5 Politisk-militært samarbeid

Det viktigste spørsmålet innenfor det politisk-militære området har i 2007 vært CFE-regimet og dets fremtid. Situasjonen er vanskelig og uavklart etter at Russland i desember 2007 «suspenderte» sin oppfølging av avtaleverket . Dette har ført til fornyet behov for dialog om konvensjonell nedrustning og øvrige tillitskapende tiltak mellom stater.

Dagens trusler mot regional sikkerhet stammer i første rekke fra internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet, interne maktkamper og etniske eller religiøse konflikter. OSSE står i fremste rekke i utviklingen av et multinasjonalt rammeverk mot ulovlig handel med håndvåpen. Arbeidet baserer seg på håndvåpendokumentet fra 2000 og det er opprettet en samarbeidsmekanisme for å sikre gjennomføring i alle deltakerland. OSSE kan også bistå andre regionale organisasjoner i dette arbeidet. I perioden 2001 – 2006 ble det destruert 6,4 millioner håndvåpen i OSSE-regionen. 1,2 millioner av disse var konfiskerte våpen (ulovlig besittelse, kriminalitet).

Et annet viktig område for OSSE er å bidra til sikring og destruksjon av lagre av konvensjonell ammunisjon som til dels er dårlig sikret og utgjør en sikkerhetstrussel både direkte og indirekte. En rekke deltakerland har anmodet OSSE om støtte til sin nasjonale innsats. I tillegg utgjør ammunisjonen et stort miljøproblem og hemmer lokal økonomisk utvikling. Det er derfor viktig å raskt få denne ammunisjonen under kontroll og å destruere overskuddet. Fra norsk side støtter vi programmet i Tadsjikistan både økonomisk og med personell.

OSSE er likeledes engasjert i destruksjon av gammelt rakettdrivstoff som utgjør et stort miljøproblem i flere OSSE-land, blant annet fordi lagringstankene har begynt å lekke og slippe ut gift i grunnvannet. Norge gir finansiell støtte til destruksjon av rakettdrivstoff i Ukraina og Hviterussland. Regjeringen vil fortsatt støtte OSSEs arbeid mot spredning av håndvåpen og destruksjon av ammunisjon.

OSSE har utviklet en rekke tillits- og sikkerhetsskapende tiltak, bl.a. gjensidig utveksling av informasjon om forsvarsplanlegging, stridskrefter, utrustning og aktiviteter. Gjennom inspeksjoner og evalueringsbesøk verifiseres informasjonen. En viktig plattform for dette arbeidet er Wien-dokumentet av 1999. Et annet viktig tiltak er den såkalte atferdskodeksen av 1994 som bl.a. har som formål å bidra til demokratisering av væpnede styrker i hele OSSE-området. Sverige og Norge arbeider for å få inn i rapporteringsregimet en bestemmelse om nasjonal implementering av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som omhandler kvinners rolle i væpnede konflikter.

OSSE har også en oppgave når det gjelder å overvåke og verifisere destruksjon og begrensninger av tyngre våpen og personell for Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro og Serbia. Gjennomføringen har også i 2007 gått rutinemessig, og bidrar til en normalisering mellom partene.

5.1 Konvensjonell nedrustning

CFE-avtalen har siden 1992 bidratt til å fjerne over 60 000 tyngre våpen i Europa. Avtalen begrenser offensiv militær kapasitet og bidrar til å hindre destabiliserende styrkekonsentrasjoner. Dette gjelder også i Norges nærområder.

Under OSSEs toppmøte i 1999 ble en ny avtale vedtatt som er bedre tilpasset de nye sikkerhetspolitiske realiteter i Europa. Den tilpassede avtalen vil tre i kraft når alle 30 statsparter har ratifisert. De fleste statsparter mener imidlertid at det fortsatt gjenstår forpliktelser angående uttrekning av russisk personell og utstyr fra Georgia og Moldova (de såkalte Istanbul-forpliktelsene fra toppmøtet i 1999), og har derfor ikke ratifisert. Russland på sin side hevder at dette ikke har noe med CFE-regimet å gjøre.

Russland «suspenderte» derfor fra og med 12. desember 2007 etterlevelse av sine operative forpliktelser etter CFE-avtalen. Begrunnelsen er hovedsakelig manglende vestlig ratifikasjon av den tilpassede CFE-avtalen, russisk oppfatning av begrensninger for utplassering av russiske styrker på eget territorium som urettferdig, et stadig større NATO som militær motpart og påstått manglende vestlig oppfyllelse av Istanbul-forpliktelser.

Regjeringen ser det som svært viktig å opprettholde CFE-avtalen, som blant annet begrenser russiske materiellutplasseringer opp mot norsk territorium, flankeregimet. Den innebærer dessuten et unikt, gjensidig regime for innsyn, åpenhet og tillit mellom Norge og Russland.

