2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Ny forordning om forbrukervernsamarbeid
2.1.1 Innledning
Forordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning ble vedtatt 12. desember 2017. Forordningen skal sikre god og effektiv håndheving av felleseuropeiske forbrukervernregler på tvers av landegrensene. Den skal anvendes i EU fra 17. januar 2020. Ny forordning opphever og erstatter gjeldende forordning nr. 2006/2004.
Forordning (EU) 2017/2394 regulerer de samme forholdene som gjeldende forordning nr. 2006/2004. Det vil si samarbeidet mellom håndhevingsorganene i EU/EØS-området ved grenseoverskridende forbrukersaker, og hvilken myndighet nasjonale håndhevingsorganer skal ha til å undersøke om overtredelser som omfattes av forordningen har funnet sted og til å eventuelt stanse disse overtredelsene.
Den nye CPC-forordningen ble foreslått av Kommisjonen 25. mai 2016. Bakgrunnen for forslaget var Kommisjonens evaluering av gjeldende forordning. Denne viste at forordningen fungerte godt, men også at det var potensiale for et mer effektivt og utvidet håndhevingssystem. Det daværende Barne- og likestillingsdepartementet sendte Kommisjonens forslag på høring fra 6. juni til 19. august 2016, og utarbeidet en norsk posisjon i samarbeid med berørte departementer. En felles EFTA-posisjon ble vedtatt 1. desember 2016 og oversendt EU-siden. Norge og de øvrige EFTA-statene var positive til forslaget, men hadde også enkelte innspill. Det ble blant annet påpekt at myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold bør forbeholdes mer alvorlige overtredelser av forbrukervernreglene. Innspillene har for det meste blitt ivaretatt i endelig forordningstekst.
Ny forordning gir, sammenlignet med gjeldende forordning, håndhevingsorganene utvidet myndighet til å undersøke om overtredelser som omfattes av forordningen har funnet sted og til å eventuelt stanse disse overtredelsene. Ny forordning krever for eksempel at håndhevingsorganene skal ha myndighet til å gjennomføre testkjøp, og treffe midlertidige vedtak for raskt å kunne stanse overtredelser. Nytt er også myndigheten til å gå i dialog med næringsdrivende om prisavslag, heving etc. til forbrukere som berøres av en overtredelse. Når det gjelder sanksjoner skal håndhevingsorganene ikke bare kunne ilegge reaksjoner for overtredelser som omfattes av forordningen, men også for manglende overholdelse av håndhevingsorganenes pålegg.
Håndhevingsorganenes myndighet blir særlig utvidet i den digitale sfæren ved at de gis myndighet til å fjerne digitalt innhold på nettsider, apper eller andre nettbaserte grensesnitt, dersom det foreligger risiko for alvorlig skade på forbrukernes kollektive interesser. Forordningen åpner for at undersøkelses- og håndhevingsmyndigheten kan utøves av andre enn håndhevingsorganene selv, for eksempel av domstolene.
Forordningens bestemmelser om undersøkelses- og håndhevingsmyndighet er, i likhet med bestemmelsene i gjeldende forordning, minimumsbestemmelser. Det vil si at medlemsstatene kan velge å gi håndhevingsorganene ytterligere myndighet.
Hovedforskjellene mellom gjeldende og ny forordning er for øvrig følgende:
Ny forordning har et større fokus på overtredelser innenfor den digitale sfæren. Håndhevingsorganene gis økt myndighet til å håndtere utfordringene knyttet til effektiv håndheving i forbindelse med e-handel og det digitale miljøet.
Håndhevings- og samarbeidsreglene utvides til å gjelde på flere områder enn i dag ved at flere rettsakter er tatt inn i forordningens vedlegg. Nye rettsakter er for eksempel boliglånsdirektivet (2014/17/EU), betalingskontodirektivet (2014/92/EU) og lufttransportforordningen ((EF) nr. 1008/2008).
I likhet med gjeldende forordning gjelder ny forordning overtredelser som «skader» eller «kan skade» forbrukernes kollektive interesser. Ny forordning utvider imidlertid virkeområdet ved å også gjelde overtredelser som «har skadet» forbrukernes kollektive interesser.
