2 Freds- og demokratibygging

OSSE har 19 feltoperasjoner eller såkalte sendelag i 18 av OSSEs 56 deltakerland. Sendelagene arbeider på Vest-Balkan, Sør-Kaukasus, Sentral-Asia og i Ukraina, Hviterussland og Moldova.

2.1 Vest-Balkan

Det er viktig at OSSE fortsatt har et sterkt fokus og nærvær på Vest-Balkan. Det er her organisasjonen har sin mest markante tilstedeværelse med tydelige resultater. Arbeidet er innrettet mot demokrati- og institusjonsbygging, flyktningeretur- og gjennoppbygging, overvåkning av og hjelp til gjennomføring av demokratiske valg, utvikling av massemedier, fremme av rettsstaten og menneskerettigheter og støtte til forsoning mellom befolkningsgrupper. OSSE samarbeider tett med FN, EU og NATO om disse spørsmålene. Innsatsen er høyt verdsatt av vertslandene, som erkjenner at OSSE gjennom støtte til reformer bidrar til landenes arbeid for euroatlantisk integrasjon.

De siste årene har det vært en viss nedtrapping av sendelagenes aktiviteter etter hvert som nasjonale myndigheter og lokale aktører har vært i stand til å overta ansvaret. Samtidig har EU trappet opp sitt arbeid. Sendelagene samarbeider i alle land nært med EUs representasjon og med Europarådet. NATOs beslutning på toppmøtet i Bucuresti om å invitere Albania, Kroatia og Makedonia inn i alliansen – sistnevnte med forutsetning av at navnespørsmålet blir løst – er et tydelig uttrykk for den fremgang som har funnet sted.

OSSE har fortsatt sitt største feltnærvær i Kosovoder organisasjonen bidrar til demokratisering, institusjonsbygging, utvikling av det sivile samfunn, justissektorreform, politiutdanning og fremme av menneskerettighetene. Det er usikkert hva OSSEs fremtidige oppgaver vil være. I påvente av en endelig avklaring av OSSEs fremtidige rolle arbeider sendelaget videre på basis av månedlige mandater fra OSSEs råd, basert på konsensus fra alle deltakerland. Norge vil arbeide for et fortsatt OSSE-nærvær i Kosovo med et robust mandat på de områder som ikke ikke EU gjennom sin operasjon på politi- og justisområdet, EULEX, vil dekke.

Utsiktene til euroatlantisk integrasjon er den fremste drivkraft for reformarbeidet i Bosnia-Hercegovina. Den politiske situasjonen i landet er fortsatt vanskelig og uoversiktlig. Dette har påvirket sendelagets arbeid, særlig innen vanskelige områder som utdanning og beskyttelse av menneskerettighetene. Skolevesenet er en utfordring fordi det bidrar til å opprettholde etniske skillelinjer. Sendelaget prioriterer derfor arbeidet med å omgjøre skolevesenet til en forenende kraft i det splittede bosniske samfunnet. Fremdriften har imidlertid vært liten.

Sendelaget bistår også i oppbyggingen av rettsstaten med vekt på domstolene. Rettsforfølgelse av krigsforbrytere er svært viktig for det nasjonale forsoningsarbeidet. Sendelaget har derfor overvåket domstolene for å vurdere om de overholder det tekniske detaljnivået som Det internasjonale straffetribunalet for Jugoslavia (ICTY) krever. Overvåkning av krigsforbrytersaker overført fra ICTY inngår også i sendelagets mandat. Arbeidet finansieres gjennom frivillige midler fra OSSEs deltakerland. Norge ser dette som et viktig bidrag til forsoningsarbeidet og bidro i 2007 økonomisk til dette arbeidet.

Retur av flyktninger og internflyktninger har likeledes høy prioritet hos sendelaget. Spørsmålet om eiendomsrett og tilbakeføring av privat eiendom er et viktig ledd i gjenoppbyggingen av det bosniske samfunnet og en forutsetning for flyktningers mulighet til å skape seg et liv. Arbeidet er imidlertid vanskelig og møter ofte institusjonelle og politiske barrierer.

