11 Endringer i tilknytningskrav for daglig leder, styremedlemmer mv.

11.1 Gjeldende rett

11.1.1 Aksjelovene og samvirkelova

Lovkrav om tilknytning for selskapsledelsen

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) §§ 5-1 første ledd. Forvaltningen av selskapet hører under styret, jf. aksjelovene §§ 6-12. Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt, jf. aksjelovene §§ 6-14 første ledd. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig, jf. aksjelovene §§ 6-13. Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelse.

Det følger av aksjelovene §§ 6-11 første ledd nr. 1 at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i Norge. Kravet om bosted i Norge gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de samtidig er bosatt i en EØS-stat, jf. §§ 6-11 første ledd nr. 2. Etter at Storbritannia ikke lenger er en medlemsstat i EU, ble regelen i aksjelovene §§ 6-11 første ledd nr. 2 utvidet til også å gjelde borgere i Storbritannia som er bosatt i Storbritannia eller en EØS-stat, og borgere i en EØS-stat som er bosatt i Storbritannia. Lovendringen trådte i kraft 1. desember 2021.

Tilknytningskravet gjelder også for medlemmer av bedriftsforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 6-36 andre ledd og aksjeloven § 6-35 første ledd. Ordningen med bedriftsforsamling har begrenset utbredelse blant norske selskaper. Departementet vil derfor i beskrivelsen av forslag til endringer i tilknytningskravet primært vise til daglig leder og styremedlemmer. Forslag til lovendringer gjelder imidlertid også for medlemmer av bedriftsforsamlingen, og hensynene bak bestemmelsene og endringene er de samme.

Aksjelovenes bestemmelser om styremedlemmer gjelder tilsvarende for varamedlemmer så langt de passer, jf. aksjeloven § 6-9 og allmennaksjeloven §§ 6-9 og 6-36 andre ledd fjerde punktum. Dette omfatter tilknytningskravet i aksjeloven § 6-11 og allmennaksjeloven §§ 6-11 og 6-36 andre ledd, jf. tolkningsuttalelse av 23. november 2007 fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene til bosted og nasjonalitet for daglig leder og styrets medlemmer, jf. aksjelovene §§ 6-11 første ledd andre punktum.

I vurderingen av søknader om unntak legger departementet vekt på muligheten for å fremme søksmål og fullbyrde rettskraftige avgjørelser mot selskapet og dets tillitspersoner. Norske selskaper har alminnelig verneting i den rettskrets der registrert hovedkontor ligger, jf. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 4-4 tredje ledd. At selskapets tillitspersoner er tilgjengelige, er avgjørende for at kreditorer, offentlige myndigheter og andre skal kunne få kontakt med selskapet og dermed kunne forfølge sine krav. Hovedregelen departementet praktiserer, er at det kan gjøres unntak for enten daglig leder eller styret.

Styrets medlemmer og daglig leder kan etter aksjelovene kapittel 6 representere selskapet utad og opptre på dets vegne, dersom det rettes krav mot selskapet, eksempelvis ved søksmål og fullbyrding av rettskraftige avgjørelser. Etter tvisteloven § 2-5 om stedfortreder for upersonlige rettssubjekter, er styrets leder etter lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 191 mottaker av forkynnelser og andre meddelelser til selskapet. Tilgjengelighetshensynet gjør seg også gjeldende for et eventuelt erstatningsrettslig ansvar styremedlem eller daglig leder pådrar seg som tillitsperson i selskapet, jf. aksjelovene kapittel 17.

Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) § 75 oppstiller tilknytningskrav for daglig leder og styremedlemmene i samvirkeforetak. Bestemmelsen tilsvarer reguleringen i aksjelovene §§ 6-11. Også etter samvirkelova § 75 kan departementet ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet til bosted og nasjonalitet for daglig leder og styrets medlemmer.

Erstatnings- og straffansvar for daglig leder og styrets medlemmer

Selskapet, aksjeeierne, kreditorer og andre, kan kreve at daglig leder og styremedlem erstatter skade som de i nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende, jf. aksjelovene §§ 17-1 første ledd. Daglig leder eller styremedlem vil normalt bare måtte erstatte tap grunnet forsømmelse av oppgaver som ligger innenfor deres ansvarsområde. Disse oppgavene er definert i aksjelovene, selskapets vedtekter og andre vedtak i generalforsamlingen. Styret er blant annet pålagt å sørge for «forsvarlig organisering av virksomheten», samt å påse at regnskap og formuesforvaltning er «gjenstand for betryggende kontroll», jf. aksjelovene §§ 6-12 første og tredje ledd.

Styreansvaret er individuelt, og det må foretas en konkret vurdering av det enkelte styremedlems handlinger eller unnlatelser, jf. Høyesteretts dom av 22. desember 2022 (HR-2022-2484-A) avsnitt 41. Flere eller alle styremedlemmene kan likevel bli ansvarlige for samme skade. Det er vanligvis ikke grunnlag for å pålegge ansvar for styremedlemmer som har stemt mot en transaksjon etter å ha advart mot den. Det samme gjelder når et styremedlem ikke var til stede da styret traff den tapsbringende beslutningen. Samtidig vil ikke styremedlemmer som med vilje ikke møter opp for å unngå å ta del i en beslutning, automatisk være uten ansvar for beslutningene som ble tatt. Også medlemmer av bedriftsforsamlingen kan bli erstatningsansvarlig etter aksjelovene §§ 17-1.

For daglig leder og styremedlemmer i samvirkeforetak gjelder tilsvarende regler om erstatningsansvar, jf. samvirkelova § 153.

Styremedlemmer, daglig leder og medlemmer av bedriftsforsamlingen kan også idømmes strafferettslig ansvar for overtredelse av bestemmelser i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). Det kan for eksempel være aktuelt å anvende bestemmelsene om økonomisk utroskap og regnskapsovertredelse (straffeloven §§ 390 til 394) og kreditorvern (straffeloven kapittel 31) overfor tillitspersoner i et foretak.

Tillitspersoner i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan også straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år for overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av aksjelovene, jf. aksjelovene §§ 19-1 første ledd. Samvirkelova har ikke egne straffebestemmelser.