Ny forordning pålegger håndhevingsorganene et mer forpliktende og tettere samarbeid i saker som involverer forbrukere i flere medlemsstater. Ny forordning gir også såkalte «eksterne varslere», for eksempel forbruker- og bransjeorganisasjoner, anledning til å varsle om saker og problemer direkte til håndhevingsorganene og til Kommisjonen.
Kommisjonen har fått en mer sentral rolle i ny forordning. Kommisjonen skal blant annet være koordinator ved utbredte overtredelser dersom håndhevingsorganene ikke klarer å bli enige om en koordinator. Kommisjonen skal også samordne kontrollaksjoner etter forordningen, for å avdekke overtredelser av forbrukervernreglene.
2.1.2 Nærmere om innholdet i forordningen
Forordningen kapittel I inneholder formålsbestemmelse (artikkel 1), forordningens virkeområde (artikkel 2), definisjoner (artikkel 3), og en bestemmelse om nasjonale foreldelsesfrister (artikkel 4).
Forordningen kapittel II inneholder bestemmelser om oppnevning av nasjonale håndhevingsorganer og sentralt kontaktorgan, og hva deres ansvar skal være (artikkel 5). Videre gis det regler om samarbeid mellom nasjonale håndhevingsorganer og øvrige utpekte nasjonale organer om håndheving av forbrukervernlovgivningen (artikkel 6). Rollen til de utpekte organene er nærmere regulert i artikkel 7. I artikkel 8 gis det regler om medlemsstatenes opplysningsplikt og Kommisjonens informasjonsplikt. Videre inneholder kapittelet bestemmelser om håndhevingsorganenes minimum av undersøkelses- og håndhevingsmyndighet (artikkel 9). Håndhevingsorganenes undersøkelsesmyndighet er angitt i artikkel 9 nr. 3, mens håndhevingsmyndigheten er angitt i artikkel 9 nr. 4. Den nærmere utøvelsen av myndigheten er regulert i artikkel 10.
Kapittel III i forordningen omhandler ordningen for grenseoverskridende gjensidig bistand. Det gis bestemmelser om håndhevingsorganenes opplysnings- og undersøkelsesplikt når håndhevingsorganer i en annen medlemsstat etterspør slikt (artikkel 11), og organenes plikt til å iverksette håndhevingstiltak (artikkel 12). Videre gis det bestemmelser om fremgangsmåte for hvordan håndhevingsorganer kan be om gjensidig bistand (artikkel 13) og når håndhevingsorganer kan avslå å etterkomme en slik forespørsel (artikkel 14).
Forordningen kapittel IV inneholder bestemmelser om undersøkelses- og håndhevingsordninger ved overtredelser som involverer forbrukere fra flere medlemsstater (utbredte overtredelser og utbredte overtredelser med unionsdimensjon). Artikkel 15 slår fast at slike tiltak skal iverksettes ved enighet mellom medlemsstatene. Allmenne prinsipper for samarbeidet fremgår av artikkel 16. Det gis bestemmelser om iverksetting av samordnede tiltak og utpeking av koordinator (artikkel 17) og når deltakelse i samordnede tiltak kan avslås (artikkel 18). Artikkel 19 regulerer myndighetenes undersøkelser ved samordnede tiltak, og det gis bestemmelser om adgangen til å innhente forpliktende tilsagn fra næringsdrivende i forbindelse med samordnede tiltak (artikkel 20). Bruk av håndhevingstiltak ved samordnede tiltak er regulert i artikkel 21. Det gis bestemmelser om når samordnede tiltak skal avsluttes (artikkel 22) og koordinatorens rolle (artikkel 23). Bestemmelser om språk som skal benyttes mellom myndighetene og i kommunikasjonen med næringsdrivende, gis i henholdsvis artikkel 24 og 25.
I forordningen kapittel V gis det bestemmelser om varsling ved overtredelser (artikkel 26). Varselet skal gis til håndhevingsmyndigheter, Kommisjonen og sentrale kontaktorganer. Varsling fra eksterne aktører er regulert i artikkel 27. Det gis bestemmelser om utveksling av opplysninger (artikkel 28) og kontrollaksjoner (artikkel 29). Samordning av øvrig virksomhet, utveksling av tjenestemenn mellom myndighetene og samarbeid med tredjestater og internasjonale organisasjoner er regulert i henholdsvis artikkel 30, 31 og 32.
