13 Merknader til de enkelte bestemmelsene

13.1 Endringer i domstolloven

Til § 124 a

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 11.4.

Første ledd gir et lovgrunnlag for at domstolen selv kan strømme rettsmøter offentlig, det vil si på en åpen nettside eller annen åpen plattform. Det innebærer ikke noe rettskrav om strømming, men legger til rette for at det på nærmere vilkår kan besluttes strømming, forutsatt at det finnes tilgjengelig teknisk utstyr og innenfor budsjettrammene som til enhver tid gjelder. Bestemmelsen gjelder for alle domstolene. Etter jordskiftelova § 2-2 vil den også gjelde for jordskifterettene, jf. domstolloven § 2 andre ledd. Domstolenes adgang til å strømme offentlig fra rettsmøter vil eksistere ved siden av den allerede etablerte praksisen hvor opptak av rettsmøter skjer etter initiativ utenfra – primært fra presseorganer – som formidler det videre. Pressens adgang til å gjøre opptak og videreformidle fra rettsmøter reguleres av andre regler, for eksempel domstolloven § 131 a.

Det kan bare strømmes fra rettsmøter så langt det ikke gjelder begrensninger i offentligheten, herunder referatforbud. Videre kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt hensynet til personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot. Det skal tas hensyn ikke bare til partenes personvern, men også andres, særlig til fornærmede og vitner. Ordlyden «andre hensyn» markerer at ethvert hensyn i prinsippet kan vektlegges, og at det avgjørende blir med hvilken styrke hensynene gjør seg gjeldende. Alle hensynene i domstolloven § 125 første ledd bokstav a–f vil kunne være relevante, men slik at det skal vesentlig mindre til før adgangen til strømming er avskåret enn for at det kan besluttes at rettsmøtet helt eller delvis skal holdes for lukkede dører.

I den skjønnsmessige vurderingen må hensynene som taler imot strømming, veies opp mot allmennhetens interesse i å kunne følge rettsmøtet gjennom strømming. Vurderingen må gjøres i lys av kravet til forholdsmessighet som følger av både Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 nr. 2 og personvernforordningen artikkel 6 nr. 3 og artikkel 9. I saker hvor personvernhensyn eller andre hensyn gjør seg gjeldende med en viss styrke, vil strømming først og fremst være aktuelt der det knytter seg stor offentlig interesse til saken. I straffesaker må vurderingen gjøres i lys av domstolloven § 131 a andre ledd første punktum.

En beslutning om at det skal strømmes fra rettsmøtet, kan treffes av forberedende dommer under saksforberedelsen, men beslutningen kan på ethvert tidspunkt omgjøres av den dømmende rett. I sivile saker vil adgangen til å anke over beslutningen være begrenset etter tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Fra tidspunktet endringslov 18. juni 2021 nr. 122 trer i kraft, vil straffeprosessloven § 377 andre ledd inneholde lignende begrensninger for anker i straffesaker.

Etter andre ledd har partene rett til å uttale seg før det fattes beslutning om strømming. I straffesaker vil det si aktor og siktede, samt fornærmede hvis vedkommende er part. Dersom det i straffesaken er oppnevnt bistandsadvokat, skal også den gis anledning til å uttale seg om spørsmålet. Selv om samtykke fra partene og fornærmede med bistandsadvokat ikke er et vilkår for å beslutte strømming, må det legges betydelig vekt på deres syn på spørsmålet.

I tredje ledd første punktum slås det fast at personopplysningsloven gjelder for domstolenes behandling av personopplysninger i forbindelse med strømming fra rettsmøter. Det innebærer at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse. I henhold til personvernforordningen artikkel 6 utgjør andre punktum, sammen med første ledd, supplerende rettsgrunnlag for at domstolene kan behandle personopplysninger i tilknytning til strømming. Bestemmelsen gir grunnlag for å behandle særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, jf. forordningens artikkel 9 og 10. Det omfatter både selve strømmingen og all nødvendig behandling i tilknytning til dette formålet. Behandlingen begrenses gjennom et krav om at den må være nødvendig for å utføre oppgaver i tilknytning til strømmingen. Tredje punktum gjør det klart at domstolen blant annet kan lagre opptak av overføringen, slik at det sikres at det finnes en sann kopi av opptaket. Opptaket vil ikke inngå som en del av rettsboken, til forskjell fra opptak av parts- og vitneforklaringer etter tvisteloven § 13-7.

