7 Gebyr og betalingsmidler

7.1 Gjeldende rett

Gebyrer for registrering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret og for utlevering av opplysninger fra registrene er regulert i foretaksregisterloven, enhetsregisterloven og forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene (gebyrforskriften). Det samme gjelder innkreving og betaling av gebyrene.

Etter foretaksregisterloven § 4-1 tredje ledd første punktum skal det for første gangs registrering i Foretaksregisteret betales gebyr. Foretaksregisteret kan også kreve gebyr for andre meldinger som skal registreres, jf. § 4-1 tredje ledd andre punktum. Det følger av § 4-1 tredje ledd tredje punktum at departementet gir nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform. Nærmere regler om dette er fastsatt i gebyrforskriften. Forskriften gir blant annet regler om hvilke tjenester som er gebyrbelagt, gebyrenes størrelse og betalingsmåte.

Registrering og sletting av enheter i Enhetsregisteret er ikke gebyrbelagt. Det samme gjelder endringsmeldinger til Enhetsregisteret.

Foretaksregisterloven § 8-1 og enhetsregisterloven § 22 har regler om innsyn i og utlevering av opplysninger i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Etter foretaksregisterloven § 8-1 tredje punktum og enhetsregisterloven § 22 femte ledd kan departementet fastsette nærmere regler i forskrift om hvordan opplysninger skal gjøres tilgjengelige. Departementet kan også bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene. Slike regler er fastsatt i gebyrforskriften.

Det følger av gebyrforskriften § 6 andre ledd første punktum at informasjon fra Brønnøysundregistrene er gebyrfri når den både bestilles og utleveres via registerførerens nettbaserte bestillingsløsning eller via Altinn. Bestilling og avgivelse av informasjon på andre måter er regulert i gebyrforskriften § 7 til § 13, jf. gebyrforskriften § 6 andre ledd andre punktum.

Gebyrforskriften § 8 har særlige regler om informasjon fra Enhetsregisteret. Etter bestemmelsen skal det betales gebyr for registerutskrift uten tilknytning til melding, for kopi av registermelding med vedlegg, og for sammenstilling av opplysninger om en persons tilknytning til næringsvirksomhet (rolleoversikt). Det følger også av § 8 at informasjon som bestilleren har krav på etter personvernforordningen artikkel 13 og 14, jf. personopplysningsloven § 1 første ledd, utleveres gebyrfritt. I gebyrforskriften § 9 er det fastsatt særlige regler for informasjon fra Foretaksregisteret. Etter § 9 skal det betales gebyr for firmaattest uten tilknytning til melding og for kopi av registermelding med vedlegg. Det skal også betales gebyr for spesialtilpasset registerinformasjon, herunder attester og annen registerinformasjon på engelsk mv., jf. § 12.

Gebyrforskriften § 2 har regler om innkreving og betaling av gebyr for tjenester utført av Brønnøysundregistrene. Hovedregelen er at gebyr innkreves etterskuddsvis gjennom faktura, jf. § 2 andre ledd første punktum. Dersom registerinformasjonen avgis via elektroniske medier med sikre betalingsløsninger, åpner forskriften § 2 andre ledd andre punktum for at betaling likevel kan innkreves ved avgivelsen.

Foretaksregisteret deler opplysninger gjennom BRIS med utenlandske foretaksregistre, jf. foretaksregisterloven § 8-3. Delingen er i hovedsak kostnadsfritt tilgjengelig for alle.

7.2 Direktivets krav

7.2.1 Gebyrer for elektroniske tjenester

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13d gjelder gebyrer for elektroniske tjenester. Artikkel 13d nr. 1 fastsetter at medlemsstatene skal sikre at gebyrer for tjenester etter selskapsrettsdirektivet kapittel 3 er transparente og anvendes på en ikke-diskriminerende måte.

Etter artikkel 13d nr. 2 skal ethvert gebyr som registrene krever for elektroniske tjenester etter artikkel 16 i direktivet, ikke overskride kostnadene ved å levere tjenesten. I punkt 13 i digitaliseringsdirektivets fortale står det blant annet at utregningen av størrelsen på gebyrer for elektroniske tjenester skal baseres på kostnadene ved å tilby den aktuelle tjenesten. Det fremgår også at gebyrer kan dekke kostnadene for mindre tjenester som utføres kostnadsfritt. I tillegg står det at medlemsstatene ved fastsettelsen av gebyret kan ta hensyn til alle kostnader ved å tilby elektroniske tjenester, inkludert andelen av faste kostnader som kan knyttes til disse. Fortalen punkt 13 åpner for å fastsette fast gebyr for elektroniske tjenester, så lenge disse sjekkes jevnlig opp mot den gjennomsnittlige kostnaden for å levere den aktuelle tjenesten.