Forventningene om euroatlantisk integrasjon er en drivkraft for reformarbeidet i Serbia, selv om den serbiske holdningen er ambivalent som følge av Kosovo-spørsmålet. Sendelagets hovedoppgave er å støtte reformarbeidet, herunder fremme av minoritets- og menneskerettigheter, bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet, samt kapasitetsbygging av domstolene slik at de kan gjennomføre krigsforbrytersaker i henhold til internasjonale standarder.

Norge har hatt sendelagslederen siden 2006, og yter betydelig støtte til OSSEs aktiviteter i tillegg til omfattende bilaterale programmer. Det vil være særlig viktig å videreføre denne støtten i lys av Kosovos uavhengighet.

Sendelaget har vært sentral i etableringen av en krigsforbryterdomstol, og har siden 2003 overvåket krigsforbrytersaker ført i nasjonale domstoler. Sendelaget overvåker også saker som er overført fra ICTY og har støttet krigsforbyteroppgjøret gjennom regionale konferanser med deltakelse fra påtalemyndighet, forsvarsadvokater og dommere. Dette har blant annet skapt bedre flyt i fangeoverføringer og bevismateriale, og bedre beskyttelse av vitner.

Sendelaget støtter videre reform og utdanning innen rettsvesenet, herunder bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon. Sendelaget har det samordnende ansvaret for politireform og tilbyr støtte til myndighetene på dette området. Reform av politiet har også stått svært sentralt i arbeidet for å bedre forholdet mellom de etniske gruppene og bidra til stabilitet i landet. Norge har særlig prioritert dette arbeidet blant annet gjennom flere norske eksperter i sendelaget.

Serbia er det største flyktninglandet i Europa. Sendelaget samarbeider tett med sendelagene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia, samt med FNs høykommissær for flyktninger og EU-kommisjonen i å finne en løsning på det omfattende flyktningproblemet i regionen.

Av de land på Vest-Balkan hvor OSSE har sendelag, er Kroatia kommet lengst i sin demokratiske og institusjonelle utvikling. Sendelaget har i 2007 fokusert på spørsmål som berører nasjonale minoriteter, blant annet gjennom å fremme retur av flyktninger og minoritetenes rettigheter. Støtte til reform av rettsvesenet og politiet samt forsoningsarbeid i de krigsutsatte områdene har vært andre viktige arbeidsfelt.

I løpet av de siste årene har Kroatia gjort store fremskritt innen lovgivningsfeltet, som på en rekke områder er revidert for å tilfredsstille internasjonale normer. Sendelaget avsluttet i 2007 sitt arbeid med politireform, mediefrihet og utvikling av det sivile samfunn, og vil nå utelukkende overvåke krigsforbrytersaker og bidra til flyktningretur. Fremgang på disse områdene er nødvendig for kroatisk EU-medlemskap. Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde OSSE-nærværet i sin nye form inntil man også på disse områdene har nådd de ønskede resultater.

Sendelaget i Makedonia arbeider med utvikling av rettsstaten, sikkerhetssektorreform og valgloven. Sendelaget har bidratt til kompetanseutvikling for mer enn tusen kommunale tjenestemenn og har bistått i overføringen av mer makt til lokale myndigheter. Det gjenstår fortsatt en del arbeid innen reform av rettsvesenet med sikte på større uavhengighet og kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet. Sendelaget arbeider også med integrering av minoritetsgruppene i det makedonske samfunnet.

En viderføring av reformarbeidet er viktig for Makedonias ønske om medlemskap i EU. Videre arbeider sendelaget med politireform der formålet er at politistyrken skal gjenspeile landets befolkning. Sendelaget har i 2007 fortsatt sitt arbeid ved politiakademiet, blant annet ved utdanning av politiinstruktører. Norge har sekondert to polititjenestemenn til dette arbeidet.

Sendelagets viktigste oppgave i Albania er å støtte demokratisering, fremme av rettsstatens prinsipper og respekt for menneskerettighetene. Sendelaget har også bidratt til eiendomsreform, regional administrativ reform, kapasitetsbygging for parlamentet, bekjempelse av menneskehandel og korrupsjon, medieutvikling, utvikling av det sivile samfunn, bistand innen politiarbeid og utdanning av grensepoliti.