Fjerde ledd er en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til å gi utfyllende regler om offentlig strømming fra rettsmøter. Hjemmelen åpner blant annet for at det kan gis nærmere regler om når det kan strømmes, slik det til sammenligning er gjort for opptak i straffesaker, jf. forskrift 15. november 1985 nr. 1910 om fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn under hovedforhandling i straffesak. Det kan også gis regler om behandling av personopplysninger, for eksempel om behandlingsansvar, lagring av opptak, unntak fra rettigheter for den opplysningene gjelder, og adgangen til viderebehandling og utlevering. Departementet antar at Domstoladministrasjonen vil ha en rolle knyttet til strømmingen, og forskriftshjemmelen gir blant annet myndighet til å gi nærmere regler om dette.

13.2 Endringer i straffeprosessloven

Til § 29 a

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 6.1.4, 6.2.4 og 6.4.4.

Det følger av første ledd at utgangspunktet fortsatt skal være at hovedforhandlinger i tingretten og ankeforhandlinger ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i lagmannsretten skal skje fysisk i møte. Bestemmelsen åpner likevel for at hovedforhandlinger i tingretten kan behandles som fjernmøte der tiltalte og påtalemyndigheten samtykker til slik gjennomføring, så lenge retten finner det ubetenkelig. Foreleggssaker etter straffeprosessloven § 268 jf. § 276 første ledd som behandles i hovedforhandling vil også være omfattet av bestemmelsen. Videre kan også ankeforhandlinger ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i lagmannsretten behandles som fjernmøte der tiltalte og påtalemyndigheten samtykker til slik gjennomføring, så lenge retten finner det ubetenkelig. Møtende aktor kan ta stilling til spørsmålet selv om vedkommende ikke har tiltalekompetanse i saken. Dersom det er oppnevnt bistandsadvokat i en sak som det er aktuelt å gjennomføre ved fjernmøte, skal vedkommende få anledning til å uttale seg om spørsmålet.

Hovedregelen for rettsmøter i straffesaker skal fortsatt være at deltakerne deltar fysisk i møte. Vilkåret om at fjernmøtet må være «ubetenkelig» innebærer at retten må vurdere konkret om fjernmøte er egnet i saken, og det må ikke foreligge vektige forhold som taler imot slik gjennomføring av rettsmøtet. Når partene samtykker til fjernmøte, vil det være sentralt i rettens ubetenkelighetsvurdering at fjernmøtet kan gjennomføres under verdige og betryggende rammer. Det er uansett en grunnleggende forutsetning for å avholde fjernmøte at tiltalte gis anledning til å kommunisere fortrolig og uforstyrret med forsvareren. I tillegg er det en forutsetning for bruk av fjernmøter at offentligheten og pressen har samme anledning til å følge rettsmøtet som ellers. Dette kan sikres på ulike måter, normalt ved møteoffentlighet – at man kan møte opp i en rettssal hvor man kan følge fjernmøtet sammen med dommerne og eventuelt andre – men også ved fjerntilgang eller eventuelt dersom rettsmøtet strømmes. Det ligger også til retten å påse at det tekniske utstyret er i orden. Retten må sørge for at tiltalte kan følge forhandlingene og bli hørt uten tekniske vansker. Momentene som er listet opp i punkt 6.1.4.2, som også var inntatt i høringsnotatet 18. desember 2020 på side 53, vil være relevante ved vurderingen av om det er «ubetenkelig» å gjennomføre et fjernmøte.

