7 Skarpstilling av Statens kartverk

7.1 Dagens organisering

Statens kartverk er det nasjonale fagorgan for kart, geodata og posisjonsbestemmelse. Statens kartverk skal sørge for at samfunnet har et rammeverk og en infrastruktur som gjør det mulig for flest mulig aktører å ta i bruk geografisk informasjon. Det innebærer å tilrettelegge for og bidra til at geografisk informasjon fungerer som et nødvendig verktøy og virkemiddel for offentlig forvaltning og samtidig et grunnlag for produksjon og tjenesteyting i privat sektor.

Statens kartverk hadde i 2002 en omsetning på 593 mill. kr og beskjeftiget 609 årsverk. Hovedkontoret ligger på Ringerike. Statens kartverk er organisert i fem divisjoner pluss felles tjenester og prosjekter som er organisert i stab:

• Geodesidivisjonen har ansvaret for det nasjonale horisontale og vertikale geodetiske grunnlaget. Divisjonen bemanner en fast geodetisk stasjon i Ny-Ålesund. Divisjonen beskjeftiger ca. 40 årsverk.

• Sjøkartverket har ansvaret for sjøkartleggingen, herunder norske polare farvann. Sjøkartverket har kontorer i Stavanger og beskjeftiger ca. 130 årsverk.

• Eiendomsdivisjonen har ansvaret for eiendomsdata, bl.a. grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Divisjonen er nyopprettet fra 2003 som ledd i Kartverkets overtakelse av tinglysingen fra domstolene. Divisjonen beskjeftiger i dag, før overtakelsen av tinglysingen har kommet i gang, 14 årsverk.

• Landdivisjonen har ansvaret for kartdata og geografisk informasjon over fastlands-Norge. Divisjonen har ansvaret for de 18 fylkeskartkontorene og beskjeftiger i underkant av 280 årsverk.

• Markedsdivisjonen utvikler og selger geografiske produkter og tjenester. Divisjonen ble skilt ut fra Landdivisjonen i 2001 og beskjeftiger i underkant av 60 årsverk.

Statens kartverk har flere roller, både av forvaltningsmessig og forretningsmessig karakter. Hovedoppgavene er knyttet til driften av Norge digitalt. Denne delen inkludert tilhørende forvaltningsoppgaver (Kartverkets basisproduksjon) stod i 2002 for 84 % av Kartverkets virksomhet målt etter omsetning. Salg av monopolprodukter stod for 9 %, og den konkurranserettede virksomheten for de resterende 7 %. Salg av monopolprodukter og konkurranserettet virksomhet blir i sin helhet finansiert med tilhørende brukerinntekter. Basisproduksjonen blir finansiert ved en direkte bevilgning over statsbudsjettet (statsoppdraget) og via samfinansiering. Statsoppdraget finansierte i 2002 76 % av basisproduksjonen, og samfinansieringen de resterende 24 %. Samfinansieringen varierer ut i fra brukerinteressen det enkelte år.

Den statlig geodatavirksomheten er gjennomgått i to rapporter av henholdsvis Statskonsult i 2001 og McKinsey i 2002. Rapportene er utarbeidet på oppdrag av Miljøverndepartementet, og er vedlagt meldingen som utrykte vedlegg.

7.2 Tiltak for å sikre produktiviteten til Statens kartverk

Statens kartverk har en ledende rolle når det gjelder å ta i bruk moderne teknologi innen geodata. Denne rollen skal videreutvikles, for å optimalisere både innsamlingen av geodata og de nødvendige funksjoner rundt, som f.eks. standarder, databasehåndtering, systemutvikling m.v. Fokus for Statens kartverk vil skyves mer og mer over fra geodataproduksjon til tilrettelegging for deltakerne i Norge digitalt. Dette vil kreve høy kompetanse på nye områder, mens behovet for produksjonspersonell vil avta. Etter hvert som bruken av digitale geodata blir innarbeidet, vil behovet for lokal kontakt og oppfølging avta.

Rollen som nasjonalt fagorgan og veileder for brukere og leverandører av geodata skal fortsatt stå sentralt. Statens kartverk vil fortsatt ha oppgaver for den øvrige forvaltningen, bl.a. oppgaver i henhold til stadnamnlova og tjenester for miljøforvaltningen som dels dekkes over statsoppdraget og dels av andre fagkapitler. Statens kartverk skal videreutvikle sin rolle som nasjonalt fagorgan for eiendomsregistrering og eiendomsinformasjon, herunder sitt ansvar for lovutvikling, utvikling av registersystemer, brukertjenester og generell faglig utvikling

Målet om forsert sjøkartlegging krever fokusering av Kartverkets ressurser mot sjøsiden. Regjeringen legger vekt på at satsingen på sjøkartlegging skal opprettholdes samtidig som landkartleggingen ikke skal trappes vesentlig ned. Derfor må det skje en skarpstilling av de oppgaver Statens kartverk skal løse. Dette betyr at det fortsatt skal satses på effektiv bruk av ny teknologi, og at hovedfokus rettes mot etableringen av et Norge digitalt. Dette innebærer at det må frigjøres flere midler til dataproduksjon og kjøp av tjenester. For å sikre at disse målene nås, må det skje en ytterligere reduksjon i antall årsverk, noe som blant annet innebærer at antall fylkeskartkontorer må reduseres.

