13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Forslagets formål og alternative løsninger ved gjennomføring av digitaliseringsdirektivet

Regjeringen har i Hurdalsplattformen satt mål om å kutte overprisede gebyrer, redusere næringslivets kostnader knyttet til utfylling av offentlige skjemaer og fjerne hindre for innovasjon og digitalisering. Forslagene i proposisjonen vil bidra til å nå disse målene.

Ved endringer i register- og foretakslovgivningen legger departementet vekt på at regelverket utformes slik at det innenfor bærekraftige rammer stimulerer til verdiskaping i næringslivet. Departementet foreslår regler som skal bidra til å effektivisere stiftelse og registrering av aksjeselskaper, og som skal sikre åpenhet rundt registrerte selskapsopplysninger. EØS-avtalen innebærer at Norge har plikt til å gjennomføre digitaliseringsdirektivet i norsk rett. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å skissere alternative løsninger eller foreta en full gjennomgang av kostnadene opp mot nytten av reglene.

Direktivet skal gjennomføres i norsk rett på en klar og tydelig måte, men det er opp til lovgiver å bestemme formen og virkemidlene for gjennomføringen, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav b. De fleste bestemmelsene i digitaliseringsdirektivet er minimumsregler som begrenser nasjonalt handlingsrom. Forpliktelsene innebærer i hovedsak at Norge skal sørge for at visse tekniske løsninger er på plass. Det vil blant være snakk om tekniske løsninger for elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper, offentliggjøring og deling av selskapsopplysninger mv.

For å gjennomføre direktivet foreslår departementet i stor grad å bygge videre på eksisterende løsninger og reguleringer om stiftelse og registrering av aksjeselskaper, om innsyn i registrerte opplysninger og om deling av opplysninger mellom Brønnøysundregistrene og utenlandske foretaksregistre.

Direktivet er ikke til hinder for at Norge gjør tilsvarende regler gjeldende for andre organisasjonsformer enn de som følger av minimumskravene i direktivet. Departementet vurderer at det ikke er hensiktsmessig å foreslå slike regler nå, særlig sett hen til at behovet er mer begrenset for andre foretaksformer enn aksjeselskaper.

13.2 Konsekvenser for næringslivet

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene for 2022 innrapporteres ca. 99,4 prosent av godkjente meldinger om nystiftede aksjeselskaper elektronisk til registrering. Av disse benytter ca. 25 prosent den elektroniske stiftelsesløsningen som aksjeloven § 2-1 første ledd viser til. Det er ikke åpnet for at allmennaksjeselskaper kan stiftes gjennom elektroniske løsninger. For registrering av allmennaksjeselskaper er den elektroniske innrapporteringsprosenten 100, som vil si at alle nyregistrerte allmennaksjeselskaper har blitt innrapportert elektronisk i perioden for Brønnøysundregistrenes beregning. For aksjeselskaper blir 94,5 prosent av godkjente endringsmeldinger sendt inn elektronisk, mens for allmennaksjeselskaper er omfanget 90,3 prosent. Førstegangsmelding om NUF må sendes inn ved bruk av papirskjema. Om lag 59 prosent av godkjente endringsmeldinger for NUF-er sendes inn elektronisk. De som ikke rapporterer elektronisk, melder sannsynligvis endringer som ikke lar seg sende inn elektronisk, for eksempel ved at utenlandsk borger som skal ha en rolle i selskapet først må søke om d-nummer.

Den elektroniske løsningen for innrapportering (Samordnet registermelding) benyttes allerede i høy grad. For elektronisk stiftelse av aksjeselskaper er det grunn til å anta at dette tallet vil øke som følge av mer tilgjengelig informasjon på nett, og tilgjengeliggjøring av maler for bruk i stiftelsesprosessen. Nye regler om saksbehandlingsfrist kan føre til at registrenes saksbehandlingstid kortes ned, noe som vil være positivt ved etablering av ny virksomhet.

Per i dag er registerløsningene i Norge i større grad digitalisert enn det som ofte er tilfellet ellers i Europa. Direktivet kan gjøre det enklere for norske selskaper med grenseoverskridende virksomhet å registrere seg i andre EØS-stater. Det gjelder for virksomheter som allerede har datterselskaper eller filialer i andre EØS-stater, eller som ønsker å etablere slike. Dette kan bidra til å styrke norsk næringslivs konkurransekraft og til å nå regjeringens mål om å øke eksporten. Både næringsdrivende og registermyndigheter kan benytte seg av de elektroniske løsningene som Norge er forpliktet til å tilby etter direktivet. Økt digitalisering er et viktig virkemiddel for å oppnå ressursbesparelser både for næringslivet og for det offentlige.

Samlet sett vurderer departementet at gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet vil ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder. Tids- og ressursbesparelser ved stiftelse og registrering kan innebære et lavere etableringshinder som gjør det enklere å starte næringsvirksomhet gjennom for eksempel aksjeselskaper. Dette er gunstig for konkurranse og samlet verdiskaping. Lavere kostnader forbundet med etablering av nytt selskap betyr et bedre økonomisk utgangspunkt i den krevende oppstartsfasen for selskapene. Harmoniserte vilkår ved stiftelse og registrering av aksjeselskaper i EØS-statene kan fremme en mer lønnsom allokering av kapital i regionen.