Med fjernmøte menes et møte der ikke alle deltakerne er til stede, men deltar ved hjelp av fjernmøteteknikk. I straffesaker omhandlet i første ledd skal fjernmøter med bildeoverføring benyttes. Dersom vilkårene i straffeprosessloven § 281 er oppfylt og hovedforhandling fremmes selv om tiltalte ikke er til stede, skal det likevel kunne tillates at tiltalte avgir sin forklaring over telefon hvis det er aktuelt. Dette vil i seg selv utgjøre et samtykke fra tiltaltes side til at slikt fjernmøte avholdes.

Etter andre ledd er adgangen for fjernmøter i førstegangsfengsling regulert. Utgangspunktet skal fortsatt være at slike rettsmøter behandles med deltakerne fysisk til stede i rettssalen. Siktedes rett til å delta fysisk i slikt rettsmøte ligger i selve kjernen av bestemmelsen. Det presiseres at bestemmelsen ikke skal forstås slik at deltakerne får noen større plikt till å delta i rettsmøte enn hva som følger av gjeldende rett. I den forbindelse vises det til de særlige reglene for påtalemyndighetens tilstedeværelse i fengslinger, jf. straffeprosessloven § 183 fjerde ledd og påtaleinstruksen § 15-4 første og tredje ledd. På samme måte vil bestemmelsen heller ikke være til hinder for at førstegangsfengsling behandles ved kontorforretning i henhold til gjeldende rett.

Førstegangsfengsling kan etter bestemmelsen likevel behandles som fjernmøte der siktede og påtalemyndigheten samtykker til slik gjennomføring, så lenge retten finner det ubetenkelig. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal vedkommende få uttale seg om spørsmålet. For å ta stilling til om det er ubetenkelig å avholde fjernmøte, gjelder de samme momenter som omtalt ovenfor for vilkåret etter første ledd i bestemmelsen. For førstegangsfengslinger skal fjernmøter med bildeoverføring benyttes. For fengslingsforlengelser foreslås det ikke endringer, adgangen til fjernmøte følger av straffeprosessloven § 185 fjerde ledd.

I tredje ledd er det inntatt to alternativer for å regulere ulike rettsmøter som ikke er nevnt i første og andre ledd.

Fjernmøte kan benyttes der det er bestemt etter tredje ledd bokstav a. Straffeprosessloven § 32 tredje ledd (som foreslått i denne proposisjon), § 43 første ledd (som foreslått i denne proposisjon), § 185 fjerde ledd, § 248 fjerde ledd og § 274 første ledd (fra 1. juli 2022) er eksempler på slik regulering. Eventuelle vilkår for å gjennomføre fjernmøte i nevnte rettsmøter, vil være regulert i den enkelte bestemmelse som særskilt åpner for å avholde fjernmøte.

For andre rettsmøter hvor det ikke er gitt noen særskilt regulering i straffeprosessloven, følger det av tredje ledd bokstav b at retten kan beslutte fjernmøte dersom det er «ubetenkelig». Dette vil gjelde enkelte typer enedommersaker, lagmannsrettens behandling av begrensede anker og rettsmøte etter straffeprosessloven § 387 ved muntlig behandling av anker over kjennelser og beslutninger. Regelen i tredje ledd bokstav b vil også regulere adgangen til å beslutte fjernmøte for Høyesteretts behandling av straffesaker. Etter bestemmelsen kan straffesaker i Høyesterett behandles som fjernmøte, så lenge Høyesterett finner det ubetenkelig, Votering i Høyesterett etter straffeprosessloven § 32 tredje ledd vil imidlertid være særskilt regulert i ny § 29 a tredje ledd bokstav a. For å ta stilling til om det er ubetenkelig å avholde fjernmøte, gjelder de samme momenter som omtalt ovenfor for vilkåret etter første ledd i bestemmelsen. Det er naturlig at partenes syn vil inngå som et sentralt moment i denne vurderingen. Det er ikke inntatt noe absolutt krav om at fjernmøter i medhold av tredje ledd bokstav b skal skje ved bildeoverføring. I dag vil det være naturlig å benytte videokonferanse i de fleste rettsmøter som er omfattet av bestemmelsen. Hvordan fjernmøtet kan gjennomføres, vil inngå i rettens vurdering av om det er ubetenkelig med fjernmøte.

