saksbehandling av klagene, avhengig av budsjettrammene til klagenemnda og det tilhørende sekretariatet.

Opprettelsen av en klagenemnd vil føre til administrative konsekvenser for departementet, som vil oppnevne nemndsmedlemmene, og for Klagenemndssekretariatet i Bergen, som vil måtte organiseres slik at det har de nødvendige ressursene og kompetansen til å håndtere klagesakene til den nye nemnda.

For foretakene under tilsyn vil opprettelsen av klagenemnda ha økonomiske konsekvenser, ettersom departementet legger opp til at kostnadene til nemnda og sekretariatet utliknes på foretakene under tilsyn, slik kostnadene til klagenemnda for revisor-, regnskapsfører-, og inkassosaker dekkes i dag. De økonomiske konsekvensene håndteres i den ordinære budsjettprosessen for statsbudsjettet 2025.

Det har vist seg at saksbehandlingstiden på klager over Finanstilsynets vedtak til tider kan være lang. Klagesaker kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for partene, og lang saksbehandlingstid fører til at partene lever med usikkerhet om utfallet av saken. At saksbehandlingstiden er lang kan også føre til at foretak som egentlig skulle fått tilbakekalt sin konsesjon, får drive videre i strid med regelverk eller konsesjonskrav. Dette kan ha negative konsekvenser for konkurrenter og kunder i markedet. For foretak under tilsyn og kundene i finansmarkedene vil derfor opprettelsen av en klagenemnd ha positive konsekvenser, dersom klagenemnda får en mer effektiv saksbehandlingstid enn i dag.

Lovforslaget fører også til et behov for å oppdatere forskriftsverket, som vil være en administrativ konsekvens for departementet.