7.2.2 Betaling og betalingstjenester

Artikkel 13e regulerer betaling. Dersom en medlemsstat krever betaling for en tjeneste som nevnt i selskapsrettsdirektivet kapittel 3, skal medlemsstaten sikre at betalingen kan utføres ved hjelp av en bredt tilgjengelig nettbasert betalingstjeneste som kan brukes til betalinger på tvers av landegrensene. Den må også gjøre det mulig å identifisere den som har betalt. Betalingstjenesten skal kunne leveres av en finansinstitusjon eller betalingsformidler, som er etablert i en medlemsstat.

I digitaliseringsdirektivets fortale punkt 13 står det at betaling med bankkort eller ved bankoverføring er eksempler på bredt tilgjengelige betalingstjenester.

7.2.3 Gebyr for dokumenter og opplysninger i BRIS

Artikkel 19 regulerer bruk av gebyrer for dokumenter og opplysninger som deles gjennom BRIS. Etter artikkel 19 nr. 1 skal gebyrer for innhenting av dokumenter og opplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14 gjennom BRIS, ikke overstige de administrative kostnadene av slik deling. Dette inkluderer kostnader knyttet til utvikling og vedlikehold av registrene.

Artikkel 19 nr. 2 lister opp dokumenter og opplysninger som skal være kostnadsfritt tilgjengelig gjennom BRIS:

1. selskapets foretaksnavn og organisasjonsform

2. selskapets forretningskontor og medlemsstaten der det er registrert

3. selskapets registreringsnummer (organisasjonsnummer) og dets EUID (European Unique Identifier)

4. informasjon om selskapets nettside, dersom slike opplysninger er registrert i det nasjonale registeret

5. selskapets status, for eksempel om når det er nedlagt, slettet fra registeret, avviklet, oppløst, økonomisk aktivt eller inaktivt som definert i nasjonal lovgivning, hvis dette er registrert i nasjonale registre

6. selskapets formål, dersom det er registrert i det nasjonale registeret

7. opplysninger om alle personer som, enten som et organ eller medlemmer av et slikt organ, har myndighet til å representere selskapet overfor tredjeparter, og under rettergang, samt informasjon om personene som har myndighet til å representere selskapet kan gjøre dette alene, eller er pålagt å handle i fellesskap

8. informasjon om filialer åpnet av selskapet i en annen medlemstat, inkludert foretaksnavn, registreringsnummer (organisasjonsnummer), EUID og medlemsstaten hvor filialen er registrert.

Etter artikkel 19 nr. 3 skal utveksling av informasjon gjennom BRIS være kostnadsfritt for registrene.

Etter artikkel 19 nr. 4 kan medlemsstatene bestemme at informasjon som nevnt i artikkel 19 nr. 2 bokstav d og f bare skal gjøres kostnadsfritt tilgjengelig for myndigheter i andre medlemsstater.

7.3 Forslaget i høringsnotatet

7.3.1 Gebyrer for elektroniske tjenester

Departementet vurderte i høringsnotatet av 21. februar 2022 at bestemmelsene om gebyrer for nettbaserte tjenester i gebyrforskriften er transparente, og i samsvar med digitaliseringsdirektivet artikkel 13d nr. 1. Det ble vist til at de gebyrbelagte tjenestene, og nivået på gebyrene, fremgår av gebyrforskriften og er tilgjengelig for allmennheten. Brønnøysundregistrene har også offentliggjort en oversikt over alle gebyrer på sin nettside. Gebyrenes størrelse varierer ut fra foretaksformen som skal registreres, om det er selskapsdisposisjoner som skal kunngjøres, og hvorvidt innsending skjer via Altinn eller på annen måte. Departementet vurderte reglene i gebyrforskriften som ikke-diskriminerende, ettersom gebyrnivåene er angitt til bestemte kronebeløp og ikke differensierer på bakgrunn av statsborgerskap eller bosted.

Etter departementets syn var det nødvendig med enkelte endringer i nåværende gebyrregler for å oppfylle artikkel 13d nr. 2, om at gebyrer for elektroniske tjenester som nevnt i artikkel 16 ikke skal overstige kostnadene ved å levere tjenesten.

Finansdepartementets rundskriv R112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering punkt 2.2 slår fast at gebyrer har et begrenset statsfinansielt formål. Det vil si at mottakeren av tjenesten ikke skal betale mer enn kostnaden ved å produsere og levere tjenesten.

Hoveddelen av Brønnøysundregistrenes tjenester er brukerfinansiert i form av gebyrer, som i dag hovedsakelig kommer fra gebyrer knyttet til Foretaksregisteret og Løsøreregisteret. Det betyr at de fleste registrene finansieres gjennom gebyrer fra andre registre. Det innebærer at gebyrene for tjenester knyttet til Foretaksregisteret og Løsøreregisteret overstiger kostnadene ved å levere tjenester, fordi det er et overskudd etter tjenestelevering for Foretaksregisteret og Løsøreregisteret som brukes til leveranse av tjenester for andre registre. Den største delen av dagens overprising er knyttet til gebyrene i Løsøreregisteret, men det gjelder også Foretaksregisteret.

