3 Infrastrukturutviklingen i Norge til nå

3.1 Basis geodata

3.1.1 Innledning

Overgangen fra papirkart til en infrastruktur basert på digitale geodata startet i Norge for omkring 20 år siden. Den første driftsklare databasen var grunneiendoms, adresse- og bygningsregisteret (GAB) som kom i drift på begynnelsen av 1980-tallet. GAB har vært gjennom flere forbedringer siden. GAB har i dag en godt etablert eiendomsdel, mens bygningsdelen, og til dels adressedelen, er mindre komplett. Et sentralt stedsnavnregister kom i drift i 1991, og en landsomfattende veidatabase i 1999. De siste årene har arbeidet med å dekke sjøfartens behov for autoriserte elektroniske sjøkart basert på moderne sjømåling hatt høyest prioritet.

Arbeidet med basis geodata er delt på flere aktører. Tabell 3.1 gir en oversikt over de viktigste aktørene i forhold til de enkelte delene av infrastrukturen.

3.1.2 Geovekst

De siste ti årene har en vesentlig del av basis geodata over landområdene blitt produsert i et samarbeid mellom de hovedansvarlige for dataproduksjon og –forvaltning, og store brukere av geodata. Samarbeidet kalles Geovekst, og omfatter felles finansiering, etablering og vedlikehold av basis geodata (felles kartdatabase).

Den sentrale rammeavtalen om Geovekst ble inngått i 1992 mellom Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Vegdirektoratet og det daværende Norges Energiverkforbund og Teledirektoratet (nå Energibedriftenes landsforening og Telenor ASA). Landbruksdepartementet sluttet seg til avtalen senere samme år.

De konkrete etablerings- eller vedlikeholdsavtalene blir inngått lokalt. Disse er åpne for flere deltakere enn de sentrale partene. Kostnadsfordelingen partene i mellom varierer fra tettbygde strøk til jordbruks- og utmarksområder. Gjennomsnittlig kostnadsfordeling vises i figuren nedenfor. Det er hittil etablert geodata for 800 millioner kroner innenfor Geovekst. Felles finansiering sikrer større produksjon samtidig som inngangsbilletten blir rimeligere for hver av partene.

Kilde: Statens kartverk

Kartverket er koordinerende instans for Geovekstsamarbeidet både nasjonalt og i fylkene. Til støtte i koordineringsfunksjonen nasjonalt danner partene et samarbeidsorgan kalt «Geovekst-forum» som har utarbeidet retningslinjer for samarbeidet og koordinert dataproduksjonen. I hvert fylke finnes et utvalg for geodatasamordning der partene som deltar i samfinansieringsprosjekter har rett til å være representert. Statens kartverks kontor i fylket har vært prosjektleder, og har i de fleste tilfelle sørget for å inngå og følge opp kontrakter med privat sektor om produksjon av geodata. Produksjonen baserer seg på fireårige fylkesvise geodataplaner.

Til nå er det inngått etableringsavtaler i mer enn 300 kommuner. I løpet av det siste året er det sluttet avtaler om vedlikehold av data i vel 140 kommuner. De fleste kommunene som hittil ikke har deltatt i Geovekst, er mindre kommuner som ikke har startet arbeidet med å etablere digitale geodata. Noen få store kommuner har inngått egne avtaler med Statens vegvesen, det lokale energiverket (nettoperatøren) og andre geodatabrukere i kommunen uten å være med i Geovekst.

3.2 Tematiske geodata

3.2.1 Innledning

Basis geodata inneholder ikke all den informasjon som trengs for planlegging og beslutningsprosesser. I tillegg trenger brukeren mange former for tematiske data. Databehovet varierer fra tilfelle til tilfelle. Planprosesser etter plan- og bygningsloven vil som regel kreve et bredt utvalg av opplysninger, bl.a. opplysninger om arealbruk, miljø, ressurser, befolkning og kulturminner. Tematiske geodata forvaltes av en rekke ulike etater. Tematiske geodata har inntil nylig vært lite tilgjengelig i elektronisk (digital) form, men vært spredt i arkivsystemene i kommuner, fylkesetater og statlige fagmyndigheter i form av rapporter, kartruller, kartotekkort, mv. Arbeidet med å overføre data til digital form har i mange tilfeller blitt vanskeliggjort pga. mangel på basis geodata.

3.2.2 Arealis

Miljøverndepartementet etablerte derfor Arealis i 1997 som et deltakerstyrt samarbeid mellom kommuner, fylker og statlige virksomheter for å forenkle tilgangen til viktig stedfestet informasjon om arealverdier, arealplaner, miljø og ressurser. Arealis er basert på at den enkelte leverandør kvalitetssikrer og leverer data på en felles standard.

Hovedvekten i samarbeidet skal legges på å støtte effektive plan-, beslutnings- og forvaltningsprosesser i kommunene. En tidlig, tydelig og forutsigbar tilgang på informasjon skal gi raskere og bedre arealplanlegging og saksbehandling.

En hovedoppgave er å få informasjonen over på digital form, basert på enhetlige standarder og spesifikasjoner. Det viktigste elementet i Arealis er at informasjonen blir presentert som elektroniske kart og at den kan koples med de kart og data som er organisert som basis geodata.

Blant de nasjonale institusjonene som deltar i samarbeidet er Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Statens Vegvesen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for Sivilt Beredskap (DSB), Statistisk sentralbyrå (SSB), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Statens forurensingstilsyn (SFT), Riksantikvaren og Statens kartverk. Hver deltaker dekker sine utgifter.

Miljøverndepartementet har den overordnete styringen av Arealis-samarbeidet. Det nasjonale sekretariatet for Arealis er lagt til Statens kartverk. Sekretariatet skal koordinere samarbeidet, sørge for dataflyt, veiledningsmateriell og brukerstøtte. I en Arealis referansegruppe deltar nasjonale dataeiere og fagmiljøer og representanter for regional og kommunal forvaltning.

I hvert enkelt fylke deltar kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen, fylkeskartkontoret, samt enkelte fylkesetater. På landsbasis deltar nå ca. 100 kommuner, varierende fra to til ti, i det enkelte fylke. Et fylkessekretariat organiserer arbeidet i fylket.