14 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

14.1 Endringer i foretaksregisterloven

Til § 3-1

Første ledd ny nr. 1 fastsetter at stiftelsesdokumentet til aksjeselskaper skal registreres i Foretaksregisteret. Stiftelsesdokumentet skal allerede etter nåværende regler sendes inn som vedlegg til melding til Foretaksregisteret om førstegangsregistrering av aksjeselskap. Forslaget tydeliggjør at slike dokumenter skal anses som «registrert» etter foretaksregisterloven. Det betyr blant annet at enhver har rett til å gjøre seg kjent med stiftelsesdokumentet og få utskrift av dette, jf. foretaksregisterloven § 8-1 første ledd første punktum.

Endringen i første ledd ny nr. 8 (nåværende nr. 7) er en konsekvens av første ledd ny nr. 1.

Til § 3-1 a

Første ledd ny nr. 1 fastsetter at stiftelsesdokumentet til allmennaksjeselskaper skal registreres i Foretaksregisteret. Endringsforslaget tilsvarer forslaget til endring i foretaksregisterloven § 3-1. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

Endringen i første ledd ny nr. 9 (nåværende nr. 8) er en konsekvens av første ledd ny nr. 1.

Til § 3-8

Andre ledd første punktum viser til «første ledd punktene 2, 3 og 4». Det foreslås at begrepet «punktene» endres til «nr.». Endringen er begrunnet med at opplistingen i første ledd er en nummerert liste og ikke en punktliste.

Andre ledd første punktum viser til «direktiv 2012/17/EU». Reglene i dette direktivet er tatt inn i kodifiseringsdirektiv (EU) 2017/1132. Departementet foreslår å oppdatere direktivhenvisningen i tråd med dette.

Til § 4-1

Departementet foreslår nye bestemmelser om saksbehandlingsfrister i nytt andre ledd. Etter første punktum skal førstegangsmelding behandles av Foretaksregisteret innen fem virkedager etter at meldingen kom inn til registeret, dersom meldingen gjelder registering av foretak som er stiftet elektronisk ved bruk av mal som er godkjent av registerfører. Saksbehandlingsfristen på fem virkedager gjelder både der foretaket er stiftet av fysiske personer, juridiske personer eller en kombinasjon av slike. Fristen gjelder bare der selskapet er stiftet elektronisk «ved bruk av mal som er godkjent av registerfører». Nærmere krav til innholdet i malene vil bli fastsatt i forskrift. Det vises her til forslaget til forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 første ledd ny bokstav a.

Fristen på fem virkedager begynner å løpe når meldingen «kom inn til registeret». Dette betyr blant annet at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når både registreringsmeldingen og malen som er brukt for å stifte foretaket er korrekt og fullstendig utfylt, samt at nødvendige vedlegg ligger ved meldingen.

For «andre førstegangsmeldinger» er saksbehandlingsfristen ti virkedager, jf. andre punktum. Dette gjelder blant annet førstegangsmeldinger om registrering av foretak som stiftes ved papirdokument og om registrering av utenlandske foretak. For endringsmeldinger gjelder kravet til fremdrift i forvaltningsloven § 11 a. Etter den bestemmelsen skal saker forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

Nytt andre ledd tredje punktum gir regler om foreløpig svar. Dersom fristene i nytt andre ledd første og andre punktum ikke kan overholdes, skal Foretaksregisteret straks underrette innsenderen om forsinkelsen og årsaken til denne. «Straks» betyr at foreløpig svar må gis uten ugrunnet opphold etter at Foretaksregisteret ser at meldingen ikke kan behandles innen fristen. Det er ikke krav om at Foretaksregisteret skal gi en omfattende underrettelse om årsaken til forsinkelsen. Foreløpige svar kan være standardiserte, men det som angis som årsak til forsinkelsen må stemme med de faktiske forholdene.

Nåværende andre til fjerde ledd blir nye tredje til femte ledd.