Departementet vurderte på bakgrunn av dette at det vil være hensiktsmessig å forskriftsfeste prinsippet om at gebyrene ikke skal overstige kostnadene ved å levere tjenesten. Det pågår et arbeid i departementet med å vurdere gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene. Departementet viste i den forbindelse til høringsnotat om endringer i gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene, som ble sendt på høring 19. mai 2021 med høringsfrist 15. august 2021. Forskriftsregulering av prinsippet om at gebyrer ikke skal overstige kostnadene ved å levere tjenestene, vil bli vurdert i sammenheng med dette arbeidet. Se nærmere kapittel 10 Endringer i Brønnøysundregistrenes gebyrstruktur.

7.3.2 Betaling og betalingstjenester

Departementet vurderte at digitaliseringsdirektivet artikkel 13e er gjennomført i norsk rett gjennom gebyrforskriften § 2 andre ledd. Brønnøysundregistrene krever inn betaling for tjenester etterskuddsvis gjennom faktura, for eksempel ved nyregistrering av aksjeselskaper og NUF, og ved endringer i registrerte opplysninger, jf. gebyrforskriften § 2.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at faktura anses som en bredt tilgjengelig betalingstjeneste som er tilgjengelig på tvers av landegrenser, som muliggjør identifikasjonen av personen som foretok betalingen, gjennom en finansinstitusjon eller betalingstjeneste etablert i en EØS-stat.

7.3.3 Gebyr for dokumenter og opplysninger i BRIS

Artikkel 19 nr. 1 pålegger medlemsstatene å sørge for at gebyr for tilgang til dokumenter og opplysninger, jf. selskapsrettsdirektivet artikkel 14, gjennom BRIS, ikke overstiger de administrative kostnadene ved delingen. Foretaksregisterloven har ikke bestemmelser om dette i dag. Departementet foreslo at det tas inn en bestemmelse i foretaksregisterloven § 8-3 som gir hjemmel til å regulere dette nærmere i forskrift.

Etter artikkel 19 nr. 2 skal medlemsstatene gi gratis tilgang til visse opplysninger og dokumenter om selskaper og filialer. I dag gjør Brønnøysundregistrene opplysninger og dokumenter som nevnt i bokstav a til g tilgjengelig gjennom BRIS. Opplysningene som nevnt i bokstav a til c er også tilgjengelig i eJustice-portalen1, mens opplysninger nevnt i bokstav d til g finnes i registerutskriften som kan bestilles via eJustice-portalen. Opplysningene er kostnadsfritt tilgjengelig.

Opplysninger som nevnt i bokstav h, som gjelder filialer åpnet av selskapet i en annen medlemsstat (inkludert navn, organisasjonsnummer, EUID, samt medlemsstaten hvor filialen er registrert), deles per i dag ikke. Etter gjennomføringsforordning (EU) 2021/1042, som gir utfyllende regler om tekniske spesifikasjoner og prosedyrer til digitaliseringsdirektivet, skal informasjon som nevnt i artikkel 19 nr. 2 bokstav h, deles gjennom BRIS. Forordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift.2 Departementet vurderte at gjennomføringen av forordningen i norsk rett, sammenholdt med Foretaksregisterets adgang til å dele informasjon gjennom BRIS i foretaksregisterloven § 8-3, vil oppfylle direktivforpliktelsen i artikkel 19 nr. 2 bokstav h.

Departementet foreslo en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 8-3 som gir departementet mulighet til å fastsette nærmere regler i forskrift, herunder om hvilken informasjon som skal deles, gebyr for tjenesten og om hva som skal være gratis tilgjengelig. Departementet skrev at forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Etter artikkel 19 nr. 3 skal utveksling av informasjon mellom EØS-statenes foretaksregistre gjennom BRIS være kostnadsfri. Departementet foreslo å lovfeste dette i foretaksregisterloven § 8-3.

Etter artikkel 19 nr. 4 kan medlemsstatene bestemme at utlevering av opplysninger som nevnt i artikkel 19 nr. 2 bokstav d og f bare skal være kostnadsfritt tilgjengelig for myndighetene i andre medlemsstater. Norge har frem til nå gjort informasjon som nevnt i artikkel 19 nr. 2 bokstav a til g tilgjengelig kostnadsfritt gjennom BRIS. Departementet vurderte at det ikke er hensiktsmessig å innføre betaling for tjenester som per i dag er gratis tilgjengelig. Departementet foreslo dermed ikke å gjennomføre artikkel 19 nr. 4.