Flere valg er gjennomført de seneste årene. Ved samtlige valg har det vært betydelige politiske og administrative problemer, senest ved lokalvalget i februar 2007. ODIHR uttalte at valget ikke oppfylte internasjonale standarder for gjennomføring av valg. Sendelaget har derfor i 2007 fortsatt sitt bidrag til nødvendig reform av valglovgivningen og valgtekniske reformer frem mot parlamentsvalget i 2009. Sendelaget har samarbeidet aktivt med albanske myndigheter i dette arbeidet. Liten fremdrift er imidlertid registrert ved utgangen av 2007.

Sendelaget i Montenegro ble opprettet etter at landet gikk ut av unionen med Serbia i juni 2006. Sendelaget støtter myndighetenes reformarbeid i samarbeid med det sivile samfunn. Sendelaget bidrar til reform av lovgivning og institusjonsbygging for å bekjempe organisert kriminalitet og korrupsjon, politireform og støtte til frie media. Sendelaget arbeider også med miljøvern og økonomisk utvikling. Sendelaget samarbeider tett med Europarådet om å øke det regionale samarbeidet, bistå i utviklingen av ny lovgivning og å høyne respekten for menneskerettighetene og minoritetenes rettigheter.

2.2 Ukraina, Moldova og Hviterussland

Ukrainas regjering har medlemsskap i NATO og EU som uttrykte mål. NATOs vedtak på toppmøtet i Bucuresti om at Ukraina i fremtiden vil bli medlem av NATO var derfor viktig for den ukrainske regjeringen. Ukraina har med støtte av GUAM-landene (Georgia, Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova) lansert sitt kandidatur til OSSE-formannskapet i 2013.

OSSEs prosjektkontor i Ukraina samarbeider tett med myndighetene om å videreutvikle demokratiet basert på rettsstatens prinsipper. Sendelaget har i 2007 videreført sitt arbeid med omskolering av tidligere militære og bistår med å ødelegge store mengder overflødig og miljøfarlig rakettdrivstoff. Dette er et omfattende prosjekt med en total kostnadsramme på minst 10 mill. Euro som støttes blant annet av Norge. I forkant av det ekstraordinære parlamentsvalget i september 2007 bidro Norge til valgforberedelser i regi av OSSE. Regjeringen vil i 2008 øke støtten til demokratibygging, forsvars-og sikkerhetssektorreform, utdanning og forskning samt næringsutvikling.

Moldova har medlemskap i EU som sin utenrikspolitiske hovedmålsetting, og EU har over de siste årene trappet opp støtten til landet som en del av nabolandspolitikken. Landet preges av stor fattigdom og stor arbeidsutvandring til Europa. Videre utgjør den uløste konflikten med utbryterrepublikken Transnistria en alvorlig hindring for landets utvikling.

Konflikten i Transnistria er også viktig for CFE-avtalen. Russland forpliktet seg under OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999 til å trekke gjenværende styrker og materiell ut av Transnistria (og Georgia) som et ledd i gjennomføringen av den tilpassede CFE-avtalen. Uttrekningen av materiell fra Transnistria stanset opp i mars 2004 og er fortsatt ikke fullført.

Moldovske myndigheter gjennomfører et omfattende politisk og økonomisk reformprogram, og samarbeider tett også med OSSE. Sendelagets hovedoppgave er å bidra til en løsning på konflikten i Transnistria. Det har ikke vært fremgang i fredssamtalene siden 2006. Til tross for dette, fant det i siste halvdel av av 2007 sted uformelle kontakter mellom partene, noe som gir grunnlag for forsiktig optimisme.

Sendelaget har i 2007 arbeidet videre for å sikre like utdanningsrettigheter og overvåket individuelle menneskerettighetssaker. Sendelaget har også økt sitt arbeid med godt styresett og har styrket samarbeidet med ODIHR til støtte for demokratiske reformer i Moldova. ODIHR observerte og avdekket en rekke mangler under gjennomføringen av lokalvalget i 2007. Fra norsk side yter vi et substansielt bidrag til OSSEs og EUs arbeid med demokratisering gjennom bidrag til justissektorreform.

