Statusdokument for videreføring av Like muligheter i oppveksten

Til innholdsfortegnelse

1 God omsorg i oppveksten

1 Øke barnetrygden (BFD)

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn og er særlig viktig for barnefamilier med lave inntekter. I denne regjeringsperioden er barnetrygden økt for barn over 6 år og for barn med enslige forsørgere. Fra 1. september 2022 har barnetrygden også blitt holdt utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Barnetrygden øker den disponible inntekten til alle barnefamilier, men har størst betydning for barnefamilier med lave inntekter. Økt barnetrygd styrker foreldres mulighet til å dekke behov hos barna og gjøre investeringer i deres oppvekst. Bedre råd gjennom økt barnetrygd kan også bidra til å redusere økonomisk stress i familien, som videre kan ha positive konsekvenser for barna.

I 2023 kom ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-gruppen), nedsatt av regjeringen, med flere anbefalinger knyttet til barnetrygden. Gruppen anbefalte blant annet å skattlegge og øke ytelsen, utjevne de ulike satsene for barn over og under 6 år og dele barnetrygden likt mellom foreldrene. Regjeringens vurdering og oppfølging av Rege-gruppens anbefalinger vil inngå i den kommende stortingsmeldingen om sosial utjevning og sosial mobilitet blant barn og unge (SUM), jf. tiltak 35, som etter planen skal legges frem for Stortinget våren 2025.

2 Styrke den økonomiske rådgivningen i arbeids- og velferdsforvaltningen (AID)

Økonomisk rådgivning, herunder gjeldsrådgivning, er en del av veiledningsplikten som NAV-kontor har etter sosialtjenesteloven. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er en spesielt viktig tjeneste for økonomisk vanskeligstilte familier og familier med lavinntekt.

Det er over flere år iverksatt tiltak for å bedre tilgjengeligheten i tilbudet til personer med økonomi- og gjeldsproblemer, og heve kvalitet og kompetanse i tjenesten. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon er et lavterskeltilbud og supplement til den personlige rådgivningen i NAV-kontorene. Kapasiteten ved den landsdekkende økonomirådstelefonen er styrket. Det er utviklet en digital veiviser for økonomisk rådgivning på nav.no.

Statsforvalterne gjennomfører opplæring og kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for ansatte i NAV-kontorene som jobber med økonomisk råd og veiledning. Fagmateriell for NAV-veiledere og til bruk i undervisning oppdateres jevnlig. Det er opprettet en råd og veiledningstjeneste der NAV-veiledere kan få bistand av et kompetansesenter innen økonomi og gjeldsrådgivning. En ekstern utredning vil etter planen foreligge høsten 2024 og vil bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om den økonomiske rådgivningen i NAV- kontorene som grunnlag for å videreutvikle tjenesten.

3 NY – Styrke barne- og familieperspektivet i NAV (AID)

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) forvalter en rekke tjenester og ytelser av betydning for barnefamilier, og tar mange avgjørelser som direkte eller indirekte berører barn. Det er viktig at barns særskilte behov blir ivaretatt i foreldrenes møte med NAV. Barnets beste skal være et moment i alle vurderinger NAV gjør som berører barn.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en veileder for hvordan barneperspektivet skal anvendes i NAV sin praksis. Veilederen omfatter hele arbeids- og velferdsforvaltningen, både sosialtjenesteområdet og den statlige forvaltningen. Veilederen gir en overordnet beskrivelse av når og hvordan NAV skal vurdere barnets beste. KS, Barneombudet og Sentralt brukerutvalg i NAV har gitt innspill underveis i arbeidet med veilederen. Det vil kunne være behov for ytterligere veiledning på de enkelte fagområdene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også utarbeidet kompetansemateriell om ivaretakelse av barneperspektivet og oppfølging av barnefamilier.

4 Endringer i gjeldsordningsloven (BFD)

Regjeringen la frem et lovforslag om endringer i gjeldsordningsloven 22. mars 2024. Gjeldsordningsloven er et av de viktigste offentlige virkemidlene for å løse gjeldsproblemer i en husholdning og har som formål å gi skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi gjennom en frivillig eller tvungen gjeldsordning med sine kreditorer. Alvorlige gjeldsproblem henger i stor grad sammen med levekårsproblem som arbeidsledighet, uføre, lite utdanning og lav inntekt. Langvarige gjeldsproblem i en husholdning har stor innvirkning på barns oppvekstsvilkår.

Formålet med endringene er å forenkle og oppmyke regelverket, særlig for sosialt utsatte skyldnere og skyldnere med barn. Skyldnere skal blant annet komme raskere i gang med gjeldsordningen, når det ikke lenger er et krav om å få til en utenrettslig gjeldsordning på egen hånd eller med bistand fra et Nav-kontor før søknad fremsettes. Det skal i større grad enn i dag legges vekt på sosiale hensyn hos skyldneren ved fastsettelse av gjeldsordningsperioden, for eksempel ved omsorg for mindreårige barn, sykdom i husholdningen og lignende. Det tas sikte på ikrafttredelse av lovendringene 1. januar 2025.

I forbindelse med revisjonen av gjeldsordningsloven, innførte regjeringen 1. juli 2023 en ny «ungdomssats» for livsopphold for barn i alderen 15 år og over. Hensikten var å forbedre de økonomiske rammene for barnefamilier ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Til forsiden