Fjerde ledd (nåværende tredje ledd) gir regler om gebyr for registrering. I første punktum foreslås det at begrepet «første gangs registrering» endres til «førstegangsregistrering». Endringen er rent språklig og innebærer ingen materiell endring. Departementet foreslår et nytt tredje punktum om at «[g]ebyret skal dekke kostnadene ved registrering av meldinger og en forholdsmessig andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene til Foretaksregisteret». Bestemmelsen har bakgrunn i direktiv (EU) 2019/1151 artikkel 13d. Den har også sammenheng med arbeidet med ny gebyrstruktur. Se kapittel 7 og 10 for nærmere omtale. Nåværende tredje punktum i fjerde ledd (nåværende tredje ledd) blir nytt fjerde punktum.

Det følger av femte ledd (nåværende fjerde ledd) at departementet kan gi forskrift med regler som pålegger registreringspliktige elektronisk innsending til Foretaksregisteret. Departementet foreslår to endringer i bestemmelsen. Det første er at departementet gis myndighet til også å fastsette forskriftsbestemmelser om elektronisk innsending av meldinger til Foretaksregisteret. Dette kan blant annet omfatte krav til format ved elektronisk innsending av meldinger. I tillegg endres bestemmelsen slik at ikke bare registreringspliktige foretak, men også registreringsberettigede foretak, kan pålegges å sende inn meldinger til Foretaksregisteret elektronisk.

Til § 4-4

Endringen i bokstav e første punktum er en konsekvens av forslagene til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-18 andre ledd og § 10-9 andre ledd om at finansforetak i en EØS-stat kan bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger. Forslaget klargjør at når et finansforetak i en EØS-stat i medhold av aksjelovgivningen har bekreftet aksjeinnskuddet, så er det denne bekreftelsen som skal vedlegges registermeldingen til Foretaksregisteret.

Til § 5-1

I tredje ledd foreslås det at begrepet «tredjemanns» endres til «tredjepersons», og at begrepet «han» endres til «registerføreren». Hensikten er gjøre begrepsbruken kjønnsnøytral.

Til § 6-2

Sjette ledd gjelder kunngjøring av opplysninger som nevnt i «rådsdirektiv 68/151/EØF med endringer ved rådsdirektiv 2003/58/EF». Disse direktivkravene er tatt inn i og erstattet av artikkel 14 i kodifiseringsdirektiv (EU) 2017/1132. Departementet foreslår å oppdatere henvisningen i tråd med dette.

Til § 6-3

Det foreslås at begrepet «Fellesskapets» i paragrafoverskriften og første ledd endres til «Unionens». Endringene er redaksjonelle og en konsekvens av at Det europeiske fellesskap (EF) i 1992 utviklet seg til dagens Europeiske Union (EU).

Det foreslås også at begrepet «Aksjeselskap og allmennaksjeselskap» i første ledd endres til «Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper». Endringen er rent språklig og innebærer ingen materiell endring.

Første ledd gir aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper rett til å få registrert selskapsopplysninger som nevnt i «artikkel 2 i rådsdirektiv 68/151/EØF med endringer ved artikkel 3a i rådsdirektiv 2003/58/EF». Disse direktivkravene er tatt inn i og erstattet av artikkel 14 i kodifiseringsdirektiv (EU) 2017/1132. Departementet foreslår å oppdatere henvisningen i tråd med dette.

Til § 8-3

Forslagene til endringer i paragrafen skal gjennomføre krav i direktiv (EU) 2019/1151 artikkel 19.

Det foreslås at paragrafoverskriften endres til «utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS)».

I første ledd første punktum foreslås det at Foretaksregisteret kan utveksle opplysninger med utenlandske foretaksregistre i samsvar med direktiv (EU) 2017/1132 (selskapsrettsdirektivet). Foretaksregisterets utlevering av opplysninger til utenlandske foretaksregistre skal være gratis, jf. forslaget til andre punktum. I tredje punktum foreslås det en forskriftshjemmel slik at departementet kan gi nærmere regler om utveksling av opplysninger etter første punktum, og om bruk og registrering av slike opplysninger. Ett eksempel kan være registrering av opplysninger som Foretaksregisteret har mottatt fra utenlandske foretaksregistre. Forslagene er omtalt nærmere i punkt 7.5.3 og 8.5.3.

Nytt andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om at Foretaksregisteret skal gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for enhver gjennom BRIS, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, betaling av gebyr for innsyn og hvilke opplysninger som skal være gratis tilgjengelige.

Til § 10-1

Paragrafen regulerer legitimasjonsvirkninger.

