1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Nye regler for å gjennomføre digitaliseringsdirektivet

Regjeringen ønsker at register- og foretakslovgivningen skal innrettes slik at den innenfor bærekraftige rammer stimulerer til verdiskaping i næringslivet. I Hurdalsplattformen heter det på side 15 at regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med elleve milliarder kroner innen 2025. Tiltak som legger til rette for økt bruk av digitale løsninger kan bidra til effektivisering, samt ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder.

Nærings- og fiskeridepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven), lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven), lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) og lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Forslagene skal gjennomføre deler av direktiv (EU) 2019/1151 om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten («digitaliseringsdirektivet») i norsk rett. Direktivet faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII om selskapsrett.

Digitaliseringsdirektivet er et endringsdirektiv til direktiv (EU) 2017/1132 om visse aspekter ved selskapsrett («selskapsrettsdirektivet»). Selskapsrettsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, og utgjør deler av grunnlaget for Brønnøysundregistrenes deltakelse i samarbeidet mellom foretaksregistre i EØS.

Et sentralt formål med digitaliseringsdirektivet er å legge til rette for at det indre marked skal kunne fungere bedre. Det legges i direktivet opp til at stiftelse og registrering av visse typer selskaper bør være mest mulig lik i alle medlemsstater. I tillegg skal informasjon om selskaper deles mellom medlemsstatenes foretaksregistre, og aktører skal kunne få tak i riktig, oppdatert og tilstrekkelig informasjon om selskaper gjennom én felles nettportal.

Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at medlemsstatene legger til rette for digitale løsninger overfor selskaper og mellom registerførere i ulike medlemsstater. Det gjelder blant annet løsninger for nettbasert, elektronisk innsending og deling av informasjon, mulighet for å stifte og registrere selskaper med begrenset ansvar elektronisk, og å fremme løsninger for digital dialog mellom aktørene og offentlige myndigheter.

Det følger også av direktivet at avgifter ved bruk av registertjenester ikke skal overstige de faktiske administrative kostnadene ved registreringen i medlemsstaten. I tillegg stilles det krav om at opplysninger som leveres digitalt, også skal kunne brukes og gjenbrukes digitalt.

Digitaliseringsdirektivet ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Hoveddelen av direktivet trådte i kraft i EU 1. august 2021, mens artikkel 13i, 13j nr. 2 og 16 nr. 6 skal tre i kraft i EU 1. august 2023.

EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022 av 23. september 2022 innlemmer digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen. Gjennomføring av digitaliseringsdirektivet forutsatte på tidspunktet for EØS-komiteens beslutning lovendring. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022.

Endringsforslagene i proposisjonen gjelder først og fremst regelverket for aksjeselskaper og filialer av utenlandske foretak. Temaene som behandles er:

• elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper

• anerkjennelse av identifikasjonsmidler (elektronisk identifisering av personer)

• innsending, oppbevaring og offentliggjøring av opplysninger om selskaper

• gebyr for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene

• registrering av filialer av utenlandske foretak, og deling av informasjon om slike filialer

En rekke av direktivforpliktelsene er allerede gjennomført i norsk rett. Den digitale dialogen mellom næringslivet og offentlig sektor er i Norge basert på digitale fellesløsninger, som bidrar til at befolkningen kan få mer enhetlige tjenester på tvers av forvaltningen. To slike fellesløsninger er Enhetsregisteret og Altinn. Arbeidet med å utvikle gode fellesløsninger gjør at mange av de digitale løsningene som digitaliseringsdirektivet krever, allerede er på plass i Norge. Det er allerede utstrakt bruk av digitale løsninger ved registrering av foretak og andre enheter i Brønnøysundregistrene.