I Hviterusslandvidereføres et autoritært styresett og MR-situasjonen er svært kritikkverdig. Forholdet til Russland har forverret seg etter de russiske prisøkningene på energi i 2007. Hviterussiske myndigheter forsøker nå å orientere seg mer mot Europa, men uten å vise en klar vilje til å bedre menneskerettighetene i landet. Norge har sammen med andre deltakerland ved flere anledninger rettet skarp kritikk mot myndighetene ved å kritisere brudd på menneskerettighetene og undertrykking av opposisjonen i Hviterussland.

Sendelaget i Minsk arbeider under meget vanskelige forhold, og all aktivitet kontrolleres av myndighetene. Sendelaget er likevel viktig for å oppmuntre det sivile samfunn, støtte den demokratiske bevegelsen og overvåke og rapportere om menneskerettighetsbrudd.

Regjeringen utarbeidet i 2007 en strategi som innebærer en bred norsk tilnærming til arbeidet med å fremme demokratisering og respekt for menneskerettighetene i Hviterussland. Innsatsen retter seg i første rekke mot det sivile samfunn og de demokratiske kreftene i landet. Strategien følges opp både gjennom styrkede kontakter med ulike miljøer i Hviterussland, gjennom økt støtte til arbeidet med landet i OSSE, FN, Europarådet og Nordisk Ministerråd, og gjennom en betydelig økning i bistanden til tiltak som direkte eller indirekte styrker det sivile samfunn.

Sammen med OSSE og UNDP har Norge også engasjert seg i et prosjekt som tar sikte på å sikre forsvarlig lagring og håndtering av håndvåpen og tilhørende ammunisjon. Flere vestlige land bidrar til prosjektet.

2.3 Sør-Kaukasus

Stabiliteten i Sør-Kaukasus trues av flere uløste konflikter og regionale spenninger. Sendelagene arbeider i hovedsak med konfliktforebygging, demokratiutvikling og økonomiske og miljømessige spørsmål. Feltarbeidet til OSSE i Sør-Kaukasus er etter regjeringens syn svært viktig både for å støtte og oppmuntre landenes myndigheter til fortsatt reformarbeid og for å bidra til utviklingen av det sivile samfunn i regionen.

Konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia om Nagorno-Karabakh er svært vanskelig. Folkerettslig er Nagorno-Karabakh en del av Aserbajdsjan, men er sammen med en såkalt «sikkerhetssone» mellom Nagorno-Karabakh og Armenia okkupert av Armenia. Okkupasjonen fordømmes av store deler av det internasjonale samfunn.

Fredsforhandlingene mellom Armenia og Aserbajdsjan finner sted i den såkalte «Minsk-gruppen», ledet av USA, Russland og Frankrike. OSSE bistår Minsk-gruppens medformenn i forhandlingsprosessen, rapporterer om situasjonen og kommer med forslag til hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til en fredsløsning. Det er imidlertid vanskelig å se at konflikten vil kunne bli løst på kort sikt som følge av manglende vilje til kompromiss hos partene. Fra norsk side vil vi fortsette å bidra til OSSEs arbeid og oppmuntre begge parter til å finne en fredelig løsning på konflikten.

For Armenia innebærer okkupasjonen av Nagorno-Karabakh at landet isoleres regionalt. Grensene mot Aserbajdsjan og Tyrkia er stengt, og Armenia holdes utenfor flere regionale samarbeidsprosjekter innenfor petroleums- og transportsektoren. Armenia står også overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle sitt demokrati.

OSSE-sendelaget arbeider særlig med reform av justissektoren, herunder kriminalomsorgen, rettsapparatet og politiet. Norge har bidratt til et pilotprosjekt innenfor politireformarbeidet. Det legges stor vekt på opplæring av advokater og påtalemyndighet. Armenia har også stort behov for bistand til å håndtere miljøutfordringer, og sendelaget bidrar derfor til destruering av store mengder overflødig og svært miljøfarlig rakettdrivstoff. Armenia inviterte ODIHR til å overvåke parlamentsvalget i mai 2007 og presidentvalget i februar 2008. Norge deltok i denne valgobservasjonen.

Utviklingen i Aserbajdsjan preges av landets økende betydning som produsent av olje og gass. Samtidig står Aserbajdsjan overfor en rekke utfordringer i utviklingen av et demokratisk samfunn. Flere journalister sitter fengslet, forsamlingsfriheten er begrenset og det er stadig press mot medier og frivillige organisasjoner.