I forordningens kapittel VI er det felles bestemmelser for bruk og offentliggjøring av opplysninger samt taushetsplikt og forretningshemmeligheter (artikkel 33). Videre gis det bestemmelser om bruk av bevismateriale og undersøkelsesresultater (artikkel 34) og opprettelse, bruk og vedlikehold av en elektronisk database for kommunikasjon mellom myndighetene, sentrale kontaktorganer og Kommisjonen (artikkel 35). Medlemsstatenes plikt til å gi avkall på tilbakebetaling av utgifter ved anvendelse av forordningen fremgår av artikkel 36, mens artikkel 37 regulerer medlemsstatenes utveksling av opplysninger om prioriteringer for håndhevingen av regelverket.
Kapittel VII inneholder sluttbestemmelser. Her gis det bestemmelser om at Kommisjonen skal bistås av en komité (artikkel 38), medlemstatenes plikt til å gi Kommisjonen melding om spørsmål knyttet til forordningen (artikkel 39), og Kommisjonens rapportering om anvendelse av forordningen (artikkel 40). Artikkel 41 og 42 omhandler oppheving av gjeldende forordning og ikrafttredelse og anvendelse av ny forordning.
2.1.3 Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen
Forordningen er bindende i sin helhet og direkte anvendelig i alle EUs medlemsstater fra 17. januar 2020, jf. artikkel 42. For at forordningen skal være bindende for Norge er det en forutsetning at forordningen er formelt innlemmet i EØS-avtalen, og at Stortinget har samtykket til innlemmelsen. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i EØS-komitebeslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019, med forbehold om at Stortinget samtykker til innlemmelsen.
Samtidig med selve innlemmelsesvedtaket i EØS-avtalen skal det ved behov vedtas tilpasninger til forordningsteksten, slik at forordningen tilpasses EFTA-statene. Ifølge EØS-komitébeslutningen innlemmes forordningen i EØS-avtalen med en tilpasning i definisjonen av «utbredt overtredelse med unionsdimensjon» i artikkel 3 nr. 4. For at en overtredelse skal falle inn under definisjonen, må det være en overtredelse som «har skadet, skader eller kan skade forbrukernes kollektive interesser i minst to tredeler av de medlemsstatene som sammen representerer minst to tredeler av Unionens befolkning». Normalt ville innlemmelse i EØS-avtalen medføre at EØS/EFTA-statene tas med i beregningen. Dette fordi forordningens referanser til medlemsstater, territorier, EU-borgere og språk, uten tilpasninger skal leses som å også gjelde EØS/EFTA-statene og deres territorier, borgere og språk, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 7 til 10. Tilpasningen medfører at denne løsningen fravikes. Begrunnelsen er at inkludering av EØS/EFTA-statene i beregningen ville ha gjort terskelen for at en overtredelse skulle falle inn under definisjonen høyere og dermed svekket forbrukervernet.
Den andre tilpasningen er av teknisk karakter og gjelder referansen til Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter i artikkel 10 nr. 2, som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Bestemmelsen tilpasses slik at det i stedet vises til «grunnleggende rettigheter». I det følgende benyttes tilpasningsteksten ved henvisning til artikkel 10 nr. 2.
En hovedutfordring ved innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen, er at forordningen gir Kommisjonen en sentral rolle, blant annet ved at Kommisjonen skal koordinere fellesaksjoner og avgi uttalelser når håndhevingsorganer i ulike land er uenige. EØS-avtalen bygger på en to-pilarstruktur, og medfører at Kommisjonens rolle legges til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for oppgaver som naturlig hører under ESAs kompetanse. Et eksempel på dette er der et håndhevingsorgan ikke vil følge en anmodning fra et annet håndhevingsorgan om for eksempel å gi informasjon. Dersom anmodet organ er en EU-stat, vil Kommisjonen etter forordningen kunne avgi en rådgivende uttalelse. Dersom anmodningen er rettet til en EØS/EFTA-stat, vil tilsvarende rådgivende uttalelse kunne gis av ESA. Tilsvarende bestemmelser i gjeldende forordning praktiseres slik i dag, og det anses ikke nødvendig å ta inn referanse til dette i EØS-komitebeslutningen. Når det derimot gjelder tilgang til den elektroniske databasen som brukes i håndhevingssamarbeidet og som er regulert i artikkel 35, har man funnet det nødvendig med en tilpasning. Tilpasningen sikrer at ESA får nødvendig tilgang til databasen for å utføre sine oppgaver.
