3 Samarbeid om demokrati og menneskerettigheter
OSSEs arbeid for beskyttelse av menneskerettighetene, utvikling av demokrati og styrking av rettsstatsprinsippene er viktige bidrag til langsiktig stabilitet. I dette arbeidet står ODIHR (Office for Democratic Institutions and Human Rights) og sendelagene helt sentralt.
Det er en økende uenighet i OSSE om grunnlaget for organisasjonens arbeid med menneskerettigheter og demokrati. Den erfaring og praksis ODIHR gjennom en rekke år har opparbeidet seg utfordres av flere deltakerland. Regjeringen ser det som særlig viktig at ODIHRs selvstendige rolle bevares, og at OSSE styrker samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner, i første rekke Europarådet, på dette området.
Samspillet med representanter for det sivile samfunn har vært en bærebjelke i OSSE- samarbeidet. Regjeringen ser det som svært viktig at frivillige organisasjoner fortsatt kan delta i OSSE-samarbeidet.Vi har også vært vitne til en økende tendens til direkte angrep og trusler mot menneskerettighetsforsvarere i OSSE-landene. En rekke frivillige organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter har videre opplevd at deres lokaler er blitt ødelagt og at deres medlemmer er blitt forfulgt. Fra norsk side ønsker vi at OSSE skal styrke sitt arbeid for å støtte menneskerettighetsforsvarere.
3.1 Valgobservasjon og valgstandarder
ODIHR utfører et viktig arbeid for å opprettholde høye standarder i OSSE-landene når det gjelder demokrati og gjennomføring av frie og rettferdige valg. OSSE observerte 11 valg i 2007 i henholdsvis Albania, Armenia, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Kroatia, Moldova, Polen, Serbia, Sveits, Ukraina og Usbekistan. ODIHR bidro dessuten med støtte under presidentvalget i Turkmenistan. Norge bidro i 2007 med 8 langtids- og 16 korttidsobservatører og planla deltakelse av så vel langtids- som korttidsobservatører til valgene i Russland.
Det er imidlertid uenighet blant OSSE-landene om hvor stor grad av uavhengighet ODIHR skal ha i dette arbeidet. Russland og flere SUS-land ser med skepsis på det arbeidet ODIHR utfører og mener at organisasjonen opptrer partisk og med brodd mot SUS-landene. De ønsker at OSSEs arbeid med valg og demokratiske standarder skal baseres på fremforhandlede dokumenter, og at ODIHRs arbeid bør styres av deltakerlandene. Derfor la Russland med støtte fra Armenia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan, i september 2007 frem et forslag om valgobservasjon hvis hensikt var å svekke ODIHRs uavhengige stilling. Forslaget møtte massiv motstand fra Norge og de andre deltakerlandene under utenriksministermøtet i Madrid.
Parlamentarikerforsamlingen er en viktig del av OSSEs samlede innsats. Dette gjelder særlig innen valgobservasjon. Forholdet mellom forsamlingen og ODIHR har til tider vært konfliktfylt. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom parlamentarikerforsamlingen og ODIHR om valgobservasjon for å unngå ulike signaler og vurderinger som kan bidra til å redusere gjennomslagskraften til OSSEs anbefalinger.
Regjeringen mener det er viktig at ODIHRs uavhengige stilling bevares. Samtidig er det viktig at deltakerlandene slutter opp om de standarder og prosedyrer som ODIHR arbeider etter for å sikre at alle land føler seg forpliktet til å samarbeide med kontoret og følge opp relevante anbefalinger.Det var beklagelig at russiske myndigheter ikke la forholdene til rette for at ODIHR kunne observere Duma-valget i desember 2007 og presidentvalget i februar 2008.
