8 Nærmere om innholdet i Norge digitalt

8.1 Brukerbehov i fokus

De siste fire årene har ett bruksformål vært satt i fokus, sikker og effektiv sjøfart ved hjelp av satellittbasert posisjonsbestemmelse og pålitelige elektroniske sjøkart. Det gir store fordeler både for sjøfartsnæringen og for samfunnet. Satsingen på elektroniske sjøkart er gjennomført parallelt med utvikling av nytt navigasjonsutstyr hvor norske bedrifter har en sterk stilling på verdensmarkedet.

På grunn av de gode erfaringene med denne satsingen, vil regjeringen også peke på følgende områder hvor datagrunnlag og bruk kan utvikles parallelt:

• Trygghet for innbyggerne og

• Bærekraftig og verdiskapingsfremmende forvaltning av arealer, miljø og ressurser

Trygghet for innbyggerne omfatter bruk av geodata både i nødetatenes nye dataløsninger og i trygghetsfremmende informasjon rettet mot innbyggerne bl.a. på Internett. EU-direktivet om anrop til nødetatene med felles europisk nødnummer 112 ligger til grunn for bruken av geografisk informasjonsteknologi i hovedredningssentralene, politiet og de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK), etter hvert også i brannvesenet. Innføringen av voldsalarm for trusselutsatte benytter tilsvarende teknologi. I politiet skal geografisk informasjonsteknologi (GIT) også brukes i forebyggende arbeid og etterforskning. Moderne bruk av geodata bidrar til bedre håndtering av naturkatastrofer og ettersøkingsaksjoner. Alle nødetatene trenger GIT for å oppnå en best mulig utnyttelse av sine mobile enheter.

Bærekraftig og verdiskapingsfremmende forvaltning av arealer, miljø og ressurser baseres i økende grad på nye datasystemer som trenger tilgang til pålitelige geodata. Det bidrar til mer effektive plan- og beslutningsprosesser både i privat og offentlig sektor og bedre muligheter for borgernes innsyn og medvirkning. Elektronisk behandling av plan- og byggesaker er under utvikling og skal bl.a. gi:

• raskere og mer forutsigbar saksbehandling

• bedre ressursutnyttelse i kommunene og byggenæringen

• bedre innsyn i plan- og byggesaker med muligheter for å følge en plan – eller byggesak gjennom hele saksgangen

Fokus på disse områdene under den videre utviklingen av Norge digitalt, gir nytteverdi til flere brukergrupper enn dem som er direkte berørt. Det gjelder f.eks. Forsvaret, transportnæringen, undervisningen og friluftslivet.

8.2 Basis geodata

Basis geodata organiseres som separate primærdataserier inndelt etter tema (vei, vassdrag, osv.). Kart produseres ved å hente data fra forskjellige serier og sette dem sammen. De nasjonale sjø- og landkartseriene i målestokk 1:50.000 i digital form er en del av Norge digitalt. I bunnen ligger et system for nøyaktig posisjonsbestemmelse.

Arbeidet med primærdataseriene kan deles i tre:

• Etablering består i første gangs innsamling og bearbeiding av data til en dataserie eller store endringer i dataserienes innhold eller struktur.

• Kontinuerlig vedlikehold , dvs. løpende oppdatering av datainnholdet, først og fremst knyttet til kommunal saksbehandling etter plan- og bygningsloven og delingsloven. En del av vedlikeholdet baserer seg også på direkte rapportering fra tiltakshavere som f.eks. Kystverket, Statens vegvesen og nettoperatører innen kraft- og teleforsyning. Registrering av innrapporterte feil er også en del av det kontinuerlige vedlikeholdet.

• Periodisk vedlikehold . For å opprettholde dataserienes pålitelighet er det nødvendig å gjennomgå datainnholdet periodisk med intervaller som er planlagt å variere fra tre til ti år. Det vil være mest hensiktsmessig og kostnadseffektivt å utføre det periodiske vedlikeholdet samlet for de fleste dataseriene som er beskrevet nedenfor. Det periodiske vedlikeholdet består dels i å ajourføre de typer data som ikke kan vedlikeholdes kontinuerlig, dels i å kvalitetssikre data som blir kontinuerlig vedlikeholdt (kontrollere data som er samlet inn og supplere med data som skulle vært registrert i det kontinuerlige vedlikeholdet). Produksjon av nye ortofoto (bilde i kartform) vil være en viktig del av det periodiske vedlikeholdet fremover. Derved oppstår samtidig et produkt med betydelig bruksverdi. Prosjektene bør gjennomføres kommunevis i samarbeid mellom stat og kommune.

Som et produkt av et periodisk vedlikehold, vil vi få dekning av ortofoto som er bilder av landskapet i kartform. For mange brukere er det lettere å lese et ortofoto enn et vanlig kart, og dette produktet kalt «Norge i bilder» vil derfor bli et verdifullt tillegg til landkartseriene.

Dataserier for sjøområdene

• Sjøbunn langs kysten og i havområdene

• Kystlinja

• Navigasjonshjelpemidler og hindre for sjøfarten

• Vannstands- og tidevannsdata

Målet er først og fremst å dekke sjøfartens behov for autoriserte elektroniske sjøkart basert på moderne sjømålinger langs norskekysten i løpet av 2006. Endringer i navigasjonshjelpemidlene og andre data av betydning for sikker ferdsel blir holdt kontinuerlig oppdatert, først og fremst basert på oppgaver fra Kystverket. Etter 2006 vil gjenstående deler av kysten bli dekket.