2.2 Høringen
Barne- og likestillingsdepartementet (nå Barne- og familiedepartementet) sendte 28. juni 2018 et høringsnotat med forslag til gjennomføring av den nye CPC-forordningen i norsk rett på alminnelig høring. I høringsnotatet ble det foreslått lovendringer i markedsføringsloven, jernbaneloven, luftfartsloven, sjøloven, tjenesteloven, e-handelsloven og yrkestransportloven, samt endringer i båtpassasjerforskriften. Høringsnotatet ble utarbeidet i samarbeid med ansvarlige fagdepartementer, blant annet Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. Høringsfristen var 28. september 2018. I høringsnotatet ba departementet spesielt om høringsinstansenes syn på om håndhevingsorganene eller domstolene skal gis myndigheten til å fjerne digitalt innhold m.m. Flesteparten av høringsinstansene som har gitt høringssvar har uttalt seg om dette spørsmålet, se punkt 13.9.
Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Bergen tingrett
Kristiansand tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Sør-Trøndelag tingrett
Domstoladministrasjonen
Regjeringsadvokaten
Økokrim
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukertilsynet
Forbrukerklageutvalget
Forbrukerrådet
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Kystverket
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Luftfartstilsynet
Markedsrådet
Mattilsynet
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Norges Bank
Regelrådet
Sjøfartsdirektoratet
Statens jernbanetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens pensjonskasse
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirsentralen
Fylkeskommunene
Bergen kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Sivilombudsmannen
Forbruker Europa
Innovasjon Norge
Abelia
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Aller Media
Altibox
ANFO – Annonsørforeningen
Bane NOR SF
Bedriftsforbundet
Bilimportørenes Landsforening
Broadnet
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Canal Digital
Coop Norge SA
Dagligvareleverandørenes forening
De norske Bokklubbene AS
Den Norske Advokatforening
Den norske Bokhandlerforening
Den norske Dataforening
Den norske Dommerforening
Den norske Forleggerforening
Direktesalgsforbundet
Domeneshop AS
Drivkraft Norge
Egmont Serieforlaget AS
Eiendom Norge
EL & IT Forbundet
Elektronikk Industri Foreningen
Elektronisk Forpost Norge
Elklagenemnda
Energi Norge
Europabevegelsen i Norge
Finansforbundet
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Finansklagenemnda
Fiskebåt
Flytoget
Forbrukerkontakt Norge AS
Frivillighet Norge
Gard Services AS
Get
Gjeldsoffer-Alliansen
Greenpeace Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Hurtigbåtforbundet
Huseiernes Landsforbund
Ice net
IKT-Norge
Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA)
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kreativt Forum
Kystrederiene
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningen
Leketøybransjens Fellesråd
Lyse AS
Markedsforbundet
Markedsføringsforeningen i Oslo
Mediebedriftenes Landsforening
Microsoft Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Nei til EU
Nextgentel
Nordisk institutt for sjørett
Nordisk Skibsrederforening
Norges AutomobilForbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fiskarlag
Norges Innsamlingsråd
Norges Juristforbund
Norges kemner og kommuneøkonomers forbund
Norges Kreditorforbund
Norges Markedsanalyseforening
Norges Miljøvernforbund
Norges Musikkhandlerforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Rederiforbund
Norges Statsbaner AS (NSB)
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges Zoohandleres Bransjeforening
Norpost AS
Norsk Direkte Markedsføringsforening (NORDMA)
Norsk Industri
Norsk senter for menneskerettigheter
Norske Elektroleverandørers landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Posten Norge AS
Schibsted ASA
Standard Norge
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Teknologirådet
Tele 2
Telenor
Telia Norge AS
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Uninett Norid AS
Unio
Viasat
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:
Domstoladministrasjonen
Energi Norge
Forbrukertilsynet
Jussbuss
Justis- og beredskapsdepartementet
Kripos
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Luftfartstilsynet
Markedsrådet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Samferdselsdepartementet
Statens vegvesen
Telenor
Uninett Norid AS
Følgende instanser har svart at de ikke har merknader, eller ikke ønsker å avgi uttalelse:
Brønnøysundregistrene
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Kulturdepartementet
Kystverket
Landbruks- og matdepartementet
Norges Bank
Norges Høyesterett
Nærings- og fiskeridepartementet
Statens legemiddelverk
Statistisk sentralbyrå
Utenriksdepartementet
Forslag til endringer i legemiddelforskriften kapittel 13 om reklame for legemidler og om gjennomføring av forordning nr. 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid (CPC- forordningen) i legemiddellovgivningen om reklame for legemidler ble sendt på offentlig høring fra Statens legemiddelverk (Legemiddelverket) 4. oktober 2018 med høringsfrist 4. januar 2019.
