3 Kunnskapsgrunnlag og transportforskning

3.1 Innledning – kilder til kunnskap

Regjeringen vil bidra til å utvikle et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av transportsektoren og transportpolitikken. Kunnskapsgrunnlaget omfatter forskning og utvikling både i regi av Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, transportetatene, Avinor og andre. Forskning gir oss kunnskap om positive og negative virkninger av transport for næringsliv og regional utvikling, generelle samfunnsmessige virkninger, ulykker, helse, natur og kulturmiljø. Relevant statistikk er et grunnlag for både FoU, politikkutvikling og offentlig og privat planlegging.

Det finnes flere eksempler på at forskning rettet inn mot å løse eller redusere konkrete problem har stor betydning. Forskning rettet mot økt trafikksikkerhet på veg er ett eksempel, jf. kapittel 11. Tilsvarende forskning rettet inn mot miljøproblemer, jf. kapittel 12. Begge eksemplene viser også at det trengs god og relevant statistikk som ett grunnlag for analyse og utforming av effektive og kostnadseffektive virkemidler.

Det er flere steder i meldingen vist til konkrete FoU-prosjekter som bakgrunn for framstillingen og politikken som presenteres. I dette kapittelet blir det gitt en oversikt over hovedtrekkene i Samferdselsdepartementets forskningspolitikk.

Kunnskapsgrunnlaget er likevel langt mer omfattende enn det som kan karakteriseres som FoU og statistikk. Prosessen rundt Nasjonal transportplan er i seg selv en kilde til kunnskap. Dialogforum (jf. kapittel 2 og 7) og prosessen med høring av etatenes planforslag er eksempler på dette. Det skjer også kompetanseoppbygging gjennom daglig og løpende drift og utvikling i transportetater og Avinor.

3.2 Et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag

Fagdepartementene har et sektoransvar for forskning på sitt område, og har dermed et overordnet ansvar for at det finnes kompetansemiljøer og at det foregår en langsiktig kunnskapsutvikling i transportsektoren.

En grunnleggende del av kunnskapsgrunnlaget, og en forutsetning for mye annen FoU-virksomhet er relevant statistikk av god kvalitet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvar for innsamling og bearbeiding av offentlig statistikk. Enkelte prosjekter som gjennomføres av SSB finansieres av Samferdselsdepartementet. Ett eksempel på dette er arbeidet med den første nasjonale varestrømsanalysen, som startet i 2008. Varestrøms­analysen har en parallell innen persontransport – de nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU). Nasjonale RVU har blitt gjennomført siden 1984, den siste i 2005. De siste undersøkelsene har blitt gjennomført hvert fjerde år, og arbeidet med RVU 2009 er i gang i samarbeid mellom Samferdselsdepartementet, transportetatene og Avinor. Andre større prosjekter blir også gjennomført i samarbeid mellom transportetatene, Avinor og Samferdselsdepartementet. Dette gjelder prosjekter som angår alle transportsektorene og innebærer samarbeid om finansiering og styring. Fordelen med en slik organisering er at man får utnyttet felles kompetanse, styrket eierskapet til resultatene, samt delt på kostnadene ved slike store prosjekter. Et slikt prosjekt som pågår er den nye verdsettingsstudien. Dette prosjektet skal gi nye enhetspriser for virkninger hvor det ikke finnes brukbare markedspriser. Eksempler er tidsbruk, ulykker og støy.

Transportetatene og Avinor AS gjennomfører også forsknings- og utviklingsarbeid i egen regi. Omfanget og innretningen varierer og avspeiler at etatene/Avinor er av ulik størrelse og har ulike ansvarsområder. Statens vegvesen er klart størst, også når det gjelder FoU-innsatsen. Store FoU-prosjekter over flere år kalles Etatsprosjekter og for tiden pågår det 10 slike med en samlet budsjettramme på ca. 20–40 mill. kr per år. Disse spenner vidt fra «Høyrisikogrupper i vegtrafikken» til «Moderne vegtunneler». Ellers er utredningsinnsatsen fra etatene og Avinor nært knyttet opp mot sektorens behov og i stor grad rettet inn mot analyser av konkrete prosjekter. Kystverket arbeider med å videreutvikle statistikk- og datagrunnlaget.

Departementer og transportetater har utviklet og brukt transportmodeller som verktøy i overordnet transportplanlegging. En rekke analyser av transportpolitiske tiltak, ikke bare infrastrukturutbygging kan gjennomføres med transportmodellene. Tiltak utenfor Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ansvarsområder, som avgiftspolitikk kan også analyseres. Bruk av transportmodellene i transportprognoser er nærmere omtalt i kapittel 4.3.

Det legges stor vekt på internasjonalt samarbeid. Det ligger i sakens natur at transportforskning må ha et internasjonalt tilsnitt. Det er også viktig å unngå duplisering av forskning samt å få tilgang til andre sterke fagmiljøer og dermed heve kvaliteten. Et mer samlet og koordinert samarbeid kan favne bredere og utnytte spisskompetanse som flere parter vil dra nytte av. Samferdselsdepartementet vil fremme internasjonalt forsk­ningssamarbeid bl.a. gjennom EUs rammeprogrammer for forskning, herunder ERA NET ordningen, som kopler nasjonale forskningsprogrammer sammen.