Etter fjerde ledd følger det at for rettsmøtene som faller inn under tredje ledd bokstav b, skal påtalemyndigheten og siktede (ved ankeforhandling domfelte eller den som er frifunnet i lavere instans) gis anledning til å uttale seg. Er det oppnevnt bistandsadvokat i saken, skal vedkommende få anledning til å uttale seg. For å få frem helt presist i bestemmelsen at bistandsadvokaten skal høres i spørsmålet, uavhengig av om det er fremmet sivile krav eller ikke, er siktede, påtalemyndigheten og bistandsadvokaten inntatt i ordlyden. Regelen om uttalerett er utformet på samme måte som i bestemmelsen for fjernavhør. jf. § 109 a. Partenes syn bør i alminnelighet tillegges betydelig vekt.

Femte ledd er en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til å gi utfyllende regler om fjernmøte i forskrift. Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker 12. august 2011 nr. 835, er gitt i medhold av andre bestemmelser i straffeprosessloven, og kommer derfor ikke direkte til anvendelse for fjernmøter etter § 29 a.

Beslutninger om fjernmøte er en prosessledende avgjørelse som kan ankes. Når endringslov 18. juni 2021 nr. 122 trer i kraft 1. juli 2022, vil straffeprosessloven § 377 andre ledd regulere ankedomstolens kompetanse ved slike beslutninger. Etter at dom i saken har falt, kan beslutning om å benytte fjernmøte ved behandlingen i saken utgjøre en slik saksbehandlingsfeil som kan brukes som ankegrunn.

Til § 29 b

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 10.5.

Bestemmelsen inneholder en midlertidig forskriftshjemmel som gir Kongen myndighet til å videreføre eller gjeninnføre de midlertidige reglene om fjernmøter som i dag følger av midlertidig lov 17. desember 2021 nr. 148 om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 § 3.

Første ledd angir vilkårene for når det kan gis forskrift om utvidet adgang til bruk av fjernmøter, og hva forskriften nærmere skal gå ut på. Det følger av første punktum at Kongen bare kan gi forskriften når det av hensyn til å avhjelpe konsekvenser av covid-19 er nødvendig for å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene, se til sammenligning formålsbestemmelsen i midlertidig lov 17. desember 2021 nr. 148 om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 § 1.

Det kan bare gis forskrift om at retten kan beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter når det i den enkelte saken er nødvendig og ubetenkelig. Vilkårene for når retten skal kunne beslutte fjernmøte, svarer til vilkårene i midlertidig lov 17. desember 2021 nr. 148 om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 § 3 og skal forstås på samme måte, se særlig Prop. 94 L (2019–2020) og Prop. 33 L (2021–2022).

Andre punktum fastsetter at partene skal gis anledning til å uttale seg før det tas en beslutning om fjernmøte. Partenes syn bør i alminnelighet tillegges betydelig vekt. Det følger av tredje punktum at rettens avgjørelse om fjernmøter treffes som beslutning, og den kan ikke ankes særskilt. Beslutningen kan imidlertid brukes som ankegrunn.

Etter andre ledd skal forskriften gjøres tidsbegrenset. Den lengste varigheten forskriften kan gis, er fire måneder.

Tredje ledd første punktum inneholder en overgangsregel for saker som verserer i domstolene når en midlertidig forskrift gitt i medhold av bestemmelsen opphører å gjelde. Overgangsregelen går ut på at dersom forskriften opphører å gjelde etter at retten har besluttet fjernmøte eller har påbegynt behandlingen av en sak med fjernmøte, skal forskriften likevel gjelde ved behandlingen inntil saken er avsluttet i instansen.

