5 Redusere sosial ulikhet i barn og unges helse
19 Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten (HOD)
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselfamilier. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen og når ut til de fleste i sin målgruppe. Tilbudet er gratis og har høy tillit i befolkningen. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon- og skolehelsetjenesten er viktig for å blant annet utjevne sosial ulikhet i helse. I møte med den enkelte må det tas utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, med mål om å øke helsekompetansen. Gravide, barn og unge som strever har behov for trygge rammer. Betydningen av å fremme et godt samspill mellom foreldre og barn er vektlagt. Styrking av foreldrerollen vil kunne bidra til å trygge foreldre og skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Tjenesten er sentral i tverrsektorielt samarbeid på systemnivå og har samarbeid med barnehage, skole, og andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Hurdalsplattformens punkt om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten følges opp i Opptrappingsplanen for psykisk helse, folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Rammetilskuddet til kommunene er økt og det samme gjelder tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er etablert et nasjonalt tverrfaglig kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
20 NY – Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) (HOD)
I 2023 la regjeringen fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). I opptrappingsplanen peker regjeringen ut en retning for utviklingen av politikken innen hele det psykiske helsefeltet. Opptrappingsplanen består av tre store innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.
Opptrappingsplanen omfatter hele befolkningen og har særlig oppmerksomhet mot barn og unge. Det overordnede målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Sannsynligheten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er seks ganger høyere hos barn som vokser opp i fattigdom, enn for andre barn. Det er derfor også et viktig helsepolitisk mål at barn ikke skal vokse opp i vedvarende lavinntekt.
Opptrappingsplanen er en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsen i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet de neste ti årene. I starten av planperioden, står tverrsektorielle helsefremmende og forebyggende innsatser sentralt. Grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og der innbyggerne lever livene sine. Tiltakene må derfor utvikles og iverksettes i flere sektorer.
Regjeringen vil videre prioritere å styrke tilgangen til lavterskeltjenester i kommunene som ikke krever henvisning eller diagnose. Planen er rettet inn både mot befolkningen som helhet og mot personer som står i fare for å utvikle eller har utviklet psykiske problemer eller lidelser, og deres pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en gjennomføringsplan. Opptrappingsplanen skal følges opp både tverrdepartementalt og tverrdirektoralt.
I 2024 er det bevilget 250 mill. kroner til styrkede tiltak på psykisk helse- og rusfeltet. Av de 250 mill. kronene går 150 mill. kroner gå til økt rammetilskudd til kommunene begrunnet med psykisk helse og rus. I tillegg er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser.
21 Helsesatsingen (bedre helsehjelp for barn i barnevernet) (BFD/HOD)
Barn i lavinntektsfamilier har økt risiko for å motta tiltak fra barnevernet. Samtidig har barn med tiltak i barnevernet større omfang av helseplager enn andre barn. Både nasjonale og internasjonale studier viser at både barn som får hjelpetiltak i hjemmet, og barn som bor i fosterhjem og institusjon, har økt risiko for helseproblemer. Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har over tid samarbeidet om en helsesatsing i barnevernet. Målet er å bidra til et bedre tilbud til barn og unge i barnevernet.
Blant tiltakene som er igangsatt er utprøving og utrulling av tverrfaglig helsekartlegging av barn som skal flytte ut av hjemmet, utvidelse av nasjonalt forløp for barnevern (kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus) samt bruk av helseansvarlig på barnevernsinstitusjoner og barnevernsansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge. Fremover skal det legges særlig vekt på tiltak rettet mot tidlig innsats for å avdekke behov for helsehjelp og tettere oppfølging for å sikre at barn i barnevernet får den helsehjelpen de har behov for. Det skal også legges vekt på utvikling av tjenester tilpasset barn i barnevernet sine behov for helsehjelp og stabilitet, samt bedre koordinering av innsatsen overfor barn med behov for hjelp fra ulike sektorer.
22 NY – Folkehelsemeldingen (2022–2023) (HOD)
Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar ble lagt fram i mars 2022. Det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsepolitikken må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet. Tiltak skal innrettes slik at de har størst effekt for folk som trenger det mest, men samtidig være bra for alle.
Helsevanene som blir etablert tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i utdanning og i arbeidslivet. Regjeringen har forsterket innsatsen for helsefremmende levevaner gjennom ny nasjonal tobakksstrategi, tiltak for å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og videreføring av en restriktiv alkoholpolitikk.
Psykisk helse kan fremmes gjennom godt folkehelsearbeid. Å mestre hverdagen har stor betydning for å ha god psykisk helse og høy livskvalitet. Det er et mål å redusere andelen av befolkningen med lav livskvalitet og å utjevne de sosiale forskjellene. Regjeringen vil videreutvikle fellesarenaene i samfunnet som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevelser for alle.
Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet og lokalsamfunnet bør skje i et samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private aktører og brukerorganisasjoner. Samtidig er det nødvendig at staten bidrar med sine virkemidler til understøttelse for arbeidet i kommunene. Regjeringen har varslet at folkehelseloven skal revideres og forsterkes.