Dataserier om eiendommer, adresser, bygninger og transportnett på land

• Eiendomsforhold

• Adresser

• Bygningsregister

• Veinett og andre samferdselsdata

Disse dataseriene skiller seg fra de øvrige ved at de skal vedlikeholdes kontinuerlig i forbindelse med saksbehandling og tiltak som er lovregulert i plan- og bygningsloven, delingsloven og tinglysingsloven. Kommunene er sentral aktør i oppgaver knyttet til de to første lovene.

Topografiske data (Felles kartdatabase – FKB)

Disse geodataseriene beskriver landets naturforhold og supplerer dessuten menneskeskapte forhold som ikke er dekket av dataseriene omtalt i avsnittet foran. De mest omfattende temaene er:

• Terrengform

• Arealtilstand og arealbruk

• Vassdrag

• Bebyggelse og anlegg

• Administrative inndelinger

• Stedsnavn

• Kulturminner

• Verneområder

Kontinuerlig vedlikehold av disse dataseriene vil i hovedsak bestå i å ta imot endringer i datatilfanget innrapportert fra samarbeidsparter og å rette rapporterte feil.

I tettbygde områder er det behov for langt mer detaljerte data enn i områder med mindre økonomiske interesser. Kostnadene med å etablere og vedlikeholde detaljerte data, f.eks. tilpasset plan- og byggesaksbehandlingen, er mange ganger så høye som kostnadene med å etablere nasjonale data f.eks. tilpasset forsvars- og beredskapsformål. Det må derfor legges strenge nytte- kostnadsvurderinger til grunn for valg av detaljeringsstandard for det enkelte areal.

Posisjonsbestemmelse

Stadig flere brukere av geodata trenger å bestemme nøyaktig posisjon. Grunnlaget for dette er en felles geodetisk referanseramme (se boks 8.1). Globale, nasjonale og lokale nettverk av koordinatbestemte punkter sammen med globale satellittsystemer med tilhørende bakkestasjoner, danner grunnlag for navigasjon, kartlegging, oppmåling, plassering av byggverk og all annen koordinatbasert posisjonsbestemmelse.

Satellittsystemene sørger for at brukere til lands, på sjøen og i lufta kan bestemme sin posisjon til enhver tid uansett tid på døgnet, uansett værforhold. Data direkte fra satellittene gir sivile brukere med enkle mottakere en presisjon på ca. 20 meter. Det amerikanske satellittsystemet GPS (Global Positioning System) er mest brukt. I Europa planlegges et liknende system (Galileo) å være operativt i 2008-10. Planer for videre utvikling og bruk av disse systemene er omtalt i Norsk radionavigasjonsplan (NRNP 2003) utgitt av Fiskeridepartementet.

Skal satellittsystemene benyttes til mer nøyaktig navigasjon, oppmåling eller annen posisjonsbestemmelse, må satellittsystemet knyttes opp mot bakkebaserte støttesystemer. Kystverket har en slik tjeneste for navigasjon på Norskekysten, og private firmaer har tjenester for oljevirksomheten i havområdene. Kartverkets Satref-tjeneste er delt i tre ulike nøyaktighetsgrader, meter, desimeter og centimeternivå. Meter- og desimetertjenesten baserer seg på utsendelse over FM-kringkastingsnettet. Utsendelsen krever en bestemt teknologi (FM-DARC) i sendernettet, og er pr i dag tilgengelig i hele Sør-Norge. Etablering av centimetertjenesten (Cpos) forutsetter brukermedvirkning, og dekker i dag Oslofjordområdet.

Jordskorpas geofysiske tilstand er i stadig endring, bl.a. på grunn av fortsatt landheving etter istiden og kontinentalforskyvninger. Referansesystemene må derfor være under løpende overvåking og vedlikehold. I tillegg krever bruk av satellittsystemer en betydelig oppgradering av gamle referansesystemer. Arbeidet har kommet godt i gang. Det gjenstår å etablere satellittilpasset landsnett i 140 kommuner. I tillegg krever overføring av geodata fra eldre referansesystem til nytt satellittilpasset system betydelig innsats i hver enkelt kommune. Fremdeles har bare en håndfull kommuner gjort seg ferdig med dette arbeidet.

Boks 8.1 Internasjonal geodesi

Det geodetiske grunnlaget fastsetter hvordan koordinataksene (bredde- og lengdegradene) ligger i forhold til jordkula ved hjelp av et nett av fastmerker. Slike fastmerker er fast markerte punkt der posisjonen på jordoverflata og høyden over havet er svært nøyaktig målt, ofte markert med en varde eller trekonstruksjon. Det geodetiske grunnlaget er resultat av internasjonalt samarbeid med målepunkter spredd jevnt utover jordkloden. Norge har med sin geografiske plassering et ansvar for å medvirke til dette samarbeidet. Internasjonal geodesi er også nødvendig for å kunne bestemme flere typer globale endringer, bl.a. om havnivået øker eller minker, og om endringer i havstrømmene.

Kilde: Statens kartverk

8.3 Tematiske geodata

Norge digitalt vil prioritere temadata som er spesifisert i Arealis. Det er flere temaområder som ikke er dekket av Arealis i dag, det gjelder f.eks. samferdsel og næringsliv. Det gjenstår også mye arbeid både med mer dekkende standarder og spesifikasjoner, samt å få etablert datasettene med innhold. Mange fagmyndigheter må også utvikle bedre metoder for verdiklassifisering av sine arealinteresser. Hver enkelt part som deltar i forsyningen av temadata, skal fortsatt selv ha ansvar for finansiering og drift av sine dataserier.

I første omgang blir temadata lagret i regionale baser, men blir i neste runde gjort tilgjengelige på Internett fra den enkelte dataeier. Dette er demonstrert i prosjektet «Geodata på nett».

Figur 8.3 viser et utvalg av datasett som i dag er spesifisert i Arealis. I alt foreligger det spesifikasjoner på ca. 160 datasett.