Formålet med tilknytningskravet

Før 1957 stilte ikke lovgivningen noen tilknytningskrav for styremedlemmer i aksjeselskaper. I lov 6. juli 1957 nr. 4 om aksjeselskaper (opphevet) § 48 ble det innført et krav om at minst halvdelen av styrets medlemmer skulle være bosatt i Norge og ha bodd her de siste to år. I innstillingen fra aksjelovkomiteen av 1947 står det:

«Loven bør imidlertid av nærliggende grunner sørge for at det i alle norske aksjeselskaper i hvert fall er noen styremedlemmer som er innenfor norsk lovs og norske myndigheters rekkevidde og som har fast tilknytning til riket. Det synes rimelig å stille slike krav til 2/3 av styremedlemmene, derunder styreformannen. Det bør dog formentlig være adgang til dispensasjon.»

Justisdepartementet gjorde noen endringer i kravet sammenlignet med komiteens forslag. Justisdepartementet skrev i merknaden til loven § 48 i Ot.prp. nr. 4 (1957) side 60:

«Når det gjelder bopel i Norge som betingelse for å være medlem av styret, jfr. første ledd i departementets utkast, har man ansett det tilstrekkelig at dette vilkår oppstilles for halvdelen av styremedlemmene.»

I lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (opphevet) § 8-5 ble tilknytningskravet utvidet til også å gjelde for daglig leder.

Tilknytningskravet ble endret i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen. Kravet om bosted i Norge skulle ikke gjelde for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de samtidig er bosatt i en EØS-stat. Unntaket i aksjeloven av 1976 trådte i kraft 1. januar 1994, og ble begrunnet i EØS-avtalens regler om ikke-diskriminering. I NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper side 151 står følgende om begrunnelsen for bostedskravet:

«Bostedskravet er begrunnet ut fra jurisdiksjonsbetraktninger. Dersom […] personer i ledelsen skulle komme i ansvar, vil det være en fordel om de er undergitt norsk tvangsmyndighet. Ansvar for styremedlemmer og daglig leder kan være praktisk, og det er av betydning at man har muligheter for å få fullbyrdet kravet.»

Kravet om to års forutgående botid for minst halvdelen av styrets medlemmer og daglig leder ble opphevet i forbindelse med at gjeldende aksjelover ble vedtatt i 1997. Kravet ble fjernet for borgere i andre nordiske land allerede i 1983. I 1992 ble kravet fjernet for borgere i en EØS-stat som var bosatt i en slik stat. Som begrunnelse for dette ble det i merknad til aksjeloven § 6-11 i kapittel 15 i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) uttalt:

«Justisdepartementet er enig med Aksjelovutvalget i at kravet til forutgående botid bør sløyfes. Det må antas at det i første rekke er borgere fra andre EØS-land som det kan være aktuelt at påtar seg verv i ledelsen i norske aksjeselskaper. Søknadene om dispensasjon etter gjeldende § 8-5 første ledd tyder i hvert fall på det. Bestemmelsen vil derfor ha liten praktisk betydning når man på grunn av EØS-avtalen uansett må gjøre unntak for borgere fra disse landene. Departementet viser også til at det verken etter den svenske, danske eller finske aksjeloven er krav om botid.»

Bestemmelsen om tilknytningskrav i samvirkelova § 75 tilsvarer reguleringen i aksjelovene §§ 6-11. Hensynene bak tilknytningskravet i aksjeloven og allmennaksjeloven gjelder derfor tilsvarende for samvirkelova § 75.

11.1.2 Avtaler om doms- og tvangsmyndighet

Unntaket i aksjelovene §§ 6-11 første ledd og samvirkelova § 75 for personer som er bosatt i, og statsborgere av, en EØS-stat, er også underbygget av flere avtaler mellom Norge og andre EØS-stater om doms- og tvangsmyndighet og overlevering av personer.

Norge har gjennom konvensjon 30. oktober 2007 nr. 27 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker (Luganokonvensjonen) mulighet til å forfølge krav mot personer bosatt i EU, Danmark (som står utenfor EUs justissamarbeid), Island og Sveits. Formålet med konvensjonen er å styrke det rettslige samarbeidet mellom konvensjonsstatene gjennom felles regler om domsmyndighet i internasjonale saker. Konvensjonen inneholder regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer truffet av domstolene i andre konvensjonsstater.

Luganokonvensjonen gir mulighet til å holde tillitspersoner ansvarlig for brudd på norsk lovgivning, privatrettslige avtaler mv., også utenfor norsk territorium.

For å sikre at dommer i sivile saker fortsatt kan forfølges gjensidig i Norge og Storbritannia, har statene inngått en avtale om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile dommer, som bygger på en eksisterende avtale1 mellom Norge og Storbritannia fra 1961. Avtalen ble inngått 13. oktober 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Avtalen skal sikre at sivilrettslige krav fortsatt skal anerkjennes og fullbyrdes mellom Storbritannia og Norge.

Norge har inngått en avtale om overlevering av personer mellom EU, Island og Norge. Avtale 28. juni 2006 mellom Den europeiske union og republikken Island og Kongeriket Norge om overleveringsprosedyre mellom medlemsstatene i Den europeiske union og Island og Norge, gir mulighet til å få overlevert personer til Norge etter utstedelse av en arrestordre (på nærmere vilkår). Det innebærer blant annet at personer dømt til fengsel eller annen frihetsberøvelse i minst fire måneder, kan overleveres til Norge fra en av avtalestatene. Lov 20. januar 2012 nr. 4 om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre (arrestordreloven) gjennomfører avtalen i norsk rett.

11.1.3 Etableringsretten

EØS-avtalen artikkel 31 og 34 inneholder regler om fri bevegelighet for selvstendig næringsdrivende og selskaper som skal utøve økonomisk virksomhet på stabil og vedvarende måte i en annen EØS-stat. Etableringsretten skal bidra til å «fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom [EØS-statene], med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler», jf. EØS-avtalen artikkel 1 nr. 1. EØS-avtalen artikkel 31 og 34 gjelder som norsk lov, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) § 1.

