Statusdokument for videreføring av Like muligheter i oppveksten

Til innholdsfortegnelse

4 Økt deltakelse og inkludering i fritidsaktiviteter

14 NY – Styrke og starte evaluering av Tilskudd til inkludering av barn og unge (BFD)

I 2022 ble tre tilskuddsordninger rettet mot utsatte barn og unge slått sammen til én tilskuddsordning: Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og Støtte- og oppfølgingsfunksjoner for ungdom.

Den sammenslåtte ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp. Målet er å legge til rette for at alle barn og unge får mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter ordningen og tar ved fordeling av midlene hensyn til ulike utenforskapsindikatorer i kommunene. Dette omfatter blant annet antall barn i familier med vedvarende lavinntekt. Gjennom ordningen kan kommuner, frivillige organisasjoner og private aktører søke om tilskudd blant annet lokale fritidskasser, utstyrssentraler, fritidsklubber, ferieaktiviteter, aktivitetsguider og jobbtilbud for ungdom. Ordningen dekker også tilskudd til loser som skal hjelpe unge med å fullføre skoleløp. Det er gjort flere grep for å forenkle ordningen og øke forutsigbarheten for tilskuddsmottakerne. I dag kan tilskuddsmottakerne for eksempel motta tilskudd inntil 3 år uten å måtte søke på nytt, og søknads- og tildelingstidspunktet er flyttet noe tidligere på året.

I denne regjeringsperioden er ordningen styrket med til sammen 231 mill. kroner, og i 2024 utgjør den totalt 758 mill. kroner. En del av den økte bevilgningen har blitt prioritert til aktivitetstypene lokale fritidskasser og utstyrssentraler. Det er mange aktører som mottar tilskudd gjennom ordningen, og for 2022 rapporterte tilskuddsmottakerne at over 400 000 barn i målgruppen ble nådd med aktivitet gjennom ordningen. Bufdir har i 2024 igangsatt en begrenset evaluering av aktivitetstypen lokale fritidskasser, som er en ny aktivitetstype fra 2022. Gjennom lokale fritidskasser kan målgruppen søke om å få dekket utgifter forbundet med deltakelse i fritidsaktiviteter. I 2025 skal hele tilskuddsordningen evalueres, både med hensyn til måloppnåelse og forvaltning av ordningen.

15 NY – Handlingsplan for deltakelse i kultur- idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge (KUD)

Det er en utfordring at barn og unge som vokser opp i familier med mindre ressurser deltar langt sjeldnere enn barn i familier med god økonomi, høy utdanning og stort nettverk. Forskjeller i deltakelse er en sammensatt utfordring som må løses i fellesskap.

Regjeringens mål og politikk med Handlingsplanen, som ble lansert våren 2024, er at alle barn uavhengig av kjønn, økonomi, innvandrerbakgrunn og funksjonsnedsettelser, skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts og friluftsaktiviteter. Handlingsplanen setter søkelys på deltakelse i organiserte og egenorganiserte aktiviteter innen kultur, idrett og friluftsliv, og opplevelser av profesjonell kunst og kultur.

Handlingsplanen setter også søkelys på innsatsområder og tiltak som skal gjøre det lettere for alle å delta. Staten, fylkeskommuner, kommuner, frivillige organisasjoner og private givere er alle viktige aktører for deltakelse for alle barn og unge. Det er satt av 10 mill. kroner til oppfølging av planen i 2024.

16 Implementere Fritidserklæringen lokalt (BFD/KUD)

I denne regjeringsperioden har Fritidserklæringen blitt fornyet. Fritidserklæringen er en intensjonsavtale som slår fast at alle barn skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter sammen med andre barn. I august 2022 signerte flere departementer, KS, frivillige organisasjoner og andre aktører en oppdatert versjon av erklæringen. Flere nye organisasjoner sluttet seg til erklæringen ved re-signeringen. Oppfølgingen av Fritidserklæringen koordineres nasjonalt gjennom jevnlige møter i samarbeidsgruppen for erklæringen. Bufdir er sekretariat for arbeidet med erklæringen.

I 2023 staket samarbeidsgruppen ut en retning for arbeidet med Fritidserklæringen ved å definere tre prioriterte områder. Samarbeidsgruppen skal i 2023-2024:

  1. Øke den lokale implementeringen og anvendelsen av Fritidserklæringen, og bidra til å få på plass gode samarbeid mellom frivilligheten og kommunene. Etablere rammer for lokale fritidserklæringer.
  2. Bidra til erfaringsutveksling mellom kommuner og å spre gode eksempler om ordninger for å dekke kostnader til fritidsaktiviteter for barn i familier som har behov for dette.
  3. Styrke barn og unges medvirkning i arbeid med barn og unges fritid.

Lokal fritidserklæring er en plan som kommunene kan utarbeide og bruke for å realisere intensjonene i Fritidserklæringen i egen kommune, tilpasset lokale forhold. I 2023 ble det laget en mal for utforming av lokale fritidserklæringer som kommunene kan laste ned.

Regjeringen fortsetter samarbeidet med de andre aktørene for å realisere målene i erklæringen.

17 Styrke Tilskudd til lokale lag og foreninger (KUD)

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet til idrettslag og foreninger som skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene nede. LAM- ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Ordningen er på 485 mill. kroner i 2024 og er en økning på 38,5 mill. kroner fra 2023.

18 Etablere tilskuddsordning for lokale korps og orkestre (KUD)

Det er gitt tilskudd til Norsk Musikkråd over spillemidler til kultur i 2023. Bakgrunnen for tiltaket er nedgang i barn og unges deltakelse i lokale orkestre og korps de siste årene. En evaluering og vurdering av videreføring av tilskuddet vil gjøres i forbindelse med spillemiddelfordelingen i 2024.

Til forsiden