Forskriftshjemmelen er midlertidig og oppheves 1. januar 2024. Etter tredje ledd andre punktum gjelder en tilsvarende overgangsregel for forskrifthjemmelens opphevingstidspunkt som for forskriftens opphevingstidspunkt. Dersom fjernmøte er besluttet eller påbegynt før bestemmelsens opphevingstidspunkt, skal forskriften likevel gjelde ved behandlingen inntil saken er avsluttet i instansen.

Til § 32

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 6.4.4.

Etter tredje ledd nytt andre punktum kan Høyesterett beslutte at rettsmøter om stemmegivning i saker som er behandlet muntlig i Høyesterett, kan gjennomføres som fjernmøte. Det er ikke noe vilkår om at retten skal innhente partenes synspunkter på, eller samtykke til, beslutning om at slikt rettsmøte gjennomføres ved fjernmøte, jf. forslag til ny § 29 a tredje ledd bokstav a i straffeprosessloven.

Til § 43

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 6.4.4.

Etter første ledd kan retten beslutte at domsavsigelsen som skal skje i rettsmøte, kan gjennomføres ved fjernmøte. Det er ikke noe vilkår om at retten skal innhente partenes synspunkter på, eller samtykke til, beslutning om at slikt rettsmøte gjennomføres ved fjernmøte, jf. forslag til ny § 29 a tredje ledd bokstav a i straffeprosessloven.

Til § 109 a

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 7.4.

Etter første ledd første punktum kan retten beslutte at et vitne kan avgi sin forklaring ved fjernavhør, dersom det er «ubetenkelig». Bestemmelsen er vesentlig forenklet. Endringen medfører en viss utvidelse fra gjeldende rett, men departementet antar at endringen vil være beskjeden. Formålet med endringen er i hovedsak å sørge for at bestemmelsen etter sin ordlyd i større grad gir utrykk for gjeldende rett slik regelen praktiseres i dag, men likevel slik at adgangen til å benytte fjernavhør også ved sentrale vitner, utvides noe.

Vilkåret om at fjernavhør må være «ubetenkelig» innebærer at retten må vurdere konkret om fjernavhør er egnet i saken, og det må ikke foreligge vektige forhold som taler imot slik gjennomføring av vitneavhøret. På samme måte som for fjernmøter, skal hovedregelen fortsatt være fysisk oppmøte. Geografisk avstand, ulemper ved fysisk fremmøte, sakens art, type vitne, partenes syn og vitnes betydning for saken vil fortsatt være sentrale momenter ved vurderingen. Adgangen til å benytte fjernavhør også ved sentrale vitner, utvides noe sammenliknet med det departementet oppfatter som vanlig praksis i dag. Dersom det for eksempel er snakk om profesjonelle vitner – som en politibetjent – er det ikke utelukket at også fjernavhør av særlig viktige vitner kan være ubetenkelig. Det må vurderes konkret om det er ubetenkelig at det særlig viktige vitnet som skal avhøres, som også kan være fornærmede, avhøres ved fjernavhør.

Det følger av andre punktum at påtalemyndigheten og siktede, gis anledning til å uttale seg om spørsmålet om fjernavhør. Som det følger av praksis i dag, kan møtende aktor uttale seg om spørsmålet, uavhengig av tiltalekompetanse i saken. I tråd med gjeldende rett er det også inntatt i bestemmelsen at dersom det er oppnevnt bistandsadvokat, skal vedkommende få anledning til å uttale seg om spørsmålet.

En beslutning om fjernavhør, kan treffes av forberedende dommer under saksforberedelsen. Beslutningen kan på ethvert tidspunkt omgjøres av den dømmende rett. Fra tidspunktet endringslov 18. juni 2021 nr. 122 trer i kraft, vil straffeprosessloven § 377 andre ledd regulere ankedomstolens kompetanse for slike beslutninger, som tidligere har vært ansett som uangripelige. En beslutning om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare ankes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. Ankeadgangen er derfor nokså begrenset.

En fellende dom kan uansett ankes på det grunnlag at fjernavhøret var en saksbehandlingsfeil som ikke ga et forsvarlig grunnlag for rettens behandling av saken.