Departementet foreslår at begrepene «tredjemanns» og «tredjemann» i første og tredje ledd (nåværende andre ledd) endres til «en tredjepersons», «tredjepersonens» og «en tredjeperson». Hensikten er å gjøre begrepsbruken kjønnsnøytral. De øvrige endringene i første ledd er rent språklige. Disse er ment å gjøre bestemmelsen enklere å lese og forstå, og innebærer ingen realitetsendringer.

Departementet foreslåri nytt andre ledd en ny bestemmelse om legitimasjonsvirkninger av registrering som vil gjelde i tillegg til hovedregelen i første ledd. Nytt andre ledd skal gjennomføre direktiv (EU) 2019/1151 artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt. I forslaget heter det at «disposisjoner som har funnet sted før den sekstende dag etter dagen for kunngjøring av registrerte opplysninger, kan ikke opplysningene gjøres gjeldende overfor en tredjeperson dersom denne godtgjør at det var umulig for ham eller henne å ha kjennskap til opplysningene».Dette er en snever unntaksregel fra første ledd, som bare vil gjelde i særlige tilfeller. Unntaksbestemmelsen vil eksempelvis ikke komme til anvendelse dersom en person unnlot å sjekke opplysninger som ligger offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider. Det samme gjelder dersom en person midlertidig ikke får tilgang til kunngjorte opplysninger på grunn av nettverksfeil i personens egne systemer.

Til § 10-6

Paragrafen gir forskriftshjemler til å gi nærmere bestemmelser om elektronisk stiftelse og registrering. Det foreslås flere endringer i paragrafen, blant annet for å gjennomføre direktiv (EU) 2019/1151 artikkel 13f og 13h.

Myndigheten til å gi forskrifter etter nåværende paragraf ligger hos Kongen. Forskriftsbestemmelser om elektronisk stiftelse og registrering vil være tekniske og detaljerte. Det foreslås derfor at forskriftsmyndigheten legges til departementet.

Etter første ledd kan departementet i forskrift blant annet gi nærmere regler om registerførerens plikt til å utforme og offentliggjøre maler for stiftelse og registrering av foretak og til å offentliggjøre informasjon om regler om stiftelse og registrering av foretak. Registerfører skal sørge for at det utformes maler. Arbeidet kan utføres av registerfører selv eller ved bruk av eksterne aktører, men de endelige malene skal godkjennes av registerfører før disse offentliggjøres.

Andre ledd første punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om elektroniske løsninger for stiftelse og registrering av foretak. Andre punktum fastsetter at forskrifter etter første punktum kan omfatte nærmere regler om tekniske krav til løsningene og om registerførers adgang til å godkjenne elektroniske løsninger. Sistnevnte gjelder registerførers myndighet til å godkjenne elektroniske løsninger for stiftelse og registrering som er utviklet av eksterne aktører. Forslaget har sammenheng med forslaget til endring i aksjeloven § 2-1 første ledd tredje punktum. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

Andre ledd tredje punktum fastsetter at «[d]et kan bare gis nærmere regler om elektronisk stiftelse etter første punktum der det etter lov åpnes for elektronisk stiftelse». I aksjeloven § 2-1 er det fastsatt at aksjeselskaper som kan stiftes elektronisk. Dersom det skal åpnes for elektronisk stiftelse av andre foretaksformer, må dette fastsettes i den foretaksloven som regulerer den aktuelle foretaksformen.

Til ny § 10-7

Paragrafen er ny og gjelder bruk av elektroniske identifikasjonsmidler.

Etter første punktum kan departementet gi nærmere regler om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler ved elektronisk stiftelse og registrering av foretak, samt ved elektronisk signering av meldinger til Foretaksregisteret. Forslaget gir hjemmel til å utarbeide enhetlige fellesregler for slik bruk.

I andre punktum åpnes det for å fastsette nærmere regler om identifikasjonsmidler fra andre EØS-stater. Blant annet vil det kunne fastsettes regler om at identifikasjonsmidler fra EØS-stater som ikke oppfyller sikkerhetskravene i eIDAS-forordningen, kan avvises av registerfører. Det kan også gis forskriftsbestemmelser som regulerer hvordan Foretaksregisteret skal offentliggjøre hvilke identifikasjonsmidler som er anerkjent i Norge.

