6 Inkludering og mestring i ungdomstiden

23 Bedre overgang til voksenlivet for levekårsutsatt ungdom fra 16–24 år (BFD/KD/AID)

For barn og ungdom i lavinntektsfamilier kan overganger til ulike stadier i livet være ekstra sårbare. Dette inkluderer overgangen fra ungdomstid til voksenliv, gjennom deltakelse i høyere utdanning eller arbeidsliv. For mange er dette også overgangen fra å bli forsørget av foreldre til å leve på egen inntekt, inkludert å flytte hjemmefra. En oppvekst i lavinntekt reduserer sannsynligheten for overgang til arbeid. Dette henger sammen med kortere utdanning samt økt risiko for å falle fra videregående opplæring. Samtidig er fullført videregående opplæring blitt stadig viktigere for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet.

Bedre overgang til voksenlivet for barn i familier med lav inntekt og/eller lav utdanning vil være et viktig innsatsområde i den kommende stortingsmeldingen om sosial utjevning og sosial mobilitet blant barn og unge (SUM), jf. tiltak 35. Temaet henger også tett sammen med samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, jf. tiltak 36. Relevante politikkområder er innsatsen for å forebygge frafall i videregående opplæring, samarbeidet mellom skolen og NAV, arbeidsrettet oppfølging og ettervernstiltak i barnevernet.

24 Styrke kommunale tjenesters kompetanse om ungdomsmedvirkning (BFD)

I arbeidet mot fattigdom i barnefamilier er det viktig å lytte til barn, unge og familiers erfaringer og synspunkter knyttet til hvilke utfordringer og behov de har, og hvordan ulike tiltak og tjenestetilbud bør utformes for å møte disse. Stat og kommune har et spesielt ansvar overfor utsatte grupper, som ikke alltid har de samme ressursene som andre til å fremme sine ønsker og behov. At barn og unge får gi uttrykk for egne perspektiver, meninger og ideer gir et bedre kunnskapsgrunnlag og er viktig i utformingen av treffsikre tiltak.

Muligheten for medvirkning i offentlige beslutningsprosesser har økt mye over de siste årene, blant annet gjennom lovfesting av kommunale ungdomsråd. Til tross for mye god praksis og kunnskap, er kompetansen for å sikre forsvarlig medvirkning fra barn og unge utilstrekkelig. En ny rapport fra Rambøll (2024) viser at det er krevende å få til reell medvirkning og at ungdomsråd kun har en moderat påvirkning på avgjørelser som blir tatt i kommunen. Dette øker faren for dårlige prosesser for medvirkning som ikke oppleves som reell. Rapporten peker videre på at både kompetanse og kapasitet i det administrative støtteapparatet rundt ungdomsmedvirkning er avgjørende faktorer. Funnene gir en oversikt over eksisterende strukturer for medvirkning og forutsetninger for at denne skal være reell. Rapporten viser i den sammenheng til mulighetene og potensialet i å utnytte og styrke allerede eksisterende strukturer for medvirkning. Regjeringen vil videre vurdere hvordan vi kan sikre bedre medvirkningsprosesser både på statlig og kommunalt nivå.

25 NY – Oppfølging av utredning om fritidsklubber (BFD)

Andelen som deltar på fritidsklubber er størst blant ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status. Samtidig deltar unge med lavere sosioøkonomisk status i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Fritidsklubbene kan derfor være gode arenaer for å senke terskelen for å delta i fritidsaktiviteter for barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt.

Regjeringen utlyste i juni 2022 et oppdrag om å gjennomføre en utredning om fritidsklubber og ungdomshus. NTNU Samfunnsforskning fikk oppdraget om å gjennomføre utredningen og overrakte i november 2023 sin rapport om fritidsklubbenes rammevilkår. Rapporten peker på en krevende finansieringssituasjon for fritidsklubbfeltet, lave stillingsbrøker og varierende ansattkompetanse. Rapporten peker også på lokaler som en sentral del av rammebetingelsene for fritidsklubbtilbudet. På bakgrunn av dette kommer rapporten med flere anbefalinger for å styrke rammevilkårene i fritidsklubbfeltet.

Gjennom handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts og friluftslivsaktiviteter (2024–2026) vil regjeringen bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber, blant annet ved å videreutvikle kulturell og digital infrastruktur i fritidsklubber. Dette tiltaket vil følges opp av Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet (SUM), jf. tiltak 35, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak rettet mot fritidsklubbfeltet.

26 NY – Fortsette DigiUng-samarbeidet (BFD/HOD)

Informasjon, dialog og tjenester er viktig for alle barn og unge, men verdien av å finne alt på et sted er kanskje enda større for utsatte barn og unge, for eksempel barn i lavinntektsfamilier. Regjeringen besluttet i 2022 at ung.no skal være den primære kanalen staten har for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer og tjenestenivå, gjennom realisering av DigiUng-programmet. Ung.no skal være en brukervennlig inngangsport til informasjon av høy kvalitet og skal ved behov kunne lede ungdommen videre til relevante tjenester på tvers av sektorer. Tjenesten ung.no er drevet av Bufdir, som samarbeider med mange andre offentlige tjenester og etater, blant annet Helsedirektoratet.

DigiUng-samarbeidet bygger på et felles digitalt økosystem på tvers av sektorer. Via økosystemet kan eksisterende og nye tjenester, innhold og plattformer som treffer ungdom, kobles sammen og gjøres tilgjengelig på ett sted: ung.no. Alt som utvikles i DigiUng gjøres i samarbeid med DigiUngdomspanelet som består av ca. 30 ungdommer fra 13-20 år fra hele landet.

27 NY – Et bedre ettervernstilbud for unge voksne (BFD)

Tiltaket for å styrke barnevernets tilbud om ettervern for ungdom over 18 år har høy relevans for arbeid med å redusere utenforskap blant unge voksne. Barn i lavinntektsfamilier er overrepresentert i barnevernet, og barn i barnevernet er overrepresentert blant barn som får svakere tilknytning til arbeidslivet i voksen alder.

Aldersgrensen for rett til ettervern ble utvidet til 25 år med virkning fra 1. januar 2021. I januar 2023 trådte ny barnevernslov i kraft, der retten til ettervern ble ytterligere styrket, blant annet ved å gi klarere vilkår for når barnevernstjenesten har plikt til å tilby ettervernstiltak. Tiltak til ungdom over 18 år er nå en egen bestemmelse i lovens kapittel om hjelpetiltak, og det er vedtatt nye bestemmelser om oppfølging og planer for ungdom som mottar tiltak etter fylte 18 år. Avgjørelse om ettervernstiltak er enkeltvedtak og kan påklages.

Grunnmodell for hjelpetiltak er en av Bufdirs innsatser for å støtte barneverntjenestens systematikk og kvalitet i arbeidet med hjelpetiltak, inkludert ettervern. Faglige anbefalinger er utarbeidet i samspill mellom sentrale kunnskapsaktører på barnevernsfeltet, kommunale og interkommunale barnevernstjenester og representanter for brukerkunnskap og mangfoldskompetanse. Disse anbefalingene skal overleveres til Bufdir ved utgangen av 2024. Regjeringens videre oppfølging av innholdet i ettervernet vil inngå i den kommende kvalitetsmeldingen som etter planen skal legges fram våren 2025. Tematikken vil også følges opp i arbeidet med stortingsmeldingen om sosial utjevning og sosial mobilitet (SUM), jf. tiltak 35.