Notatet ble sendt til følgende instanser:
Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Kulturdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Folkehelseinstituttet
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
Helseklage
Konkurransetilsynet
Mattilsynet
Regelrådet
Statens helsetilsyn
Tolldirektoratet
Veterinærinstituttet
Apotekforeningen
Apotekgruppen
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske veterinærforening
Farmasiforbundet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
Kliniske ernæringsfysiologers Forening
Landets pasient- og brukerombud
Legemiddelindustriforeningen (LMI)
Legemiddelparallellimportørforeningen
Legemiddelgrossistforeningen
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Handikapforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norsk Farmasøytisk Selskap
Norsk Pasientforening
Norsk radiografforbund
Norske Sykehusfarmasøyters Forening
Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
Norsk Sykepleierforbund
Parat
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Apotek 1 Gruppen AS
Boots Norge AS
Europharma AS
Helseforetakenes Innkjøpsservice AS
Norsk Medisinaldepot AS
Sykehusapoteka Vest HF
Sykehusapotekene HF
Sykehusapotek Nord HF
Sykehusapotekene Midt-Norge HF
De regionale helseforetak
HERO/Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
NTNU, det medisinske fakultet
Sintef Helse, Helsetjenesteforskning i Trondheim
Sykehusinnkjøp
Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo, Farmasøytisk institutt
UiT, Norges arktiske universitet, det helsevitenskaplige fakultet
UiT, Norges arktiske universitet, fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
Landbruks- og matdepartementet, Helse Vest og Helse Sør-Øst RHF har ikke merknader. Helse Midt-Norge RHF uttaler at de støtter forslaget. Helsedirektoratet støtter også forslaget, men har for øvrig ikke merknader.
Høringsinstansene som har uttalt seg om CPC-forordningen er Legemiddelindustriforeningen (LMI) og Apotekforeningen.
Forslag til gjennomføring i alkohol- og tobakkslovgivningen av ny forordning nr. 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning og om oppheving av forordning (EF) nr. 2006/2004 (CPC-forordningen) ble sendt på høring av Helse- og omsorgsdepartementet 8. april 2019 med høringsfrist 27. mai 2019.
Notatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Bergen tingrett
Kristiansand tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Sør-Trøndelag tingrett
Domstoladministrasjonen
Regjeringsadvokaten
Økokrim
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Arkivverket
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerklageutvalget
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Kreftregisteret
Landets politidistrikt
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Markedsrådet
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Norges forskningsråd
Politidirektoratet
Regelrådet
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sámediggi - Sametinget
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Landets fylkesmenn
Sysselmannen på Svalbard
Landets fylkeskommuner
Landets kommuner
Longyearbyen lokalstyre
Forbruker Europa
Innovasjon Norge
Abelia
Actis
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Aktieselskapet Vinmonopolet
Aller Media
Allmennlegeforeningen
Altibox
Anonyme alkoholikere, Servicekontoret
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Arntzen Vin og Cigar
ASKO
Augusto International
Avinor AS
Av-og-til
Bane NOR SF
BAT Norway AS
Bedriftsforbundet
Broadnet
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Blå Kors
Bryggeri- og drikkevareforeningen
Canal Digital
Chr. Michelsens institutt
Conrad Langgard AS
Coop Norge AS
Dagligvarehandelens Miljøforum DMF
Dagligvareleverandørenes Forening
De norske lenker
Delta
Den norske advokatforening
Den norske dataforening
Den norske dommerforening
Det hvite bånd
Det medisinske fakultet NTNU - Medisinsk teknisk forskningssenter
