2 Bakgrunnen for lovforslaget om gjennomføring av digitaliseringsdirektivet

2.1 Direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten (digitaliseringsdirektivet)

2.1.1 Overordnet om direktivets innhold

Digitaliseringsdirektivet tar sikte på å fjerne hindre ved stiftelse og registrering av selskaper med begrenset ansvar (tilsvarende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter norsk rett). Det samme gjelder for filialer av slike selskaper som registreres i en annen medlemsstat. Direktivet stiller også krav til at det må etableres digitale løsninger for å sende inn opplysninger om selskapene til den enkelte stats foretaksregister, og for å få tilgang til informasjon som er oppført i registeret.

Digitaliseringsdirektivets fortale punkt 2 viser til at bruk av digitale løsninger kan gjøre at selskaper kan stiftes på en enklere, raskere, og tids- og kostnadsbesparende måte. Det samme vil gjelde registrering av filialer. Et av formålene med direktivet er å bidra til et mer effektivt og funksjonelt indre marked som skal ivareta konkurranseevnen og troverdigheten til selskaper i EØS. Digitaliseringsdirektivet søker også å sikre et rettslig og administrativt miljø som kan håndtere nye utfordringer knyttet til globalisering og digitalisering, jf. fortalen punkt 3.

Medlemsstatene skal legge til rette for at selskaper kan registreres elektronisk og innen gitte saksbehandlingsfrister. Maler for slik registrering og informasjon om det nasjonale regelverket som gjelder for selskaper med begrenset ansvar, skal gjøres offentlig tilgjengelig. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig på minst ett av EU-språkene som er bredt anvendt.

Gebyr for registrering skal være ikke-diskriminerende og ikke overstige de faktiske administrative kostnadene ved registerløsningene.

Opplysninger om selskaper etter selskapsrettsdirektivet artikkel 14 skal være offentlig tilgjengelig i medlemsstatenes handels-, selskaps- eller foretaksregister. Departementet vil i det videre bruke «foretaksregister» som samlebetegnelse, selv om registerløsninger og -betegnelser i de ulike EØS-statene varierer. Digitaliseringsdirektivet pålegger også medlemsstatene å gjøre ytterligere opplysninger om selskaper offentlig tilgjengelig. Dette gjelder for eksempel opplysninger om selskapets navn og organisasjonsform, antall ansatte, og filialer i andre medlemsstater. Det skal gis kostnadsfri tilgang til opplysningene.

Opplysninger som selskapene leverer inn digitalt, skal kunne brukes og gjenbrukes digitalt. Formålet er at andre brukere skal kunne stole på og benytte seg av offentlige opplysninger om selskaper. Det innebærer også at selskapene skal kunne slippe å levere samme opplysninger mer enn én gang.

I juli 2017 ble det etablert et samarbeid mellom EØS-statenes foretaksregistre BRIS («Business Registers Interconnection System») gjennom forordning (EU) 2015/884 (senere erstattet av forordning (EU) 2020/2244, deretter forordning (EU) 2021/1042).

Digitaliseringsdirektivet bygger videre på dette samarbeidet. Blant annet gjelder det nye regler for deling av opplysninger om navngitte personers rett til å forplikte et selskap.

2.1.2 Gjennomføringen av direktivet i norsk rett

Direktiver skal gjennomføres i norsk rett på en klar og tydelig måte, men det er opp til lovgiver å bestemme formen og virkemidlene for hvordan dette nærmere skal gjøres. Digitaliseringsdirektivet gjør endringer i selskapsrettsdirektivet, som i Norge er gjennomført i blant annet aksjeloven og allmennaksjeloven. I tillegg til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, krever gjennomføring av digitaliseringsdirektivet endringer i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven.

Mange av bestemmelsene i digitaliseringsdirektivet innebærer plikter for medlemsstatenes foretaksregistre. Gjennomføring av direktivet i Norge vil innebære at Brønnøysundregistrene pålegges nye plikter. Dette omfatter blant annet å utforme maler for stiftelse og registrering av foretak, og offentliggjøring av informasjon på engelsk om regler for stiftelse og registrering.