3.2 Menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn
Menneskehandel er en alvorlig utfordring i OSSE-området. Den mest utbredte formen for menneskehandel er kvinner og barn som blir utnyttet til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det er også et økende problem at stadig flere tvinges inn i slavelignende arbeidsforhold. OSSE samarbeider nært med andre internasjonale organisasjoner og aktører i kampen mot menneskehandel. Utenriksministrene besluttet i Madrid å styrke OSSEs arbeid mot seksuell utnyttelse av barn.
Sendelagene og ODIHR er de viktigste OSSE-aktørene i kampen mot menneskehandel, og dette er en utfordring stadig flere sendelag og vertsland tar alvorlig.
Norge er en pådriver for OSSEs kamp mot menneskehandel basert på regjeringens handlingsplan for en koordinert og samordnet innsats for å stoppe handelen med mennesker og for å sikre ofrene bistand og beskyttelse. Således bidrar Norge til flere prosjekter rettet mot menneskehandel i OSSE-regionen.
3.3 Likestilling og sikkerhet
Likestilling er både et demokrati- og menneskerettighetsspørsmål, samtidig som kvinners deltakelse og erfaringer er viktige i konflikthåndtering og fredsbygging. ODIHR og sendelagene bidrar i dialog med berørte lands myndigheter til å fremme kvinners rettigheter og deltakelse i det offentlige liv. Norge vil sammen med Sverige fortsatt arbeide for å få inn en passus i OSSEs atferdskodeks om nasjonal implementering av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Videre har Norge finansiert en håndbok for likestillingsperspektiver i arbeidet med sikkerhetssektorreform, som stilles til rådighet både for OSSE, FN og andre aktører. Arbeidet med å øke oppmerksomheten om kvinners rolle i fredsbygging vil bli videreført.
3.4 Toleranse og ikke-diskriminering
Det er en del av OSSEs brede tilnærming til sikkerhet å se mangel på toleranse og diskriminering i sammenheng med sikkerhet og stabilitet. Som et ledd i dette arbeidet ble det i 2007 avholdt to konferanser i henholdsvis Bucuresti og Cordoba. Konferansen i Bucuresti var viet antisemittisme, islamofobi og andre former for diskriminering med vekt på spørsmål som lovgivning, utdanning og medienes rolle, mens konferansen i Cordoba handlet om intoleranse og diskriming mot muslimer. Konferansene samlet relevante myndighetspersoner fra deltakerlandene, og fremmet en rekke konkrete anbefalinger til deltakerlandene.
ODIHR har en viktig rolle i å bistå lokale myndigheter og det sivile samfunn med å bekjempe såkalte hat-motiverte lovbrudd. Dette er bakgrunnen for at ODIHR i de senere år har bygget ut en informasjonsbase som gir oversikt over rasistisk motiverte hendelser i deltakerlandene, som også omfatter nasjonal lovgivning på området og konkrete eksempler på tiltak mot rasisme. ODIHR har også en rekke prosjekter som retter seg mot skolevesenet, herunder utvikling av skolemateriell om Holocaust og andre utslag av rasisme. Det er også utviklet utdanningsprogrammer rettet mot politi- og justisvesenet. Videre må OSSEs arbeid med minoritetsspørsmål gjennom Høykommissæren for nasjonale minoriteter ses i en slik sammenheng.
Norge er opptatt av at OSSEs arbeid med toleransespørsmål skal ses i sammenheng med den flerkulturelle og flerreligiøse dialogen som finner sted i FN og Europarådet.
Stillingen som Høykommissær for nasjonale minoriteter (HCNM) er en viktig og profilert stilling innen OSSE. Høykommissæren har som oppgave å varsle om og eventuelt bidra til å forebygge destabiliserende etniske konflikter i OSSE-området. HCNM er aktiv i Baltikum, Sørøst- og Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. Regjeringen er tilfreds med at Knut Vollebæk i 2007 ble utnevnt til Høykommissær og har stilt prosjektmidler til veie ettersom koblingen mellom stille diplomati og gjennomføring av tillitskapende prosjekter er svært viktig for at HCNM skal oppnå resultater.