Ny gebyrstruktur i Brønnøysundregistrene gjør at næringslivet i større grad vil betale for de faktiske tjenestene som de benytter, ved at kostnadene fordeles på flere tjenester.

Nytt gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret vil innebære at flere må betale for registrering i Enhetsregisteret. Det er imidlertid ikke konkludert hvilke enheter som skal omfattes av det nye gebyret. Nærmere vurdering vil gjøres i forskriftsarbeidet knyttet til endringer i gebyrstrukturen hos Brønnøysundregistrene.

Den totale gebyrbelastningen for næringslivet, og de enkelte gebyrsatsene, vil avhenge av Stortingets årlige inntektskrav til gebyrer i Brønnøysundregistrene.

Forslagene til endringer i tilknytningskravet vil gjøre det mulig å velge tillitspersoner blant en større krets, samtidig som formålet bak tilknytningskravet ivaretas. Dette vil sikre at kreditorer, ansatte og andre berørte parter fortsatt vil ha mulighet til å ansvarliggjøre selskapets tillitspersoner. Forslaget vil gjøre det enklere å rekruttere kandidater til selskapsledelsen, ved at flere selskaper ikke lenger vil trenge å søke om unntak. Det finnes ikke tallgrunnlag for hvor mange foretak som vil ha nytte av en slik endring. Effekten av endringen er ikke prissatt.

13.3 Konsekvenser for offentlig forvaltning

Hoveddelen av departementets forslag om gjennomføring av digitaliseringsdirektivet i norsk rett innebærer at Brønnøysundregistrene blir pliktsubjekt for kravene som stilles i direktivet. Brønnøysundregistrene har vært tidlig ute med å utvikle systemer og elektroniske løsninger. Mange av kravene i direktivet er allerede oppfylt i norsk rett. Det kreves imidlertid at Brønnøysundregistrene videreutvikler sine tekniske løsninger, slik at næringsaktører og andre kan benytte seg av disse for å stifte og registrere selskaper i tråd med direktivkravene. Dette vil medføre økte kostnader for Brønnøysundregistrene. Departementet viser også til at gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser skal være en prioritert oppgave for Brønnøysundregistrene, både i den ordinære driften og i arbeidet med utviklingsprosjekter.

Brønnøysundregistrene har allerede flere pågående utviklingsprosjekter som i noen grad vil bidra til å oppfylle de tekniske kravene som stilles i direktivet. Prosjektet «BRsys» utvikler en ny registerplattform. I tillegg er det i 2023 bevilget midler til en oppstart av prosjektet «Brukervennlige registertjenester», som skal utvikle innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til den nye registerplattformen. Gjennomføring av hele prosjektet innebærer imidlertid behov for ytterligere finansiering.

Gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet medfører noe økt administrasjon for Brønnøysundregistrene, hovedsakelig for Foretaksregisteret. For eksempel vil det kreve ressurser å offentliggjøre informasjon og veiledninger om stiftelse og registrering av selskaper på engelsk. Det samme gjelder utvikling av elektroniske maler for stiftelse og registrering av selskaper som skal tilgjengeliggjøres på nett, og etter hvert gjennom Single Digital Gateway.

Et større prosjekt er utvikling av tekniske løsninger for bruk av eID, noe som vil innebære økt ressursbruk for flere offentlige virksomheter, herunder Skatteetaten, Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene mv. Utvikling av slike løsninger er imidlertid også påkrevet etter andre rettsakter, herunder eIDAS-forordningen som er under revisjon i EU.

Direktivets krav til saksbehandlingsfrist på fem og ti virkedager vil medføre at behandling av førstegangsmeldinger hos Foretaksregisteret og Enhetsregisteret må prioriteres for å overholde disse fristene.

Når det gjelder avgivelse av opplysninger om selskaper til enhver som ber om dette, er det etter direktivet et krav om at informasjonen og dokumentene skal bekreftes som «rett kopi». Dette kan gi økte administrasjonskostnader for Brønnøysundregistrene hvis det krever nye tekniske løsninger.

Forslagene til forskriftshjemler i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. I medhold av bestemmelsene vil det kunne iverksettes tiltak som kan medføre økte, men potensielt sett også reduserte, kostnader. Kostnader og øvrige konsekvenser av de enkelte forskrifter og tiltak vil bli utredet i forbindelse med utarbeidelse av forslag til forskriftsbestemmelser.

Forslagene til endringer i gebyrstrukturen hos Brønnøysundregistrene vil få konsekvenser for etaten. Dette gjelder tilpasning av systemer for å legge til rette for innbetaling av gebyr, og administrative konsekvenser med tanke på oppfølging. Kostnadene til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

Endringer i tilknytningskravet vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for saksbehandlingen i departementet eller Foretaksregisteret. Det kan føre til færre søknader om unntak til departementet.