3 Tidlig innsats i barnehage og grunnopplæring

9 Redusere økonomiske hindre for bruk av barnehage (KD)

Alle barn skal få mulighet til å delta i det fellesskapet barnehagen gir, og det er derfor viktig å holde foreldrebetalingen lav og sikre gode moderasjonsordninger. Regjeringen gjennomfører i 2024 en rekke tiltak som skal redusere økonomiske hindre for bruk av barnehage:

• Regjeringen reduserer maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehagen fra 3000 kroner per måned til 2000 kroner per måned fra og med 1. august 2024.
• Regjeringen reduserer maksimalprisen til 1500 kroner per måned i kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6 fra og med 1. august 2024.
• Regjeringen viderefører ordningen fra 2023 med gratis plass i barnehage for tredje barn og oppover for familier med tre eller flere barn i barnehage samtidig.
• Regjeringen viderefører ordningen fra 2023 med gratis barnehage for alle 1-5-åringer i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.
• Regjeringen viderefører moderasjonsordningen med et nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling som innebærer at ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass, med maksimalprisen som øvre grense.
• Regjeringen viderefører ordningen med 20 timer gratis kjernetid i barnehage per uke for barn i alderen 2-5 år i familier med lav inntekt. Fra og med 1. august 2024 er inntektsgrensen 642 700 kroner.

10 Redusere økonomiske hindre for bruk av SFO/AKS (KD)

Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen (SFO/AKS) er en viktig arena for inkludering. Tilbudet kan bidra til sosial utjevning ved å gi alle barn tilgang til en felles arena for lek, læring, vennskap og kultur- og fritidsaktiviteter. Det er elever som ikke deltar i SFO på grunn av familieøkonomien, og regjeringen vil at alle barn skal ha mulighet til å delta gjennom følgende tiltak:

• Høsten 2022 innførte regjeringen 12 timer gratis SFO per uke for elever på 1. trinn.
• Høsten 2023 ble ordningen utvidet til å omfatte elever på 2. trinn.
• Fra høsten 2024 utvides ordningen ytterligere, slik at den også gjelder elever på 3. trinn.

11 Styrke tidlig innsats i barnehage og skole (KD)

Regjeringen er opptatt av at alle barnehagebarn og skoleelever skal ha et godt tilbud der det gis hjelp og støtte så tidlig som mulig. Dette skal blant annet følges opp gjennom følgende tiltak:

• Regjeringen la i januar 2023 frem Barnehagen for en ny tid. Nasjonalbarnehagestrategi mot 2030. Gjennom strategien vil regjeringen legge til rette for at alle barn i Norge skal få anledning til å delta i barnehagefellesskapet, og at kvaliteten i barnehagene skal bli bedre og mer likeverdig over hele landet.
• Regjeringen styrker tilskuddet til økt pedagogtetthet i barnehage i levekårsutsatte områder med 25 mill. kroner slik at tilskuddet i 2024 samlet blir på 105 mill. kroner.
• Regjeringen har i 2024 styrket arbeidet for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø med 35 mill. kroner. Midlene skal både gå til en pakke for å øke kompetansen i sektoren slik at blant annet mobbetallene går ned, og til å styrke statsforvalternes arbeid med å støtte og veilede skoler og kommuner med å utvikle trygge skolemiljø og redusere saksbehandlingstiden for skolemiljøsaker.
• Regjeringen setter i 2024 av 20 mill. kroner til innsats for lesemotivasjon og leseferdigheter og øker tilskuddet til skolebibliotek fra 25 til 30 mill. kroner
• Regjeringen styrker kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis med 5 mill. kroner til totalt 160 mill. kroner i 2024.

12 Gi et bedre tilbud til nyankomne elever (KD)

Nyankomne elever som både skal starte på skolen i et nytt land og lære seg norsk på kort tid, har en særskilt utfordring i skolen. Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for dem å gjennomføre skolegangen gjennom å legge godt til rette for god opplæring:

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har ulike tiltak som skal gjøre opplæringen bedre for minoritetsspråklige elever, inkludert nyankomne elever.
• Utdanningsdirektoratet har utviklet et nytt digitalt kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter i skolen, og verktøyet blir videreutviklet i 2024.
• Det er utviklet pedagogiske ressurser for barnehage og læringsressurser for skole beregnet på ukrainske barn og unge.

13 Redusere frafall i videregående opplæring (KD)

Regjeringen ønsker at alle skal fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert til læreplass, arbeid og videre utdanning gjennom følgende tiltak:

• Regjeringen har i 2024 prioritert om lag 1,2 mrd. kroner til den største reformen i videregående opplæring siden Reform 94.
• Ny opplæringslov skal etter planen gjelde fra høsten 2024, og den innebærer en utvidet rett til videregående opplæring frem til man har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse.
• Lovendringene innebærer også en plikt til en trygg og god overgang fra grunnskole til videregående opplæring.
• Det forebyggende arbeidet mot frafall i videregående opplæring foregår primært i skolen og i lærebedrift. For de elevene som likevel faller fra, skal de fylkeskommunale oppfølgingstjenestene finne tiltak for opplæring og/eller arbeid. Den øvre aldersgrensen for den fylkeskommunale oppfølgingstjenestens målgruppe utvides fra 21 år til 25 år.
• Borteboerstipendet er økt for å hindre at geografi og privatøkonomi ikke skal være til hinder for at unge får den opplæringen de ønsker seg.
• Utstyrsstipendet er økt for bedre samsvar mellom stipend og utgifter den enkelte har til nødvendig utstyr i opplæringen.
• Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet at det skal lages en strategi for at elever ned nedsatt funksjonsevne skal få et bedre og mer likeverdig tilbud i videregående opplæring.
• Regjeringen viderefører tilskuddet for at flere skal få læreplass, dette som en oppfølging av Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026) som har som mål at alle elever som er formelt kvalifisert, skal få læreplass