Det er likevel behov for enkelte tilpasninger i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet. Flertallet av lovforslagene i proposisjonen er forslag til hjemler i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven til å gi nærmere regler i forskrift. Direktivets bestemmelser er tekniske og detaljerte, og egner seg derfor etter departementets syn best i forskrift. I medhold av forskriftshjemlene vil det kunne gis nærmere regler for å gjennomføre visse krav i digitaliseringsdirektivet. Kostnader og eventuelle konsekvenser av slike regler må utredes konkret i forbindelse med utarbeidelse av forskriftsbestemmelsene. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi næringslivet, offentlige myndigheter og andre interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen. Departementet tar sikte på at forslag til forskriftsbestemmelser sendes på offentlig høring i løpet av 2023.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13i gir regler om «disqualified directors». Bestemmelsen stiller blant annet krav til at medlemsstatene skal ha regler om frakjennelse av retten til å ha tillitsverv i selskaper, for eksempel styreverv, og om mulighet til å ta i betraktning frakjennelse i andre medlemsstater. Eksempel på frakjennelse kan være ileggelse av konkurskarantene etter konkursloven § 142. Det er også krav til deling av informasjon om frakjennelse mellom foretaksregistre i EØS. Artikkel 13i reiser flere problemstillinger som departementet ser behov for å vurdere nærmere. I tillegg har artikkel 13i utsatt ikraftsettingstidspunkt. Flere EU-stater, blant annet Sverige og Finland, har ennå ikke vedtatt regler for å gjennomføre artikkel 13i. Departementet vil komme tilbake med forslag til regler for å gjennomføre artikkel 13i i en senere proposisjon. Resterende direktivforpliktelser behandles i denne proposisjonen.

EØS-komitébeslutningen og direktivet i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Endringer i gebyrstrukturen hos Brønnøysundregistrene

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår endringer i gebyrstrukturen for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester. I Prop. 1 S (2022–2023) for Nærings- og fiskeridepartementet side 106 står følgende om bakgrunnen og formålet med endringene:

«Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert med gebyrer.

(…)

I Ot.prp. nr. 61 (2002–2003) Om lov om endringer i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivningen ble det vedtatt et prinsipp om at registrene skulle vurderes gruppevis ut ifra hvilke kunder det ytes tjenester for. Resultatet ble to registergrupper. Foretaksregisteret skulle foruten registerets egne utgifter, også dekke kostnader ved Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret og Oppgaveregisteret. Løsøreregisteret skulle også dekke kostnadene ved Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret. Omfanget av de ulike registrene har endret seg mye siden 2003, og gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene er ikke tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle registrene. Det har også medført at Brønnøysundregistrenes gebyrbetalte registre er overpriset. Gebyrene i Løsøreregisteret var anslagsvis overpriset med 203 mill. kroner i 2021. Videre var gebyrene i Foretaksregisteret anslagsvis overpriset med om lag 42 mill. kroner i 2021.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte våren 2021 et forslag til ny gebyrstruktur for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester på høring med formål å etablere en hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112 om bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. I høringen foreslo departementet en vesentlig omlegging av gebyrstrukturen for Brønnøysundregistrene, der siktemålet er at gebyrene for gebyrbelagte registre skal dekke kostnadene til drift av det enkelte registeret. Helt konkret foreslås det å innføre gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret og registrering av konkursåpning i Konkursregisteret. Det er også et siktemål at det ikke skal kreves inn mer i gebyr enn det driften av registrene koster. Departementet foreslår derfor å unnta enkelte, små registre fra gebyrstrukturen. Den samlede overprisingen ved etablering av en ny gebyrstruktur er anslått til om lag 105 mill. kroner.

Forslag til ny gebyrstruktur har vært på alminnelig høring, med høringsfrist 15. august 2021. Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å vurdere innkomne høringsinnspill, og lage et endelig forslag til ny gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene.»

Departementet følger i proposisjonen opp enkelte av lovforslagene i høringsnotatet av 19. mai 2021. Hovedforslaget er en ny bestemmelse i enhetsregisterloven om at det skal betales gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret.

1.3 Endringer i tilknytningskrav for daglig leder, styremedlemmer mv.

I aksjeloven og enkelte andre foretakslover stilles krav til tilknytning for deler av selskapsledelsen. Departementet foreslår endringer i disse reglene.