En rekke av direktivforpliktelsene er allerede oppfylt i norsk rett. Det er likevel behov for enkelte tilpasninger i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet.

Flere av lovforslagene i proposisjonen er forslag til forskriftshjemler i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven, for å kunne gjennomføre enkelte av digitaliseringsdirektivets krav i forskrift. Kostnader og eventuelle konsekvenser av slike regler må utredes konkret i forbindelse med utarbeidelse av forskriftsbestemmelsene.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13i gir regler om «disqualified directors». Som nevnt i punkt 1.1 vil departementet komme tilbake med forslag til regler for å gjennomføre artikkel 13i i en senere proposisjon til Stortinget. Resterende direktivforpliktelser behandles i denne proposisjonen.

2.1.3 Direktivets virkeområde og Norges handlingsrom

Digitaliseringsdirektivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å legge til rette for økt bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten. Direktivet er eksempelvis ikke til hinder for at medlemsstatene åpner for elektronisk stiftelse og registrering av andre foretaksformer enn dem som omfattes av direktivet. Medlemsstatene kan også gjøre flere opplysninger om selskaper og filialer offentlig tilgjengelig enn det direktivet stiller krav om.

Det følger av direktivets fortale punkt 36 at bestemmelsene i direktivet, herunder plikten til å registrere selskaper, ikke berører den nasjonale lovgivningen om skattetiltak i medlemsstatene eller deres territoriale eller administrative enheter. I fortalen punkt 37 står det at medlemsstatenes myndighet til å avslå søknader om opprettelse og registrering av selskaper og registrering av filialer i tilfelle av svik eller misbruk, samt medlemstatenes etterforsknings- og håndhevelsestiltak, herunder dem som er foretatt av politiet eller andre kompetente myndigheter, ikke berøres av direktivet. Det samme gjelder andre forpliktelser etter EU-retten eller nasjonal lovgivning som gjelder bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, samt regler om reelt eierskap (reelle rettighetshavere).

2.1.4 Innholdet i digitaliseringsdirektivet

Direktivets virkeområde (artikkel 13)

Digitaliseringsdirektivet gjør endringer i selskapsrettsdirektivets virkeområde. Virkeområdet for bestemmelsene som berøres av digitaliseringsdirektivet fastsettes i Vedlegg I og II til selskapsrettsdirektivet, og Vedlegg IIA, som er nytt med digitaliseringsdirektivet, jf. selskapsrettsdirektivet artikkel 13.

De norske organisasjonsformene som omfattes av vedleggene, tilsvarer aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. I tillegg vil norske filialer av utenlandske foretak («NUF») berøres av reglene om digital registrering av filialer og informasjonsutveksling om disse. Europeiske selskaper (SE-selskaper) berøres også indirekte av direktivet, ettersom disse selskapene etter norsk rett reguleres av allmennaksjeloven så langt det passer og ikke annet følger av SE-forordningen. Hensynene bak SE-selskapsformen tilsier også at digitaliseringsdirektivets bestemmelser får anvendelse for SE-selskapene så langt det passer.

Artikkel 13g om elektronisk stiftelse og registrering av selskap, og artikkel 13h om elektroniske maler for stiftelse av selskap, åpner for at virkeområdet kan begrenses til bare å gjelde aksjeselskaper. Artikkel 28a til 28c gjelder for filialer («NUF»). Virkeområdet er med andre ord noe forskjellig for de ulike bestemmelsene i digitaliseringsdirektivet.

Departementet vil i de følgende kapitlene løpende presisere hvilke organisasjonsformer som foreslås omfattet av de ulike lovforslagene. Begrepet «selskap» vil i hovedsak brukes i den generelle omtalen av organisasjonsformer som omfattes. «Foretak» brukes dersom begrepet følger av den relevante loven, forskriften eller lignende.

Definisjoner (artikkel 13a)

I digitaliseringsdirektivet er det tatt inn flere definisjoner i artikkel 13a. De omfatter begrepene:

• elektronisk identifikasjonsmiddel

• ordning for elektronisk identifisering

• elektronisk middel

• opprettelse

• registrering av en filial

• mal

Anerkjennelse av identifikasjonsmidler (artikkel 13b)

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13b gir regler om anerkjennelse av identifikasjonsmidler. Norge skal anerkjenne og gi alle EØS-borgere mulighet til å benytte seg av elektroniske identifikasjonsmidler som er godkjent i deres egen medlemsstat, i Norge eller anerkjent som grenseoverskridende autentisering i henhold til eIDAS-forordningen artikkel 6 nr. 1.

