7 Tilknytning til arbeidslivet for ungdom og foreldre

28 NY – Innføring av ungdomsgaranti (AID)

Ungdomsgarantien skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger hjelp til å komme i ordinært arbeid, får en fast kontaktperson, og tidlig, tett og tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. En slik individuelt tilpasset oppfølging gir rom for å bygge tillit, og avklare forventninger og behov. Gjennom dialog skal den unge, arbeidsgivere, helsetjenesten og utdanningssektoren, sammen finne fram til mulige løsninger. Slik kan også terskelen for å fullføre fagbrev eller annen videregående opplæring bli lavere. Alle i målgruppen for ungdomsgarantien skal få en fast kontaktperson som skal gi regelmessig oppfølging. Kontaktpersonen kan bidra med å koordinere bistand fra ulike aktører og hjelpeinstanser for unge som har sammensatte behov.

Det ble bevilget 175 mill. kroner til ungdomsgarantien i 2023. For 2024 økte regjeringen driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med ytterligere 205 millioner kroner. Det gir en samlet økning i bevilgningen på 380 mill. kroner sammenliknet med 2022. Økningen går til styrket bemanning for å gjennomføre ungdomsgarantien, og til kompetansehevende tiltak i NAV. Ungdomsgarantien skal bidra til å redusere tiden den unge er utenfor arbeid og opplæring, og sørge for at færre faller varig utenfor arbeidslivet. Målet er at flere skal komme i ordinært arbeid. Ungdomsgarantien er en forskriftsfestet styrking av ungdomsarbeidet i NAV, og ble iverksatt 1. juli 2023.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken.

29 NY – Melding om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp (AID)

Regjeringen leverte 22. mars 2024 en melding til Stortinget om integrering i Norge, Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Målet er at flere innvandrere skal få en stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet og at flere skal delta i små og store felleskap. Gjennom integreringsmeldingen vil regjeringen bidra til å styrke innsatsen for at flere blir integrert i det norske samfunnet.

Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage, gjør det bra på skolen, fullfører videregående opplæring og tar høyere utdanning. Likevel det er fortsatt for store forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Flere med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt. Mange opplever rasisme og diskriminering. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et problem i noen miljøer. Regjeringen satser på tidlig innsats, i hjemmet og på skolen, og gjennom fritidsaktiviteter.

30 NY – Økt arbeidsretting av introduksjonsprogram (AID)

Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å forberede nyankomne innvandrere for deltakelse i arbeids- og samfunnslivet i Norge. De som har utdanning fra før skal som hovedregel raskt ut i arbeid, og arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet skal styrkes. Samtidig skal de som ikke har videregående utdanning fra før, få muligheten til å ta videregående opplæring, og særlig fag- og yrkesopplæring, innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Dette skal bidra til at den enkelte får en stabil tilknytning til arbeidslivet i Norge, og til en sikker inntekt for barnefamilier.