5.2 Avtalen om åpne luftrom

Formålet med denne avtalen fra 1992, som trådte i kraft i 2002, er å skape større åpenhet gjennom gjensidig åpning av luftrom for et avtalt antall årlige overflygninger med fly utstyrt med bestemte sensorer. Avtalen styrker mulighetene til innsyn i og åpenhet om forhold på bakken i land og områder som er av særlig interesse for partene, og støtter således verifikasjonsarbeidet under andre avtaler samt tillits- og sikkerhetsskapende tiltak. Det er 34 statsparter til avtalen. Norge gjennomfører to til tre flygninger årlig over Russland og Hviterussland, og mottar én russisk flygning i året.

5.3 Bekjempelse av internasjonal terrorisme

FNs sikkerhetsrådsresolusjoner, protokoller og konvensjoner utgjør det juridiske og politiske rammeverk for OSSEs arbeid mot terrorisme. OSSEs rolle er å bidra til å høyne bevisstheten og kunnskapen om de problemer man står overfor i innsatsen mot internasjonal terrorisme. Videre bidrar organisasjonen til å skape politisk tilslutning til nye initiativ og tjene som plattform for samarbeid mellom tekniske eksperter fra deltakerlandene og spesialiserte organisasjoner. Således besluttet utenriksministrene i Madrid å samle eksperter til en konferanse i Wien i 2008 for å se på hvordan offentlige og private aktører kan samarbeide for å bekjempe terrorisme. Formålet er å stimulere til internasjonalt samarbeid og identifisere mottiltak mot terrorisme samt å forhindre dobbeltarbeid gjennom samarbeid med andre regionale institusjoner.

5.4 Sikkerhetssektorreform. Politireform og -utdanning

Innenfor sikkerhetssektorreform bidrar OSSE særlig til politireform og –utdanning, men også til økt demokratisk kontroll med sikkerhetsstyrkene og justissektorreform. OSSEs arbeid på politiområdet omfatter ekspertrådgivning, faglig bistand og utvikling av ansvarlige nasjonale polititjenester som hjelper og beskytter sine borgere. OSSEs sendelag er også involvert i utviklingen av nasjonale lovverk i respektive vertsland.

De største politiprogrammene er på Vest-Balkan, men en rekke omfattende reformprogrammer er også iverksatt i de sentralasiatiske landene og i Sør-Kaukasus. Etter påtrykk fra blant andre Norge finansieres disse nå over OSSEs ordinære budsjett. Dette har gjort det lettere å planlegge langsiktig. Norge bidrar til OSSEs arbeid med politireform i Serbia, Makedonia, Kirgisistan og Georgia.

5.5 Bekjempelse av organisert kriminalitet

Gjennom OSSEs brede og helhetlige tilnærming til sikkerhet kan organisasjonen bidra med langsiktige tiltak i kampen mot organisert kriminalitet. Her spiller særlig OSSEs 19 sendelag en viktig rolle som sentrale aktører i arbeidet med fred og forsoning, demokrati- og institusjonsbygging i de landene organisasjonen er representert. Norge har i 2007 arbeidet for å gi OSSE en større rolle i kampen mot organisert kriminalitet og tok initiativ til et tettere samarbeid mellom OSSE og FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC). Norge har i tillegg tatt initiativ til et program i regi av OSSE for å bidra til at de sentralasiatiske deltakerlandene settes bedre i stand til å gjennomføre forpliktelsene i FNs konvensjon for bekjempelse av organisert kriminalitet (Palermo-konvensjonen) og satt av NOK 2 millioner til dette arbeidet.

5.6 Grensesikkerhet

Under ministermøtet i 2005 ble deltakerlandene enige om et OSSE-konsept for grenseforvaltning og -sikkerhet. Formålet med konseptet er å øke samarbeidet mellom grense- og tollmyndigheter og legge til rette for bevegelse av mennesker, varer, tjenester og investeringer på tvers av grenser innenfor lovlige rammer. Deltakerlandene samarbeider om reisedokumenter og visum, med lettelse av visumregimer som et langsiktig perspektiv, og vil også samarbeide om bekjempelse av organisert kriminalitet, handel med mennesker, narkotika og våpen og ulovlig migrasjon.

I 2006 ble det oppnådd enighet om å etablere et nettverk av nasjonale kontaktpunkter for grensespørsmål for å lette informasjonsutvekslingen mellom deltakerlandene. I 2007 fikk man på plass et omfattende grenseprogram for Tadsjikistan som skal iverksettes i 2008. Programmet omfatter blant annet utviklingen av en nasjonal grensestrategi og opplæring i patruljeringsvirksomhet og tollkontroll. Det vurderes også å etablere et regionalt senter for opplæring i grensesikkerhet og -administrasjon i Dusjanbe.

Regjeringen støtter OSSEs arbeid innen grensesikkerhet og -administrasjon. Smugling av våpen, narkotika og mennesker har en destabiliserende effekt på landene i regionen og har også en negativ effekt på Norge. I tiden fremover vil det derfor være viktig at OSSE iverksetter programmer i de sentralasiatiske landene for å bidra til kapasitetsbygging og styrket regionalt samarbeid.