Reglene om fjernavhør av vitner gjelder som etter gjeldende rett i utgangspunktet tilsvarende for avhør av sakkyndige, jf. straffeprosessloven § 149 a.

13.3 Endringer i tvisteloven

Til § 12-1 Generelt om prosesskriv

På bakgrunn av endringene i tvisteloven § 21-10 om fjernavhør, hvor det er inntatt et nytt andre ledd om partenes uttalerett, er henvisningen i § 12-1 andre ledd femte punktum endret slik at det vises til § 21-10 «tredje ledd».

Til § 13-1 Rettsmøter og fjernmøter

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.

I andre ledd er skrivefeilen «tilstede» rettet til «til stede».

Etter tredje ledd bokstav b kan retten beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter når det er «hensiktsmessig og forsvarlig». Bestemmelsen erstatter vilkåret om at det må foreligge samtykke fra partene for å holde rettsmøter som fjernmøter når adgangen ikke er særskilt bestemt i loven. Dette innebærer en utvidelse av adgangen til å holde fjernmøter i forhold til tidligere. Men noen store endringer er ikke tilsiktet. Hovedregelen skal fortsatt være fysisk oppmøte, og partenes syn skal som regel tillegges stor vekt i vurderingen av om fjernmøte er hensiktsmessig og forsvarlig.

Vilkåret om at fjernmøte må være «hensiktsmessig» innebærer at retten må vurdere konkret om fjernmøte er et godt og effektivt alternativ til fysisk møte, særlig med hensyn til kostnadene og ulempene med fysisk oppmøte. Siden fysiske rettsmøter fortsatt skal være hovedregelen, bør det foreligge konkrete forhold i saken som med en viss tyngde taler for at møtet heller bør avholdes som fjernmøte. Et eksempel er at deltagerne har lang reisevei og at det er snakk om et kortvarig møte som egner seg for fjernmøte. Hvilke saker og rettsmøter som egner seg for fjernmøte, beror blant annet på hva det er som skal drøftes i møtet, partenes syn og sakens kompleksitet og omfang. Hvis kostnadene eller ulempene med fysisk møte er store i forhold til sakens betydning for partene, er dette normalt et tungtveiende argument for fjernmøte.

Fjernmøte må også være «forsvarlig». Dette beror på en konkret vurdering. Her vil grensene for forsvarlig saksbehandling, slik de er trukket opp i lovgivningen og rettspraksis, utgjøre en ytre ramme for når fjernmøte kan besluttes, se punkt 8.4.2 og opplistingen av momenter som det skal legges særlig vekt på i vurderingen. Retten må blant annet påse at offentlighetsprinsippet er ivaretatt, at fjernmøtet kan skje under verdige og betryggende rammer, og at de tekniske løsningene er i orden og kan brukes av deltagerne. Partenes syn skal vanligvis tillegges stor vekt. Det er ikke noe i veien for å holde fjernmøte i hoved- og ankeforhandlinger, men departementet antar at det vil være mest aktuelt i de mer kurante sakene. Det bør bare unntaksvis holdes fjernmøte i hoved- og ankeforhandlinger når partene motsetter seg fjernmøte.

I nytt fjerde ledd første punktum er det inntatt en ny regel om at partene «skal» gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om fjernmøte etter tredje ledd bokstav b. Dette gjelder for hoved- og ankeforhandlinger og andre rettsmøter hvor fjernmøteadgangen ikke er særskilt bestemt i loven. Før det treffes avgjørelse om fjernmøte etter bokstav a, «bør» partene få anledning til å uttale seg, se andre punktum. Dette gjelder blant annet for saksforberedende møter og muntlig sluttbehandling i småkravprosess. For rettsmøter hvor fjernmøteadgangen er særskilt bestemt i loven og det ikke deltar noen andre enn rettens medlemmer, vil det normalt ikke være nødvendig å innhente partenes syn før det treffes avgjørelse om fjernmøte.