Sendelaget arbeider særlig med godt styresett på sentralt og lokalt nivå samt med politireform og kampen mot korrupsjon. Sendelaget har også et omfattende program på miljøsektoren som Norge støtter gjennom sekondering av en norsk ekspert. Her er et program for destruksjon av rakettdrivstoff viktig. Regjeringen vil i 2008 fortsatt støtte opp om OSSEs arbeid i Aserbajdsjan, med særlig vekt på justissektorreform og mediefrihet. Sendelagets og ODIHRs arbeid frem mot presidentvalget høsten 2008 vil være viktig, og fra norsk side støtter vi blant annet et journalistopplæringsprogram.

Georgias fremste utenriks- og sikkerhetspolitiske målsetting er medlemskap i NATO. Et viktig skritt ble tatt da NATO under toppmøtet i Bucuresti vedtok at landets fremtid ligger i NATO. Georgias hovedutfordring er i så måte de uløste konfliktene i Sør-Ossetia og Abkhasia og det tidvis krisepregede forholdet til Russland som følge av dette. I Abkhasia er i tillegg store deler av den georgiske befolkningen fordrevet.

Russland har nylig besluttet å styrke forbindelsene med utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Georgiske myndigheter har reagert meget sterkt på dette, og den russiske beslutningen er fordømt fra vestlig hold. Situasjonen følges nøye av det internasjonale samfunn, og regjeringen er opptatt av at alle konflikter løses med fredelige midler, og har oppfordret alle parter til å utvise tilbakeholdenhet.

Konflikten i Abkhasia håndteres av FN, mens OSSE har mandat til å bidra til en fredelig løsning på konflikten i Sør-Ossetia. Dette er sendelagets hovedprioritet i Georgia. Sendelaget driver et økonomisk rehabiliteringsprosjekt for å bidra til forsoning og tillitsbygging mellom partene. Sendelaget overvåker også situasjonen. Georgia ønsker at OSSE skal styrke sin rolle i konflikten med Sør-Ossetia blant annet gjennom en utvidelse av mandatområdet for OSSEs observatører i konfliktsonen og økning av antallet observatører. Forslaget har støtte blant de fleste deltakerland i OSSE, men imøtegås av Russland.

I tillegg til utfordringene som følge av uløste konflikter, står Georgia overfor store oppgaver når det gjelder utvikling av et demokratisk samfunn. Landet har behov for reformer på en rekke områder, herunder av retts- og politivesenet, samt for styrking av den administrative kapasitet. Sendelaget bidrar i tillegg til konfliktløsning og tillitskapende tiltak også til fremme av menneskerettighetene, demokratisering, politireform og grensekontroll. Sendelaget arbeider også med økonomiske og miljømessige spørsmål. Norge støtter aktivt dette arbeidet.

Georgia er også viktig for CFE-avtalen som følge av de forpliktelsene Russland påtok seg i under OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999 om uttrekning av styrker og materiell. Russland har nå trukket ut sine militære styrker fra militærbasen i Akhalkalaki og fjernet militært utstyr fra basen i Batumi. Fortsatt gjenstår noe personell i Batumi, og Russland er dermed nær ved å oppfylle Istanbulforpliktelsene.

2.4 Sentral-Asia

De fem landene i Sentral-Asia står overfor store økonomiske og sosiale utfordringer i tillegg til trusler fra internasjonal terrorisme, narkotikatrafikk og andre former for organisert kriminalitet. Svake demokratiske strukturer, liten adminstrativ kapasitet og utbredt korrupsjon, samt svakt regionalt samarbeid om blant annet miljø- og vannforvaltning er andre utfordringer. Landene er samtidig strategisk viktige og innehar betydelige energiressurser.

En viktig målsetting for OSSE i regionen er å bidra til regional dialog og samarbeid, samt demokratisering og fokus på miljømessige prosjekter. I OSSE har regionen også fått økt oppmerksomhet som følge av naboskapet til Afghanistan. Det var derfor et viktig gjennombrudd at OSSEs utenriksmøte i Madrid besluttet at OSSE skal bidra til økt grensesikkerhet i regionen og til sikkerhetssektorreform i Afghanistan. Videre er det et positivt skritt at Kasakhstan er tildelt OSSE-formannskapet i 2010. Det er også av stor betydning at regionen har en viktig rolle i arbeidet for økt energisikkerhet i Europa.

