4 Norge digitalt – oppbygging og innhold

4.1 Oversikt

Arbeidet med å utvikle en felles geografisk infrastruktur, kalt Norge digitalt, er godt i gang. Det er bred støtte for tankegangen bak denne infrastrukturen både blant brukerne og de ulike offentlige geodataleverandørene. Andre land har de samme erfaringene. Regjeringen legger vekt på at infrastrukturen skal utløse bruksmuligheter av verdi for den enkelte bruker og for samfunnet.

Norge digitalt består av fire hovedelementer:

• Basis geodata som består av system for nøyaktig posisjonsbestemmelse og primærdataserier, som til sammen beskriver landets sjø- og landområder (sjøbunn, topografi, veier, eiendomsforhold, arealbruk osv.). De danner grunnlag for nasjonale grunnkartserier.

• Tematiske geodata med hovedvekt på data om arealer, miljø, naturressurser og planer etter plan- og bygningsloven.

• En samlet nasjonal organisering , herunder avtaler mellom deltakende etater, kommuner og store geodatabrukere. Til infrastrukturen hører også arbeid med regelverk, standardisering, utviklingsarbeid og administrasjon og veiledning som må til for å få infrastrukturen til å virke.

• En felles formidlingstjeneste som sikrer at brukerne får enkel tilgang til dataene, og at de kan presenteres og brukes samlet og sammen med brukernes egne data.

Norge digitalt skal sikre et stort antall forskjellige brukergrupper enkel tilgang til et bredt utvalg av stedfestet informasjon med god pålitelighet. De viktigste suksessfaktorene for å oppnå dette er:

• at infrastrukturen bygges opp på grunnlag av nasjonale og internasjonale standarder

• at infrastrukturens dataserier faktisk eksisterer på digital form – og

• at de blir vedlikeholdt, kvalitetssikret og gjort lett tilgjengelige

Etablering av basis geodata i Norge digitalt har nå kommet så langt at det mange steder er tilfredsstillende datadekning, særlig i tettbygde strøk. Den aller viktigste oppgaven er derfor å sørge for et vedlikehold som opprettholder og øker verdien av de investeringene som er gjort. Produksjonsverdien av data som allerede er etablert er beregnet til 2,4 milliarder kroner.

Arbeidet med å dekke behovet for autoriserte elektroniske sjøkart i løpet av 2006 har i dag høyeste prioritet. Etter at dette målet er nådd, vil regjeringen vri innsatsen over på arbeidet med et moderne eiendomsregister og topografiske data (felles kartdatabase). Regjeringen prioriterer etablering av data med høyt nytte- kostnadsforhold, da først og fremst data som samarbeidspartene finansierer i fellesskap. I områder med liten økonomisk interesse er det tilstrekkelig å vedlikeholde etablerte nasjonale data tilpasset behov for trygghet og beredskapsformål.

4.2 En samlet nasjonal organisering

Regjeringens hovedgrep er at alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar eller er store brukere, skal medvirke til etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt. Samarbeidet skal baseres på gjensidig forpliktende avtaler. Slik får de tilgang til den felles informasjon de trenger, og de vil være med på å sikre en nasjonal løsning for produksjon, vedlikehold og leveranse av geodata.

Samarbeidet om Norge digitalt krever styring og struktur. Hittil har samarbeidet i vesentlig grad blitt organisert gjennom Geovekst og Arealis. Geovekst har hatt fokus på felles finansiering og etablering av basis geodata, mens Arealis har hatt fokus på å få temainformasjon fra forskjellige etater til å spille sammen og gjøres kjent på tvers av forvaltningsgrenser og -nivåer.

Regjeringen vil arbeide for at Geovekst og Arealis kommer under en felles paraply i Norge digitalt, som sikrer at både basis geodata og temainformasjon gjøres tilgjengelig. Det må etableres avtaleløsninger, hvor den enkelte part binder seg til en todelt løsning, som innebærer en andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon.

Det må forhandles frem tilfredsstillende løsninger for å få nye parter med i samarbeidet og gjøre avtaleforholdene enklere og mer oversiktlige, bl.a. i form av en samlet avtale for hver kommune. Det må legges til rette for at nye parter kan komme til for å være med på et felles løft fremover. Storbrukerne som nå deltar i Geovekst burde også se seg tjent med dette.

Regjeringen legger til grunn at partene som samarbeider om Norge digitalt skal ha lik bruksrett til alle data som inngår i samarbeidet.

For å utvikle samarbeidet, er det aktuelt å spille på flere virkemidler:

• Plan og bygningsloven og delingsloven inneholder regler som legger noen viktige forutsetninger for samarbeidet. Standarder sikrer datautveksling mellom partene.

• Politiske mål og retningslinjer for virksomheten trekkes opp i stortingsdokumenter og andre vedtak i regjeringen eller berørte departementer.