Regjeringen har som mål om å øke eksporten, utenom olje og gass, med 50 prosent og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. For å oppnå dette trenger vi norske foretak som har kompetanse og kapital til å utvikle nye klimavennlige varer og tjenester. Forslaget vil gjøre det enklere for foretakene å velge den selskapsledelsen som er best kvalifisert til å utnytte mulighetene i det grønne skiftet. Samtidig ivaretas behovet myndighetene, næringslivet, og andre berørte parter og personer har for å få tak i selskapets ledelse. Selskapsledelsen skal kunne holdes ansvarlig dersom de ikke overholder sine plikter overfor myndighetene, kreditorer, eiere og andre samfunnsaktører. Departementet vurderer at endringsforslagene er egnede og nødvendige for å ivareta disse hensynene, og i samsvar med reglene i EØS-avtalen.

1.4 Rettelser av feil i lovverket

Departementet foreslår i proposisjonen rettelser av feil i aksjeloven, allmennaksjeloven, enhetsregisterloven, foretaksregisterloven, regnskapsloven og stiftelsesloven.

1.5 Nærmere om innholdet i proposisjonen

Kapittel 2 gir en oppsummering av bakgrunnen for forslagene om gjennomføring av digitaliseringsdirektivet i norsk rett. I kapittel 3 omtales og kommenteres overordnede høringsinnspill til lovforslagene.

Forslag til gjennomføring av kravene i digitaliseringsdirektivet i norsk rett behandles i kapittel 4 til 8, mens kapittel 9 omhandler Stortingets samtykke til EØS-komiteens beslutning om å innlemme digitaliseringsdirektivet i norsk rett.

I kapittel 4 behandles reglene i direktivet artikkel 13g om elektronisk stiftelse og registrering av selskaper mv., om maler for elektronisk registrering og stiftelse, om krav til informasjon om stiftelse og registrering, samt elektronisk innsending av informasjon om selskaper.

Direktivet stiller krav om at medlemsstatene har regler som åpner for at selskaper med begrenset ansvar, tilsvarende norske aksjeselskaper, kan stiftes elektronisk. Aksjeloven § 2-1 åpner allerede for at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk. Departementet foreslår på nåværende tidspunkt ikke nye regler om at andre foretaksformer enn aksjeselskaper kan stiftes elektronisk. Det foreslås imidlertid en ny forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 som åpner for å regulere elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer nærmere i forskrift, dersom det åpnes for elektronisk stiftelse i den enkelte foretaksloven. Ved behov vil det dermed kunne gis forskrift om dette for øvrige organisasjonsformer.

Det følger av aksjeloven § 2-1 første ledd at stiftelsesdokumentet for aksjeselskaper kan opprettes som et papirdokument eller gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning for stiftelse av aksjeselskaper. Departementet foreslår en endring av bestemmelsen, som innebærer at elektroniske løsninger for stiftelse kan utvikles av andre aktører og godkjennes av registerfører til bruk ved elektronisk stiftelse. Endringen vil gi økt fleksibilitet for registerfører, herunder gi registerfører mulighet til å se på prioritering av sine ressurser og potensielt et større utvalg av mulige tekniske løsninger.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 7 stiller krav til en saksbehandlingsfrist på fem virkedager ved registrering av selskaper som er stiftet elektronisk av fysiske personer ved bruk av maler som nevnt i direktivet. Departementet foreslår at saksbehandlingsfristen skal gjelde uavhengig av om stifterne er fysiske eller juridiske personer, og at det tas inn en ny bestemmelse om dette i foretaksregisterloven. For øvrige førstegangsmeldinger til Foretaksregisteret, foreslås det en saksbehandlingsfrist på ti virkedager. Saksbehandlingsfristen på ti virkedager vil blant annet gjelde for registrering av foretak som stiftes ved papirdokument og ved registrering av utenlandske foretak. Departementet foreslår å ta inn de nye saksbehandlingsfristene i foretaksregisterloven § 4-1. Forslaget innebærer ingen endringer i saksbehandlingsfristen for endringsmeldinger til Foretaksregisteret. Krav til fremdriften i behandlingen av endringsmeldinger vil fortsatt reguleres av forvaltningsloven § 11 a om at saker skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