De viktigste forskningsprogrammene for transportforskning er:

• Framtidens rene energisystemer (RENERGI), skal bidra til å redusere klimaskadelige utslipp fra transport, utvikler kunnskap om alternative drivstoff, særlig hydrogen og 2. generasjon bio­drivstoff.

• Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS), skal utvikle smarte og miljøvennlige løsninger for næringslivets transporter, dreier seg mye om logistikkløsninger.

• Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT), utvikler kunnskap om risiko og sikkerhet i transportsektoren, bl.a. risikoforståelse og håndtering av risiko.

• Program for overordnet transportforskning (POT) er et mindre forskningsprogram som Samferdselsdepartementet har hatt siden 2001. Hovedvekten er lagt på prosjekter som styrker kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal transportplan. Programmet er derfor rettet mot overordnede transportpolitiske problemstillinger. Programmet har hatt fire utlysningsrunder. En ny runde er nylig gjennomført. Temaer som nå studeres er regional utvikling, virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren og demografi. Prosjektene skal ferdigstilles i løpet av 2009.

• Maroff-programmet går i regi av Norges forskningsråd og skal bidra til innovasjon og verdiskapning i de maritime næringene. Regjeringen har utpekt miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner og avansert logistikk som satsingsområder. Programmet får om lag 120 mill. kr i 2009, i hovedsak over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet.

3.3 Kunnskapsbehov

Våren 2005 la Samferdselsdepartementet fram en forskningsstrategi for tele- og transportforskning for perioden 2006–2009 for å møte kunnskapsbehovene i sektoren. Strategien tok bl.a. utgangspunkt i hovedmålene i NTP 2006–2015.

Departementet vil revidere forskningsstrategien i løpet av 2009. Samferdselsdepartementet vil i dette arbeidet legge opp til en bred prosess som involverer forskningsmiljøene, næringslivet og myndigheter.

Noen sentrale tema som peker seg allerede ut:

Klimaendringene og miljøproblemer er en formidabel utfordring. Regjeringen har som mål å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren med mellom 2,5 og 4 mill. tonn CO₂ -ekvivalenter i 2020, sammenliknet med det som hadde vært tilfelle uten tiltak. Utslippene i sektoren må ytterligere kraftig ned i det langsiktige arbeidet for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Det må legges til rette for å redusere transportbehovet, flere må reise kollektivt, energibruken per kjøretøy må reduseres og det må utvikles mer miljøvennlige energibærere. En hovedoppgave vil være å utvikle bedre kunnskap om hvilke tiltak som best bidrar til å redusere utslippene og hvordan man kan bidra til å fremme de prosessene som gjør at tiltakene kan settes i verk.

Sikkerhet i transportsektoren har vært et område med omfattende forskningsinnsats over mange år. Gjennom en systematisk kunnskapsutvikling og en målrettet innsats basert på denne innsatsen er Norge blant de land som har færrest drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Departementet vil i løpet av 2009 i samråd med bl.a. Forskningsrådet og transportetatene finne ut hvordan kunnskapsbasen om sikkerhet kan videreutvikles. Et element vil være å undersøke oppdagelsesrisikoen på vegene (fart, rus, manglende bilbelte m.m.). Det vil også arbeides med å tilrettelegge for utvikling av kunnskap på tvers av transportformene. Utvikling av analyseverktøy for å identifisere hvilke tiltak som mest effektivt bidrar til å redusere faren for, og omfanget av uhell er viktig, også for å unngå kostbare tiltak med begrenset effekt.

Næringslivets transportbehov er et viktig utgangspunkt for transportpolitikken. Regjeringen ønsker derfor å styrke kunnskapene om volum og varestrømmer. Det er store avstander og spredt befolkning i Norge sammenliknet med andre land. Verdiskapning skjer i hele landet. Det trengs derfor kunnskap om varestrømmer og om hvordan forholdene kan legges til rette for mer effektive og forutsigbare transporter. Kunnskapsutviklingen om næringslivets transporter må også legge vekt på å finne fram til mer miljøvennlige transportløsninger. Dette innebærer blant annet satsing på kunnskap om både løsninger og tiltak for å fremme sjø- og jernbanetransporter. Tiltak for å styrke kombinerte transporter er viktig for å få til en økt bruk av sjø- og jernbanetransport.

Sammenhengende og tilgjengelig transporttilbud er viktig for å gi alle innbyggere mulighet til å delta i samfunnet på likest mulig vilkår. Stadig flere får tilgang til egen bil. Også på andre måter opplever de fleste borgere en stadig forbedring av sin mobilitet. Personer som ikke har tilgang til egen bil og som har særskilte utfordringer som nedsatt funksjonsdyktighet vil ikke automatisk få tilsvarende forbedring i mobiliteten. I store deler av Distrikts-Norge opplever folk økende mobilitetsutfordringer fordi det tradisjonelle kollektivtilbudet mange steder bygges ned etter hvert som stadig flere bruker egen bil. Regjeringen er opptatt av å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan alle innbyggere på en god måte kan sikres en grunnleggende mobilitet ved at det finnes et mest mulig sammenhengende og tilgjengelig utformet offentlig transporttilbud over hele landet. Arbeidet med universell utforming av transportsystemet og utviklingen av fleksible og samordnende transporttilbud i distriktene vies særlig oppmerksomhet.