14.2 Endringer i enhetsregisterloven

Til § 4

Første ledd angir hvilke typer enheter som skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i tilknyttet register. Etter forarbeidene til bestemmelsen omfatter dette også utenlandske foretak, jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6. Departementet foreslår at registreringsplikten for utenlandske foretak skal fremgå uttrykkelig av lovbestemmelsen, og ikke bare utledes av forarbeidene. Det foreslås en ny bokstav e der dette er presisert. Forslaget er omtalt nærmere i punkt 8.5.1.

Til § 12

Andre ledd gir registreringsenheter som ikke skal registreres i Enhetsregisteret, rett til å registrere seg i Enhetsregisteret. Departementet foreslår ny bestemmelse om saksbehandlingsfrist for utenlandske foretak med registreringsrett i Enhetsregisteret. Etter andreledd nytt andre punktum skal førstegangsmelding om registrering av utenlandsk foretak behandles av Enhetsregisteret innen ti virkedager etter at meldingen kom inn til registeret. Fristen på ti virkedager begynner å løpe når meldingen «kom inn til registeret». I dette ligger blant annet at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når både registreringsmeldingen er korrekt og fullstendig utfylt, samt at nødvendige vedlegg ligger ved meldingen.

For førstegangsmelding om registrering av andre typer foretak enn utenlandsk foretak og endringsmeldinger til Enhetsregisteret gjelder kravet til fremdrift i forvaltningsloven § 11 a. Etter den bestemmelsen skal saker forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

Andre ledd nytt tredje punktum gir regler om foreløpig svar. Dersom fristen i nytt andre punktum ikke kan overholdes, skal Enhetsregisteret straks underrette innsenderen om forsinkelsen og årsaken til denne. «Straks» betyr at foreløpig svar må gis uten ugrunnet opphold. Det er ikke krav om at Enhetsregisteret skal gi en omfattende underrettelse om årsaken til forsinkelsen. Foreløpige svar kan være standardiserte, men det som angis som årsak til forsinkelsen må stemme med de faktiske forholdene.

Det følger av tredje ledd at departementet kan gi forskrift med regler som pålegger registreringspliktige elektronisk innsending til Enhetsregisteret. Departementet foreslår to endringer i bestemmelsen. Det første er at departementet gis myndighet til også å fastsette forskriftsbestemmelser om elektronisk innsending av meldinger til Enhetsregisteret. Dette kan blant annet omfatte krav til format ved elektronisk innsending av meldinger. I tillegg endres bestemmelsen slik at ikke bare registreringspliktige foretak, men også registreringsberettigede foretak, kan pålegges å sende inn meldinger til Enhetsregisteret elektronisk.

Fjerde ledd er ny og gjelder bruk av elektroniske identifikasjonsmidler. Etter første punktum kan departementet gi nærmere regler om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler ved elektronisk signering av meldinger til Enhetsregisteret. Forslaget gir hjemmel til å utarbeide enhetlige fellesregler for slik bruk. I andre punktum åpnes det for å fastsette nærmere regler om identifikasjonsmidler fra andre EØS-stater. Blant annet vil det kunne fastsettes regler om at identifikasjonsmidler fra EØS-stater som ikke oppfyller sikkerhetskravene i eIDAS-forordningen, kan avvises av registerfører. Det kan også gis forskriftsbestemmelser som regulerer hvordan Enhetsregisteret skal offentliggjøre hvilke identifikasjonsmidler som er anerkjent i Norge.

Til ny § 16a

Paragrafen er ny og gjelder gebyr for registrering av enheter i Enhetsregisteret. Den bygger på bestemmelsen om gebyr i foretaksregisterloven § 4-1.

Etter første ledd første punktum skal det betales gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret. Det kan også kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres, jf. andrepunktum. Begrepet «andre meldinger» omfatter endringsmeldinger.

Tredje punktum fastsetter at «[g]ebyret skal dekke kostnadene ved registrering av meldinger og en forholdsmessig andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene til Enhetsregisteret». Bestemmelsen har bakgrunn i direktiv (EU) 2019/1151 artikkel 13d. Den har også sammenheng med arbeidet med ny gebyrstruktur. Se kapittel 7 og 10 for nærmere omtale.

Fjerde punktum gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform.