Departementet foreslår i kapittel 4 også nye forskriftshjemler i foretaksregisterloven §§ 4-1 og 10-6 for å kunne fastsette nærmere bestemmelser om maler for elektronisk stiftelse og registrering, om offentliggjøring av informasjon om stiftelse og registrering, og krav til elektronisk innsendelse av informasjon om selskaper. Formålet er å kunne gi nærmere regler for å gjennomføre digitaliseringsdirektivet artikkel 13f, 13h og 13j nr. 1. Slike regler vil være tekniske og detaljerte. Departementet vurderer det derfor som mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift.

I kapittel 5 behandles digitaliseringsdirektivets krav i artikkel 13b knyttet til anerkjennelse av identifikasjonsmidler. Departementet foreslår en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven ny § 10-7 for å kunne fastsette nærmere regler om dette. Slike regler vil være tekniske og detaljerte. Departementet vurderer det derfor som mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift.

Kapittel 6 gjelder krav til innsending, oppbevaring og offentliggjøring av opplysninger registrert i Foretaksregisteret, som nevnt i digitaliseringsdirektivet artikkel 16 og 16a.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 16 gjelder hvordan medlemsstatenes registerførere skal samle inn, oppbevare og tilgjengeliggjøre opplysninger om selskaper som omfattes av direktivet. Departementet vurderer at flesteparten av kravene allerede er oppfylt i norsk rett, eller bør gjennomføres i forskrift. I punkt 6.5.1 foreslår departementet likevel en mindre justering av foretaksregisterloven § 10-1 om legitimasjonsvirkninger, for å gjennomføre krav i direktivet artikkel 16 nr. 5 om at opplysninger ikke kan gjøres gjeldende overfor tredjepart før det har gått 16 dager etter offentliggjøring av opplysningene, dersom tredjeparten kan bevise at det var umulig å ha kjennskap til opplysningene.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 16a regulerer allmennhetens rett til innsyn i opplysninger om visse selskaper. Departementet vurderer at disse kravene allerede er oppfylt i norsk rett. Det foreslås derfor ingen lovendringer på grunnlag av artikkel 16a, jf. punkt 6.5.2.

I kapittel 7 behandles krav i digitaliseringsdirektivet artikkel 13d, 13e og 19 om gebyr og betalingsmidler. Direktivet stiller blant annet krav om at gebyrer for nettbaserte tjenester skal være transparente. Departementet vurderer at dette kravet allerede er oppfylt i norsk rett. Direktivet stiller også krav om at gebyrer for elektroniske tjenester som nevnt i artikkel 16 ikke skal overstige kostnadene ved å levere tjenesten. Departementet foreslår å lovfeste et slik prinsipp i foretaksregisterloven § 4-1 og enhetsregisterloven ny § 16a. Forslaget har også sammenheng med endringer i gebyrstrukturen til Brønnøysundregistrene, jf. kapittel 10.

I kapittel 8 behandles krav i digitaliseringsdirektivet som gjelder elektronisk registrering mv. av filialer av utenlandske foretak. Digitaliseringsdirektivet artikkel 28a stiller krav om at slik elektronisk registrering skal være tilgjengelig. Etter norsk rett kan meldinger om registrering sendes inn og signeres elektronisk. Elektronisk signering krever imidlertid at innsender har norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet foreslår bestemmelser i foretaksregisterloven § 4-1 og enhetsregisterloven § 12 som gir adgang til å gi forskrift om elektronisk registrering av filialer av utenlandsk foretak.

Det følger av forarbeidene til enhetsregisterloven at filial av utenlandsk foretak er en registreringsenhet etter loven. Departementet foreslår at dette fastsettes uttrykkelig i enhetsregisterloven § 4.