Etablering kan enten skje ved å opprette et nytt selskap i en annen EØS-stat («primæretablering»), eller ved å opprette en filial i en annen EØS-stat enn der selskapet har sitt hovedsete, hovedadministrasjon eller hovedforetak («sekundæretablering»). Forbudet mot etableringshindringer gjelder både for oppstart av virksomhet i en annen EØS-stat og etterfølgende utøvelse av denne virksomheten over tid.

Restriksjoner på etableringsretten kan innføres dersom de er begrunnet i allmenne hensyn, slik som offentlig orden, sikkerhet, folkehelsen, beskyttelse av kreditorer og minoritetseiere mv., jf. EØS-avtalen artikkel 33 og praksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen. For at slike restriksjoner skal være tillatt etter EØS-avtalen, må de også være egnede, nødvendige og forholdsmessige.

Selskapsretten er ikke fullharmonisert i EØS. Det er imidlertid vedtatt en rekke EU-direktiver på selskapsrettens område som ledd i gjennomføringen av etableringsretten. Det sentrale direktivet er direktiv (EU) 2017/1132 om visse aspekter ved selskapsrett. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Det inneholder visse minstekrav som også berører selskapsledelsen, for eksempel om at personer kan frakjennes retten til å være styremedlem, jf. artikkel 13i i direktivet. Se punkt 1.1 om gjennomføring av bestemmelsen i norsk rett.

I en dom fra 15. juli 2021 (sak E-9/20, EFTAs overvåkningsorgan mot Norge) kom EFTA-domstolen til at tilknytningskravet i aksjelovene §§ 6-11 og allmennaksjeloven § 6-36 er i strid med EØS-avtalen artikkel 31.

Domstolen la til grunn at bestemmelsen utgjør en restriksjon på den frie etableringsretten. Hensynet til effektiv håndhevelse og fullbyrdelse av rettsavgjørelser og krav mot tillitspersoner, kan begrunne restriksjoner på etableringsretten. EFTA-domstolen konkluderte imidlertid med at nåværende utforming av tilknytningskravet i aksjelovene ikke er egnet eller nødvendig for å ivareta dette hensynet.

EFTA-domstolen la vekt på at tillitspersoner som er bosatt i en annen EØS-stat enn Norge, også må være statsborger av en slik stat. Dette i motsetning til tillitspersoner bosatt i Norge, hvor det ikke stilles noe krav til nasjonalitet. Når bosted i Norge er ansett tilstrekkelig til å oppfylle hensynene bak tilknytningskravet, er kravet om både bosted i en annen EØS-stat og å være statsborger av en slik stat, hverken egnet eller nødvendig, jf. avsnitt 96 i dommen.

Domstolen viste også til at det kombinerte krav om å være både bosatt i og statsborger av en EØS-stat, bare gjelder for halvdelen av styrets medlemmer. Regelen er således ikke til hinder for at de øvrige styremedlemmene unndrar seg sivil- eller strafferettslig ansvar, jf. avsnitt 93 i dommen.

11.2 Utenlandsk rett

Sverige har én aksjelov som omfatter både «privata» og «publika» aksjeselskaper. Skillet mellom selskapsformene er i hovedsak knyttet til at publika aktiebolag kan tilby sine aksjer i et regulert marked. Dette tilsvarer i det vesentlige det norske skillet mellom allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper. Den svenske aktiebolagslagen (2005:551) har bestemmelser om tilknytningskrav for styremedlemmer og for administrerende direktør («verkställande direktör»). Det følger av aktiebolagslagen kapittel 8 §§ 9 og 30 at minst halvparten av styremedlemmene og administrerende direktør skal være bosatt innenfor EØS. Det svenske foretaksregisteret (Bolagsverket) kan gjøre unntak fra bostedskravet i enkelttilfeller. Aktiebolagslagen kapittel 8 § 3 tilsvarer aksjelovenes regler om varamedlemmer og observatører i §§ 6-9.

I Finland gir aktiebolagslagen (2006/624) regler for både aksje- og allmennaksjeselskaper. Minst ett av styrets medlemmer skal være bosatt innenfor EØS, jf. aktiebolagslagen kapittel 6 § 10 andre ledd. Daglig leder skal alltid være bosatt innenfor EØS, jf. aktiebolagslagen kapittel 6 § 19 første ledd. Registermyndigheten kan gi unntak fra kravet om bosted for styremedlemmene og daglig leder. Bestemmelsene for styremedlemmer gjelder også varamedlemmer, jf. aktiebolagslagen kapittel 6 § 8 første ledd siste setning.

I Danmark skilles det mellom anparts- og aksjeselskaper, som tilsvarer henholdsvis aksje- og allmennaksjeselskaper. Danmark har en felles lov om aktie- og anpartsselskaper; (selskabsloven) LBK nr. 619 av 28. april 2015. Loven oppstiller en registreringsordning for utenlandske personer i selskapsledelsen i danske selskaper som sikrer at disse personenes identitet er kjent. Registreringen skal blant annet gi opplysninger om statsborgerskap, passopplysninger og digital signatur. Det er ikke særskilte vilkår om statsborgerskap eller bosted for styremedlemmer eller daglig ledelse i selskabsloven. For varamedlemmer gjelder bestemmelsene om styremedlemmer og medlemmer i bedriftsforsamlingen («tilsynsråd») når de deltar i disse organene, jf. selskabsloven § 111 fjerde ledd.

Island stiller krav om at minst halvdelen av styrets medlemmer og daglig leder har bosted på Island, jf. § 66 i lov om allmennaksjeselskaper (lov nr. 2/1995) og § 42 i lov om aksjeselskaper (lov nr. 138/1994). Vilkåret gjelder ikke for personer som enten er statsborgere av en EØS-stat eller bosatt i en EØS-stat. Bostedskravet gjelder heller ikke for statsborgere av en EFTA-stat eller Færøyene. Selskapene har meldeplikt dersom styremedlemmer og daglig leder ikke lenger oppfyller vilkårene etter loven. Det islandske foretaksregisteret har hjemmel til å avregistrere tillitspersoner dette gjelder. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har åpnet sak mot Island om tilknytningskravet. I en grunngitt uttalelse fra 11. desember 2019 viser ESA til at de islandske kravene ikke er i samsvar med EØS-avtalen. Den grunngitte uttalelsen ble sendt før EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-9/20, og det er ikke klart hva utfallet i saken mot Island blir.

