Statusdokument for videreføring av Like muligheter i oppveksten

Til innholdsfortegnelse

2 Stabil bosituasjon og trygge nabolag

5 NY – Stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk (KDD)

Bolig og nærområder utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. En god og stabil bosituasjon i et trygt nabolag er avgjørende for barn og unges levekår og livskvalitet. Tilfredsstillende boforhold bidrar til barn og unges læring, utvikling, helse og muligheter i arbeidsmarkedet på sikt. En aktiv og helhetlig boligpolitikk er viktig for å bidra til bedre boforhold for barn og unge i lavinntektsfamilier.

Regjeringen la fram Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet i mars 2024. Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av boligpolitikken og peker retning for arbeidet framover. Regjeringen har et klart mål: folk skal kunne bo trygt og godt over hele landet – både i by og land. Meldingen varsler fire innsatsområder som sammen kan bidra til å bedre barn og unges levekår:

  1. Flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Barnefamilier er en prioritert målgruppe i startlånsordningen, jf. tiltak 6.
  2. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Regjeringen legger fram en fornyet leiemarkedspolitikk som kan bidra til tryggere boforhold og bedre tilgang på egnede boliger for barnefamilier og unge som leier bolig. Til dette ligger det også å vurdere endringer i bostøtten, jf. tiltak 7.
  3. Ta vare på boligene vi har, og bygge de vi trenger. Mer velfungerende bolig- og byggemarkeder kan bidra til at folk kan bo i egnede boliger i hele landet.
  4. Forsterket innsats for de som ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Regjeringens mål er at ingen skal være bostedsløse. Barn og unge er prioriterte.

6 Boligeie for vanskeligstilte barnefamilier (KDD)

Eierlinjen i den norske boligpolitikken har bidratt til at de fleste bor godt og trygt. Sannsynligheten for trygge boforhold, god helse og gode oppvekstsvilkår er generelt større for den som eier boligen de bor i, sammenlignet med de som leier bolig.

Startlån er det viktigste virkemidlet for å hjelpe personer med langvarige boligfinansieringsproblemer inn i en eid bolig. Lånet kan gis i kombinasjon med kommunale boligtilskudd til etablering og tilpasning. Siden regjeringen overtok i 2021 har Husbankens låneramme økt med 10 mrd. kroner, og en stor del av økningen går til startlån. Siden 2016 har barnefamilier vært en prioritert målgruppe innenfor startlåneordningen. I 2023 utgjorde barnefamilier 61 prosent av alle husstander som fikk startlån.

7 Bostøtte – satsing på barnefamilier (KDD)

I denne regjeringsperioden har bostøtten blitt styrket ved inngangen til 2022, både generelt og spesielt for husstander med flere personer. For husstander med barn ble ordningen ytterligere styrket i 2023, parallelt med at barnetillegget til ytelser ble økt. Midlertidig regelverk i perioden 1. desember 2021 – 1. april 2024 har medført at i gjennomsnitt 20 000 flere husstander enn normalt har mottatt bostøtte, av disse i gjennomsnitt 5 500 med barn. I 19 av de 28 månedene har de som har mottatt bostøtte også fått ekstra utbetalinger som hjelp til å dekke høye strømregninger.

I boligmeldingen står det at regjeringen vil vurdere ulike endringer i bostøtteordningen. Blant annet skal det vurderes tiltak for å gjøre bostøtteordningen mer forutsigbar, særlig for barnefamilier. Ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-gruppen), pekte i sin rapport på dette som en særlig utfordring. Rege-gruppen vurderte også at inntekten til husstandsmedlemmer som fortsatt går på videregående skole, ikke bør inngå i inntektsgrunnlaget for beregning av bostøtte. Regjeringen vil vurdere å innføre et fribeløp i inntekt for 18- og 19-åringer som bor hjemme.

8 Flere områdesatsinger (KDD)

Tilskudd til områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats i områder med konsentrasjon av levekårsutfordringer. Tilskuddet skal bidra til å jevne ut sosiale ulikheter ved at flere beboere i et område med levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Det skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og bedre fysiske og sosiale nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder. Ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-gruppen) vurderte at områdesatsinger kan bidra til bedre oppvekstvilkår for barn i fattige familier, og anbefalte flere områdesatsinger, samtidig som det gjennomføres flere evalueringer av virkninger for barn og unge.

Staten vil i 2024 inngå intensjonsavtaler om områdesatsinger med 5 nye kommuner; Larvik, Halden, Indre Østfold, Gjøvik og Tromsø. I tillegg får Stavanger en ny avtale for to nye områder, mens Trondheim får utvidet sin områdesatsing med et nytt område. Avtalene er femårige. Områdesatsingene ble også utvidet i 2023 med 4 kommuner; Kristiansand, Skien, Sarpsborg og Fredrikstad. Avtalene med Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim videreføres. Avtalen med Stavanger om områdesatsing på Storhaug går ut 2024 og videreføres ikke ette det.

Til forsiden