Artikkel 13b åpner for at medlemsstatene, i unntakstilfeller, kan kreve fysisk oppmøte for å verifisere en persons identitet.

Generelle regler om elektroniske tjenester (artikkel 13c)

Artikkel 13c oppstiller visse begrensninger for direktivets rekkevidde. Blant annet berører ikke direktivet krav i nasjonal lovgivning som gjelder utarbeidelse av stiftelsesdokumenter.

Gebyrer for elektroniske tjenester (artikkel 13d)

Artikkel 13d fastsetter at medlemsstatene skal sikre at gebyrer for tjenester etter selskapsrettsdirektivet kapittel 3 er transparente og anvendes på en ikke-diskriminerende måte. Gebyrene skal ikke overskride kostnadene ved å levere tjenesten.

Betaling og betalingstjenester (artikkel 13e)

Artikkel 13e regulerer betaling. Dersom en medlemsstat krever betaling for en nærmere bestemt tjeneste, skal medlemsstaten sikre at betalingen kan utføres ved hjelp av en bredt tilgjengelig nettbasert betalingstjeneste som kan brukes til betalinger på tvers av landegrensene. Den må også gjøre det mulig å identifisere den som har betalt.

Krav til informasjon om stiftelse og registrering av selskaper (artikkel 13f)

Etter artikkel 13f skal medlemsstatene sørge for at brukervennlig og gratis informasjon om stiftelse og registrering av selskaper tilgjengeliggjøres på registreringsportaler eller nettsider. Det er angitt minstekrav til hvilken informasjon som skal tilgjengeliggjøres.

Elektronisk stiftelse og registrering av selskaper (artikkel 13g)

Artikkel 13g gir regler om elektronisk stiftelse og registrering av selskaper, saksbehandlingsfrist ved førstegangsregistrering av selskaper, og om unntak fra helelektronisk stiftelse og registrering.

Maler for elektronisk stiftelse og registrering av selskaper (artikkel 13h)

Etter artikkel 13h skal medlemsstatene tilgjengeliggjøre maler for å stifte og registrere aksjeselskaper. Innholdet i malene reguleres av nasjonal rett. Malene skal kunne brukes som ledd i elektronisk stiftelse og registrering som nevnt i artikkel 13g. Malene skal være tilgjengelig på et offisielt EU-språk som er bredt anvendt i EU.

«Disqualified directors» (artikkel 13i)

Artikkel 13i stiller krav til at medlemsstatene skal ha regler om frakjennelse av retten til å ha tillitsverv i selskaper, for eksempel styreverv, og om mulighet til å ta i betraktning frakjennelse i andre medlemsstater. Det er også krav til deling av informasjon om frakjennelse mellom foretaksregistre i medlemsstatene.

Elektronisk innsending av informasjon om selskaper (artikkel 13j)

Etter artikkel 13j skal selskaper kunne sende inn og endre dokumenter og opplysninger elektronisk. Medlemsstatene kan kreve at enkelte eller alle dokumenter og opplysninger som omfattes av bestemmelsen, skal sendes inn elektronisk. Medlemsstatene skal sikre at dokumenters opprinnelse og ekthet kan verifiseres elektronisk ved elektronisk innsending.

Offentliggjøring av dokumenter og opplysninger (artikkel 16)

Digitaliseringsdirektivet artikkel 16 regulerer hvordan medlemsstatenes registerførere skal samle inn, oppbevare og tilgjengeliggjøre opplysninger om selskaper som omfattes av direktivet.