11.3 Høringsnotat 21. november 2019

Departementet sendte 21. november 2019 høringsnotatet Høring om endringer i aksjelovgivningen mv. om tilknytningskrav for styremedlemmer og daglig leder på offentlig høring. Høringsfristen var 16. januar 2020.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Domstolene i Norge

• Finanstilsynet

• Folketrygdfondet

• Forbrukertilsynet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Norges Bank

• Regelrådet

• Riksrevisjonen

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Tolletaten

• Økokrim

• Handelshøyskolen BI

• Norges Handelshøyskole

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Akademikerne

• AksjeNorge

• Aksjonærforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Eiendom Norge

• Energi Norge

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Hovedorganisasjonen Virke

• IKT-Norge

• KS-Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norsk Industri

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norsk Venturekapitalforening

• NTL Skatt

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Pensjonskasseforeningen

• Regnskap Norge

• SMB Norge

• Sparebankforeningen i Norge

• Verdipapirfondenes Forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Advokatfirmaet BAHR AS

• Advokatfirmaet CLP DA

• Advokatfirmaet Føyen AS

• Advokatfirmaet Grette AS

• Advokatfirmaet Hjort AS

• Advokatfirmaet Haavind AS

• Advokatfirmaet Pricewaterhousecoopers AS

• Advokatfirmaet Schjødt AS

• Advokatfirmaet Selmer AS

• Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

• Advokatfirmaet Thommessen AS

• Advokatfirmaet Wiersholm AS

• Advokatfirmaet Østgård DA

• Arntzen de Besche Advokatfirma AS

• Brækhus Advokatfirma DA

• CMS Kluge Advokatfirma AS

• Deloitte Advokatfirma AS

• Ernst & Young Advokatfirma AS

• Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma AS

• KPMG Law Advokatfirma AS

• Kvale Advokatfirma DA

• SANDS Advokatfirma DA

• Wikborg Rein Advokatfirma AS

• Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS

• BN Bank ASA

• Danske Bank

• DNB ASA

• Handelsbanken

• Landkreditt Bank AS

• Nasdaq Clearing Oslo

• Nasdaq Oslo ASA

• Nordea Bank ABP, filial i Norge

• Nordic Trustee AS

• Oslo Børs ASA

• Pareto Bank ASA

• SIX x-clear AG

• SpareBank 1

• Sparebanken Sør

• Verdipapirsentralen ASA

Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:

• Brønnøysundregistrene

• Finanstilsynet

• Advokatfirmaet Wiersholm AS

• Brækhus Advokatfirma DA

• Den Norske Advokatforening

• Landsorganisasjonen i Norge

• NTL Skatt

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Datatilsynet

• Domstolene i Norge

• Konkurransetilsynet

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Norges Bondelag

Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.

11.4 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet av 21. november 2019 foreslo departementet endringer i tilknytningskravet for daglig leder og styret. Det ble foreslått at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skulle være bosatt enten i en EØS-stat eller EFTA-stat eller være borger av en EØS-stat eller en EFTA-stat. Kravet om at personer som er bosatt i en annen EØS-stat enn Norge, samtidig må være borgere av en EØS-stat, ble foreslått opphevet.

I tillegg foreslo departementet å innføre et krav om at minst ett av styremedlemmene som deltar i styrebehandlingen må oppfylle kravet om å være bosatt i en EØS-stat eller en EFTA-stat.

Adgangen for departementet til å gjøre unntak fra tilknytningskravet i enkelttilfeller ble foreslått videreført.

Det ble også foreslått krav om registrering i Foretaksregisteret av hvem som kan representere foretaket i rettergang og motta forkynnelser på vegne av foretaket.

Bestemmelsene med tilknytningskrav ble utvidet i etterkant av Storbritannias uttreden av EU i 2020, jf. lov 28. mai 2021 nr. 51 om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav). Omtalen i høringsnotatet i 2019 er basert på ordlyden i aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven §§ 6-11 og 6-36, og samvirkelova § 75 slik disse lød i 2019.

11.5 Høringsinstansenes syn

11.5.1 Tilknytning for daglig leder, styremedlemmer mv.

Advokatfirmaet WiersholmAS og NTL Skatt er enige i forslaget i høringsnotatet. Finanstilsynet har ikke merknader til forslaget, men viser til at finanslovgivningen kan gi grunnlag for å stille krav overfor daglig leder og styremedlemmer som har samme formål som tilknytningskravet.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen),Brækhus Advokatfirma DA (Brækhus) og Landsorganisasjonen i Norge viser til at forslaget vil ha uheldige konsekvenser. Dersom det er tilstrekkelig at halvdelen av styret er borger av en EØS-stat, vil dette innebære at styret i norske selskaper utelukkende kan bestå av personer som ikke har noen reell tilknytning til Norge eller andre EØS-stater. Dette samsvarer dårlig med begrunnelsen for dagens tilknytningskrav. Dersom medlemmer av selskapsledelsen skulle komme i ansvar, vil det være en fordel om de er undergitt norsk tvangsmyndighet.

Brækhus skriver at dette kan føre til at norske aksjeselskaper har et styre som «for eksempel bare består av tyske statsborgere hjemmehørende i India».

Advokatforeningen viser til at selskapsrettslige regler bygger på en forutsetning om at det skal være mulig for norske myndigheter å oppnå kontakt med daglig leder eller i det minste en representant for selskapet. Den praktiske betydningen av erstatningsansvar for medlemmer av ledelsen i aksje- og allmennaksjeselskaper har økt siden reglene ble vedtatt. Foreningen viser til at høringsnotatet ikke inneholder en vurdering av hvordan opphevelse av bostedskravet vil påvirke muligheten for å holde selskapsledelsen ansvarlig for brudd på sine plikter etter aksjelovene, og beskriver tvistelovens og Luganokonvensjonens bestemmelser om stedlig domsmyndighet mv.