Den norske regionale innsatsen i Sentral-Asia er rettet mot godt styresett herunder innenfor ressursforvaltning og utdanning, demokratibygging og sikkerhetssektorreform, miljøtiltak, samt fattigdomsbekjempelse.

Kasakhstan er det ledende landet i regionen, og det landet som har vist klarest vilje til å engasjere seg i OSSE. Kasakhstan var meget godt fornøyd med beslutningen i Madrid om å gi landet formannskapet i 2010. Kasakhstan blir med dette det første SUS-landet som leder OSSE.

Blant annet med tanke på å kvalifisere seg for formannskapet, men også som ledd i sin økonomiske og sosiale utvikling, har Kasakhstan gjennom de siste årene gjennomført en rekke demokratiske, økonomiske og sosiale reformer. OSSE-sendelaget har ytt et betydelig bidrag til dette arbeidet, blant annet gjennom rådgivning om lovreformer, og gjennom dialog med myndigheter og det sivile samfunn. Reformarbeidet har blant annet resultert i ny valglovgning, ny lovgivning når det gjelder mediefrihet, frivillige organsiasjoner og forsamlingsrett.

Parlamentsvalget i august 2007 ble overvåket av ODIHR som kunne vise til visse fremskritt i prosessen frem mot valget, men som samtidig pekte på at enkelte sider ved avstemningen ikke tilfredsstilte OSSE-standarder. Særlig gjaldt dette elementer i det juridiske rammeverket og opptellingen av stemmer. Det ble videre av mange sett på som uheldig at valgloven før valget ble endret slik at sittende president Nasarbayev kan stille til valg og regjere livet ut, og at valget resulterte i at presidentens parti er enerådende i parlamentet. Kasakhstanske myndigheter erklærte etter valget at de vil samarbeide med ODIHR i det videre reformarbeidet, herunder om utbedringer av valgloven og økt dialog med opposisjonen.

Sendelaget har også arbeidet med justissektorreform, beskyttelse av religiøse minoriteter, likestilling og kampen mot menneskehandel. Sendelaget har også bidratt til styrket grenseforvaltning og –sikkerhet samt kampen mot terrorisme. Videre arbeider sendelaget med økonomiske og miljømessige spørsmål og da særlig grensekryssende vannforvaltning

For Norge vil Kasakhstan fortsatt være den viktigste samarbeidspartner i Sentralasia, og regjeringen vil fortsette å bidra til et tettere samarbeid mellom Kasakhstan og vestlige strukturer. De siste årene har Norge støttet sendelagets arbeid for å fremme mediefriheten gjennom et senter som støtter journalister og media med uavhengig juridisk ekspertise. Demokratisering og bedret styresett, samt kompetanseheving innen energi- og miljøsektoren, vil fortsatt være prioriterte områder fra norsk side. I tillegg vil vi bistå i forberedelsene til OSSE-formannskapet gjennom et opplæringsprogram i Norge.

Kirgisistan er det minst autoritære landet i Sentralasia, men det er fortsatt politisk ustabilt etter tulipanrevolusjonen i 2005. Landet er fattig og preget av manglende investeringer i infrastruktur, utdanning og sosiale tjenester. Utviklingen hemmes av utbredt korrupsjon. Dette bidrar til misnøye og en tiltakende islamisering i Ferghana-dalen i sør.

Kirgisistan har store naturressurser (vannkraft og mineraler), og ønsker å balansere sitt nære forhold til Russland med tilsvarende gode forbindelser til andre land. Parlamentsvalget i desember 2007 gikk relativt rolig for seg, og ble observert av ODIHR som konkluderte med at det i store trekk ikke oppfylte OSSE-standarder. Sendelaget har støttet den konstitusjonelle reformprosessen som førte til ny grunnlov og utskrivning av nyvalg til parlamentet. Videre har sendelaget arbeidet med politireform, støtte til OSSE-akademiet og utviklingen av frie media. Sendelaget bidrar også til fremme av menneskerettighetene, godt styresett, økologisk utvikling, likestilling og kampen mot menneskehandel.

