17 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning

17.1 Om europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning regulerer samarbeidet mellom håndhevingsorganene i EU/EØS-området ved grenseoverskridende forbrukersaker. Den regulerer også hvilken myndighet nasjonale håndhevingsorganer skal ha til å undersøke og stanse eventuelle brudd på forbrukervernreglene.

Forordningen skal sikre god og effektiv håndheving av felleseuropeiske forbrukervernregler på tvers av landegrensene. Det vises til punkt 2.1 for en nærmere gjennomgang av forordningen.

17.2 Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen

For at en rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 ble forordning (EU) 2017/2394 vedtatt innlemmet i EØS-avtalen.

Samtidig med selve innlemmelsesvedtaket er det vedtatt visse tekniske tilpasninger til teksten, slik at den passer for EØS/EFTA-statene. For eksempel er det vedtatt en tilpasning i definisjonen av «utbredt overtredelse med unionsdimensjon» i artikkel 3 nr. 4. EFTA-statenes geografiske område og befolkning skal ikke skal tas med i beregningen med hensyn til artikkel 3 nr. 4. Det vises til punkt 2.1.3 for en nærmere omtale.

Beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Innlemmelse forutsetter derfor at Stortinget samtykker til at forordningen skal bli en del av EØS-avtalen.

17.3 EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern) inneholder en fortale og fire artikler. I fortalen vises det til EØS-avtalen, og særlig til artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen.

Artikkel 1 fastsetter at europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394 av 12. desember 2017 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning og om oppheving av forordning (EF) nr. 2006/2004 skal innlemmes i EØS-avtalens vedlegg XIX. Bestemmelsene i forordningen skal, for denne avtales formål, gjelde med følgende tilpasning:

I bokstav a slås det fast at uten at det berører bestemmelsene i protokoll 1 til avtalen, skal EFTA-statenes geografiske område og befolkning ikke tas med i beregningen med hensyn til artikkel 3 nr. 4.

I bokstav b slås det fast at når det gjelder EFTA-statene skal ordene «prinsippene i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter» i artikkel 10 nr. 2, forstås som «grunnleggende rettigheter».

I bokstav c gjøres det tilpasninger i artikkel 35 nr. 1. Ordene «EFTAs overvåkningsorgan» skal tilføyes etter ordene «sentrale kontaktorganer». Et nytt ledd skal lyde: «EFTAs overvåkningsorgan skal ha tilgang til opplysningene som er sendt inn av eller berører EFTA-statene».

Artikkel 2 fastsetter at teksten til forordning (EU) 2017/2394 på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft etter at EØS-komiteen har fått alle meddelelser etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1, mens artikkel 4 presiserer at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

17.4 Om forholdet til norsk rett

Nasjonal gjennomføring av forordningen vil kreve lovendringer.

Forordningen berører særlig Forbrukertilsynet, men også Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Lotteritilsynet, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens jernbanetilsyn og Statens vegvesen. Dette nødvendiggjør endringer i sektorlovgivningen som regulerer disse håndhevingsorganenes tilsynskompetanse.

Det vises til punkt 3 for en nærmere omtale av forholdet til norsk rett.

17.5 Departementets vurderinger

For å få et velfungerende indre marked med handel over landegrensene og like konkurransevilkår for de næringsdrivende, er det avgjørende at forbrukernes rettigheter ivaretas i hele EØS-området. For forbrukere, næringsdrivende og samfunnet for øvrig er det viktig at håndhevingsorganene har det verktøyet de trenger for å kunne avdekke overtredelser og for å kunne handle raskt og effektivt når de avdekker en overtredelse. Forordningen innebærer en modernisering og styrking av det felleseuropeiske samarbeidet om håndheving.

For forbrukerne vil håndhevingsorganenes adgang til å bli enig med næringsdrivende om avhjelpende tiltak, for eksempel kompensasjon, gjøre det vesentlig enklere å få gjennomslag for sine rettigheter. I dag må forbrukerne fremme et separat sivilrettslig krav gjennom det utenrettslige tvisteløsningssystemet eller domstolene for å få avhjelp i sin konkrete sak. Effektive mekanismer for å håndheve forbrukervernreglene er en viktig funksjon i markedet og forventes å bidra til et mer velfungerende marked på sikt.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom EU på den ene siden og EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at beslutningen først blir bindende for Norge etter at man har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, det vil si at Stortinget har gitt sitt samtykke.

Barne- og familiedepartementet tilrår samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 om innlemmelse av forordning 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid i EØS-avtalen.