Etter nytt femte ledd skal avgjørelser om å holde fjernmøte etter tredje ledd bokstav b avsies ved kjennelse i stedet for beslutning hvis noen av partene motsetter seg fjernmøte. I sakene hvor det skal avsies kjennelse, innebærer dette at avgjørelsen skal begrunnes i tråd med kravene i tvisteloven § 19-6. Normalt vil det ikke gjelde strenge krav til begrunnelsen for denne typen avgjørelser, se punkt 8.4.3, men dette må vurderes på bakgrunn av kravene som følger av § 19-6. Partene har også en utvidet mulighet for overprøving sammenlignet med reglene som gjelder ved anke over beslutninger, se tvisteloven § 29-3 og punkt 8.4.3. En kjennelse om fjernmøte er en avgjørelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling. Den skjønnsmessige avveiningen kan derfor bare angripes på grunnlag av at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig, jf. § 29-3 andre ledd.

Forskriftshjemmelen som tidligere fremgikk av fjerde ledd, er på bakgrunn av de nye bestemmelsene i fjerde og femte ledd flyttet til nytt sjette ledd.

Til § 19-3 Rådslagning og avstemning

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.4.

I første ledd andre punktum er den siste delsetningen om at rådslagninger med meddommere ikke kan skje i fjernmøte, tatt ut. Dette er gjort for å åpne for at det kan holdes fjernmøte i rådslagninger hvor også meddommere deltar. Rådslagninger bør normalt holdes som fysisk møte, jf. første ledd første punktum, og retten må vurdere konkret om fjernmøte er hensiktsmessig og forsvarlig, se punkt 8.4.4.

Til § 19-4 Avsigelse

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.5.

I fjerde ledd første punktum er det bestemt at rettsmøter om stemmegivning i saker som er behandlet muntlig i Høyesterett, kan gjennomføres som fjernmøter. Det gjelder ikke noe vilkår om samtykke fra partene, jf. tvisteloven § 13-1 tredje ledd bokstav a, og normalt vil det ikke være nødvendig å innhente partenes syn på fjernmøtespørsmålet.

Til § 21-10 Fjernavhør

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 9.4.

Etter første ledd kan retten bestemme at det skal foretas fjernavhør når det er «hensiktsmessig og forsvarlig». Dette innebærer en viss utvidelse av adgangen til å foreta fjernavhør i forhold til tidligere. Men det er ikke tiltenkt noen store endringer. Hovedregelen er fortsatt at de som skal avhøres – parter, vitner eller sakkyndige – skal være fysisk til stede og forklare seg direkte for den dømmende rett. Vurderingstemaene som tidligere fremgikk av § 21-10 første ledd, har fremdeles betydning ved avgjørelsen av om fjernavhør er hensiktsmessig og forsvarlig.

Vilkåret om at fjernavhør må være «hensiktsmessig» innebærer at retten må vurdere konkret om fjernavhør er et godt og effektivt alternativ til direkte avhør, særlig med hensyn til kostnadene og ulempene med fysisk oppmøte. På samme måte som for fjernmøter, skal hovedregelen fortsatt være fysisk oppmøte. Det bør derfor foreligge konkrete forhold i saken som med en viss tyngde taler for at avhøret bør foretas som fjernavhør i stedet for direkte avhør. Hvis ulempene eller kostnadene med direkte avhør er store i forhold til sakens betydning for partene, er dette et tungtveiende argument for at det bør gjennomføres fjernavhør. Avhør av vitner med lang reisevei som skal avgi korte forklaringer, ligger i utgangspunktet godt an for fjernavhør. Sakkyndige som har gitt skriftlig redegjørelse til retten, kan på samme måte som tidligere avhøres ved fjernavhør med mindre det er uforsvarlig.