11.5.2 Krav til når styret er beslutningsdyktig

Advokatfirmaet Wiersholm AS skriver at bestemmelsen svært sjelden vil ha en praktisk betydning. Selv i disse sjeldne tilfellene vil det være høyst usikkert om den i det enkelte tilfelle vil øke dekningsmulighetene for saksøkerne. Det er en generell utfordring at regler om vedtaksførhet kan gjøre det umulig å etablere et vedtaksført styre. Advokatfirmaet viser til at aksjelovene ikke gir svar på hvordan slike situasjoner skal håndteres. Det er antatt at løsningen må være at det aktuelle spørsmålet må behandles i selskapets generalforsamling. Styret vil ofte være besluttende organ i saker av konfidensiell karakter, for eksempel ved inngåelse av avtaler med konfidensialitetsklausuler eller i saker om daglig leders stilling mv. I selskaper med en bred aksjeeierkrets vil det være problematisk å forelegge slike saker for generalforsamlingen.

Brækhus viser til at det følger av aksjelovene §§ 6-24 at det alltid vil delta minst ett styremedlem som oppfyller tilknytningskravet i aksjelovene §§ 6-11. Det er da ikke behov for den foreslåtte bestemmelsen. Det kan tenkes tilfeller hvor et varamedlem som ikke oppfyller tilknytningskravet trer inn for et styremedlem som oppfyller disse kravene. Brækhus skriver at det vil ha begrenset praktisk verdi å innføre regler som bare er aktuelle i slike sjeldne unntakstilfeller.

11.5.3 Representasjon i rettergang

Advokatforeningen og Brækhus skriver at det er uklart hvilken verdi et krav om registrering i Foretaksregisteret av hvem som kan representere foretaket i rettergang og motta forkynnelser på vegne av foretaket vil ha. Disse høringsinstansene viser til at styreleder eller enestyre er selskapets lovlige stedfortreder i rettsprosesser. En registrering av hvem som kan motta kunngjøringer på selskapets vegne vil ha begrenset verdi. Brønnøysundregistrene skriver at opplysninger om hvem som er selskapets stedfortreder i rettergang bare vil være relevant for noen få foretak. Denne informasjonen kan enkelt fås ved å kontakte selskapet. Det vil uansett være tilstrekkelig å kontakte styreleder, også i tilfeller hvor myndighet til å representere selskapet i rettergang er delegert til andre. Forslaget vil ikke nødvendigvis gjøre det klarere hvem som skal representere selskapet i rettergang. Det er også risiko for at informasjon i Foretaksregisteret om stedfortreder blir utdatert.

11.6 Departementets vurdering

11.6.1 Utøvelsen av vervet som daglig leder, styremedlem mv.

Aksjeselskapet er den sammenslutningsformen som er mest utbredt i Norge. Eierne hefter bare for selskapets gjeld med det innskuddet de har gjort i selskapet (aksjekapitalen). Verdiskapingen som skjer i aksjeselskaper er viktig for samfunnet og bidrar til å finansiere den norske velferdsstaten. Begrenset ansvar gjør det enklere for aksjeselskaper å hente inn kapital gjennom å gi investorer en eierandel i selskapet. Begrenset ansvar innebærer også noen utfordringer, blant annet knyttet til at selskapet kan ta for høy økonomisk risiko. Det er derfor både rimelig og nødvendig at det stilles krav som skal ivareta interessene til eiere, kreditorer, medkontrahenter, ansatte og offentlige myndigheter. Lignende hensyn gjelder for allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak.

Begrunnelsen for at det i aksjeloven av 1957 ble innført krav om at minst halvdelen av styrets medlemmer skulle være bosatt i Norge, var todelt: For det første skulle en andel av selskapsledelsen i norske selskaper ha fast tilknytning til Norge. For det andre skulle en andel av styrets medlemmer være innenfor norsk lovs og norske myndigheters rekkevidde.

Tilknytningskravet innebærer en begrensning i aksjeeiernes og medlemmenes rett til fritt å velge de tillitspersoner disse ønsker. Denne begrensningen må vurderes opp mot reglene om det indre marked, som skal sikre at markedet i hele EØS fungerer på samme måte som et nasjonalt marked. Flere grunner taler etter departementets syn for at selskapsledelsen har en fast tilknytning til EØS.

Geografisk nærhet har betydning for forvaltningen av selskapet, og hvordan selskapsledelsen ivaretar sine forpliktelser overfor myndigheter, ansatte og kreditorer. Daglig leder og styremedlemmenes oppholdssted behøver ikke nødvendigvis å være til hinder for at disse på forsvarlig måte kan ivareta sine verv. Bruk av digitale kommunikasjonsformer som e-post og videokonferanseløsninger kan redusere behovet for fysisk tilstedeværelse, men vil ikke alltid være tilstrekkelig for å drive et selskap på en forsvarlig måte.

Departementet viser også til at norsk rett ikke stiller krav om at et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak har ansatte i Norge eller EØS. Det er heller ikke et krav at foretaket har en fysisk tilstedeværelse i Norge eller EØS gjennom å eie eller leie kontor- eller produksjonslokaler her. Adresse i Norge der foretaket kan nås, skal imidlertid oppgis, jf. foretaksregisterloven §§ 3-1, 3-1 a og 3-2.

Ved vurderingen av egnetheten til daglig leder og det enkelte styremedlem, kan bosted og den reisetid som går med i forbindelse med utøvelsen av vervet være del av vurderingen. For alle praktiske formål vil det være enklere å få tak i en styreleder som er bosatt i Stockholm enn en styreleder bosatt i Buenos Aires. Departementet viser også til omtalen av muligheten til å holde selskapsledelsen ansvarlig, jf. punkt 11.6.2 nedenfor. Samtidig viser departementet til at det ikke nødvendigvis er enklere for en tillitsvalgt på en fabrikk i Kristiansand å få tak i en daglig leder som er bosatt i Alta, enn en daglig leder bosatt i Ålborg, jf. også EFTA-domstolens uttalelse i sak E-3/98 (Rainford-Towning) avsnitt 36.