Det Norske Cigarselskap
Det norske Diakonforbund
Det norske totalavholdsselskap
DHL Norge
Diabetesforbundet
Direktesalgforbundet
Domeneshop AS
Drivkraft Norge
Europharma AS
Fagforbundet
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Familieklubbene
Farma Holding
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Finansklagenemnda
Fiskebåt
Forbrukerkontakt Norge AS
Fondet for forskning og folkeopplysning om edruskap
Forbundet mot rusgift
Foreningen KAAS
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Get
Handel og kontor
Handelens ølsalgsråd
Handelshøyskolen BI
Havanna Magasinet AS
Hotell- og restaurantarbeiderforbundet
Hovedorganisasjonen Virke
Ice net
IKT-Norge
IK Samhelse Midt-Troms
Imperial Tobacco AS
Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA)
IOGT Norge
Jan Robert Kvam AS
Jussbuss
Jussformidling i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juba
Juvente
Kreftforeningen
Landsforbundet mot stoffmisbruk
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landslaget for rusfri oppvekst
Landslaget mot tobakksskadene
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Legemiddelgrossistforeningen
Legemiddelindustrien LMI
Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS)
Legemiddelparallellimportørforeningen
Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL)
Lyse AS
MA - rusfri trafikk og livsstil
Mac Baren Tobacco Company AS
Markedsforbundet
Markedsføringsforeningen i Oslo
Mediebedriftenes Landsforening
Microsoft Norge
M. Sørensen AS
Nasjonal IKT
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kolsråd
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom)
NHO Logistikk og Transport
NHO Mat og Drikke
NHO Reiseliv
Norbrygg
Norges Astma- og allergiforbund
Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund
Norges Juristforbund
Norges kemner og kommuneøkonomers forbund
Norges Kreditorforbund
Norges Markedsanalyseforening
Norges Rederiforbund
Norges Statsbaner AS (NSB)
Norgesgruppen ASA
Norsk Direkte Markedsføringsforening (NORDMA)
Norsk forening for folkehelse
Norsk helse- og avholdsforbund
Norsk Industri
Norsk narkotikapolitiforening
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Norsk Tjenestemannslag NTL
Norske Jernbaners Avantgard
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening
PARAT
Philip Morris Norway AS
Phillips Norge AS
Posten Norge AS
Rema 1000 AS
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
Røykfritt Miljø Norge
Schibsted ASA
Små alkoholprodusenters forening
Sol Cigar CO AS
Standard Norge
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Sunne kommuner
Swedish Match Norge AS
Sørensen Tobakk AS
TEKNA
Teknologirådet
Tele 2
Telenor
Telia Norge AS
TNT Ekspress
Tobakkindustriens felleskontor
Tobakskompagniet
Tollpost Globe
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Travel Retail Norway AS
Ungdom mot narkotika
Uninett Norid AS
Unio
UPS Norge
Utdanningsforbundet
Velferdsforskningsinstituttet (NOVA)
Viasat
Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser har kommet med uttalelser:
Actis
Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund
Domeneshop AS
Domstoladministrasjonen
Helsedirektoratet
Juristforbundet v/Dommerforeningen
Justis- og beredskapsdepartementet
Landslaget mot Tobakkskadene
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Oslo Tingrett
Røykfritt Miljø Norge
Sysselmannen på Svalbard
Uninett Norid AS
Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
Følgende instanser har svart at de ikke har merknader eller ikke ønsker å avgi uttalelse:
Arbeidsgiverforeningen Specter
Folkehelseinstituttet
Forsvarsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Norges Høyesterett
Politidirektoratet
Samferdselsdepartementet
Statens legemiddelverk
Utenriksdepartementet
Kulturdepartementet sendte 8. mai 2019 et høringsnotat med forslag til gjennomføring av den nye CPC-forordningen i norsk rett på alminnelig høring. I høringsnotatet ble det foreslått lovendringer i kringkastingsloven.
Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:
Departementene
Sametinget
OsloMet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Barneombudet
Datatilsynet
Forbrukertilsynet
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Medietilsynet
Medieklagenemnda
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Sivilombudsmannen
Språkrådet
Innovasjon Norge
Abelia
Akademikerne
Aller Media AS
Altibox AS
Amedia
Annonsørforeningen
Apple AB
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barnevakten
Bedriftsforbundet
Bonnier Media
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Den Norske Fagpresses Forening
Den norske filmskolen
Discovery Networks Norway
Egmont
Facebook Norway
Familie & Medier
Film & Kino
Filmparken AS
FilmReg
Foreningen Frikanalen
Forskningsrådet
FOX Networks Group Norway AS
Fritt Ord
Get
Google Norge
Gyro
HBO Nordic
Hovedorganisasjonen Virke
Høgskolen i Innlandet
Høgskulen i Volda
Hørselhemmedes landsforbund
IKT-Norge
Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Institutt for journalistikk
Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
Institutt for samfunnsforskning
Kabel Norge
Kopinor
Kringkastingsringen
Kringkastingsrådet
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landslaget for lokalaviser
Landsorganisasjonen i Norge
Mastiff Entertainment
Media City Bergen
Mediebedriftenes Landsforening
Mediehuset Nettavisen
Monster Scripted A/S
NENT Group
Nordic Entertainment Group Norway AS
Nordisk Film Distribution AS
Nordisk Film og TV AS
Norges handelshøyskole
Norges markedsføringsforbund
Norges televisjon AS
Norsk filmforbund
Norsk filminstitutt
Norsk IP-TV forbund
Norsk Journalistlag
Norsk kulturråd
Norsk lokalradioforbund
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rikskringkasting AS
Norske filmbyråers forening
Norske Filmregissører
Norwaco
NRJ Norge AS
NTNU
Næringslivets Hovedorganisasjon
P4 Radio Hele Norge AS
Polaris media
RiksTV AS
Rubicon Tv
Schibsted ASA
Senter for rettsinformatikk
Sponsor- og eventforeningen
Strix Television
Teknologirådet
Telenor Broadcast
Telia
TV 2 AS
VG
Viasat AS
Virke Produsentforeningen
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:
Justis- og beredskapsdepartementet
Kabel Norge
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Norsk Rikskringkasting AS
Følgende instanser har svart at de ikke har merknader, eller ikke ønsker å avgi uttalelse:
Forsvarsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruk- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Kulturdepartementet sendte 13. mai 2019 på høring et forslag om nødvendige lovendringer i lotteriloven for gjennomføring av ny forordning om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (CPC-forordningen).
Notatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arkivverket
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Finanstilsynet
Forbruker Europa
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forbrukerklageutvalget
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Legemiddelverket
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Lotterinemnda v/Klagenemndssekretariatet
Luftfartstilsynet
Markedsrådet
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Oslo byfogdembete
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Økokrim
Akademikerne
Den norske advokatforening
Direktesalgsforbundet
Domeneshop AS
Finans Norge
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
Hovedorganisasjonen Virke
IKT Norge
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Øko-forum
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Senter for rettsinformatikk, UiO
Uninett Norid AS
Følgende høringsinstanser hadde merknader i høringen:
Domstoladministrasjonen
Justis- og beredskapsdepartementet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Oslo byfogdembete
Uninett Norid AS
Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:
Brønnøysundregistrene
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Samferdselsdepartementet
Skattedirektoratet
Utenriksdepartementet
2.3 Svensk og dansk rett
2.3.1 Sverige
I Sverige vil ny CPC-forordning som utgangspunkt gjelde direkte uten nærmere gjennomføring i svensk rett. Et offentlig utvalg har på oppdrag fra den svenske regjeringen kommet med forslag til hvilke endringer som må gjøres for at svensk rett skal være i overensstemmelse med forordningen. I utvalgets rapport (SOU 2019:12) foreslås det endringer i marknadsföringslagen, lagen om avtalsvillkor i konsumentförhållanden, i lagen om elektronisk kommunikation, lagen om betaltjänster, läkemedelslagen og lagen om verksamhet med bostadskrediter. I EU-forhandlingene om forordningen stilte Sverige seg noe kritisk til myndigheten til å gjennomføre testkjøp med skjult identitet og til myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold. Som konsekvens av sistnevnte, foreslås det i rapporten å begrense myndigheten i artikkel 9 nr. 4 bokstav g til å ta inn en tydelig advarsel når man får tilgang til et nettbasert grensesnitt som inneholder ulovlig markedsføring eller urimelige avtalevilkår. Dette baserer seg på at myndighetene som angis i artikkel 9 nr. 4 bokstav g tolkes som alternative. Med utgangspunkt i rapporten, arbeides det med et lovforslag, slik at svensk rett skal være i overensstemmelse med ny forordning.
2.3.2 Danmark
Danmark vurderer at det ikke vil være nødvendig med endringer i dansk rett for å kunne gjennomføre forordningen. Dette fordi Forbrugerombudsmanden allerede i dag har tilstrekkelig myndighet i henhold til forordningen, samt at forordningen i henhold til EU-retten får direkte anvendelse i Danmark.