Tilgang til offentliggjorte opplysninger (artikkel 16a)

Direktivet artikkel 16a regulerer allmennhetens rett til innsyn i nærmere bestemte opplysninger om visse selskaper. Gebyr for innsyn i registrerte opplysninger skal ikke overstige de faktiske administrative kostnadene ved å utlevere opplysningene. Opplysningene og dokumentene skal bekreftes med «rett kopi», med mindre den som har bedt om innsyn godtar at det ikke gis slik bekreftelse. Avgivelse av opplysninger skal autentiseres i henhold til eIDAS-forordningen.1

Gebyrer for dokumenter og opplysninger (artikkel 19)

Artikkel 19 regulerer bruk av gebyrer for dokumenter og opplysninger som deles gjennom BRIS. Gebyrer for innhenting av visse typer dokumenter og opplysninger skal ikke overstige de administrative kostnadene av slik deling. Enkelte dokumenter og opplysninger skal være kostnadsfritt tilgjengelig gjennom BRIS. Dette gjelder blant annet opplysninger om selskapets foretaksnavn, organisasjonsform, registreringsnummer og formål, samt opplysninger om filialer åpnet av selskapet i en annen medlemsstat.

Utveksling av informasjon gjennom BRIS skal være kostnadsfritt for medlemsstatenes registerførere.

Elektronisk registrering av filialer (artikkel 28a)

Artikkel 28a pålegger medlemsstatene å sikre at registrering av en filial av et foretak som er underlagt lovgivningen i en annen medlemsstat, kan skje fullt ut elektronisk uten krav til fysisk oppmøte. Det skal også fastsettes nærmere regler for hvilke dokumenter og opplysninger som skal sendes inn for å kunne registrere en filial elektronisk.

Elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer (artikkel 28b)

Etter artikkel 28b nr. 1 skal medlemsstatene sikre at visse typer dokumenter og opplysninger kan sendes inn elektronisk (innen eventuelle frister fastsatt i lovgivningen til medlemsstaten der filialen er etablert). Det samme gjelder for endringer i slike dokumenter og opplysninger. Medlemsstaten skal sikre at innsendingen i sin helhet kan fullføres elektronisk uten krav til fysisk oppmøte.

Nedleggelse av filialer (artikkel 28c)

Artikkel 28c regulerer kommunikasjon om nedleggelse av filialer gjennom BRIS.

Ved mottak av enkelte dokumenter og opplysninger skal foretaksregisteret i medlemsstaten der en filial av et utenlandsk foretak er registrert, underrette foretaksregisteret i medlemsstaten der hovedforetaket er registrert om at dets filial er nedlagt og slettet fra registeret. Foretaksregisteret i medlemsstaten der hovedforetaket er registrert skal bekrefte mottak av underretningen gjennom BRIS, og registrere opplysningene uten forsinkelse.

Endringer i hovedforetakets dokumenter og opplysninger (artikkel 30a)

Artikkel 30a gir regler om utveksling av informasjon om endringer i hovedforetakets dokumenter og opplysninger. Medlemsstaten der hovedforetaket er registrert skal uten forsinkelse varsle medlemsstaten der filialen er registrert gjennom BRIS, dersom endring i nærmere angitte opplysninger har blitt registrert. Foretaksregisteret i medlemsstaten der filialen er registrert skal gjennom BRIS bekrefte mottak av varselet, og sikre at dokumentene og opplysningene oppdateres uten forsinkelse.

2.1.5 Forholdet til personvernlovgivningen

Det følger av digitaliseringsdirektivets fortale punkt 38 at behandling av personopplysninger som følge av digitaliseringsdirektivets bestemmelser, må skje i tråd med reglene i EUs personvernforordning. Ettersom digitaliseringsdirektivet bygger videre på EUs arbeid rundt BRIS, vil gjennomføringen av direktivet bidra til den fortsatte avgivelsen av opplysninger gjennom BRIS om personer registrert med roller i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.

Personvernforordningen er gjennomført i norsk rett ved lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Etter personopplysningsloven § 1 gjelder forordningen som lov (norsk rett). Det saklige og geografiske virkeområdet er fastsatt i henholdsvis § 2 og § 4. Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrenes deling av opplysninger som nevnt i digitaliseringsdirektivet hva gjelder personopplysninger, omfattes av personopplysningslovens virkeområde. Dette vil særlig gjelde opplysninger om navn på rolleinnehavere, signaturberettigede og andre med fullmakt til å representere selskaper, som etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 1 er definert som en «personopplysning».