Norge har støttet et prosjektsamarbeid mellom OSSE-akademiet og NUPI, samt prosjekter i regi av OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter (HCNM). Norge tar i 2008 sikte på å videreføre bistand på utdannings-, minoritets- og miljøområdet, herunder økoturisme og vannforvaltning.

Tadsjikistan er blant verdens aller fattigste land og situasjonen i landet er skjør. Landet er spesielt utsatt for grenseoverskridende kriminalitet som følge av en lang grense mot Afghanistan, og preget av utbredt korrupsjon. Samtidig er det nettopp naboskapet til Afghanistan som gjør at fokus på Tadjikistan har økt i OSSE.

I 2007 intensiverte sendelaget dialogen med myndighetene og det sivile samfunn om sikkerhet, demokratisering, utvikling av frie media og likestilling, økonomisk utvikling og miljøspørsmål. Tadsjikistan ønsker at sendelaget skal omgjøres til prosjektkontor og ikke drive politisk rapportering. Imidlertid ser de fleste andre deltakerland i OSSE fortsatt behovet for et sendelag i landet. Som et kompromiss er sendelagets mandat forlenget med seks måneder til ut juni 2008.

Forholdet til Afghanistan og de utfordringene dette naboskapet medfører er avgjørende for sikkerheten og stabiliten i Tadsjikistan. En av de dominerende folkegruppene i Nord-Afghanistan er tadjikere, og landet har derfor stor interesse i stabiliseringen på den andre siden av grensen.

Norsk innsats i Tadjikistan er rettet mot godt styresett, styrket grensesikkerhet og bekjempelse av organisert kriminalitet. Norge støtter videre sendelagets arbeid i kampen mot ulovlig håndvåpen og har i flere år hatt eksperter sekondert for å lede arbeidet med destruksjon og sikring av konvensjonell ammunisjon. Prosjektet ventes fullført i 2008. Norge støtter både IOMs og OSSEs arbeid for styrket grensesikkerhet og har vist til behovet for at all innsats på dette området er godt koordinert.

Det nye politiske lederskapet i Turkmenistan har igangsatt forsiktige reformtiltak innen utdanning, helse, økonomi og jordbruk. En rekke land er svært interessert i å styrke samarbeidet med Turkmenistan i første rekke som følge av landets store gassressurser. Den forsiktige åpningen for internasjonalt samarbeid er derfor tatt godt i mot.

Sendelaget fokuserte i 2007 på valgrelaterte spørsmål og opplæring i internasjonal lovgivning om menneskerettigheter, styrking av grensesikkerheten og økt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner. ODIHR ble invitert til å overvåke presidentvalget i februar 2007 og gjennomførte en begrenset valgobservasjon for å samle inn informasjon om valget og identifisere mulige områder for fremtidig samarbeid. Regjeringen vil bidra til dette samarbeidet gjennom støtte til enkelte prosjekter.

I Usbekistan står demokratiske rettigheter, rettsstaten og ytringsfriheten svakt, og landet har vært delvis isolert fra vestlig samarbeid siden hendelsen i Andijan i 2005. En vanskelig økonomisk situasjon og et autoritært styresett har bidratt til fremveksten av radikal islam særlig i Ferghana-dalen. Usbekiske myndigheter viser imidlertid tegn til ønske om samarbeid med Europa og USA.

I november 2007 opphevet EU og Norge visumsanksjonene mot landet i en prøveperiode på seks måneder. USA har startet en forsiktig gjenopptakelse av kontaktene. Det var et positivt tegn at Usbekistan i desember 2007 inviterte OSSE til å observere presidentvalget. ODIHR, som foretok en begrenset observasjon av valget, konkluderte med at valget generelt ikke ble gjennomført i henhold til landets forpliktelser til demokratiske valg.

Sendelaget har i 2007 fokusert på støtte til demokratiske initiativer og lovarbeid, og har tatt initiativ til å bedre politiopplæringen i landet. Også kampen mot terrorisme har stått sentralt. Videre har sendelaget bidratt til reform av landbrukssektoren og miljøopplæring i skolene.