10 Personvern

Det er lang tradisjon for at den type opplysninger som finnes i det offentlige kartverket, skal være åpen og lett tilgjengelig informasjon for dem som har bruk for informasjonen. Det er også lang tradisjon i Norge for at eierforhold til grunn skal være offentlig tilgjengelig. Personvernhensyn tilsier imidlertid at det bør legges begrensninger på bruken av enkelte opplysninger fra Norge digitalt, bl.a. bør hjemmelshaveropplysninger ikke legges fritt tilgjengelig på Internett eller utleveres for bruk til adressert reklame.

Personopplysningsloven gir en vid definisjon på begrepet personopplysning. I tillegg til direkte personopplysninger, som f.eks. navn eller bostedsadresse, faller også opplysninger som indirekte kan knyttes til person inn under lovens personopplysningsbegrep. I sin aller ytterste konsekvens kan dette omfatte alle data som relaterer seg til personlig eid eiendom, herunder opplysninger om bebyggelse og naturforhold.

Det er vanskelig å se at opplysninger om naturforhold, arealer og andre fysiske forhold som tradisjonelt har vært gitt på tekniske og økonomiske kart, i seg selv skal kunne brukes til å krenke personvernet, jf. figur 10.1 I forarbeidene til miljøinformasjonsloven er det f.eks. vist til at opplysninger om at en person eier spesifikke eiendommer med visse miljøkvaliteter eller miljøskader, synes å ligge i ytterkant av det personopplysningsloven er ment å verne, jf. NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger kapittel 14.4.

På den annen side kan geografiske referanser, slik som koordinater, adresser og eiendomsnummer, brukes til å stille sammen eller visualisere opplysninger fra andre registre, ofte på en kraftfull måte. Den som behandler basis geodata fra Norge digitalt sammen med data fra andre kilder, må derfor alltid vurdere hensynet til personvernet og de krav som personopplysningsloven setter til slik behandling.

Forslag til regler for behandling av basis geodata vil bli fremmet i forbindelse med ny lov om eiendomsregistrering. I påvente av ny lov er det behov for å oppdatere gjeldende forskrift for føring av GAB-registeret. Forslag til ny forskrift har vært på alminnelig høring. Barne- og familiedepartementet, Forbrukerrådet og Datatilsynet uttalte seg da imot at opplysninger om personer som i henhold til lov er underlagt registreringsplikt, benyttes til kommersielle formål. Særlig advarte de mot bruk av opplysninger til direkte markedsføring.

Departementet er enig i innvendingene mot bruk av GAB til direkte markedsføring. På den annen side er det etter departementets vurdering klart at GAB ikke bare er opprettet for å tjene rene forvaltningsformål, men at registeret også skal kunne brukes til andre samfunnsformål, herunder næringslivsformål. Departementet legger til grunn at informasjon som kun identifiserer, kartfester eller typebestemmer fast eiendom, bygninger eller adresser, dvs. den type opplysninger som tradisjonelt har vært gitt på tekniske og økonomiske kart, skal kunne utleveres på samme måte som annen informasjon som ikke inneholder personopplysninger. Unntak kan gjelde hensynet til rikets sikkerhet.

Kilde: Bærum kommune

På tilsvarende vis som for annen infrastruktur, f.eks. telekommunikasjon, kan datainfrastrukturen misbrukes på ulike måter, også til kriminelle formål. Slike problem er ikke spesielle for geodata og er ikke knyttet til datainnholdet i seg selv, men til bruken av data. Departementet kjenner ikke til at misbruk av geodata har vært noe problem til nå, men vil i samråd med Datatilsynet følge utviklingen og foreslå endringer i regelverket om det skulle vise seg nødvendig.

Uetisk bruk av geodata kan være å underslå relevant informasjon som er tilgjengelig, eller fremheve utvalgte data som argument for en bestemt løsning, f.eks. med grafiske virkemidler. Slikt misbruk av geodata kan vanskelig hindres gjennom regelverket. Dette må løses gjennom gode faglige standarder, rutiner for kvalitetssikring og kompetanse om slike problemstillinger hos fagfolk og publikum. Enkel og billig tilgang til geodata vil bidra til slik kompetanse. Departementet understreker betydningen av å holde Norge digitalt oppdatert med korrekt informasjon som et viktig tiltak for å sikre interessene til det enkelte individ, herunder også personvernhensyn.