6 Tilgang til data

6.1 Tilgang til data i dag

I dag er trykte kart og ferdig definerte datasett de vanligste måtene å levere geodata på.

Statens kartverk, kommunene og andre offentlige etater står for salg og utlevering av data de selv forvalter. Eiendomsdata leveres av Norsk Eiendomsinformasjon as (NE) som er et heleid statlig aksjeselskap under Justisdepartementet. Selskapet har ansvaret for drift, systemforvaltning og vedlikehold av Grunnboka (tinglysingsdata), og avleveringsansvar for informasjon fra Grunnboka og GAB-registeret. NE leverer data primært via forhandlere som tilrettelegger informasjonen for brukerne. Etter avtale påtar NE seg også levering av geodata fra kommunene.

Statens kartverk selger sine produkter både direkte til sluttbruker og gjennom forhandlere. Kartverket har etter hvert lagt mer vekt på levering gjennom distributører, forhandlere og bedrifter som benytter geodata til verdiøkende produkter og tjenester.

Både Statens kartverk, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, andre statlige etater og flere kommuner har geodata tilgjengelig over Internett.

Autoriserte sjøkartdata leveres gjennom «PRIMAR Stavanger». «PRIMAR Stavanger» er opprettet av Statens kartverk som så langt har inngått avtale med 9 europeiske sjøkartverk om drift og finansiering. «PRIMAR Stavanger» leverer sjøkartdataene til norske og utenlandske selskaper som ivaretar videre distribusjon til sluttbrukerne på kommersielle vilkår.

6.2 En formidlingstjeneste for Norge digitalt organiseres uavhengig av Statens kartverk

For å yte den beste service overfor mottakerne av data går regjeringen inn for å etablere en internettportal med formidlings- og faktureringstjeneste hvor det er mulig å få oversikt over og tak i alle data som inngår i Norge digitalt.

Tjenesten skal gi brukerne tilgang til ferdig definerte kart og datasett, men også la brukeren kunne gå inn i de ulike primærdatabasene over nettet og selv definere det geografiske området og de data vedkommende trenger. På denne måten vil brukeren få de mest ajourførte data som foreligger. Brukeren kan selv tilpasse datauttaket etter behov. For kartdata er dette demonstrert gjennom «Geodata på nett» hvor både basis geodata og temadata fra forskjellige leverandører er tilgjengelige og kan knyttes sammen.

Regjeringen mener den beste løsningen vil være å organisere formidlingstjenesten med utgangspunkt i statsaksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon as. Selskapet har solid økonomi, god markedsforståelse og en klart definert oppgave. Selskapet nyter stor troverdighet både hos dataprodusentene som de representerer og hos brukere av dataene. Over 100 kommuner, deriblant de fleste større byene, har til nå inngått avtale med selskapet om avlevering av data fra disse kommunene.

Regjeringen har vurdert om formidlingstjenesten burde organiseres som forvaltningsorgan eller forvaltningsforetak. Formidlingstjenestens sentrale ansvar for offentlig informasjon, og målet om å unngå konkurransevridning mellom private selskaper, kan tale for en slik løsning. Spørsmålet om eierskap til Norsk Eiendomsinformasjon as ble vurdert i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap . Meldingen viser til at selskapets formål og monopolstilling tilsier at Norsk Eiendomsinformasjon as fortsatt bør eies av staten. Regjeringen legger til grunn at selskapet skal ha vedtektfestet plikt til å utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning slik som Norsk Eiendomsinformasjon as har i dag. Selskapsformen åpner for at deltakerne i Norge digitalt eventuelt kan gå inn på eiersiden hvis dette viser seg hensiktsmessig.

Det ligger ikke til rette for å legge formidlingstjenesten i sin helhet ut på anbud i det internasjonale markedet. Dette ville etablere tjenesten som et privat monopol, og vil ikke uten videre fremme konkurransen i markedet. En slik løsning ville antakelig påføre kommunene og statlige etater som deltar i Norge digitalt økte kostnader da en slik kontraktør forutsettes å måtte avskrive alle sine kostnader i løpet av kontraktsperioden. Derimot ligger det til rette for å videreføre Norsk Eiendomsinformasjons policy med utstrakt bortsetting av ulike driftsoppgaver.

Avlevering av autoriserte sjøkartdata gjennom PRIMAR Stavanger fortsetter på grunn av internasjonale konvensjoner og avtaler. Andre data fra Sjøkartverket kan inngå i den felles formidlingstjenesten.

Formidlingsportalen er ikke til hinder for at den enkelte dataforvalter også gjør data tilgjengelig for brukerne på annen måte. Kommunene, Statens kartverk, Direktoratet for naturforvaltning, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging og andre etater vil f.eks. fortsatt kunne gjøre informasjon som det ikke er knyttet betaling til, direkte tilgengelig på Internett. Dette er særlig aktuelt for bl.a. sikkerhets- og miljøinformasjon, og data som omfattes av det offentliges opplysnings- og informasjonsplikt i et moderne samfunn. Formidlingstjenesten må uansett kunne ivareta alle typer tilgjengeliggjøring av dataene fra Norge digitalt, både de som legges ut gratis og de som leveres mot betaling.

Formidlingstjenesten skal i hovedsak basere seg på at det inngås en avtale mellom formidlingsselskapet og Statens kartverk som representant for partene i Norge digitalt, jf. kapittel 5. Ordningen bygger på at alle parter ser seg tjent med å sette informasjon de forvalter inn i en felles ramme. Ordningen vil ikke innebære endringer i inntektsfordelingen av geodata.