Selskaper trenger styrer med variert kompetanse. Hensynet til at styrets medlemmer har fast tilknytning til EØS må balanseres mot behovet for å velge personer med ulik kompetanse og bakgrunn. Krav til sammensetningen i styrer i privateide selskaper setter krav til eiernes valg av hvem som skal forvalte selskapet. Dermed griper slike krav inn i grunnleggende premisser for utøvelse av næringsvirksomhet i Norge. Dette gjelder særlig selskapets autonomi og eiernes rett til selv å velge tillitspersoner som skal sikre forsvarlig forvaltning og drift. Aksjeeierne i selskapet bør ha stor frihet til å velge de styremedlemmer som etter deres skjønn best kan ivareta de behov selskapet har. Offentlige krav til styrets sammensetning må avveies mot dette hensynet.

Dette hensynet ivaretas ved at det bare stilles krav om bosted for halvdelen av styrets medlemmer, i tillegg til daglig leder. Det settes ikke krav til hvordan styret for øvrig skal settes sammen, og man har derfor frihet til å ha styremedlemmer uten fast tilknytning til EØS, så lenge dette ikke overstiger en halvdel av styrets medlemmer. I tillegg knytter kravet seg også bare til bosted. Det stilles ikke krav til hvem som skal inn i styret. Aksjeeierne kan fortsatt vurdere hva som er relevant kompetanse, erfaring og egenskaper for sitt styre. Så lenge kravene bare stilles for noen av styremedlemmene, er det departementets vurdering at det ikke innebærer en uforholdsmessig begrensning av eiernes valgfrihet.

11.6.2 Muligheten for å holde selskapsledelsen ansvarlig

Selskapet, aksjeeiere eller andre kan kreve at daglig leder eller styremedlem erstatter skade som de forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende i egenskap av å være daglig leder eller styremedlem, jf. aksjelovene §§ 17-1 første ledd. «Andre» omfatter blant annet offentlige myndigheter. Styremedlemmer kan for eksempel bli erstatningsansvarlige dersom selskapet ikke har gjennomført forskuddstrekk i lønnsutbetalinger eller betalt arbeidsgiveravgift, jf. Høyesteretts dom av 9. mars 2021 (HR-2021-530-A). Departementet viser også til at daglig leder og styremedlemmer kan holdes strafferettslig ansvarlig etter aksjelovene §§ 19-1 for overtredelser av aksjelovenes bestemmelser.

Krav om bosted i en EØS-stat vil etter departementets vurdering bidra til at daglig leder og styret kan holdes ansvarlig for skader, feil og unnlatelser de begår i utøvelsen av sine verv. I sivile saker vil Luganokonvensjonen ivareta hensynet til at erstatningskrav mot daglig leder eller styremedlem bosatt i en konvensjonsstat kan anerkjennes og fullbyrdes. Hovedregelen etter konvensjonen er at en sak skal reises i den konvensjonsstaten der saksøkte har sitt bosted, jf. artikkel 2. Der det foreligger arrestordre for «ettersøkt person for strafforfølging eller fullbyrding av fridomsstraff eller ein annan fridomsrøvande reaksjon», kan personen utleveres til Norge dersom vedkommende befinner seg i EU, jf. arrestordrelovens bestemmelser.

Nasjonalitet har ikke betydning etter Luganokonvensjonen. Heller ikke etter arrestordreloven er vilkårene for utlevering knyttet til statsborgerskap. I høringsnotatet 21. november 2019 ble det foreslått at alle styrets medlemmer kunne være bosatt hvor som helst i verden så lenge minst halvdelen var statsborger av en EØS-stat. Departementet viser til at en slik regel ikke er egnet til å ivareta formålet om anerkjennelse og fullbyrdelse etter Luganokonvensjonen, eller for utlevering etter arrestordreloven. Konvensjonen vil ikke ivareta hensynet til anerkjennelse og fullbyrdelse av krav mot statsborgere av en EØS-stat som er bosatt utenfor konvensjonsstatene. Det samme gjelder for arrestordreloven. Departementet foreslår derfor at det fortsatt stilles krav om bosted i en EØS-stat. Departementet har derimot kommet til at det ikke lenger skal stilles krav til nasjonalitet, se også punkt 11.6.4.

Digitaliseringsdirektivet inneholder krav til at EØS-statene skal ha regler om at personer skal kunne frakjennes retten til å inneha tillitsverv i selskaper, for eksempel styreverv. I Norge gjelder regler om konkurskarantene, jf. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 142. Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke verv som tillitsperson i et foretak, kan også fratas retten til for fremtiden å ha et slikt verv, jf. straffeloven § 56 første ledd bokstav b. Digitaliseringsdirektivet stiller også krav til at EØS-statene skal utveksle informasjon om personer som er frakjent retten til å inneha tillitsverv i et selskap, jf. beskrivelsen i punkt 1.1. Reglene vil bidra til å redusere risikoen for at personer bosatt i en EØS-stat, som har utøvd sitt verv på en måte som kan føre til erstatningsansvar eller straff, settes inn som tillitsperson i et selskap hjemmehørende i en annen EØS-stat.

Styreansvaret er individuelt. Kravet om bosted i en EØS-stat skal gjelde for minst halvdelen av styrets medlemmer. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, jf. aksjelovene §§ 6-24 første ledd. Det samme gjelder for styret i et samvirkeforetak, jf. samvirkelova § 86 første ledd. Det betyr at minst ett styremedlem som oppfyller bostedskravet må være til stede eller delta i styrebehandlingen, da kravet til antall styremedlemmers tilstedeværelse på styremøter overstiger kravet om antall styremedlemmer som må oppfylle bostedskravet. For eksempel vil det i et styre med seks medlemmer, være krav om at minst tre oppfyller bostedskravet. Samtidig vil minst fire av disse måtte være til stede eller delta under styrebehandlingen for at styret skal være beslutningsdyktig. Minst ett av styremedlemmene må nødvendigvis da oppfylle tilknytningskravet for at tilstrekkelig antall styremedlemmer er til stede eller deltar. Det kan tenkes unntak i tilfeller hvor ett eller flere varamedlemmer som ikke oppfyller bostedskravet må tre inn for ett eller flere styremedlemmer som oppfyller bostedskravet. Dette antas å være en nokså sjelden situasjon.