Andre ledd åpner for at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra kravet til gebyr for enkelte grupper av registreringsenheter.

Til ny § 22a

Paragrafen er ny og gjelder utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS). Den skal gjennomføre krav i direktiv (EU) 2019/1151 artikkel 28c.

I første ledd første punktum foreslås det at Enhetsregisteret kan utveksle opplysninger med utenlandske foretaksregistre i samsvar med direktiv (EU) 2017/1132 (selskapsrettsdirektivet). Enhetsregisterets utlevering av opplysninger til utenlandske foretaksregistre skal være gratis, jf. forslaget til andre punktum. I tredje punktum foreslås det en forskriftshjemmel slik at departementet kan gi nærmere regler om utveksling av opplysninger etter første punktum, og om bruk og registrering av slike opplysninger. Ett eksempel kan være registrering av opplysninger som Enhetsregisteret har mottatt fra utenlandske foretaksregistre. Forslagene er omtalt nærmere i punkt 8.5.3.

Nytt andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om at Enhetsregisteret skal gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for enhver gjennom BRIS, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, betaling av gebyr for innsyn og hvilke opplysninger som skal være gratis tilgjengelige.

Tilsvarende bestemmelse for Foretaksregisteret foreslås i foretaksregisterloven § 8-3.

Til § 24

Departementet foreslår at begrepene «tredjemanns» og «tredjemann» i første og andre ledd endres til «en tredjepersons», «tredjepersonens» og «en tredjeperson». Hensikten er å gjøre begrepsbruken kjønnsnøytral. De øvrige endringene i første ledd er rent språklige. Disse er ment å gjøre bestemmelsen enklere å lese og forstå, og innebærer ingen realitetsendringer.

14.3 Endringer i aksjeloven

Til § 2-1

Nåværende første ledd tredje punktum åpner for elektronisk stiftelse av aksjeselskap gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning for dette. Endringen innebærer at elektroniske løsninger for stiftelse kan utvikles av andre aktører enn Brønnøysundregistrene og godkjennes av registerfører til bruk ved elektronisk stiftelse. Endringsforslaget er omtalt nærmere i punkt 4.5.1.

Til § 2-18

Endringsforslaget i andreledd femte punktum innebærer at også finansforetak i en EØS-stat kan bekrefte aksjeinnskuddet, dersom det utelukkende gjøres opp i penger, se punkt 4.5.1. I dokumentet som blir utstedt av finansforetaket må det fremgå at dette er en bekreftelse etter aksjeloven § 2-18 andre ledd. Det som skal bekreftes, er opplysningen i registermeldingen om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene, jf. § 2-18 andre ledd tredje punktum. Bekreftelsen som skal avgis, må derfor knyttes til det beløpet som i henhold til stiftelsesdokumentet skal innbetales til selskapet som aksjeinnskudd.

Til § 6-11

Paragrafen regulerer tilknytningskrav for daglig leder og medlemmer av styret.

Forslaget til endring i første ledd første punktum innebærer at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen, Storbritannia eller Sveits. Minst ett styremedlem som oppfyller bostedskravet vil måtte være til stede eller delta i styrebehandlingen, jf. aksjeloven § 6-24, for at styret er beslutningsdyktig, jf. punkt 11.6.2. Nåværende krav til nasjonalitet oppheves. En person skal regnes som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 5-1. Forslaget er omtalt nærmere i punkt 11.6.

Til § 8-7

Ved endringslov 14. desember 2018 nr. 95 fikk § 8-7 nytt andre ledd. Som en konsekvensendring skulle henvisningen i § 8-7 fjerde ledd til «annet ledd» samtidig vært endret til «tredje ledd», men dette ble ikke gjort. Dette foreslås rettet.