Behandling av slike personopplysninger må følge nærmere fastsatte prinsipper, jf. personvernforordningen artikkel 5. Etter artikkel 5 nr. 1 skal personopplysninger «behandles på en lovlig, rettferdig og åpen måte med hensyn til den registrerte (‘lovlighet, rettferdighet og åpenhet’)». Hva som omfattes av begrepet «behandling», følger av personvernforordningen artikkel 4 nr. 2. Bestemmelsen viser blant annet til lagring og utlevering som eksempler på hva som vil være «behandling».

Rammen for hva som er «lovlig» behandling av personopplysninger, følger av artikkel 6 nr. 1 bokstav a til f. Det oppstilles seks vilkår for hva som kan anses som lovlig behandling, hvorav minst ett av disse må være oppfylt. Departementet anser bokstav c som det mest relevante vilkåret for behandling av personopplysninger ved utveksling av slike opplysninger gjennom BRIS.

Etter bokstav c skal behandlingen være «nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige». Vilkåret innebærer at behandlingsansvarlig (se definisjon i artikkel 4 nr. 7) må behandle personopplysninger for å kunne overholde en rettslig forpliktelse. Behandlingsansvarlig vil være Brønnøysundregistrene, som registerfører av nevnte personopplysninger og som norsk representant i BRIS-samarbeidet.

Den rettslige forpliktelsen må videre være hjemlet i nasjonal rett, jf. artikkel 6 nr. 3. Departementet legger til grunn at departementets forslag til endringer i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven § 22a vil oppfylle vilkåret om at det foreligger en rettslig forpliktelse hjemlet i nasjonal rett, ettersom utlevering av opplysninger om navn på rolleinnehavere, signaturberettigede og andre med fullmakt til å representere selskaper er nødvendig for å overholde norske forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene som et minimum plikter å utlevere informasjon som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14, herunder opplysninger om navn på rolleinnehavere, signaturberettigede og andre med fullmakt til å representere selskaper.

2.2 Høringsnotat 21. februar 2022

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 21. februar 2022 høringsnotatet Gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten (digitaliseringsdirektivet) på offentlig høring. Høringsfristen var 13. mai 2022.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Domstolene i Norge

• Finansklagenemnda

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Innovasjon Norge

• Regelrådet

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Økokrim

• Nord universitet

• Norges Handelshøyskole

• Stiftelsen Handelshøyskolen BI

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Akademikerne

• AksjeNorge

• Aksjonærforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Eiendom Norge

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Hovedorganisasjonen Virke

• IKT-Norge

• KS-Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Juristforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Industri

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norsk Venturekapitalforening

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Regnskap Norge

• Skatterevisorenes forening

• SMB Norge

• Verdipapirfondenes Forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Verdipapirsentralen ASA

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Advokatfirma DLA Piper Norway DA

• Advokatfirmaet BAHR AS

• Advokatfirmaet CLP DA

• Advokatfirmaet Føyen AS

• Advokatfirmaet Grette AS

• Advokatfirmaet Hjort AS

• Advokatfirmaet Haavind AS

• Advokatfirmaet Pricewaterhousecoopers AS

• Advokatfirmaet Schjødt AS

• Advokatfirmaet Selmer AS

• Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

• Advokatfirmaet Thommessen AS

• Advokatfirmaet Wiersholm AS

• Advokatfirmaet Østgård DA

• AGP Advokater AS

• Arntzen de Besche Advokatfirma AS

• CMS Kluge Advokatfirma AS

• Deloitte Advokatfirma AS

• Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma AS

• KPMG Law Advokatfirma AS

• Kvale Advokatfirma DA

• SANDS advokatfirma DA

• Wikborg Rein Advokatfirma AS

• Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS

• BN Bank ASA

• Danske Bank

• DNB Bank ASA

• Handelsbanken

• Pareto Bank ASA

Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:

• Brønnøysundregistrene

• Digitaliseringsdirektoratet

• Skattedirektoratet

• Den norske Revisorforening

• Samfunnsbedriftene

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Statistisk sentralbyrå

• Finansklagenemnda

• Finans Norge

Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.