Departementet vil også understreke at styrets medlemmer skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, jf. aksjelovene §§ 6-12. De skal påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret har plikt til å handle dersom selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig, jf. aksjelovene §§ 3-5. Dette ansvaret er ikke nødvendigvis knyttet til ett enkelt styrevedtak eller deltakelse i et styremøte. Selv om et medlem av styret ikke har vært klar over selskapets økonomiske stilling, kan vedkommende bli erstatningsansvarlig etter aksjelovene §§ 17-1. I Høyesteretts dom av 14. desember 2017 (HR-2017-2375-A) ble daglig leder erstatningsansvarlig for tap som følge av mangelfulle regnskaps- og rapporteringsrutiner i foretaket. I den aktuelle saken var også styrets leder og et styremedlem saksøkt, men disse inngikk forlik før saken kom opp for Høyesterett.

I spørsmålet om hvordan bostedskravet skal utformes, har departementet vurdert forholdet til Liechtenstein. Fyrstedømmet er part i EØS-avtalen, men er foreløpig ikke tilsluttet Luganokonvensjonen. Liechtenstein er heller ikke part i avtalen om overlevering av personer mellom EU, Island og Norge av 28. juni 2006, se punkt 11.1.2. Liechtenstein har ca. 38 000 innbyggere. Departementet vurderer risikoen for at tillitspersoner i norske foretak kan unndra seg sivil- eller strafferettslig ansvar ved å bosette seg i Liechtenstein som lav, og foreslår ikke særregler for Liechtenstein. Liechtenstein har et unntak fra EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for personer, jf. protokoll 15 til avtalen, slik at det ikke er like enkelt å bosette seg der som i andre EØS-stater. Departementet viser også til at EØS-avtalens regler om etableringsrett gjelder i Liechtenstein, herunder regler som skal sikre minoritetseiere, kreditorer mv.

11.6.3 Etableringsretten

Departementet har vurdert om et krav til at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i en EØS-stat vil være i overensstemmelse med reglene i EØS-avtalen.

Ifølge EØS-avtalen artikkel 31 nr. 1 andre avsnitt omfatter etableringsretten «adgang til å […] opprette og lede foretak […] på de vilkår som lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere». Krav om bosted i en EØS-stat for daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer vil gjelde på lik linje for alle selskaper som stiftes i henhold til reglene i aksjeloven, allmennaksjeloven eller samvirkelova. I praksis kan imidlertid kravet gjøre det vanskeligere for personer eller foretak fra andre EØS-stater å etablere seg i Norge, jf. EU-domstolens uttalelse i sak C-299/02 (Europakommisjonen mot Nederland) avsnitt 32. For eksempel kan bostedskravet innebære at et selskap etablert i en annen EØS-stat som ønsker å flytte til Norge må skifte ut deler av styret.

Hensynet til å kunne gjøre sivil- eller strafferettslig ansvar gjeldende overfor daglig leder og styremedlemmer, kan begrunne restriksjoner på etableringsretten, jf. sak E-9/20 avsnitt 90. EFTA-domstolen viser i avsnitt 95 til at det kombinerte kravet om både bosted og nasjonalitet, bare gjelder for personer bosatt i andre EØS-stater enn Norge. Når det ikke har vært ansett nødvendig å stille krav om fast tilknytning i form av nasjonalitet for personer bosatt i Norge, er det heller ikke nødvendig å sette krav til nasjonalitet for personer bosatt i en annen EØS-stat. Som nevnt i punkt 11.6.2 foreslår departementet at et krav om bosted i Norge eller en annen EØS-stat vil være tilstrekkelig for å kunne nå tillitspersoner i norske selskaper. Dette vil være en annen løsning enn de som beskrives i sak C-299/02. I den saken kom EU-domstolen til at et kombinert krav om bosted i EØS og nasjonalitet av en EØS-stat for alle styremedlemmer i partrederier i Nederland var i strid med etableringsretten.

Krav om geografisk nærhet som er forenlig med utøvelsen av vervet som daglig leder eller styremedlem, kan også begrunne restriksjoner på etableringsretten. Et krav om bosted i en EØS-stat er egnet til å ivareta dette hensynet. Statene som ligger nærmest Norge er i all hovedsak parter i EØS-avtalen. Felles regler og prinsippet om fri bevegelighet gjør det enklere å reise mellom ulike EØS-stater. Se også punkt 11.6.5 om vurdering av om bosted i Storbritannia eller Sveits også vil kunne oppfylle formålet bak tilknytningskravet.

Departementet kan ikke se at hensynene bak bostedskravet kan ivaretas på en måte som i mindre grad griper inn i etableringsretten. En styreansvarsforsikring vil normalt ikke dekke skade som skyldes tillitspersoners forsettlige handlinger. Styreansvarsforsikring vil heller ikke dekke eventuelt straffansvar. Departementet viser for øvrig til beskrivelsen av muligheten for å holde selskapsledelsen ansvarlig i punkt 11.6.2.

11.6.4 Opphevelse av krav til nasjonalitet

I dag stilles det ikke krav til nasjonalitet for tillitspersoner som er bosatt i Norge. Departementet foreslår at kravet om at daglig leder eller styremedlem som er bosatt i en annen EØS-stat enn Norge, også skal være statsborger av en slik stat, oppheves. Krav om bosted i Norge eller en annen EØS-stat vil være tilstrekkelig til å ivareta hensynet til geografisk nærhet og til at tillitspersoner kan holdes ansvarlige for skader, feil og unnlatelser.

Krav til nasjonalitet for personer bosatt i EØS ble innført i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen. Begrunnelsen i lovproposisjonen som ligger til grunn for lovendringen i 1992 er knapp, jf. punkt 11.1.2, og gir begrenset veiledning om hvilke vurderinger som ble gjort ved innføringen av krav til nasjonalitet.

Departementet har lagt noe vekt på at det fra 1. januar 2020 er tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske. Fra denne datoen taper den som erverver annet statsborgerskap ikke lenger sitt norske statsborgerskap. Dette i motsetning til det som tidligere var regelen i opphevede § 23 i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap. Endringen taler for å oppheve ulike krav til nasjonalitet for tillitspersoner som er bosatt i henholdsvis Norge eller i en annen EØS-stat.

