11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Utgangspunkt

MiFID II og MiFIR med tilhørende kommisjonsdirektiver og -forordninger utgjør til sammen et meget omfattende og detaljert regelverk. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre regelverket i norsk rett. Mens direktiver skal gjennomføres i norsk lov- og forskriftsverk ved utarbeidelse av nødvendige nasjonale bestemmelser, gjøres forordningene direkte gjeldende gjennom inkorporasjonsbestemmelser.

Etter departementets vurdering er innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring av MiFID II og MiFIR nødvendig for å gi norske markedsaktører tilgang til europeiske markeder og for å sikre at europeiske foretak fortsatt vil handle på norske markedsplasser og med norske foretak. EU-baserte foretak står for en betydelig andel av den daglige likviditeten i det norske markedet, og bortfall av denne handelen vil kunne ha store økonomiske konsekvenser i Norge. Det legges derfor til grunn at gjennomføringen av MiFID II og MiFIR har positive økonomiske virkninger for aktører i verdipapirmarkedet og for norske kapitalmarkeder.

Økt harmonisering av regelverket for verdipapirhandel kan bidra til effektivitet i finansmarkedene. Økt effektivitet vil generelt lede til lavere finansieringskostnader for næringslivet og bedre risikohåndtering ved bruk av derivatmarkedene, noe som igjen vil ha positiv effekt på samfunnsøkonomien og bidra til høyere økonomisk vekst. Videre vil lavere systemrisiko som følge av styrket tilsyn, ha en implisitt verdi ved å redusere potensialet for finansielle kriser.

På den annen side vil innføringen av regelverket innebære betydelige omstillingskostnader, bl.a. i form av nye tekniske og administrative systemer, og løpende kostnader til rapportering, drift og oppfølging. I hovedsak vil disse kostnadene falle på foretakene i verdipapirmarkedene og Finanstilsynet, men investorer og brukere av finansielle tjenester kan indirekte påvirkes.

Økte kostnader eller øvrige krav som følger av regelverket, kan påvirke både tilbud og etterspørsel etter enkelte finansielle tjenester. Noen av dagens tjenester kan bli ansett for kostbare eller uhensiktsmessige, og både tjenester og foretak kan forsvinne fra markedet. Samtidig kan det forventes at nye forretningsmuligheter vil oppstå.

11.2 Konkret om gjennomføring i norsk rett; nasjonale valg og strukturendringer

Regler som samsvarer med MiFID II og MiFIR, ble vedtatt i norsk rett ved forskrift 4. desember 2017 nr. 1913 (MiFID II-forskriften) og forskrift 4. desember 2017 nr. 1914 (MiFIR-forskriften) som nærmere redegjort for i kapittel 2.

MiFID II-forskriften bygger på lovutkastet i NOU 2017: 1, men uten at det er tatt stilling til utvalgets utredning og forslag om nasjonale valg ved gjennomføringen. MiFIR-forskriften er en speiling av reglene som følger av MiFIR. Når MiFIR innlemmes i EØS-avtalen, skal MiFIR i EØS-tilpasset form gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i tråd med den alminnelige EØS-retten.

Gjennomføring av MiFIR ved inkorporasjon etter innlemmelse i EØS-avtalen vil imidlertid ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning fordi tilsvarende regler allerede følger av nasjonal rett. Tilsvarende gjelder for de krav som følger av MiFID II.

En nærmere gjennomgang av økonomiske- og administrative konsekvenser som fulgte ved gjennomføringen av MiFID II og MiFIR, er redegjort for i NOU 2017: 1 kapittel 11. I NOU 2017: 1 kapittel 11 viser utvalget til at EØS-avtalen innebærer en plikt til å gjennomføre det aktuelle EU-regelverket, og utvalget har derfor ikke ansett det hensiktsmessig å skissere alternative løsninger eller foreta en full avveining av nytten av regelverket sett opp mot kostnaden. Utvalget har derfor valgt å foreta en overordnet analyse av det nye regelverkets konsekvenser for næringsliv, forbrukere og myndigheter i henhold til utredningsinstruksen.

Utdypning av funnene fra utvalgets analyse finnes i NOU 2017: 1 kapittel 11.3, 11.4 og 11.5. Utvalget redegjør der for økonomiske og administrative konsekvenser for henholdsvis foretak under tilsyn, andre foretak, samt myndighetene. Utredningen omfatter blant annet konsekvensen av endringer i verdipapirmarkedets infrastruktur, endringer for varederivathandel, transaksjonsrapportering, algoritmehandel, transparenskrav i markedet, foretaksstyring og forbrukerbeskyttelse

For myndighetene er det utredet konsekvensene av flere foretak under tilsyn, tilsyn med markedet for varederivater, mottak og analyse av utvidet transaksjonsrapportering, forbrukerbeskyttelse og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter.

For øvrig viser utvalget til den overordnede nytte-kostnadsanalysen på felleseuropeisk nivå publisert av ESMA i desember 2014.

D e p a r t e m e n t e t viser til at det allerede er på plass regler i nasjonal rett som samsvarer med MiFID II og MiFIR, men at departementet har foretatt en vurdering av utvalgets forslag om nasjonale valg i NOU 2017: 1, samt vurdering av forslaget til revisjon eller oppheving av enkelte gjeldende regler. Videre er det foretatt en overordnet gjennomgang av regelverket med formål å forbedre struktur og gjøre de nye reglene lettere tilgjengelig, og derigjennom redusere de økonomiske og administrative kostnadene for foretakene.

Departementet viser herunder til at MiFID II og MIFiR innebærer at det i hovedsak gis fullharmoniserte EØS-regler med lite nasjonalt handlingsrom. MIFiR skal gjennomføres som sådan, mens MiFID II i all hovedsak innebærer fullharmonisering. På noen områder gir MiFID II likevel mulighet for å vedta regler som går ut over direktivets minimumsregler, og på områder som ikke reguleres av MiFID II og MiFIR, vil det fortsatt være mulighet for å gi nasjonale regler.

Departementet har på de få områdene der man har nasjonalt handlingsrom, ikke ansett alternativer ut over minimumskravet som hensiktsmessige, men foreslår å beholde enkelte gjeldende bestemmelser som ligger utenfor direktivet.

MiFID II og MiFIR med tilhørende kommisjonsrettsakter er som nevnt et detaljert og omfattende regelverk. Departementet har vurdert hvordan regelverket kan gjennomføres i norsk rett på en måte som gir best mulig systematikk for brukerne, og har foreslått lovendringer i tråd med dette.