• Avtaler mellom partene som deltar skal inneholde nærmere bestemmelser om gjensidige ytelser.

• Statsbudsjettets grunnbevilgning til Norge digitalt bidrar til at alle parter vil ha fordeler av å delta i samarbeidet.

• I konsultasjon med samarbeidspartene vil det bli nærmere vurdert hvilke styringsformer som skal knyttes til Norge digitalt. Styringsformen skal gi partene innflytelse på utvikling og gjennomføring av samarbeidet i tråd med det ansvar de påtar seg.

I motsetning til de fleste bidragsytere til Norge digitalt representerer ikke Kartverket noen enkelt bruker eller brukergruppe. Kartverket skal ta hensyn til alle private og offentlige brukeres interesser.

For at Norge digitalt skal fungere og gi brukerne av geodatainfrastrukturen tilfredsstillende løsninger, må Kartverket delta aktivt i teknologisk utvikling. De datasystemene som benyttes må oppdateres relativt hyppig. Statens kartverk skal fortsatt ha sekretariatsansvaret, og ivareta utvikling av avtaler, standarder, planlegging og produksjon.

Kommunene, fylkeskommunene, statsetater som Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Kystverket, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Fylkesmannen og andre vil bidra til datainnholdet i Norge digitalt.

Særlig om samarbeidet mellom stat og kommune

Ansvaret for offentlig kartlegging i Norge har lenge vært delt mellom stat og kommune. Staten har ansvaret for den nasjonale infrastrukturen av geodata og kart. Statens kartverk har hatt til oppgave å etablere og vedlikeholde det landsomfattende kartgrunnlaget med sjøkart, topografisk kart, økonomisk kartverk, GAB-registeret og geodetisk grunnlag. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging kartlegger arealtilstand og arealressurser av interesse for landbruket og annen arealforvaltning.

Kommunene har lovfestet ansvar for å skaffe frem nødvendige kart for å behandle plan- og byggesaker i kommunen. Derfor har de stått for den detaljerte kartleggingen av mer tettbygde områder, og de registrerer det aller meste av eiendomsdata. Det samme kartgrunnlaget blir også nyttet av private og offentlige brukere i mange andre sammenhenger. Statens vegvesen har sørget for tilsvarende kartlegging knyttet til utbygging og forvaltning av riks- og fylkesveier.

Det er umulig å opprettholde infrastrukturen Norge digitalt på en måte som dekker brukernes krav til fullstendighet og ajourhold uten at alle landets kommuner deltar i arbeidet. Kommunen er en av de mest sentrale brukerne, de representerer et viktig formidlingsledd, og har ansvar for å oppdatere en rekke ulike dataserier. Grensesnittet mellom kommunene og staten kan variere, avhengig av kommunens kapasitet, kompetanse og ambisjoner til kvalitet og effektivitet.

Med den nylig vedtatte endringen i plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon) , er staten og kommunenes ansvar for det offentlige kartgrunnlaget tydeliggjort, jf. ny § 5 der det bl.a. heter:

«Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven, bl.a. for å utarbeide kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og situasjonsplaner. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner.»

Kontinuerlig oppdatering må i hovedsak knyttes til forvaltningsoppgaver etter plan- og bygningsloven og delingsloven, som ivaretas av kommunene. Mange steder ligger det til rette for interkommunalt samarbeid om disse oppgavene.

Kommunenes Sentralforbund (KS) vedtok en IT-politisk plattform i 1997. Der går KS inn for å organisere arbeidet med infrastrukturen i samarbeid mellom stat og kommuner. Det kommer til uttrykk i politikkpunkt 8.2:

«Kommuner og fylkeskommuner bør medvirke til utvikling av nasjonale geografiske informasjonssystemer som kan bidra til økt samfunnsmessig nytteverdi av geodata. Etablering av slike informasjonssystemer må primært baseres på avtaler mellom kommunesektoren og staten der disse framstår som likeverdige parter og med like rettigheter til bruk av dataene.»

Styret og landsstyret i KS gikk høsten 2002 inn for at samspillet mellom kommunene og staten i økende grad skal bygge på avtalebaserte løsninger. Det innebærer at KS i større grad forplikter kommunesektoren selv om forhandlingsresultatet ikke er juridisk bindende for den enkelte kommune.

Boks 4.1 Historiske data

Det er viktig å ta vare på historiske data for å kunne følge utviklingen over tid i arealbruk, bosetning, eiendomsforhold, osv. og for ressursovervåking, planlegging, forvaltning, forskning og av kulturhistoriske hensyn. Norge digitalt vil være et informasjonssystem som gir bilde av Norge både i tid og rom.

Kilde: Statens kartverk. Statens vegvesen, http://visveg.vegvesen.no/visveg/

Kilde: Fjellanger Widerøe AS. Statens kartverk – sentralarkivet for vertikalbilder