Både en norsk statsborger bosatt i Norge og en svensk statsborger bosatt i Sverige kan i tillegg være statsborger av et land utenfor EØS. En person som bor i Norge vil kunne reise til et land Norge ikke har utleveringsavtale med for å unndra seg fullbyrdelse av en norsk straffedom. Slik unndragelse er muligens noe enklere, både juridisk og praktisk, for en person som er statsborger av vedkommende land. Justis- og beredskapsdepartementet vurderte hensynet til at dobbelt statsborgerskap kan vanskeliggjøre utlevering og overlevering av personer i Prop. 111 L (2017–2018) Endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap) punkt 4.1. Det er få land som utleverer egne borgere. Risiko for unndragelse ble ikke ansett som så stor at det var til hinder for å tillate dobbelt statsborgerskap. Departementet kan ikke se at risikoen for unndragelse vil være høyere for ansvar pådratt i rollen som styremedlem eller daglig leder i et aksjeselskap. Det er uansett ikke holdepunkter for at denne risikoen er høyere for en person bosatt i Sverige enn for en person bosatt i Norge.

11.6.5 Bosted i Storbritannia eller Sveits

Departementet foreslår at tillitspersoner bosatt i Storbritannia eller Sveits også skal anses for å oppfylle tilknytningskravet. Den geografiske nærheten til, og Norges avtaler med, disse statene taler for at bosted der vil være forenlig med utøvelsen av vervet som daglig leder eller styremedlem.

Sveits er tilsluttet Luganokonvensjonen, og norsk domsmyndighet vil dermed kunne få anvendelse der. Storbritannia er ikke tilsluttet Luganokonvensjonen, og det er ikke klart om eller når det vil kunne skje. Som nevnt i punkt 11.1.2 har Norge og Storbritannia imidlertid inngått en avtale om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile dommer, som bygger på en eksisterende avtale mellom Norge og Storbritannia fra 1961. Denne skal sikre at sivilrettslige krav fortsatt kan anerkjennes og fullbyrdes i Norge og Storbritannia.

11.6.6 Unntak fra krav til tilknytning

Departementet foreslår at det fortsatt skal kunne gjøres unntak fra kravet om bosted i en EØS-stat i enkelttilfeller. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak skal det legges vekt på om formålet med bostedskravet vil ivaretas. Dette vil sikre at tilknytningskravet ikke uthules, samtidig som at det gir noe fleksibilitet til å vurdere det enkelte selskapet ut fra dets forutsetninger, virksomhet, risiko mv.

11.6.7 Andre krav

Departementet opprettholder ikke forslaget i høringsnotatet om krav til registrering i Foretaksregisteret av hvem som representerer selskapet i rettergang i denne proposisjonen. Det samme gjelder forslaget i høringsnotatet om å innføre et krav om at minst ett av styremedlemmene som deltar i styrebehandlingen må oppfylle kravet om å være bosatt i en EØS-stat eller en EFTA-stat.

Tilknytningskrav for selskapsledelsen må også ses i sammenheng med andre offentlige reguleringer av næringsvirksomhet, slik som for eksempel krav til eierskap for norske skip i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), og krav i lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) mv. Regjeringen nedsatte 28. oktober 2022 et offentlig utvalg som skal utrede behovet for screening av økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Utvalget skal levere sine anbefalinger innen utgangen av 2023.

11.6.8 Oppsummering av de foreslåtte endringene

Departementet foreslår at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal være bosatt i Norge eller en annen EØS-stat, Storbritannia eller Sveits. Departementet foreslår tilsvarende endring i tilknytningskravet i samvirkelova § 75. Etter departementets vurdering bør bestemmelser i sammenslutningsretten som skal ivareta samme formål, så langt som mulig utformes på samme måte. Like regler kan gjøre det enklere for næringsdrivende å forstå og overholde kravene.

Forslaget er endret sammenlignet med forslaget som ble sendt på offentlig høring 21. november 2019. Departementet opprettholder ikke forslaget om at daglig leder og styremedlemmer som er borgere av en EØS-stat eller Sveits vil oppfylle tilknytningskravet uansett hvor i verden de er bosatt. Advokatforeningen, LO og Brækhus Advokatfirma DA har gitt innspill om at en slik regel vil innebære at hele selskapsledelsen kan bestå av personer som ikke har fast tilknytning til Norge eller andre EØS-stater.

Tilknytningskravet for medlemmer av bedriftsforsamlingen foreslås endret tilsvarende forslaget for styremedlemmer.

Se forslag til endringer i aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og § 6-36 og samvirkelova § 75, og merknadene til bestemmelsene.

Departementet foreslår ikke endringer i tilknytningskravet i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 27 andre ledd. I NOU 2016: 21 Stiftelsesloven – Forslag til ny stiftelseslov er det foreslått flere endringer i stiftelsesloven. En eventuell endring av tilknytningskrav for styremedlemmer i stiftelser vil vurderes i sammenheng med lovrevisjonen. Departementet viser for øvrig til at mange stiftelser ikke driver næringsvirksomhet. Slike stiftelser omfattes ikke av etableringsretten i EØS-avtalen, jf. avtalen artikkel 34 andre avsnitt. EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-9/20 gjaldt heller ikke bestemmelser i stiftelsesloven.

EFTA-domstolen konkluderte i sak E-9/20 med at også bestemmelser i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §§ 7-5 og 8-4 femte ledd er i strid med EØS-avtalen artikkel 31. Disse bestemmelsene i finansforetaksloven har flere fellestrekk med reglene i aksjelovene §§ 6-11. For finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, oppstiller finansforetaksloven §§ 7-5 og 8-4 krav til stedlig tilknytning i form av nasjonalitet og bosted for stiftere, daglig leder og styret. Finansforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er underlagt aksjelovenes bestemmelser dersom ikke annet følger av finansforetaksloven, jf. finansforetaksloven § 7-4 første ledd. Dette omfatter også tilknytningskravene i aksjelovene.

Det foreslås ikke endringer i finansforetaksloven §§ 7-5 og 8-4 femte ledd. Endringene i tilknytningskravene i aksjeloven og allmennaksjeloven som departementet foreslår i denne proposisjonen vil derfor bare gjelde for finansforetak organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.