Regjeringen legger vekt på at Kartverkets organisasjon tilpasses oppgavene den er satt til å løse på best mulig måte. Fokus på Kartverkets nasjonale ansvar, og innføring av ny teknologi legger til rette for færre antall fylkeskartkontorer enn i dag. Regjeringen vil gjennomføre en sammenslåing av fylkeskartkontorene. I første omgang vil antallet kontorer reduseres fra 18 til 12, men ytterligere reduksjoner vil bli vurdert. Sammenslåing vil sikre fortsatt levedyktige kompetansemiljøer innenfor en slankere organisasjon.

Etter hvert som mer av innsatsen flyttes fra etablering av digitalt kartgrunnlag over mot vedlikehold av etablerte data, overtar kommunene mer av det praktiske arbeidet med Norge digitalt. Samfinansieringsmidlene vil på samme måte vris fra etableringsprosjekter administrert av Kartverket til vedlikehold som det ligger til rette for at i større grad kan administreres av kommunene.

Stortinget vedtok at tinglysingen skulle være et sentralt register med noen servicetjenester i fylkene og kommunene, jf. kapittel 9.2. På samme måte som for tinglysingen må en se for seg at oppgaver som i dag ligger på fylkesnivå, blir sentralisert eller lagt til et fåtall kontorer. Ved en sammenslåing av fylkeskartkontorer må en legge til grunn et sett av kriterier, som samlet sett gir en best mulig løsning. Blant hovedkriteriene må være antall kommuner knyttet til det enkelte kontor, geografisk størrelse og avstander, kompetansebehov i den enkelte region og kvalitet på dagens tjenesteutøvelse. Omorganiseringen av fylkeskartkontorene vil bli tilpasset arbeidet med tinglysingsreformen.

Statskonsult viser til at Statens kartverk hovedrolle består i koordinering av samfunnsbehov, og at dette er en rolle som krever politisk styring og løpende kontroll. Dette er ikke forenlig med en modell som selskap eller stiftelse. Statskonsult vurderte på denne bakgrunnen bruttobudsjettert forvaltningsorgan, nettobudsjettert forvaltningsorgan og statlig forvaltningsbedrift som aktuelle tilknytningsformer for Kartverket. Kartverkets formål og rolle på geodataområdet tilsier en organisering innenfor staten. Kartverket skal i fremtiden håndtere store inntekter når virksomheten overtar ansvaret for tinglysingen. Det er viktig at tilknytningsformen tilpasses dette. Regjeringen vil vurdere valg av tilknytningsform, og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

7.3 Organisering av den konkurranserettede virksomheten til Statens kartverk

Statens kartverks konkurranserettede virksomhet er i all hovedsak organisert i Kartverkets markedsdivisjon. Noe over halvparten av denne divisjonen har slike oppgaver, tilsvarende ca. 30 årsverk. Først og fremst dreier dette seg om verdiøkende produksjon på grunnlag av Kartverkets basisinformasjon, særlig produkter for friluftsliv og reiseliv som f.eks. turkart og båtsportkart, samt trykkerivirksomhet og konsulentoppdrag basert på Kartverkets særlige kompetanse. Kartverket har i henhold til departementets retningslinjer normalt ikke anledning til å delta i anbudskonkurranser. Kartverket kan på forespørsel påta seg oppdrag hvor det er klarlagt at det ikke foreligger en konkurransesituasjon. Denne begrensningen gjør rollen som markedsaktør vanskelig. Kartverkets engasjement mot konkurranserettet virksomhet er utviklet dels for å kunne etterkomme de inntjeningskrav som har ligget i Kartverkets budsjetter, og dels for å bidra til økt tilgjengelighet og bruk av Kartverkets data.

Markedsdivisjonens øvrige oppgaver gjelder levering av basisdata. Organiseringen av disse oppgavene er behandlet i kapittel 6.2 om formidlingstjenesten for Norge digitalt. Dette innebærer at denne delen av markedsdivisjonen overføres til Norsk Eiendomsinformasjon as som får det fremtidige ansvaret for den nye formidlingstjenesten.

Både Statskonsult og McKinsey konkluderer i sine rapporter med at forretningsoppgavene bør skilles fra forvaltningsoppgaver og drift av Norge digitalt. Begrunnelsene er bl.a.:

• Skillet vil tydeliggjøre Kartverkets rolle som myndighet og nasjonalt fagorgan, herunder utvikling av regelverk og standarder.

• Statens kartverk skal oppfattes som en ryddig bestiller og bør ikke kunne mistenkes for å gi spesielle fordeler til noen.

• Sikre effektiv bruk av offentlige midler.

• Tilrettelegge for konkurransedyktige norske geodataforetak.

• Spørsmålet om kryssubsidiering mellom monopoldel og forretningsdel bortfaller.

I lengden vil enhver organisasjon være tjent med å ha ryddige linjer i forhold til sine omgivelser. Det er klare indikasjoner på at Statens kartverk ikke bør ha konkurranseutsatt virksomhet innenfor organisasjonen, da dette svekker Kartverkets rolle som nasjonalt fagorgan og ansvarlig for organiseringen av Norge digitalt. Privat sektor har gjennom en årrekke gitt uttrykk for at Staten ikke burde drive med konkurranseutsatt geodataproduksjon på områder hvor dette kunne vært utført av privat sektor.

Markedsdivisjonens konkurranserettede virksomhet er etter regjeringens vurdering ikke en naturlig del av offentlig sektors oppgaver. Regjeringen mener at denne virksomheten ikke bør videreføres av Statens kartverk, og at virksomheten bør overdras til private aktører. Mange av markedsdivisjonens konkurranserettede produkter har vist seg som gode produkter som markedet etterspør. Divisjonen sitter også på høy og spesialisert kompetanse. Departementet vil på denne bakgrunn forhandle frem et salg av virksomheten.