Foretaksregisterloven § 8-3 henviser til direktiv 2012/17/EU. Dette direktivet er erstattet av direktiv (EU) 2017/1132. Departementet foreslo derfor å rette direktivhenvisningen.

7.4 Høringsinstansenes syn

Den norske Revisorforening (Revisorforeningen) viser til at departementet foreslår å forskriftsfeste prinsippet i digitaliseringsdirektivet om at gebyrer skal være transparente, fastsettes på en ikke-diskriminerende måte og ikke overstige kostnadene. Revisorforeningen skriver at spørsmålet om fastsetting av gebyrer tidligere har vært på høring, og viser til sitt høringssvar av 9. juli 2021 til departementets høringsnotat av 19. mai 2021 der foreningen blant annet påpekte at det fortsatt er overprising av enkelte gebyrer. Foreningen påpekte også at Brønnøysundregistrenes regnskap er utarbeidet på en slik måte at det er vanskelig å etterprøve om og hvor mye de enkelte gebyrene er overpriset.

Brønnøysundregistrene skriver at etaten tidligere overfor departementet har redegjort for digitaliseringsdirektivets krav til å kunne registrere opplysninger i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret på bakgrunn av informasjon utvekslet gjennom BRIS. Etaten viser til forslaget til foretaksregisterloven ny § 8-3 første ledd, enhetsregisterloven ny § 22a, samt ny henvisning til foretaksregisterloven § 8-3 i regnskapsloven § 8-2. Etaten ber om at det vurderes om ordlyden «bruk av opplysningen» er tilstrekkelig klar for å gi forskriftshjemler til å foreta slike registreringer.

7.5 Departementets vurdering

7.5.1 Gebyrer for elektroniske tjenester

Departementet vurderte i høringsnotatet at bestemmelsene om gebyrer for nettbaserte tjenester i gebyrforskriften er transparente, og i samsvar med digitaliseringsdirektivet artikkel 13d nr. 1. Det vises til punkt 7.3.1. Ingen av høringsinstansene har kommentert dette.

Departementet foreslår ingen lovendringer på grunnlag av artikkel 13d nr. 1.

Som nevnt i punkt 7.3.1, vil departementet vurdere nærmere om det er nødvendig å gjøre endringer i gebyrforskriften for å oppfylle artikkel 13d nr. 2, om at gebyrer for elektroniske tjenester som nevnt i artikkel 16 ikke skal overstige kostnadene ved å levere tjenesten. Etter en nærmere vurdering finner departementet at en slik overordnet regel om prinsipper for gebyrlegging bør fremgå direkte av loven. Legalitets- og demokratihensyn tilsier dette.

Se forslagene til endringer i foretaksregisterloven § 4-1 nytt fjerde ledd (nåværende tredje ledd) og enhetsregisterloven ny § 16a, og merknadene til bestemmelsene.

7.5.2 Betaling og betalingstjenester

Departementet viser til omtalen i punkt 7.3.2 om at digitaliseringsdirektivet artikkel 13e er gjennomført i norsk rett gjennom gebyrforskriften § 2 andre ledd. Ingen av høringsinstansene har kommentert eller hatt merknader til dette.

Departementet foreslår ingen endringer på grunnlag av artikkel 13e.

7.5.3 Gebyr for dokumenter og opplysninger i BRIS

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 8-3 som gir departementet mulighet til å fastsette nærmere regler i forskrift, herunder om hvilken informasjon som skal deles, gebyr for tjenesten og om hva som skal være gratis tilgjengelig. Det samme gjelder forslaget om å lovfeste kravet etter digitaliseringsdirektivet artikkel 19 nr. 3 om at utveksling av informasjon mellom EØS-statenes foretaksregistre gjennom BRIS skal være kostnadsfri i foretaksregisterloven § 8-3. I tillegg gjelder det forslaget om å endre direktivhenvisningen i § 8-3 til direktiv (EU) 2017/1132. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslagene.

Brønnøysundregistrene har spilt inn at det bør komme tydeliggjøre frem av foretaksregisterloven § 8-3 om bestemmelsen også gir adgang til å fastsette forskriftsbestemmelser om registrering av opplysninger som er utvekslet gjennom BRIS. Departementet er enig i dette, og har tydeliggjort dette i lovforslaget. Forslaget til forskriftshjemmel gir adgang, men ikke plikt, til å fastsette forskriftsbestemmelser om registrering av slike opplysninger. Dersom det skulle bli aktuelt med slike forskrifter, vil forslag bli sendt på offentlig høring. En vurdering av om det skal åpnes for registrering av opplysninger som er utvekslet gjennom BRIS, vil også omfatte å vurdere personvernkonsekvenser av slik registrering.

Se forslaget til foretaksregisterloven § 8-3 og merknaden til bestemmelsen.