Departementet foreslår nye bestemmelser i foretaksregisterloven § 4-1 og i enhetsregisterloven § 12 for å gjennomføre krav i digitaliseringsdirektivet artikkel 28b som gjelder elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer av utenlandsk foretak.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 28c og 30a har regler om utveksling av informasjon mellom europeiske foretaksregistre gjennom EUs registersammenkoblingssystem BRIS («Business Registers Interconnection System»). Departementet foreslår endringer i foretaksregisterloven § 8-3, en ny bestemmelse i enhetsregisterloven § 22a og endringer i regnskapsloven § 8-2 for å gjennomføre disse kravene.

Kapittel 9 gjelder Stortingets samtykke til innlemmelse av digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen. Gjennomføringen vil kreve lovendring. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Departementet tilråder at Stortinget gir samtykke.

Kapittel 10 gjelder forslag til endringer i gebyrstrukturen hos Brønnøysundregistrene. Departementet foreslår en ny § 16a i enhetsregisterloven om at det skal betales gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret. Etter forslaget kan det også kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres i Enhetsregisteret. Departementet foreslår også en bestemmelse om at departementet kan gi nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkreving i forskrift. Forslaget til enhetsregisterloven ny § 16a tilsvarer reguleringen av gebyr i foretaksregisterloven § 4-1.

Departementet foreslår også at det tas inn en bestemmelse i foretaksregisterloven § 4-1 og enhetsregisterloven ny § 16a om at gebyret skal dekke registrering, endringsmeldinger og en forholdsmessig andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene ved henholdsvis Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Forslaget har også sammenheng med gjennomføring av krav i digitaliseringsdirektivet som gjelder gebyr og betalingsmidler, jf. kapittel 7.

I kapittel 11 foreslår departementet endringer i tilknytningskravet for daglig leder, styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamlingen i aksjeloven, allmennaksjeloven og samvirkelova. Det foreslås at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i en EØS-stat, Storbritannia eller Sveits. For bedriftsforsamlingen foreslås en tilsvarende regel som for styret. Nåværende krav om at personer som er bosatt i en annen EØS-stat enn Norge eller i Storbritannia også må være statsborger av en slik stat, foreslås opphevet.

I kapittel 12 foreslås det rettelser i aksjeloven, allmennaksjeloven, enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og stiftelsesloven. Lovene hører under Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås også en rettelse i regnskapsloven, som hører under Finansdepartementet. Rettelsene er av ulik art. I noen tilfeller har lovteksten blitt utdatert som en følge av endringer i andre lover. I andre tilfeller dreier seg om redaksjonelle feil eller inkurier.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er behandlet i kapittel 13. Forslagene til gjennomføring av bestemmelser i digitaliseringsdirektivet vil legge til rette for økt bruk av digitale løsninger. Dette kan ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte økonomiske og administrative byrder. Tids- og ressursbesparelser ved stiftelse og registrering av selskaper og filialer kan innebære et lavere etableringshinder, som igjen gjør det enklere å starte næringsvirksomhet. Enkelte av forslagene vil kreve tekniske tilpasninger i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Andre forslag, slik som krav til utarbeidelse og offentliggjøring av informasjon og veiledninger om stiftelse og registrering av selskaper på engelsk, forventes å medføre noe økt administrasjon for Brønnøysundregistrene, som registerfører for henholdsvis Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Kostnadene knyttet til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

Forslagene som gjelder endringer i gebyrstrukturen hos Brønnøysundregistrene vil innebære økte kostnader for blant annet enkeltpersonforetak i forbindelse med nytt gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret. Forslagene vil også få konsekvenser for Brønnøysundregistrene. Dette gjelder tilpasning av systemer for å legge til rette for innbetaling av gebyr, og administrative konsekvenser med tanke på oppfølging. Kostnadene til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

Forslagene til endringer i tilknytningskravet vil gjøre det mulig å velge tillitspersoner blant en større krets. Forslaget vil også gjøre det enklere å rekruttere kandidater til selskapsledelsen, ved at flere selskaper ikke lenger vil trenge å søke om unntak.

Forslagene til rettelser i lovverket reduserer risikoen for misforståelser hos brukerne av lovene. Rettelsene innebærer ikke realitetsendringer, og har ikke andre økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslagene antas ikke å ha vesentlige negative næringspolitiske konsekvenser.