Til § 10-9

Forslaget til endring i andreledd fjerde punktum tilsvarer forslaget til endring av § 2-18 andre ledd femte punktum. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

Til § 10-13

Det følger av første ledd første punktum at ved kapitalforhøyelse skal aksjeinnskudd i penger innbetales på særskilt konto i en «kredittinstitusjon som kan drive virksomhet her i riket». «Kredittinstitusjon» er definert i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Om en kredittinstitusjon kan drive virksomhet i riket, avgjøres etter reglene i finansforetaksloven. Det foreslås at begrepet «kredittinstitusjon som kan drive virksomhet her i riket» endres til «kredittinstitusjon i Norge eller i en EØS-stat». Med «kredittinstitusjon i Norge» siktes det til kredittinstitusjoner som har tillatelse til å drive slik virksomhet etter finansforetaksloven. Dette innebærer ingen realitetsendring. Etter forslaget kan aksjeinnskudd også settes inn på særskilt konto i en «kredittinstitusjon (…) i en EØS-stat». Forslaget gjennomfører digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 6 om at betaling av aksjeinnskudd skal kunne skje elektronisk til en bankkonto i en bank som opererer i EU, dersom betalingen er et krav for å stifte eller registrere et selskap.

14.4 Endringer i allmennaksjeloven

Til § 2-18

Endringsforslaget tilsvarer forslaget til endring i aksjeloven § 2-18 andre ledd femte punktum. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

Til § 6-11

Paragrafen regulerer tilknytningskrav for daglig leder og medlemmer av styret. Endringsforslaget tilsvarer forslaget til endring i aksjeloven § 6-11. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

Til § 6-36

Paragrafen regulerer tilknytningskrav for medlemmer av bedriftsforsamlingen.

Forslaget til endring i andre ledd andre punktum innebærer at minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal være bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen, Storbritannia eller Sveits. Nåværende krav til nasjonalitet oppheves. En person skal regnes som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 5-1. Forslaget er omtalt nærmere i punkt 11.6.

Det foreslås at nåværende andre ledd fjerde punktum blir nytt tredje ledd. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 8-7

Ved endringslov 14. desember 2018 nr. 95 fikk § 8-7 nytt andre ledd. Som en konsekvensendring skulle henvisningen i § 8-7 fjerde ledd til «annet ledd» samtidig vært endret til «tredje ledd», men dette ble ikke gjort. Dette foreslås rettet.

Til § 10-9

Endringsforslaget tilsvarer forslaget til endring i aksjeloven § 10-9 andre ledd fjerde punktum. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

Til § 10-13

Endringsforslaget tilsvarer forslaget til endring i aksjeloven § 10-13 første ledd første punktum. Det vises til merknaden til den bestemmelsen.

14.5 Endringer i regnskapsloven

Til § 8-2

Femte ledd første punktum viser til «lov 2. juni 1985 nr. 78 om registering av foretak». Ved lov 18. juni 2021 nr. 137 ble «foretaksregisterloven» tatt inn som offisiell korttittel i navnet på loven. Det foreslås at henvisningen til foretaksregisterloven i regnskapsloven § 8-2 femte ledd første punktum endres i tråd med dette.

I første punktum foreslås det også at begrepet «Felleskapets» endres til «Unionens». Endringen er en konsekvens av at Det europeiske fellesskap (EF) i 1992 utviklet seg til dagens Europeiske Union (EU).

I femte ledd nytt andre punktum foreslås det at foretaksregisterloven § 8-3 om utveksling av opplysninger i samsvar med direktiv (EU) 2017/1132 gjelder tilsvarende for opplysninger i Regnskapsregisteret. Det vises til merknaden til foretaksregisterloven § 8-3.

14.6 Endringer i stiftelsesloven

Til § 7

I femte ledd brukes ordet «stiftelsesloven». Det kan skape misforståelser om at bestemmelsen viser til en annen lov. Departementet foreslår derfor å erstatte ordet «stiftelsesloven» med «denne loven».

Til § 7 a

Endringen i første ledd første punktum tilsvarer forslaget til endring i § 7 femte ledd. Se merknaden til den bestemmelsen.

Til § 27 a

Første punktum viser til lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene § 21 første, andre og femte ledd. Denne loven er opphevet og erstattet med lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Den riktige henvisningen skal nå være likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første, andre, tredje og femte ledd. Departementet foreslår å oppdatere henvisningen i tråd med dette.

14.7 Endringer i samvirkelova

Til § 75

Paragrafen regulerer tilknytningskrav for daglig leder og medlemmer av styret.

Forslaget til endring i første punktum innebærer at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen, Storbritannia eller Sveits. Nåværende krav til nasjonalitet oppheves. En person skal regnes som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 5-1. Forslaget er omtalt nærmere i punkt 11.6.