Når det gjelder vilkåret om at fjernavhør må være «forsvarlig», vil flere av de samme forholdene som det skal legges vekt på i vurderingen av om det er forsvarlig å holde fjernmøte ha betydning, se punkt 8.4.2. Retten må blant annet påse at det tekniske utstyret er i orden, og at avhøret kan gjennomføres under verdige og betryggende rammer. For øvrig må retten se hen til partenes syn, forklaringens omfang og kompleksitet, om forklaringen er særlig viktig for saken, noe som kan tilsi forsiktighet med fjernavhør, og om det er andre grunner som tilsier at fjernavhør er betenkelig. Det er mindre betenkelig med bildeavhør enn lydavhør, og hovedregelen er fortsatt at bildeavhør skal brukes når utstyr for det er tilgjengelig, jf. nytt tredje ledd og punkt 9.1.1 ovenfor.

I andre ledd er det bestemt at partene «skal» gis anledning til å uttale seg før retten treffer avgjørelse om fjernavhør.

Bestemmelsene som tidligere fremgikk av andre ledd om blant annet bruk av bildeavhør og at retten bestemmer hvor fjernavhør skal foretas, er videreført i nytt tredje ledd.

13.4 Endringer i jordskiftelova

Til § 6-1

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.6.

På bakgrunn av forslaget om nye bestemmelser i tvisteloven § 13-1 fjerde og femte ledd om partenes uttalerett og avgjørelsesform, som også skal gjelde for jordskiftesakene, er henvisningen i § 6-1 andre ledd til tvisteloven § 13-1 andre og tredje ledd endret slik at det i stedet vises til § 13-1 «andre til sjette ledd». Grunnen til at også sjette ledd er tatt med i henvisningen, er for å tydeliggjøre at reglene i tvistelovforskriften om fjernmøter også gjelder i jordskiftesakene så langt de passer og ikke noe annet er bestemt.

For øvrig er skrivefeilen «Kapittel» endret til «kapittel».

Til § 6-7

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.6.

Henvisningen i første ledd andre punktum til reglene i tvisteloven § 13-1 «andre og tredje ledd» om fjernmøter er fjernet. Det fremgår av jordskiftelova § 6-1 hvilke deler av tvisteloven § 13-1 som gjelder i jordskiftesakene, og det er ikke nødvendig å gjenta dette i § 6-7.

Til § 6-12

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.6.

Henvisningen i første ledd tredje punktum til reglene i tvisteloven § 13-1 «andre og tredje ledd» om fjernmøter er fjernet. Det fremgår av jordskiftelova § 6-1 hvilke deler av tvisteloven § 13-1 som gjelder i jordskiftesakene, og det er ikke nødvendig å gjenta dette i § 6-12.

Avgjørelser om å holde rettsmøter som nevnt i jordskiftelova § 6-12 som fjernmøter, skal tas i medhold av jordskiftelova § 6-12 første ledd tredje punktum, jf. tvisteloven § 13-1 tredje ledd bokstav b, se punkt 8.4.6. Dette har betydning for partenes uttalerett og hvilken avgjørelsesform som skal brukes hvis noen av partene motsetter seg at rettsmøtet holdes som fjernmøte, jf. tvisteloven § 13-1 fjerde og femte ledd.

13.5 Endringer i konfliktrådsloven

Til § 21 første ledd

Ved lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) som trer i kraft 1. juli 2022, er muligheten til å stille konfliktrådsbehandling som særvilkår for påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 37 bokstav i og j fjernet. Som følge av den vedtatte endringen vil ikke bestemmelsen i § 21 første ledd lenger være aktuell, og foreslås opphevet. Nåværende andre til fjerde ledd blir første til tredje ledd.

Til § 23 andre ledd første punktum

Det foreslås at henvisningen til straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav j tas ut av konfliktrådsloven § 23 andre ledd første punktum, slik at bestemmelsen gjenspeiler endringen i lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.).

Til § 24 første ledd

Det foreslås at henvisningen til straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav j tas ut av konfliktrådsloven § 24 første ledd, slik at bestemmelsen gjenspeiler endringen i lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.).

Til § 25 femte ledd første punktum

Det foreslås at henvisningen til straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav j tas ut av konfliktrådsloven § 25 femte ledd første punktum, slik at bestemmelsen gjenspeiler endringen i lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.).